Gå til innhold
Hundesonen.no

jeg - ei skrulle, men det virker!


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

de får heller tro jeg er litt skrullete eller smårar, de jeg møter på vår vei..Er nå litt snål okke som.. :)

Synes nemlig å merke en tendens til brysking fra Henriks side ved møte med enkelte hunder.

hannhund eller ei, jeg vil ikke ha det sånn. :lol:

Jeg står fremdeles for at kommer det en onding uten bånd løpende rett på klar for angrep, og med eier langt unna eller med manglende kontroll, så løfter jeg bikkja opp.

Jeg etterlater ikke bestevennen min alene for å ordne opp, han har blitt knøvlet nok..

men ,så i stedet for å stresse hale , drta mase , forvente bråk(,som man nok ubevisst ofte gjør)har jeg nå begynt å omtale møtende hunder som om det er noe av det gøyeste dagen har å by på.

" nei, se på den (fyll inn hunderase), du..den var fin vel.."

Og det virker visst.. banana

Og en skal jo ikke glemme, til tross for mange hundeangrep at de aller fleste hunder en møter er trivelige vesener!

Min cavalier er i allefall trivelig! :)

Skrevet

Hvis du er ei skrulle,så er nok jeg og det :) Jeg har bestandig vært sånn med Ike når han får møte andre hunder,og sier akkurat det samme som deg :) " næmmen se på den da,ja var ikke det en fin vovve,ja den var fin ja!" Og selvfølgelig med en meget lys,entusiastisk og lykkelig stemme :lol:

Skrevet

***Mumle mumle*** Det var den strategien jeg brukte på lille blonde Babs da hun var liten også... Og jammen har jeg ikke fått en hund som passerer andre hunder helt uten nykker og bråk :) . Det er nok mulig jeg er noe skrullete også nå når vi møter andre hunder - pludrer om alle disse fine hundene vi møter på vår vei !

Siri :lol:

Skrevet

Så bra! :)

Å være ei skrulle er bedre enn å være en robot-som ser ned på alle som ikke har en helt perfekt hund!

Selv tror jeg, jeg er ei skrulle, alle ser hvertfall dumt på meg- når hunden gjør du kjempe bra, og jeg i nesten sekund ligger på bakken med hunden :lol:

Men det er en jeg begynner å bli litt irritert på en jeg ofte møter på tur... Han er en sånn robot- og ser på hunden min som den største dusten her i verden :angry2: , bare p.g.a. at jeg har en veldig glad labrador! Som ofte drar i båndet for å hilse på hunder(jobber med saken) :). Han skulle bare visst hvor mye di hundene hans bjeffer når han er på jobb/borte og de står ute! ^_^

Men uansett keep up the good work! :P

Skrevet

***Mumle mumle*** Det var den strategien jeg brukte på lille blonde Babs da hun var liten også... Og jammen har jeg ikke fått en hund som passerer andre hunder helt uten nykker og bråk :) . Det er nok mulig jeg er noe skrullete også nå når vi møter andre hunder - pludrer om alle disse fine hundene vi møter på vår vei !

Siri :lol:

VOI! ikke rart det virker... Har underbevisst plukket det opp av deg, min hundeguru..

( om enn noe inhabil...) banana banana

Skrevet

Kjempebra! :lol: Når eierne er positive smitter det definitivt over på hundene. Hvilken hund syns vel det blir noe mer trivelig å møte andre hunder når eieren blir pottesur, strammer båndet og begynner å kjefte og smelle både på den andre hunden og dens eier? Litt fjoll og fjas har sikkert positiv effekt, ikke bare på din egen hund, men på hunden som kommer bort også :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...