Hundebur

[tm100021]

Nei, det var nok ikke hundemennesker.. Det hadde blitt observert folk utenfra. Det skjedde under lunsjen, og da var jo alle og åt, selv om vi ikke kan være sikre. Jeg er rimelig sikker på at alle som var der på leiren ville ha funnet andre måter og roe ned hundene på enn å ødelegge dem.. Nei, jeg har liten tro på at det var hundemennesker...

Jepp sant.. Det var på vårt rom også, Ronya hadde klart å grave seg ut av buret (Til de som kjente henne på den tiden så var hun en utrolig rolig hund) Begge flatene på romme var så og si gale og i tilleg hadde de brytet opp døren vår, stjålet lommebok, penger, digitalt kamera og andre div ting.

[Lotta]

At noe er en regel gjør ikke nødvendigvis at det er det eneste riktige. Norge har jo en god del regler mange anser for å være helt på trynet de også. Så at noen har laget en lov, er ikke grunnen til at jeg ikke bruker bur hjemme på mine. Det er rett og slett fordi jeg ikke synes no om at de skal være innestengt så lenge om gangen, og fordi jeg har hunder som ikke trenger å være i bur, de er så rolige og fine når de er løse.

En sjelden gang (det skjer ikke en gang hvert år) ser jeg meg nødt til å ha hund i bur i mer enn en time, hjemme, og da er jeg glad det ikke er noen lov i mot det.

Det er ingen lov mot å bruke bur unntaksvis i Sverige (f eks til syke dyr som må holdes i ro...). Det som er forbudt er å bruke bur som en del av oppdragelsen, regelmessig og ukritisk (konkretisert til mer enn 1 time pr dag) slik mange norske hundeeiere har gjort til uvane.

Det er ingen dum regel - det er en regel som jeg håper snart blir innført i vårt land også, fordi det er under enhver kritikk å sperre dyr inne i bur - som regel så små at de ikke ville blitt godkjent for utenlands flyreiser engang... Hundene som folk angivelig "er så glad i", gjør så mye "festlig med" og liker så godt blir lagt i kasser så små at de ikke kan stå oppreist med hodet hevet, de kan ikke flytte seg bort dersom de får diare eller ikke klarer å holde seg lengre, de kan ikke bytte liggeplass eller liggestilling... Og det hører ingensteds hjemme.

Folk med hund nå innreder leilighetene sine etter buret, det er det første man kjøper når man skal ha hund, uansett - og man bruker det ikke til transportformål (som sikring i bil, fly eller tog) - neida, man bruker det fordi man er så fryktelig bekymret for møblene, tante Karis nylonstrømper og middagsrestene på kjøkkenbenken...

Uting, slemt, dumt og unødvendig - rett og slett.

[Margrete]

Det er ingen lov mot å bruke bur unntaksvis i Sverige (f eks til syke dyr som må holdes i ro...). Det som er forbudt er å bruke bur som en del av oppdragelsen, regelmessig og ukritisk (konkretisert til mer enn 1 time pr dag) slik mange norske hundeeiere har gjort til uvane.

Det er ingen dum regel - det er en regel som jeg håper snart blir innført i vårt land også, fordi det er under enhver kritikk å sperre dyr inne i bur - som regel så små at de ikke ville blitt godkjent for utenlands flyreiser engang... Hundene som folk angivelig "er så glad i", gjør så mye "festlig med" og liker så godt blir lagt i kasser så små at de ikke kan stå oppreist med hodet hevet, de kan ikke flytte seg bort dersom de får diare eller ikke klarer å holde seg lengre, de kan ikke bytte liggeplass eller liggestilling... Og det hører ingensteds hjemme.

Folk med hund nå innreder leilighetene sine etter buret, det er det første man kjøper når man skal ha hund, uansett - og man bruker det ikke til transportformål (som sikring i bil, fly eller tog) - neida, man bruker det fordi man er så fryktelig bekymret for møblene, tante Karis nylonstrømper og middagsrestene på kjøkkenbenken...

Uting, slemt, dumt og unødvendig - rett og slett.

Enig i det meste du sier Lotta. Ble bare nysgjerrig på hva du mener om et avstengt (hunde)rom. Hva gjør du når du er ute å stiller hundene dine?

Margrete

[Mirai]

Vi brukte det om natta da Mona var valp. Da sov jeg ved siden av og våknet med èn gang hun pep. Gjorde det ikke fordi det skulle være så veldig lettvint (da hadde jeg sperret henne inne og latt henne tisse i buret og ikke giddet å stått opp 3x natten). Men fordi da fikk hun aldri sjansen til å tisse på gulvet, og lærte seg å si ifra.

Nå bruker vi ikke bur, aldri (men vi skal kjøpe ett til bilen nå, hvis vi får noe som får plass). Jeg syns det er en uting å stappe hunden i bur både natt og dag.. Syns det er ille nok at hun må være alene hele natten og deler av dagen, og i tillegg skal hun ikke trenge å ligge i et bur.

Jeg kan se nytten av det på utstilling, da mange har mye å gjøre, hunder som stresser lett osv. Men tendensen er jo at det blir en løsning som gjør at folk legger igjen hunden og løper rundt på hele utstillingen, fordi hunden holder seg jo i ro i buret uansett...

