Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er egentlig en god utstillings hund?


tm100021

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg heelt nybegynner når det gjelder utstilling, men det jeg tenker er en god utstillingshund er en hund som elsker å vise seg frem, er veldig rasetypisk, både av utseende og oppførsel, og har en handler som vet hvordan hunden skal vises for å få frem akkurat den hundens beste sider. :barfy:

Skrevet

Hei!

Jeg vil påstå at en god utstillingshund er en hund med flott utstråling, den er et blikkfang med sin utstråling og energi. Rasetypisk, korrekt og gode bevegelser er en selvfølge.

Blir den rasevinner og gruppeplassert nesten hver gang, kan man jo heller ikke kalle det en dårlig utstillingshund ;)

For meg er det energien hunden viser som teller. Den skal ikke se ut som en slappsekk som helst ville vært et annet sted. Den liker å vise seg og er en virkelig showmann/dame i ringen. Den skal være fengende nydelig rett og slett, og like seg i ringen :barfy:

Får en hund hp en gang, vil jeg ikke nødvendigvis kalle det en god utstillingshund for det, men kanskje en bonus/oppmuntring.

Skrevet

jeg synes en god utstillingshund også må ha det på plass i hodet, noe de fleste utstillingshunder har. Det å oppholde seg rolig i flere timer ute eller inne på en slik utstilling, og la helt fremmede personer ta på, og undersøke den (den biten gjelder alle hunder..) jeg synes det krever litt mentalitet også jeg :lol: et nervevrak av en hund gjør seg skjelden godt i ringen. Den klarer ikke showe fordi den ikke trives osv. En selvsikker hund derimot, klarer det mye bedre enn den nervøse-

Skrevet

En oppdretter i området her har hva jeg vil kalle en god utstillingshund. Veldig rase typisk, brukes til det rasen opprinnelig brukes til og ELSKER og vise seg frem! En utrolig hund med et herlig gemytt!

http://www.elghund.net/Sider/maline.html

Dette er hunden :lol:

Altså en god utstillingshund er etter min mening en hund som elsker å vise seg fram, rase typisk og er glad i folk. Den skal jo da helst ikke trekke seg for dommeren.. :)

Skrevet

Jeg synes det er et raseavhengig spørsmål.

Hvis hunden er av en rase hvor det vanligvis er mellom 40 og 60 hunder på utstilling, og den på utstilling etter utstilling blir plassert i BHK/BTK - så synes jeg det er en god utstillingshund. Da har den en jevnt over god kvalitet som flere dommere verdsetter. Den kan være en mye bedre hund enn den som har 30 BIR - i konkurranse med to-tre andre. Som er poenget mitt. Antall BIR kan være null verdt.

Dessverre er det ofte sånn at hunden må være en show'er for å bli sett på som en god utstillingshund, men det er nå en gang slik at det ikke ligger i alle rasers temperament og bruksområde å vise seg fram. Er det riktig å forvente intense fraspark, skikkelig oppreiste stillinger og en glød fra alle raser? Selvfølgelig er det pent å se på en puddel som show'er, en afghansk mynde som langer ut, en shih tzu som titter arrogant og selvsikkert på deg, også videre. Men hva om den trauste og heller lite prangende napolitanske mastiffen egentlig er den beste? Hvor mye showing forventer man seg av en engelsk bulldog?

Det er ikke hyggelig å se dommere i raseringen sette opp en hund med den begrunnelse at den hadde så flotte bevegelser, når hunden ellers er raseutypisk. Da får i hvert fall jeg et nytt navn til "nei-nei"-lista mi...

Skrevet

Men hva om den trauste og heller lite prangende napolitanske mastiffen egentlig er den beste? Hvor mye showing forventer man seg av en engelsk bulldog?

Det er ikke hyggelig å se dommere i raseringen sette opp en hund med den begrunnelse at den hadde så flotte bevegelser, når hunden ellers er raseutypisk. Da får i hvert fall jeg et nytt navn til "nei-nei"-lista mi...

Godt poeng! På helgas valpeshow ble jeg nesten litt overrasket da BIS valpen ble engelsk bulldog over en veldig kvikk og lekker Tervueren. Det var en nydelig bulldog, og helt på sin plass. Men innkjørt som man da desverre er blitt som tilskuer på diverse utstillinger, tok jeg det liksom litt forgitt at Tervueren ville vinne.

Ergo: en dommer til JA lista :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...