Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebur


Sfs

Recommended Posts

Bur er helt ok å bruke da, men bruker dette ikke selv da. Men i bil og på utstilling er jo dette kjempe fint da ;) eller om du har en litt rampete hund og den skal være alene noen timer så er jo bur også kjempe fint da ;) Har tenkt meg en tur på planatsjen for å kjøpe meg ett bur der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

hvorfor vil du slutte? :barfy:

Fordi jeg lurer på om det er bedre å bare legge et teppe på beina mine og la han ligge der ;) Han legger seg fortere til ro.. Hvis du ser etter så er det egentlig sjeldent å se borzoi'ene i bur(Med mindre man har med mange som min oppdretter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til hu lille når jeg er på jobb. Hun skal uansett sove når jeg er borte, så hvorfor ikke i bur? Tviler på at det spiller noen rolle for henne hvor hun sover. Hun er jo uansett vant til å ligge i bur når hun er alene.

Men hun har stort bur plass til vann og mat. Dessuten er hun roligere i bur og jeg slipper å bekymre meg for at hun skal ødelegge ting eller seg selv. Castor har jeg derimot nesten ikke brukt bur på, for han har ikke trivdes i det. Han har heller ligget bundet et sted han ikke kan skade seg. Nå går han alltid løs for han har blitt stor gutt :barfy:

Jeg har ikke noe mot å bruke bur på hunden når man er på jobb el. Men buret må være stort nok, og hunden må trives i det. Dessuten må man ta hensyn til at hvis de har ligget en hel arbeidsdag i buret, så bør de ligge med åpen dør om natta. Og man må også passe på at de får rørt godt på seg etter å ha ligget i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cita elsker buret sitt, og hvis jeg setter det ut og åpner det går hun alltid inn dit når hun vil slappe av eller sove om natten. Jeg har henne kun i bur på tog (noen ganger), på utstillinger og stevner, og syns det er et veldig bra hjelpemiddel! I buret føler hun seg trygg uansett, og faller fort til ro. Hun klarer ikke å sove/slappe av på en utstilling om hun ikke ligger i buret.

Men bruk av bur dagen lang, uten at hunden har behov for det, syns jeg er unødvendig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha hund i bur om natten OG mens man er på skole/jobb,er meg helt uforståelig at noen kan få seg til å gjøre. Jeg bruker bare bur til Ike i bilen.Når jeg er på jobb har han hele huset å gå rundt i. Han ødela en del ting i begynelsen,men sånn er det ofte å ha hund,man må regne med litt svinn :barfy: Så istedenfor å putte han i bur,så lærte jeg meg å rydde unna alt jeg var redd for.Og nå er han alene uten å ødelegge noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur svært sjelden. Ikke fordi jeg er imot burbruk, men jeg har ikke særlig behov for å bruke det. Med unntak av utstilling, reiser osv.

Det viktigste er at hunden føler seg trygg, enten det er i bur, i et rom eller ute for den slags skyld. Og om en hund er trygg eller ei, overlater jeg til hundens eier. Kjenner trolig sin egen hund best :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg synes det er forskjell på burbruk og burMISbruk. Man misbruker buret hvis hunden lever mesteparten av sitt liv i det, selvsagt. Det vil si 8 timer på natten og 8-9 timer på dagtid - dette blir altså 16-17 av døgnets timer. Jeg synes også at halve livet til hunden bak et gitter er mye - dvs "bare" 2-3 timer på dagtid (+ hele natten).

Man misbruker også buret hvis man bruker det istedenfor å lære hunden å slappe av utenfor. Ja, jeg hører at mange bruker argumentet "trygge hule", "får være i fred" etc - men hvorfor får ikke hunden være i fred utenfor buret? Er den virkelig så utrygg at den trenger en "hule" for å kunne slappe av?

Personlig synes jeg at hunder skal være så trygge på seg selv, eierne skal ha så kontroll på seg selv og resten av familien at hunden SKAL få fred og ro der den legger seg, uansett. En trygg hund legger seg og sover midt på kjøkkengulvet - eller på stua, selv om det går folk rundt omkring den.

Hvis man følger litt med på hunden(e) sine så ser man at hunder ligger ikke og sover som oss - 8 timer relativt rolig på ett og samme sted. De sover en stund - så går de litt, reiser seg, rister seg, snur seg rundt, går og drikker litt, strekker seg, og sover innimellom.

Men et bur er ikke alltid "et bur" - dvs det finnes forskjellige størrelser. En Pom i et bur på en meter lengde har det selvsagt klart bedre enn en GD i det samme buret. Denne GD'n skulle hatt et bur på 3-4 meter for å få tilsvarende plass... Pom'en i eksemplet KAN gå litt rundt, legge seg der det er litt kjøligere, velge plass, etc, mens GD'n kan knapt røre seg..

Bur folk flest kjøper er ofte bare akkurat store nok til at hunden kan stå stille, sitte eller ligge ned - ikke noe mere. Dessuten har det blitt så vanlig at helt nye og ferske hundeeiere får beskjed om at bur er FINT å ha - trygg hule, sover likevel, etc, etc. Og det er dette jeg synes er værst med burbruken som bare øker og øker for tiden.

Alle hunder kan venne seg til å ligge i bur, de resignerer og ligger der enten de vil eller ikke, og de sover (og det gjør jo hunder mesteparten av døgnet).. På samme måte som dyr i dyrehaven - de LIKER ikke fangenskapen - men de aksepterer det.

Og DET gjør at folk synes det er greit, fint, kanskje også praktisk å ha hunden i bur når den er i veien. Og DA riskerer man å bruke det alt for mye.