Det finnes nok hunder som trives i buret, men det er fordi de har blitt lært det.

[Lotta]

Enig i det meste du sier Lotta. Ble bare nysgjerrig på hva du mener om et avstengt (hunde)rom. Hva gjør du når du er ute å stiller hundene dine?

Margrete

Jeg har rom/områder til hundene mine som er bare deres. Der kan de være i fred for uregjerlige barn som er på besøk hos mine gutter, der får de matro, og der kan de trygt oppholde seg når vi er borte i nødvendige ærender. Gulvene er vaskbare, madrassene og hundesengene har avtagbare trekk, der kan de kline med margbein og griseører uten at jeg behøver å bekymre meg for sofaputer eller stolbein, elektriske ledninger eller potteplanter. Og der kan de reise seg, stå på to, titte ut vinduene, bytte liggeplass og kose seg med "romkameraten" sin :-).

Jeg har ingenting i mot bur brukt som de er ment, til transport i fly/bil/båt/tog, som avgrensning for hunder som har skadet seg og må ligge i ro, eller for å gi hunden en fredet og uforstyrret plett på en utstilling eller et stevne.

Selv bruker jeg ikke bur på utstillinger lenger, jeg sitter heller med hundene mine på tepper rundt meg, og legger dem ev. i bilen hvis dagene blir for lange, eller jeg har behov for å gjøre noen nødvendige ærender selv. Det kunne nok vært praktisk med bur da, men jeg er for lat til å drasse dem inn og ut av bilen for så kort tid .

[Mirai]

Skulle ønske jeg hadde et hunderom (eller muligheten til å ha henne på mitt eget rom). Men nå får jeg heller leve med at hun tar ting innimellom, hehe... Og koser seg i sofaen.

[Argyr]

Det er ingen lov mot å bruke bur unntaksvis i Sverige (f eks til syke dyr som må holdes i ro...). Det som er forbudt er å bruke bur som en del av oppdragelsen, regelmessig og ukritisk (konkretisert til mer enn 1 time pr dag) slik mange norske hundeeiere har gjort til uvane.

Det er ingen dum regel - det er en regel som jeg håper snart blir innført i vårt land også, fordi det er under enhver kritikk å sperre dyr inne i bur - som regel så små at de ikke ville blitt godkjent for utenlands flyreiser engang... Hundene som folk angivelig "er så glad i", gjør så mye "festlig med" og liker så godt blir lagt i kasser så små at de ikke kan stå oppreist med hodet hevet, de kan ikke flytte seg bort dersom de får diare eller ikke klarer å holde seg lengre, de kan ikke bytte liggeplass eller liggestilling... Og det hører ingensteds hjemme.

Folk med hund nå innreder leilighetene sine etter buret, det er det første man kjøper når man skal ha hund, uansett - og man bruker det ikke til transportformål (som sikring i bil, fly eller tog) - neida, man bruker det fordi man er så fryktelig bekymret for møblene, tante Karis nylonstrømper og middagsrestene på kjøkkenbenken...

Uting, slemt, dumt og unødvendig - rett og slett.

Vi har likt syn på burbruk, dermed får jeg lyst å spørre om du har noen tanker om hvordan det har blitt sånn? Jeg klarer nemlig ikke å forstå at folk som mener seg levende opptatt av trening og læring på hundens premisser, på en så skånsom måte som mulig, er så store tilhengere av bur.

For jeg har nemlig inntrykk av at det er mye klikkere (intet vondt om dem, hver sin smak) i burleiren.

Selvsagt er det andre også, men jeg får veldig inntrykk av at det er folk som driver med hund som hobby som bruker mest bur (hvis man ser bort fra alle de som får beskjed av oppdretter om å ha buret klart før valpen er i hus, og bare gjør som de får beskjed om fordi de ikke vet bedre).

Finner du noen forklaring?

[Lotta]

Vi har likt syn på burbruk, dermed får jeg lyst å spørre om du har noen tanker om hvordan det har blitt sånn? Jeg klarer nemlig ikke å forstå at folk som mener seg levende opptatt av trening og læring på hundens premisser, på en så skånsom måte som mulig, er så store tilhengere av bur.

For jeg har nemlig inntrykk av at det er mye klikkere (intet vondt om dem, hver sin smak) i burleiren.

Selvsagt er det andre også, men jeg får veldig inntrykk av at det er folk som driver med hund som hobby som bruker mest bur (hvis man ser bort fra alle de som får beskjed av oppdretter om å ha buret klart før valpen er i hus, og bare gjør som de får beskjed om fordi de ikke vet bedre).

Finner du noen forklaring?

Nei - den eneste forklaringen jeg finner er vår norske velstand og enorme pengeforbruk på interiør, oppussing, møbler og "dilldall" som vi er livredde for å få ødelagt. Fasaden skal være 100% på G til enhver tid, og vi må for guds skyld ikke ha riper i lakken - hverken i bokstavelig eller overført betydning.

