Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe valp! :)


IM

Recommended Posts

Jeg leker med tanken om å skaffe meg hund... (titti bor jo hos mamma pga jakten..)

samboeren min og jeg har da kommet frem til at vi kanskje vil ha dalmantiner.

Men kan noen fortelle meg om hvordan gemyttet til denne rasen er, og hva som er rasestandaren??

Lurer også på hvem og hvor som har dalmantinerkennel.

Og hvor mye koster en valp???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale deg å ta en titt på denne siden:

http://www.dalmatinerklubben.no/

Der finner du linker til oppdrettere, bilder, fakta osv.

Regner med av prisen på en valp er det samme som på de fleste andre raser. Fra 6000-12000. Det varierer nok veldig.

Jeg vet ikke så mye om denne rasen, bortsett fra at de er meget aktive hunder som trenger en del aktivisering for å trives.

Jeampi her inne har hatt dalmis.

Også kan du jo gå inn på en privat hjemmeside: http://www.prikkedyret.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

de ligger på ca 8500kr. noe billigere hvis de har patch eller blå øyne. en ting jeg har lakt merke til ved rasen er at den lager ganske mange lyder, ikke at de bjeffer men sukker påenmåte.. det er ganske lite pels stell men de røyter en del. de svarte har ofte litt tynnere pels en de brune. jeg har set flest av de brune på utstilling.. dommere fåretrekker ofte farge :) sjekk at det ikke er mye allergi på linjene... oida.. dette ble litt negativt men jeg vil apsolutt anbefale dalmatiner hvis du vil ha en aktiv hund som vil vere med på allt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren ble avlet for å følge oksekjerrene. De løp under kjerra over lange strekninger. Det kan dermed være en ganske fysisk krevende hund, og er vel ikke kjent for å være de mest "klikkerkloke". Arrester meg gjerne, hvis jeg tar feil. Til gjengjeld har jeg til gode å se en dalmatiner som ikke er rimelig harmonisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatineren ble avlet for å følge oksekjerrene. De løp under kjerra over lange strekninger. Det kan dermed være en ganske fysisk krevende hund, og er vel ikke kjent for å være de mest "klikkerkloke". Arrester meg gjerne, hvis jeg tar feil. Til gjengjeld har jeg til gode å se en dalmatiner som ikke er rimelig harmonisk.

Hestevogn, kanskje? Dalmisen er en traver, bak ei oksekjerre trenger den neppe å trave :)

Veit ikke helt om de ikke kan bli klikkerkloke, de er matvrak stort sett, så det burde da ikke være noen umulig oppgave å få de til å jobbe for mat (dalmiseiere flest har en eller flere gode historier om hva slags jobb de gjerne gjør for å få seg litt mat :P ), men de er ikke like "enkle" som gjeterhunder o.l. nei.. Dalmisen jobber gjerne for fører den, de er bare litt særere på hva de syns er morsomt nok å jobbe med, og kan bli lei av mange repetisjoner :P

De er som regel harmoniske ja, men så vidt jeg husker, så har de en pubertet som ikke ligner grisen (de ligner belgeren ;) ), det var også et problem med hannhundaggresjon den gangen jeg hadde med dalmiser å gjøre, men jeg veit ikke om det er sånn enda :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen kjenninger med rasen, og intrykket er en veldig sta og krevende rase. Spesiellt i puberteten. Så dette er nok ikke en av de letteste rasene man kan skaffe seg. Også røyter de mye! Så hvis masse hvite hår overalt er greit for det, så er vel det ikke noe problem. ;) En aktiv hund er det også. Men med god innsikt og forståelse hva en slik rase krever, så blir det nok en flott rase for deg! Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv to Dalmiser, og er vel ikke en rase jeg anbefaler til alle og enhver.

De er utrolig morsomme hunder, med ett humør og en humor jeg ikke har funnet hos så mange andre raser.

En av de mest negative tingene med Dalmisen ( ifølge meg ) er att mange kan ha ett sterkt vokter instinkt.Eier, sekker, bil o.l kan bli voktet med flekkede tenner og utfall mot andre hunder viss dette får lov til å utvikle seg.Vokting er for meg en stor uting, men dette kan jo til en viss grad trenes vekk, bare vær obs på dette.

Dalmatineren røyter hele året og den røyter mye.Har mått skiftet ut endal av møblementet mitt etter jeg fikk hund, da hårene er overallt.Grå tepper, skinnsofa og tørketrommel er for meg ett must.

