Gå til innhold
Hundesonen.no

tyveri av hunder


Inustaff

Recommended Posts

nå skal jeg gjøre en lang historie kort..

Et sykt menneske har stjålet 2 hunder jeg kjenner,som h*n nekter og levere tilbake.

Det er flere beviser på at h*n har dem,men det er litt vanskelig og få taket på der de er.

Den ene hunden er id merket og jeg tenker derfor at det går an og kontakte politi angående tyveriet,men hva vil de gjøre?

Bryr de seg?

Stamtavle og ID merke som selfølgelig ikke er registrert på tyven burdte vel være nok for lovens lange arm?

Må legge til at tyven er volds/drapsdømt så det er ikke bare bare ....et sykt menneske som sagt...

Jeg fantaserer litt sykt selv her jeg sitter,da jeg blir provosert og føler meg maktesløs.

Kan noen si meg hvordan det kan ordnes opp i uten at man trenger å flippe ut og ta saken i egne hender?

Eller må man bare sette hardt mot hardt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff dette var da ikke bra å hørre nei :lol: Du kan jo prøve å kontakte politiet da, å si at hunden er reg å har id merking da. Eller hørre med dyrebeskyttelsen eller noe i den retningen da? Håper h*n bare ikke gjør hundene noe stygt da, og det er ikke løye du fantaserer i det hele tatt. Det hadde jeg nok gjort selv da, men om ingenting nytter så må du sikkert ta saken i egne hender da? Men det kan jo være veldig skummelt med tanke på h*n som er dømt for både vold/ drapsdømt :) Tror nok politiet gjør noe da siden h*n er draps dømt osv de vil nok ikke bare blåse dette bort om du skjønner? men infomer oss hverfall om du/de gjør noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet bryr seg. Vi har selv blitt fra stjålen en schæfer for 2 år siden, som vi ikke har fått tilbake. Men politiet har hjulpet oss, selv om det er lite de har kunnet gjøre. Kan jeg spørre hvilke raser disse hundene er?

Har dere anmeldt dette til politiet? Det bør dere gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyveri er tyveri så lenge du kan bevise eierskap. Iogmed at h*n er volds/drapsdømt ville jeg ikke satt hardt mot hardt eller prøvd og ordne opp i saken på noe some helst måte selv. Det vil bare føre til risiko for alle de involverte.

Hvis det blir vanskelig og bevise eierskap på hund nummer 2 ville jeg vurdert hva som kunne gjøres. Hvis den har spesielle kjennetegn eller lignende kunne kanskje det vært noe og gå etter? Jeg ville i allefall tatt kontakt med politiet da de vet best åssen de skal håndtere slike saker.

Politiet har betalt for å utføre en risiko jobb og kan bevæpne seg om det skulle være nødvendig. Derimot om du skulle gjøre det samme vil du mest sannsynlig bli dømt for å bære våpen og trusler på offentlig sted.

Nei jeg ville kontaktet politiet og sa at sånn og sånn var det, jeg tror nok de vet hva de skal gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om politiet gjør en like dårlig jobb som med biltyveri så ser det jo dårlig ut...

Men siden det er 2 levende vesener så kanskje de handler litt raskere.

Har du noe som helst bevis på dette.? 1foto eller en faktisk observasjon eller hva de nå vil ha, så kanskje de rykker ut med en gang å tar seg inn på eiendomen...

Ring politiet du, allefall om du står helt utenfor så det ikke kan trekkes noen link til at det var du som ringte... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt papirer fra vetrinær om hvem som er innom med hunden under behandling og vaksiner?

Dem pleier jo å være registrert på eier der.

Som noen sa: Tyveri er tyveri! Politiet skal følge det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biltyveri blir jo noe annerledes da. Har hatt innbrudd i bilen min jeg også. Men om noen kom med stereoannlegget mitt i bånd og luftet det langs veien hadde jeg nok ringt politiet ja! :)

Her er det jo ganske opplagt hvem som er gjerningsmann og hvor tyveri godset er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet bryr seg. Vi har selv blitt fra stjålen en schæfer for 2 år siden, som vi ikke har fått tilbake. Men politiet har hjulpet oss, selv om det er lite de har kunnet gjøre.

Om jeg får spørre, hvorfor fikk dere ikke hunden tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får spørre, hvorfor fikk dere ikke hunden tilbake?

Ja, vi fant han ikke. Eller vi trodde kanskje vi visste hvor han var de første dagene etter han ble stjålen. Men politiet kunne ikke gjøre noe før vi hadde mange beviser.. Så du kan liksom ikke bare be politiet hente hunden for deg. Du må ha gode beviser for at hunden er der.

Nå er han ikke der lengre. Men vi har enda ikke sluttet å lete :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...