Dessverre kombineres dette nå med en stadig økende globalisering og påvirkning fra bl a USA, uten motvekten av en sterk kennelklubb, store hundetradisjoner og stor nok hundekyndighet. Svenskene har klart seg langt bedre enn oss, fordi de har en kennelklubb med pondus og tyngde, de tør å ta upopulære (vanskelige og ressurskrevende) beslutninger (som å engasjere kennelkonsulenter til uanmeldte inspeksjoner), og de har et langt mer kunnskapsrikt hundefolk enn vi har over hele fjøla.

Dessuten opplever jeg at vårt "hunderi" langt på veg formes av fremadstormene "fjortiser" som vil mye, og har store vyer, men tydeligvis mangler endel erfaring og gangsyn. Her til lands vil man gjerne ha mange hunder og drive "kennel"/oppdrettervirksomhet i stor skala som var vanlig i hele den vestlige verden for 50 år siden, men helst fra en toromsleilighet eller pen villa i et respektabelt strøk...

Vi nordmenn har glemt at det finnes grenser, vi lever i en virkelighet hvor det er en selvfølge å få i både pose og sekk, og veldig få reflekterer overhode på om de kan ha hund, har vi plass, tid, ressurser og interesse av å ta vare på dette dyret vi liker utseendet på? For 30 år siden var det en selvfølge at hele livssituasjonen ble vurdert før man gikk til innkjøp av hund, nå kan hvem som helst ha en så stor og krevende hund som helst, bare buret er stort nok...

Tror jeg det vil endre seg? Dessverre ikke før vi får et lovforbud og retninglinjer som NKK er pålagt å følge med argusøyne...

Hva tror du, Argyros?

[Argyr]

Nei - den eneste forklaringen jeg finner er vår norske velstand og enorme pengeforbruk på interiør, oppussing, møbler og "dilldall" som vi er livredde for å få ødelagt. Fasaden skal være 100% på G til enhver tid, og vi må for guds skyld ikke ha riper i lakken - hverken i bokstavelig eller overført betydning.

Dessverre kombineres dette nå med en stadig økende globalisering og påvirkning fra bl a USA, uten motvekten av en sterk kennelklubb, store hundetradisjoner og stor nok hundekyndighet. Svenskene har klart seg langt bedre enn oss, fordi de har en kennelklubb med pondus og tyngde, de tør å ta upopulære (vanskelige og ressurskrevende) beslutninger (som å engasjere kennelkonsulenter til uanmeldte inspeksjoner), og de har et langt mer kunnskapsrikt hundefolk enn vi har over hele fjøla.

Dessuten opplever jeg at vårt "hunderi" langt på veg formes av fremadstormene "fjortiser" som vil mye, og har store vyer, men tydeligvis mangler endel erfaring og gangsyn. Her til lands vil man gjerne ha mange hunder og drive "kennel"/oppdrettervirksomhet i stor skala som var vanlig i hele den vestlige verden for 50 år siden, men helst fra en toromsleilighet eller pen villa i et respektabelt strøk...

Vi nordmenn har glemt at det finnes grenser, vi lever i en virkelighet hvor det er en selvfølge å få i både pose og sekk, og veldig få reflekterer overhode på om de kan ha hund, har vi plass, tid, ressurser og interesse av å ta vare på dette dyret vi liker utseendet på? For 30 år siden var det en selvfølge at hele livssituasjonen ble vurdert før man gikk til innkjøp av hund, nå kan hvem som helst ha en så stor og krevende hund som helst, bare buret er stort nok...

Tror jeg det vil endre seg? Dessverre ikke før vi får et lovforbud og retninglinjer som NKK er pålagt å følge med argusøyne...

Hva tror du, Argyros?

Jeg tror du har veldig rett. Jeg har tenkt at NKK har en viss rolle i dette, med tanke på at de ikke aktivt fraråder burbruk. SKK er nok en langt bedre organisasjon enn NKK.

Dette med riper i lakken er kanskje nøkkelen. Ikke så voldsomt i bokstavelig forstand, men riper i lakken på hundeholdet. At man vil beholde tøflene sine er kanskje et godt skalkeskjul?

Man har ikke evner eller vilje til å trene bort problemer med sin hund, eller man er kanskje livredd for at de skal oppstå, og at man så må hanskes med dem?

Men det er fortsatt ett spørsmål jeg blir sittende med, som jeg ikke helt klarer å begripe.

Du skriver om Sverige: "og de har et langt mer kunnskapsrikt hundefolk enn vi har over hele fjøla. "

Jeg har inntrykk av at det er de kunnskapsrike og ambisiøse som hyler høyest om bur. De hyler også ganske høyt om at alt skal foregå uten straff.

Er de rett og slett så hjernevaskede at de ikke forstår det? De kan da umulig ha så dårlig selvtillit at de ikke tror de kan takle eventuelle problemer som oppstår ved å ha en hund løs? Eller er det nettopp her problemet ligger, de kan komme aldri så langt i konkurranse, men hundens språk og oppførsel er de grønne på?

Jeg klarer liksom ikke helt å tro at disse tenåringsjentene som er så aktive med hundene sine , ikke knytter sterke personlige bånd med dem. Når det gjelder eldre hundefolk, har jeg det inntrykket til tider. Kanskje det er disse som står som sterkeste drivkraft, og de unge bare dilter etter?

