Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenehjemmetrening i gangen?


Sirup

Recommended Posts

Vi lurer på å bruke gangen til alenehjemmetrening når den tid kommer, men kunne tenke meg å høre innspill fra dere som er litt mer erfarne.

Vi kommer til å begynne med noen minutter alene, for gradvis å øke tiden valpen er alene. Gangen er ca 4 kvadratmeter, med dør i begge ender, men ingen vinduer. Det er lite der inne valpen kan bite på og ødelegge (bare skap og bokhyller), og absolutt ingen ledninger.

Fordi området er lite og valpesikkert, tenkte vi det kan være et greit sted å begynne alenehjemmetrening. Men er det uheldig at det ikke er vinduer der? Og vil det gangen være for liten, slik at valpen får "klaus"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres greit ut med å begynne i gangen. Etterhvert som valpen vokser så kan du jo utvide med ett rom eller noe.

Da Tussie var liten brukte vi soverommet (fordi det var det eneste rommet som kunne avstenges). Det gikk helt fint, helt til en dag hun begynte og krafse og ule. Da var hun noen måneder gammel. Det vi gjorde var å utvide til hele leiligheten, og da gikk det greit igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problemer med at det ikke er vinduer der heller. Ero står bare å stresser og bjeffer i vinduene når han hadde tilgang til hele huset, nå har han bare et rom og han roer seg kjempefort der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flott å ha en egen plass. Dette kan også brukes å ha valpen i iblandt selv om dere er hjemme. Slik at valpen lærer seg å ikke bli for avhegige av dere. Feks legg hunden i gangen hvis dere har besøk (altså ikke hver gang, men noen ganger) eller ta hunden dit nå og da. kanskje når dere sover middag, eller dusjer etc. Det er fint for hunden å ha fast plass hvis dere går ut. Og enda bedre er det at det er "hundesikkert". Radio er et godt tips å ha på. Og husk leker eller bein så hunden kan ha hvis den ønsker. Ellers får man bare prøve ut og se hva som fungere best. kanskje når hunden blir eldre, så kan dere tilslutt ha hunden i stuen når dere e borte. Vi har hunden vår løs i stuen nå, en det aller idelle for meg ville ha vært å hatt ett eget rom med vindu, og seng, så hunden kunne være i. Vår hund liker ikke å bli helt innestengt. I bur eller nede i gangen. (hvor det ikke er vinduer.) Så hun likte seg mye bedre i stuen hvor hun fikk ha mer oversikt. Så det e rveldig forskjellig på hver hund. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...