Dalmisen er sta, og har gjerne en ganske sterk mening om hva den vil og ikke.Trening som fører til mange repetisjoner, krever gjerne mye fantasi fra eier for att hunden skal syntes dette er toppers.

Ved kjøp av Dalmis hadde jeg lagt mye vekt på temperament på foreldre dyr, da det desverre er endel nervøsitet blandt noen avlsdyr.

Dalmatineren trenger gjerne klare grenser ellers kan hunden fort bli usikker, utagerende og nervøs( med dette mener jeg ikke att du skal banke bikkja di, men være konsekvent fra dag en).

Det ble litt rotete det her, er ikke flink til å skrive og formulere meg.Tenk deg nøye om før ditt hundekjøp, og prat mye med oppdrettere og eiere av rasen.Jeg har desverre sett allt for mange Dalmiser blitt ødelagt av feil eier..

Siri

www.prikkedyret.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoppetussa er inne på det meste, synes jeg.

Det er en festlig, men ganske krevende rase. Jeg har opplevd ganske store forskjeller innen rasen, fra de svært rolige - nesten litt daffe - til hypre stressbomber. Selv har jeg ei som ligger et sted midt imellom, noe jeg trives bra med :)

Tror det er viktig med en dalmis både å sørge for nok aktivitet (fysisk og særlig mentalt) og ro-trening. De kan være nokså "høyspente" og intense (både i forhold til mennesker, andre hunder og miljøpåvirkninger generelt), og har godt av å trene masse på selvkontroll og det å slappe av. Kontakt er også viktig å jobbe inn tidlig, da den har lett for å bli distrahert av ting som skjer i omgivelsene.

Det med pubertet som ikke ligner grisen kan i alle fall jeg skrive under på - det samme kan nok et utall hannhundeiere. Hannhundaggresjon er dessverre nokså utbredt, ellers har jeg ikke inntrykk av at de er spesielt kranglete.

At de ikke skal være "klikkerkloke" vil jeg imidlertid protestere ganske kraftig på. Dalmisen er som regel spinnville etter mat, og er svært lett å belønne. Dessuten svarer den ofte på korrigering ved å melde seg ut. Så jeg vil påstå det er en rase som gjør seg veldig godt for klikkertrening.

Det er nok ikke rasen som "trener for treningens skyld", men både jeg og mange andre dalmiseiere jeg har snakket med som klikker, er særdeles godt fornøyd med hundens treningssvilje. Den er nok hakket for selvstendig til at den er noe superemne om du skal opp i eliteklassen, men umulig er det selvsagt ikke.

Så lenge det er lystbetont har jeg inntrykk av at de liker å jobbe - særlig nesearbeid har den talent for og glede av.

Ellers er det en utpreget sosial hund som elsker familien sin og ønsker å være med på alt. Den passer definitivt ikke i hundegård!

Det er dessverre "kjøpers marked" når det gjelder dalmatinere for tida, med (etter mitt syn) alt for mange kull det siste året. Antallet registreringer har ligget stabilt på mellom 200-300 i året (selv under "101 dalmatinere"-feberen - all ære til raseklubben for at den stagget det verste trøkket på den tida), men har steget pga at en ny generasjon oppdrettere har kommet til i tillegg til traverne som har holdt på siden 80-tallet. Som Hoppetussa sier - det er nok ikke alle avlskombinasjoner som er like gjennomtenkt akkurat nå. Så vær litt på vakt og prioriter de oppdretterne som har holdt på en stund framfor de som har sitt første kull.

Generelt vil jeg påstå at dalmisen er en god håndfull hund, men på langt nær ekstrem i noen retning. Invester mye tid og trening i hundens første leveår, så er mulighetene store for at du får en fantastisk sjarmerende hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine innlegg om rasen...

Vet det er mange raser hvor det er stor forskjell på hannhund og tispe... er dalmisen en slik rase??

Jeg er jo klar over at jeg skaffer meg en krevende hund, men hannhunder kan jo være en god del mer krevende enn tisper da... eller..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen er vel en rase der det kan være relativt stor forskjell på kjønnene, ja. Hannene kan som sagt være litt kranglete til tider, og puberteten er rimelig heftig.