Nå har jeg vel ramblet nok. Jeg hadde også jublet den dagen det kom forbud mot burbruk, og du kan vedde skinka på at jeg hadde vært en aktiv sladrehank. Men jeg tviler på at det skjer. Velferdsstaten Norge ligger langt bak mål når det gjelder dyrevelferd.

[Lotta]

Jeg tror du har veldig rett. Jeg har tenkt at NKK har en viss rolle i dette, med tanke på at de ikke aktivt fraråder burbruk. SKK er nok en langt bedre organisasjon enn NKK.

Dette med riper i lakken er kanskje nøkkelen. Ikke så voldsomt i bokstavelig forstand, men riper i lakken på hundeholdet. At man vil beholde tøflene sine er kanskje et godt skalkeskjul?

Man har ikke evner eller vilje til å trene bort problemer med sin hund, eller man er kanskje livredd for at de skal oppstå, og at man så må hanskes med dem?

Men det er fortsatt ett spørsmål jeg blir sittende med, som jeg ikke helt klarer å begripe.

Du skriver om Sverige: "og de har et langt mer kunnskapsrikt hundefolk enn vi har over hele fjøla. "

Jeg har inntrykk av at det er de kunnskapsrike og ambisiøse som hyler høyest om bur. De hyler også ganske høyt om at alt skal foregå uten straff.

Er de rett og slett så hjernevaskede at de ikke forstår det? De kan da umulig ha så dårlig selvtillit at de ikke tror de kan takle eventuelle problemer som oppstår ved å ha en hund løs? Eller er det nettopp her problemet ligger, de kan komme aldri så langt i konkurranse, men hundens språk og oppførsel er de grønne på?

Jeg klarer liksom ikke helt å tro at disse tenåringsjentene som er så aktive med hundene sine , ikke knytter sterke personlige bånd med dem. Når det gjelder eldre hundefolk, har jeg det inntrykket til tider. Kanskje det er disse som står som sterkeste drivkraft, og de unge bare dilter etter?

Nå har jeg vel ramblet nok. Jeg hadde også jublet den dagen det kom forbud mot burbruk, og du kan vedde skinka på at jeg hadde vært en aktiv sladrehank. Men jeg tviler på at det skjer. Velferdsstaten Norge ligger langt bak mål når det gjelder dyrevelferd.

Hmm, interessant innfallsvinkel - men det kan godt være du er inne på noe vesentlig, at de velger bur fordi de ikke kan og vet hvordan de skal sette grenser for hundene sine? Kanskje fjortisene tror det er bedre for hunden å ligge i bur enn å få et skarpt "NEI!" for å tygge på 17-mai-skoene og klarinetten? Antagelig er det sånn at de innser at det ikke nytter "å snu seg skuffet bort" når hunden gjør noe galt, men at de ikke kjenner noen alternativer?

Personlig er jeg ikke imponert over "de kunnskapsrike og ambisiøse" - man kan være så flink man vil med klikker og pølsesnabber, læringslover og teoretiske utleggninger - det hjelper fint lite i det virkelige liv når man ikke kan tilby løsninger på hverdagslivets utfordringer.

Min "favoritt"historie i så måte er om den ganske store brukshunden som bare skulle få positiv opplæring og aldri irettesettes... I en alder av 9 mnd hoppet den fortsatt på folk som ringte på døra, og når bestemor kom på besøk ble dyttet ned kjellertrappa - fikk hun brudd i flere ryggvirvler som resultat. (Skjønte ikke gamla at hun bare skulle snu ryggen til, stå stille og overse til hunden ble lei av å hoppe?!?) Hunden lå i bur mesteparten av dagen (men fikk sjelden kjeft eller straff) - ikke engang når den dro eieren i horisontalen gjennom ødemarka på tur, man kan jo ikke nappe i båndet, hunden kan få whiplash... (at den ble understimulert, fikk liggesår og ble neglisjert i buret sitt spilte mindre rolle...). Den ble omplassert før fylte 18 mnd likevel.

Joda, det vil komme regelendringer i Norge også - men vi må rotte oss sammen og kreve handling av kennelklubben vår... Kanskje en underskriftskampanje hadde vært noe? Eller?

[Argyr]

Hmm, interessant innfallsvinkel - men det kan godt være du er inne på noe vesentlig, at de velger bur fordi de ikke kan og vet hvordan de skal sette grenser for hundene sine? Kanskje fjortisene tror det er bedre for hunden å ligge i bur enn å få et skarpt "NEI!" for å tygge på 17-mai-skoene og klarinetten? Antagelig er det sånn at de innser at det ikke nytter "å snu seg skuffet bort" når hunden gjør noe galt, men at de ikke kjenner noen alternativer?

Så langt hadde jeg ikke tenkt, men nå virker det jo innlysende!

Personlig er jeg ikke imponert over "de kunnskapsrike og ambisiøse" - man kan være så flink man vil med klikker og pølsesnabber, læringslover og teoretiske utleggninger - det hjelper fint lite i det virkelige liv når man ikke kan tilby løsninger på hverdagslivets utfordringer.

