Gå til innhold
Hundesonen.no

jeg - ei skrulle, men det virker!


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

de får heller tro jeg er litt skrullete eller smårar, de jeg møter på vår vei..Er nå litt snål okke som.. :)

Synes nemlig å merke en tendens til brysking fra Henriks side ved møte med enkelte hunder.

hannhund eller ei, jeg vil ikke ha det sånn. :lol:

Jeg står fremdeles for at kommer det en onding uten bånd løpende rett på klar for angrep, og med eier langt unna eller med manglende kontroll, så løfter jeg bikkja opp.

Jeg etterlater ikke bestevennen min alene for å ordne opp, han har blitt knøvlet nok..

men ,så i stedet for å stresse hale , drta mase , forvente bråk(,som man nok ubevisst ofte gjør)har jeg nå begynt å omtale møtende hunder som om det er noe av det gøyeste dagen har å by på.

" nei, se på den (fyll inn hunderase), du..den var fin vel.."

Og det virker visst.. banana

Og en skal jo ikke glemme, til tross for mange hundeangrep at de aller fleste hunder en møter er trivelige vesener!

Min cavalier er i allefall trivelig! :)

Skrevet

Hvis du er ei skrulle,så er nok jeg og det :) Jeg har bestandig vært sånn med Ike når han får møte andre hunder,og sier akkurat det samme som deg :) " næmmen se på den da,ja var ikke det en fin vovve,ja den var fin ja!" Og selvfølgelig med en meget lys,entusiastisk og lykkelig stemme :lol:

Skrevet

***Mumle mumle*** Det var den strategien jeg brukte på lille blonde Babs da hun var liten også... Og jammen har jeg ikke fått en hund som passerer andre hunder helt uten nykker og bråk :) . Det er nok mulig jeg er noe skrullete også nå når vi møter andre hunder - pludrer om alle disse fine hundene vi møter på vår vei !

Siri :lol:

Skrevet

Så bra! :)

Å være ei skrulle er bedre enn å være en robot-som ser ned på alle som ikke har en helt perfekt hund!

Selv tror jeg, jeg er ei skrulle, alle ser hvertfall dumt på meg- når hunden gjør du kjempe bra, og jeg i nesten sekund ligger på bakken med hunden :lol:

Men det er en jeg begynner å bli litt irritert på en jeg ofte møter på tur... Han er en sånn robot- og ser på hunden min som den største dusten her i verden :angry2: , bare p.g.a. at jeg har en veldig glad labrador! Som ofte drar i båndet for å hilse på hunder(jobber med saken) :). Han skulle bare visst hvor mye di hundene hans bjeffer når han er på jobb/borte og de står ute! ^_^

Men uansett keep up the good work! :P

Skrevet

***Mumle mumle*** Det var den strategien jeg brukte på lille blonde Babs da hun var liten også... Og jammen har jeg ikke fått en hund som passerer andre hunder helt uten nykker og bråk :) . Det er nok mulig jeg er noe skrullete også nå når vi møter andre hunder - pludrer om alle disse fine hundene vi møter på vår vei !

Siri :lol:

VOI! ikke rart det virker... Har underbevisst plukket det opp av deg, min hundeguru..

( om enn noe inhabil...) banana banana

Skrevet

Kjempebra! :lol: Når eierne er positive smitter det definitivt over på hundene. Hvilken hund syns vel det blir noe mer trivelig å møte andre hunder når eieren blir pottesur, strammer båndet og begynner å kjefte og smelle både på den andre hunden og dens eier? Litt fjoll og fjas har sikkert positiv effekt, ikke bare på din egen hund, men på hunden som kommer bort også :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...