De fleste oppdrettere vil nok ganske sikkert anbefale tispe til en førstegangs dalmiseier. Har tispe selv, og det er jeg glad for, for å si det sånn - selv om hun ikke har vært den enkleste og mest føyelige vesenet i verden hun heller...

Når det er sagt er det få ting som er mer staselig enn en stødig dalmis-hann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner er ikke en rase man skaffer seg som "bare" familiehund syns jeg. Det er en aktiv rase som lever mye i sin egen lille verden. Svært sjarmerende skapninger, men samtidig så kan man bli ganske fustrert av en hund som "lukker" ørene totalt for busken bak meg er mye mer interessant.

Hadde jeg kunne skudd tilbake tiden så hadde jeg gått over til å trene dalmisen min 100% klikkertrening for det er en treningsmetode som jeg tror vil passe den rasen svært godt ettersom at de lett "kobler ut" hvis man skal ha dem til å gjøre noe de ikke vil.

Det er matvrak uten sidestykke så å finne gode forsterkere er ikke noe vanskelig :)

Dalmiser er en herlig rase med behov for en god del aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner er ikke en rase man skaffer seg som "bare" familiehund syns jeg. Det er en aktiv rase som lever mye i sin egen lille verden. Svært sjarmerende skapninger, men samtidig så kan man bli ganske fustrert av en hund som "lukker" ørene totalt for busken bak meg er mye mer interessant.

Hadde jeg kunne skudd tilbake tiden så hadde jeg gått over til å trene dalmisen min 100% klikkertrening for det er en treningsmetode som jeg tror vil passe den rasen svært godt ettersom at de lett "kobler ut" hvis man skal ha dem til å gjøre noe de ikke vil.

Det er matvrak uten sidestykke så å finne gode forsterkere er ikke noe vanskelig :icon_redface:

Dalmiser er en herlig rase med behov for en god del aktivisering.

Så du mener at man skaffer seg dalmis som brukshund...?? Har jo regnet med at jeg kommer til å få en super turkameat til både meg og titti i en dalmis, og siden jeg har titti så lite som jeg har er savnet etter hund på heltid stort!

Men du snakker om klikketrening... Håper det finnes kurs for dette, for det vet jeg nada om... hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at man skaffer seg dalmis som brukshund...?? Har jo regnet med at jeg kommer til å få en super turkameat til både meg og titti i en dalmis, og siden jeg har titti så lite som jeg har er savnet etter hund på heltid stort!

Men du snakker om klikketrening... Håper det finnes kurs for dette, for det vet jeg nada om... hehe...

Nei, det er vel få som skaffer seg dalmis først og fremst FOR å konkurrere (selv om de har potensial til å gjøre det brukbart både i lydighet, bruks og agility). Dalmisen ER jo primært en familiehund...

Tror vel Jeampi mente at de bør få mer å henge fingrene i enn bare sofakos og korte rusleturer - helt normal aktivisering (hverdagslydighet, søksøvelser, et spor nå og da og en og annen skikkelig bajas-løpetur) bør være tilstrekkelig for å få en harmonisk dalmis (men såpass bør det kanskje også være).

Poenget er vel at den er såpass stor, sterk og intens at den ikke blir spesielt trivelig å ha i hus dersom den aldri får brynt seg på noe.

Klikkertrening finnes det både kurs i og bøker om. Anbefaler deg å i det minste lese litt om det (f.eks. HER ) - så finner du vel fort ut om det er noe for deg eller ikke. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja flash fikk frem hva jeg mente :icon_redface:

Jeg mente det at man burde ikke skaffe seg en dalmatiner hvis man ikke har litt erfaring (det var der jeg gikk på en smell :) ) og ikke har tenkt å la den få lov til å slite seg ut litt mentalt eller fysisk.

Klikkertrening er jo selvfølgelig ikke nødvendig for å skaffe seg en dalmatiner. Men hvis jeg hadde skaffet meg en dalmis i nåtid så hadde jeg uten tvil trent den med klikkertrening :wub:

Lykke til med rasevalget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du har lyst på dalmatiner så kjøper du dalmatiner. Jeg kjøpte min dalmatiner når jeg var 13 år, som "kose" hund og nå konkurerer vi i Lp og trener hver dag, mange sier at det er en sta rase som er vansklig å trene osv, men hvis du finner nøkkelen til hunden så enser du ikke en smule av stahet og trening bare digger dem (sålenge du trener på dems primisser og ikke dine egene). Jeg har ihvertfal aldri hatt no problem med det.