Det er akkurat det jeg har inntrykket av. De trener med hunden, de lever ikke med den i like stor grad som andre. Familiehunder som "bare" får gå tur og kose med eierne har det nok ofte bedre.

Min "favoritt"historie i så måte er om den ganske store brukshunden som bare skulle få positiv opplæring og aldri irettesettes... I en alder av 9 mnd hoppet den fortsatt på folk som ringte på døra, og når bestemor kom på besøk ble dyttet ned kjellertrappa - fikk hun brudd i flere ryggvirvler som resultat. (Skjønte ikke gamla at hun bare skulle snu ryggen til, stå stille og overse til hunden ble lei av å hoppe?!?) Hunden lå i bur mesteparten av dagen (men fikk sjelden kjeft eller straff) - ikke engang når den dro eieren i horisontalen gjennom ødemarka på tur, man kan jo ikke nappe i båndet, hunden kan få whiplash... (at den ble understimulert, fikk liggesår og ble neglisjert i buret sitt spilte mindre rolle...). Den ble omplassert før fylte 18 mnd likevel.

Hun måtte jo skjønne at hun ikke kan stå foran kjellertrappa, når de hadde en så ivrig og snill hund?

Klart den ikke fikk kjeft eller straff, det er lite galt å finne på i et bur.

Joda, det vil komme regelendringer i Norge også - men vi må rotte oss sammen og kreve handling av kennelklubben vår... Kanskje en underskriftskampanje hadde vært noe? Eller?

Jeg har ikke den helt store sansen for underskriftskampanjer. Et stykke papir er liksom veldig lett å putte i hjernens papirkurv så vel som den fysiske. Skal NKK ha en rolle i dette, må det nok byttes ut slik jeg ser det. Hadde det vært mennesker i relevante posisjoner som kunne og ville gjøre noe med dette, hadde det blitt gjort. Jeg har ikke inngående kunnskap om NKK, men jeg får følelsen av at hundenorge er et lite land med NKK som regjering. Og politikere gjør jo aldri noe særlig nyttig, og det er som regel ikke grunnen til at de blir valgt heller.

Men at det trenger å bli bråk om dette, det er jeg sikker på. Folk burde begynne å ta det opp på hvert eneste klubbmøte, både lokalt og sentralt, og ikke gi seg før de får gehør. Og ikke minst, folk må få høre annet enn "du skal ha valp ja, da trenger du bur, løp og kjøp med en gang, så får du en trygg og rolig hund".

De som er lei av burdiskusjoner har nok mye vondt i vente...

[Frisbee]

Jeg vil tro at forklatringen på hvorfor en del aktive hundefolk bruker bur, er at hunden er med på stevner, utstilling, prøver o.l, og de har funnet ut at med haugevis av bikkjer og folk rundt omkring, er det greit å ta en time-out i bur, og puste på litt, eller de rett og slett ser nytten av bur av andre årsaker når man er ute på slike ting. Hundene er derfor vant til å være i bur. Kan det være så enkelt?

[Argyr]

Jeg vil tro at forklatringen på hvorfor en del aktive hundefolk bruker bur, er at hunden er med på stevner, utstilling, prøver o.l, og de har funnet ut at med haugevis av bikkjer og folk rundt omkring, er det greit å ta en time-out i bur, og puste på litt, eller de rett og slett ser nytten av bur av andre årsaker når man er ute på slike ting. Hundene er derfor vant til å være i bur. Kan det være så enkelt?

Dette har ingenting overhodet å gjøre med hunder som ligger i bur når de er alene.

For å presisere hva jeg mener for å unngå misforståelser: Jeg regner ikke med en hund som har åpent bur (gjerne uten dør i det hele tatt) når jeg snakker om hunder og bur. Debatten dreier seg om hunder som stenges inne (enten de går inn frivillig eller ei).

[Frisbee]

Dette har ingenting overhodet å gjøre med hunder som ligger i bur når de er alene.

For å presisere hva jeg mener for å unngå misforståelser: Jeg regner ikke med en hund som har åpent bur (gjerne uten dør i det hele tatt) når jeg snakker om hunder og bur. Debatten dreier seg om hunder som stenges inne (enten de går inn frivillig eller ei).

Og på stevner o.l stenges bikkjene ofte inne. Så da er vel dette godt innenfor topicen på tråden? Så kan man jo trekke det videre og tenke at ettersom bikkjene er vant til bur i slike settinger, takler de bur i andre settinger også?

[Argyr]

Og på stevner o.l stenges bikkjene ofte inne. Så da er vel dette godt innenfor topicen på tråden? Så kan man jo trekke det videre og tenke at ettersom bikkjene er vant til bur i slike settinger, takler de bur i andre settinger også?

Nei, faktisk ikke. Topic på tråden er hva folk selv mener og gjør. Avsporingen (om man kan kalle den det) går på hva utstrakt burbruk skyldes, og da er ikke utstilling og stevner spesielt i fokus, men folk som bruker bur som oppbevaringssted, for eksempel om natten og/eller når hunden er alene hjemme.

Jeg fikk inntrykket av at du svarte på mitt spørsmål om årsaken til ustrakt burbruk, om det ikke var tilfelle kan du se bort fra mine svar.

[Frisbee]

Nei, faktisk ikke. Topic på tråden er hva folk selv mener og gjør. Avsporingen (om man kan kalle den det) går på hva utstrakt burbruk skyldes, og da er ikke utstilling og stevner spesielt i fokus, men folk som bruker bur som oppbevaringssted, for eksempel om natten og/eller når hunden er alene hjemme.

Jeg fikk inntrykket av at du svarte på mitt spørsmål om årsaken til ustrakt burbruk, om det ikke var tilfelle kan du se bort fra mine svar.

Ja det var det jeg svarte på. Og leser du innlegget mitt forklarte jeg det nærmere der at jeg kan tenke meg det har noe med at hundene til en del aktive hundefolk allerede er vant med bur fra de settingene jeg nevnte.

Når man er så ivrig på å diskutere hvorvidt mitt svar stemmer overens med ditt spørsmål kaller jeg det kverrulering, og det gidder jeg ikke så sent på kvelden.

[Argyr]

Ja det var det jeg svarte på. Og leser du innlegget mitt forklarte jeg det nærmere der at jeg kan tenke meg det har noe med at hundene til en del aktive hundefolk allerede er vant med bur fra de settingene jeg nevnte.

Når man er så ivrig på å diskutere hvorvidt mitt svar stemmer overens med ditt spørsmål kaller jeg det kverrulering, og det gidder jeg ikke så sent på kvelden.

Jeg forsøker ikke å kverulere, jeg forsøker å klargjøre. Det er vel motsetninger.

Jeg synes svaret ditt er "feil" i seg selv. At aktive hundefolk bruker bur på stevner kan da ikke være forklaring på utstrakt burbruk om natten og for hunder som er alene hjemme? Ikke vil det i seg selv føre til at hundene trenger å ligge i bur i andre sammenhenger, og ikke vil det i seg selv føre til at andre velger å gjøre det med sine hunder. Jeg kverulerer fortsatt ikke, jeg forstår bare ikke logikken i det du sier.

[Frisbee]

Jeg forsøker ikke å kverulere, jeg forsøker å klargjøre. Det er vel motsetninger.

Jeg synes svaret ditt er "feil" i seg selv. At aktive hundefolk bruker bur på stevner kan da ikke være forklaring på utstrakt burbruk om natten og for hunder som er alene hjemme? Ikke vil det i seg selv føre til at hundene trenger å ligge i bur i andre sammenhenger, og ikke vil det i seg selv føre til at andre velger å gjøre det med sine hunder. Jeg kverulerer fortsatt ikke, jeg forstår bare ikke logikken i det du sier.

Jeg vet nå at om jeg ikke hadde reist så mye rundt med bikkjene mine, på stevner o.l, så hadde de ikke vært no særlig vant med bur. Fordi jeg sjelden bruker det hjemme. Men skulle det oppstå en situasjon der jeg ser det som nødvendig, er terskelen for å putte de i bur lavere fordi de er vant med det. At du ikke ser logikken i det, det er i grunn ikke så farlig heller.

[Argyr]

Jeg vet nå at om jeg ikke hadde reist så mye rundt med bikkjene mine, på stevner o.l, så hadde de ikke vært no særlig vant med bur. Fordi jeg sjelden bruker det hjemme. Men skulle det oppstå en situasjon der jeg ser det som nødvendig, er terskelen for å putte de i bur lavere fordi de er vant med det. At du ikke ser logikken i det, det er i grunn ikke så farlig heller.

Og det mener jeg er vås. At du har hunden i bur på trening betyr IKKE at den trenger å ligge der om natten eller mens eierne ikke er hjemme. Og ingen putter vel hunden sin i bur for moro skyld, de har som regel en grunn (som jeg som regel også mener er vås, men det er en annen sak akkurat nå).

[Siri]

Jeg vet nå at om jeg ikke hadde reist så mye rundt med bikkjene mine, på stevner o.l, så hadde de ikke vært no særlig vant med bur. Fordi jeg sjelden bruker det hjemme. Men skulle det oppstå en situasjon der jeg ser det som nødvendig, er terskelen for å putte de i bur lavere fordi de er vant med det. At du ikke ser logikken i det, det er i grunn ikke så farlig heller.

Jeg synes nok du er litt på bærtur her... Man kan vel neppe sette likhetstrekk med burbruk på stevner/trening/bil og burbruk hjemme- hele dagen og hele natta ?

Jeg bruker bur i bil og på stevner, men har aldri gjort det hjemme. Jeg har i grunnen aldri forsøkt å venne mine hunder til bur heller jeg - men de går da inn når de skal, og slapper da greit av der, men det kunne ikke falle meg inn å putte dem i bur hjemme likevel. Argumentet med at det er "kjekt" at hunden kan å være i bur DERSOM noe skjer og den MÅ være i bur i en bestemt situasjon synes jeg er temmelig søkt.

Jeg er med på underskriftkampanje MOT BURBRUK I HJEMMET !!

[zorbas]

Heisann

Hundene våre sover i buret på rommet vårt om natta, dette p.g.a min allergi.