Og hvis vi ikke trener noen dager så bare ligger hu å slapper av. Ikkeno problem. Og jeg må si at jeg er utrolig glad for at jeg kjøpte denne rasen som førstegangs hund. Grei rase å starte med. (stor forskjell mellom kjønnene da). Har lært masse av henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg og samboeren min blitt enige om å ta imot en omplasseringshund... har funnet en 4 år gammel dalmatinerhann i Stavanger, hvor jeg har kontakt med eieren, og håper at denne hunden kan bli vår!

Vi har også blitt enige om at hvis ikke vi får noen hund før jul, skal vi kjøpe valp etter nyttår... :angry:

Men nå gleder jeg meg jo ekstremt til å få svar fra han med dalmisen, og vil kjempegjerne ha den!

Men hva med pelsstell å sånt?? kan vel ikke være så mye?? Noen tips om fôr som er bra for både hundens helse og pels...

Gleder meg til å dra på utstillinger også, selv om jeg aldri har gjort det før :unsure:

Noen som har noen tips der eller??

hehe.. men nå må jeg ikke glede meg for mye da... ingenting er sikkert... enda...

hihi :lol::D

Ellers er det en utpreget sosial hund som elsker familien sin og ønsker å være med på alt. Den passer definitivt ikke i hundegård!

Noen hundegådshund kommer jeg aldri til å ha! Hundene mine skal være en del av familien, som skal få være med på det vi gjør! Dermed basta. Kvinnen i huset har talt! :P

Endret av Mod, slått sammen dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg og samboeren min blitt enige om å ta imot en omplasseringshund... har funnet en 4 år gammel dalmatinerhann i Stavanger, hvor jeg har kontakt med eieren, og håper at denne hunden kan bli vår!

Vet du hvorfor de vil omplassere den? Som du sikkert har skjønt, kan dalmatinere være ganske krevende, ikke minst hanhunder. Er det en hund som er for krevende for sine nåværende eiere, ville jeg tenkt meg om ganske mange ganger før jeg overtok den - du bør i hvert fall gjøre alt du kan for å finne ut hva det er du overtar.

Men hva med pelsstell å sånt?? kan vel ikke være så mye??

De får vel ikke floker, akkurat, men såvidt jeg har skjønt røyter dalmatinere ekstremt mye - og har korte, stive, hvite hår som fester seg i absolutt alt. Har en rase med noe tilsvarende pels, men har hørt at dalmatinere skal være x ganger verre når det gjelder røyting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg og samboeren min blitt enige om å ta imot en omplasseringshund... har funnet en 4 år gammel dalmatinerhann i Stavanger, hvor jeg har kontakt med eieren, og håper at denne hunden kan bli vår!

Vi har også blitt enige om at hvis ikke vi får noen hund før jul, skal vi kjøpe valp etter nyttår... :lol:

Men nå gleder jeg meg jo ekstremt til å få svar fra han med dalmisen, og vil kjempegjerne ha den!

Men hva med pelsstell å sånt?? kan vel ikke være så mye?? Noen tips om fôr som er bra for både hundens helse og pels...

Regner med du snakker om 4-åringen på raseklubbsida? Grundig og fin (og tilsynelatende ærlig) presentasjon, og det virker jo som en staselig hund. Men som Bardmand sier - med omplasseringshunder kan en få litt av hvert, og det er viktig at du finner ut hva som faktisk stemmer. Oppdretteren til denne hunden er forøvrig en av de flinkeste dalmis-oppdretterne i Norge, det kan sikkert lønne seg å ta en telefon til henne :angry:

Pelsstell er så å si ikke-eksisterende, med mindre man regner all den tida som går med på å fjerne de stive, kvite hårene som kiler seg inn i absolutt alt. Grå klær anbefales! Regelmessig børsting med gummibørste begrenser røytingen, men den forsvinner aldri.

Nå er jeg langt fra noen fôr-ekspert. Men det sies at dalmatineren bør få et fôr med forholdsvis lavt proteininnhold, da den har en "spesiell" lever som har problemer med å bryte ned proteiner og derfor får urin-/nyrestein lettere enn andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gratulerer med dalmis (snart :P ) du får komme på dalmatiner treff i frognerparken en gang (:P hvet ikke helt hvor annebu er...) Hans mor Prima er forresten en kjempe fin tispe for alderen :icon_redface:

håper vi sees på utstilling da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...