Ser næmelig ikke ut for sikkelig utslett i perioder, om de sover i senga. Men dette går helt fint, de slapper godt av i buret og legger seg til og sove med engang. Ellers så er de ALDRI så og si hjemme alene på dag tid, kun om vi skal i butikken. Vist jeg er hjemme hos mine foreldre noen dager sover alle hundene i senga sammen med min samboer. Så bruker vi bur på utstillinger og da slapper de helt av, det er deilig, for ekke noe koselig med en overstressa hund, da har jo ikke hunden det så veldig greit på utstillinger mener jeg. Våres legger seg til og sove og slappe av med engang de går inn i buret på utstillinger. Og dette tror jeg er forde de har en tryggplass som kun er dems, som de er vant med at bur betyr at nå kan vi slappe av og sove.

Jeg har ikke noe imot burbruk, men jeg er i mot at hundene nesten blir ett burdyr hos enkelte mennesker, er jo ikke noe liv for en hund og bo i ett bur!

[SusanneL]

Hei,

Jeg tror jeg skjønner hva Freesbee mener, og må nok si meg enig i dette..

Aktive hundefolk som SER og opplever hvor stille, rolige og fordragelige hundene er i sine bur (selv med masse ytre påkjenninger som på stevner/utstillinger, etc) vil kanskje ha lettere for å bruke/anbefale bur som løsning på en mengde problemer.

Han der pappa'n til en her som absolutt ikke aksepterer bur "fordi man brukte det ikke for 30 år siden" har ikke opplevd bur-hundene, og ser de ikke nærmest daglig. Ergo - han kan ikke se noen som helst nytteverdi i det. Mens en god del av disse "trenings-fantastene", som til og med har KRAV om burbruk, vil se lettvintheten i dette.

En ny valpekjøper kommer ikke på ideen av å sette dyret i bur sånn helt av seg selv - de blir anbefalt det av noen.

Og for at folk skal tro på det de blir anbefalt (og tro så mye at de går til anskaffelse av bur til tusenvis av kroner) så har de også kanskje hørt det av noen "proffe". Og da er det jo lett å bli overtalt av denne nabo'n, oppdretteren, venninna til kompisen, etc - som har en SÅÅÅ lydig hund. DEN lider jo ikke av burbruk - den faktisk MÅ ha dette for å kunne roe seg ned hjemme - ergo FINT for den nye valpen å lære seg å slappe av!

Folk, både her og andre steder, er imot overdreven burbruk - men likevel har hunden i bur en tredjedel av sitt liv (dvs "bare på natten"). Vi har selvsagt fordelen med at når VI sovner så virker det bare som noen minutter til vi våkner igjen. Hunder sover ikke slik, som jeg tidligere har nevnt.

Ergo er 8 timer akkurat like lenge på natten som på dagen for en hund, selv om det for oss virker mindre "slemt" å bare bruke bur på natten, nettopp fordi VI ikke opplever natten som spesielt lang...

Jeg er helt med på argumentet om at hunder (som endel unger) som ikke lærer seg betydningen av ordet NEI, eller grensesetting, kanskje MÅ ha bur for at man i det hele tatt skal kunne leve med dem.

Jeg vet godt at jeg hadde aldri overlevd med å prøve å ignorere ihjel ulater - og værste eksempler jeg hører er ang. valpebiting. "La den bite deg til blods, bare ignorer det - det går over når de blir 5-6 mndr"... Sorry - veldig O.T...

Også tilbake til temperamentet, da.. Hunder som ikke greier å slappe av annet enn i en "hule" må jo ha alvorlige problemer. Tenk om bur ikke finnes, blir ulovlig, eller det blir ødelagt første dagen i påsken og man ikke får tak i et nytt på noen dager.. Stakkars hund - og eiere...

Susanne

[Taran]

Jeg bruker bur i bil, på stevner og når jeg er på kurs og hunden skal slappe av. Da hun var mindre lå hun i bur om nettene den 1-2uka, men hun hadde stortsett mulighet til å gå ut derfra og rundt på gulvet. Når jeg ikke er hjemme nå så står hun i stor hundegård der hun har leker og stort "hus" som hun kan gå inn i. Huset ble laget til meg og min søster da vi var små, så det er masse plass inni der

I vinter sto hun i bur når jeg var borte, fordi hun roet seg godt ned da og skulle ikke vokte hver gang hun hørte noe..

Må legge til at det ikke var mange timene hun sto i bur, vis det var noen hjemme på dagtid så sto hun ikke i bur men gikk løs både ute og inne.. Å det er ofte folk hjemme på dagtid. Når det ikke var folk hjemme så ble hun luftet før jeg dro til skolen ca halv 8, da mamma kom hjem fra jobb ved 8-9 tiden, innimellom når pappa dro hjemmom for å spise ved 12-13 tiden, da søster kommer igjen klokken 2 også kommer jeg hjem klokken 3. Da er det ikke en kjapp tur ut å lufte seg, men hun går fritt en god stund. Når jeg kommer fra skolen kommer hun som oftes løpende ned veien for å møte meg også.. Så jeg vil ikke si hun hadde det vondt akkurat.. Til høsten/vinteren igjen skal hun få gå løs i hele huset eller stå i hundegård(om høsten), for da har hun mest sansynelig roet seg..

[Frisbee]

Først: Beklager å dra opp igjen denne tråden. Jeg satt og leste og måtte humre litt for meg selv her. Jeg er jo ikke sååå for bur som det høres ut for da. Jeg blir bare provosert av de som ikke ser nyanser. Og det som er litt artig, er at slik var jeg for ett par år siden.

Bur har alltid vært i husholdningen vår. Men ikke f*** om mine hunder skulle inn i det, nei. No way. Så fikk jeg Tinka som da var 10 mndr, og alldeles ikke renslig, stressa om natta og ødela det hu kom over. Min mor og min daværende samboer fikk meg til å prøve å ha henne i bur om natta, så hun ikke skulle tisse og bæsje over alt og ikke ødelegge... Det gikk omtrent ett kvarter, så var Tinka i senga og gubben på sofaen. Og slik har det vært siden (Gubben røk for øvrig helt ut da han ikke var enig i min måte å ta vare på henne på i forbindelse med epilepsien).

Alle hadde jo med seg bur på agilitystevner. Men ikke jeg nei. Min hund skulle ikke i bur, hun var da ingen byrde jeg ville gjemme vekk for å få fri. Så jeg var vhengig av at noen andre fra klubben holdt henne mens jeg briefet baner og slik. Det gikk fint i klasse 1 for der var det ikke så mange av oss fra gjøvik som var. Verre ble det da vi kom opp i 2 og 3, der resten av folka Tinka hadde tillit til var. Jeg så jo at hun sov lite i løpet av dagen i forhold til hundene som var vant med bur. Så etter ett års tid skulle vi prøve igjen...

Vi var på en ukes agilitykurs i Karlstad. Og bur hadde vi faktisk tatt med oss. Og joda, ett par minutter nå og da ble det jo inne i buret, men ikke lenger. Stakkar jenta mi, være innestengt i ett bur...

Så på kvelden da det var grillfest med volleyball, hvem var da eneste hund som måtte være med... Jo, Tinka! De andre sov i burene sine i teltene.

Så nå har jeg sett nytten av bur i visse sammenhenger. Hundene mine er alle vant med å være i bur, noe som jeg oppriktig tror er godt for dem når vi er på stevner og dagen blir lang. Dessuten har jeg jo to, og da slipper jeg det evige styret med noen til å holde bikkjene mine.

Så det er i grunn litt artig å tenke tilbake på

[Vala]

*KLIPPET*

Men at det trenger å bli bråk om dette, det er jeg sikker på. Folk burde begynne å ta det opp på hvert eneste klubbmøte, både lokalt og sentralt, og ikke gi seg før de får gehør. Og ikke minst, folk må få høre annet enn "du skal ha valp ja, da trenger du bur, løp og kjøp med en gang, så får du en trygg og rolig hund".

De som er lei av burdiskusjoner har nok mye vondt i vente...

En ting jeg kom til å tenke på. Da jeg fikk Sofus i hus, så var han min første hund. Det vil si, den første jeg har hatt ansvaret for. Jeg har vokst opp med hund i heimen fra jeg var liten og har vel hatt litt å seile på der, men ikke alltid nok, hehe..

Uansett, turen gikk til dyrebutikken, og der fikk jeg innstendig beskjed om ALT jeg trengte til den lille forsvarsløse, stakkars valpen. Joda, de fikk solgt masse til meg. MEN, jeg kjøpte kun bilbur, ikke innebur. Damen som "briefet" meg kom med forskjellige "gode" grunner for burbruk inne. Men det som veldig gikk igjen, var skrekkhistorier om hunder som dør av elektrisk sjokk fordi de tygger på ledninger, kveles av småbiter, ramponerer huset. I tillegg, når det ikke funket på meg (litt fordi jeg absolutt ikke var vant til ideen om å ha bur, jeg så ikke nytten av det, dessuten hvor i pokkerens navn skulle jeg fått plass til det!), så begynte hun med å fremlegge påstander om at det var bedre for hundens psykiske helse; hvis han var løs, så ville han føle seg utrygg og dermed begynne å vokte, (og igjen ) rasere, skamfere, skade seg o.s.v.

Det er nok mange "feller" jeg har gått i med Sofus, gudene skal vite hvordan jeg "strever" med ham for å lære ham normal folkeskikk, men en ting går igjen inne i hodet mitt, og det er : det finnes da grenser for hvor mye vi skal snu opp ned på tilværelsen for at vi får en hund i hus!!??? Den MÅ lære seg hva som er ok og hva som er ikke det, den MÅ lære seg å kunne være alene, den MÅ lære seg å oppføre seg med andre... det er masse en hund mao trenger å få oppleve og få brynet seg på (det samme gjelder oss mennesker som skal håndtere disse pelsdottene!), og hvis man konsekvent innfører burbruk innendørs FØR en hund (og eier) virkelig har forsøkt å sette grenser og funnet ut av hverandre, ja, da mener jeg helt sikkert at hundens utvikling (og igjen, eierens) er virkelig hemmet. Det er vanskelig å lære noe man ikke kjenner til..

Hmmm, lurer på om det kom noe som helst smart ut av meg nå! Jeg tror jeg setter meg i sofaen, og trekker pusten littegrann rolig...