Jeg er ikke spesielt motstander av bur - alle mine synes også bur er fine greier, og jeg har et stort stående på kjøkkenet med åpen dør. Der ligger det ofte en hund og sover (de bytter på å sove der - når en går ut, går en annen inn).

Jeg bruker bur (eller binge) på utstillinger, hotellrom, i bilen og jeg har bygget bur til hundene i camp.vognen.

Men i bur hvor hundene ofte tilbringer tildes mye tid så har de STOR plass. I bilen har jeg et bur på 1,20 x 1 meter - har 2 el. 3 bearded collies i der, og i camp.vognen har jeg ett stort bur - under dobbeltsengen bak (1,20 x 2 meter).

Så ja, bur er kjekt - men det må være stort nok. Og store nok bur finnes ikke for mellomstore/store hunder i handelen i dag. I tillegg hadde man neppe giddet å ha et bur på 2x3 meter i stua heller...

Men værst er den "normaliseringen" av burbruk til hunder man ser nå - den øker, øker og øker. Folk virker å være SÅ redde for at hunden skal tygge på noe, ødelegge noe, grise ned huset, etc - at bur blir det normale oppholdsstedet for vanlige familiehunder. Endel får nærmest bur levert med valpen - og slikt liker jeg ikke å høre.

Det er ikke mange årene siden bur faktisk var nærmest umulig å få kjøpt.. Hunder i bur så man kun hos oppdrettere med MANGE hunder.

Og i Sverige har det visstnok nå blitt forbudt å bruke bur til hunder hjemme - utover helst spesielle tilfeller. SÅ de har tydeligvis sett en trend utvikle seg de også..

Bur er forsåvidt slett ikke ufarlige de heller - i alle mine 25 år som hundeeier, med mange hunder, har jeg ennå ikke opplevd at noen hund har skadet seg på verken å tygge ledninger, kommoder eller gulvbelegg.. (Prøver selvsagt å unngå alt det der!)

Men jeg har derimot fått hjem en voksen hund som var skikkelig skadet (flere brukne tenner og sårskader) av utbrudd fra et vanlig gitterbur - hun har jeg nå kun i stoffbur (som hun aksepterer) hvis hun absolutt må stå i bur..

En valpekjøper av meg måtte også barbere ned sin hann da han ble så redd att han skulle brøt seg ut gjennom en hønsenetting - oj, oj, oj - så mye sår han hadde på hele kroppen...

Det var ikke lenge siden det sto noe i avisen om en valp som døde etter å ha brutt seg ut av et bur - hadde ødelagt et ben og måtte avlives..

Så ingenting er 100% tryggt for noen - ikke heller et bur, dessverre..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakker'n min er stengt inn i buret sitt når han er hjemme alene, og sover godt der.

Nå er jeg hjemmeværende, så han er ikke lenge alene.. En hel arbeidsdag synes jeg blir for drøyt, da må hunden heller ha et avgrensa område i huset.

Om natta ligger han også i buret sitt, ved senga vår, med døra igjen. Og det er stilt hele natta :barfy:

(Han kunne vel ligget i stua, der han har buret sitt på dagen, men jeg vil gjerne høre ham med engang hvis han f eks skulle være urolig ei natt, eller ungene står opp tidlig å gjør ting unger kan finne på)

Ellers så bruker vi bur i bilen, og på utstilling.

Buret er, som nevnt tidligere her, hans hule og fristed. Der krøller han seg sammen når han vil ha ro og fred. Ingen unger som får røre eller se, når han ligger i hi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker min stort sett i bil (når plassen tillater det, ellers sikkerhetssele) og på agilitystevner. Da synes jeg det er greit å bruke fordi mine bikkjer (les: Tinka) faktisk slapper bedre av i buret sitt enn utenfor. Da skal hun sitte og bjeffe på alle borderne som er i banen. Og de er det jo en del av. Frisbee slapper av hvor som helst, men jeg har lært han å være i bur også. Greit å ha dem i mens jeg briefer banen eller løper selv. Er ikke alltid noen står klar til å holde dem etter mitt ønske.

Synes det er viktig å lære dem å være i bur. Jeg angret som bare det da Frisbee var nyoperert og skulle holde seg i ro, på at jeg ikke hadde vent han bedre til det da. Han roet seg jo ikke i bur...

Ellers har jeg ett bur jeg bruker en gang i mellom. Dersom vi får besøk av folk som ikke vil ha en skitten Frisbee oppå seg og rundt seg (han kan være litt voldsom i sine kjærtegn :barfy: ). Det er ett bur vi kjøpte til en Ulvehund en gang, så der har han god plass og jeg tror ikke han lider noe av å måtte sitte der ett par timer en sjelden gang. (Har vel skjedd to ganger på ett år at han er blitt puttet i bur hjemme, bortsett fra da han var nyoperert).

Så jeg synes bur er en fin ting jeg. Mye blir mye lettvinnere med det. Og jeg innrømmer at jeg gjør det for lettvinnhetens skyld også. Selvsagt i tillegg til at jeg mener det er okei for bikkjene.

-det er lettere å putte de i bur, enn å måtte ha med seg ett par hjelpere hver gang jeg er på stevne

- det er lettere å holde en syk hund i ro dersom den er i bur, og ER VANT TIL DET

- det er lettere å ha Frisbee i bur når det en sjelden gang kommer "fintfolk" ;) hit, enn å drive og si nei og usj og bare gjøre han og oss frustrerte.

Og en ting til :P Da Pia hadde løpetid forsøkte jeg ha Taco nede i stuen om natta. Han skrek og hylte så sårt. Han er jo vant til å ligge i sengen kan skjønne. Enden på visa ble ett stoffbur oppi senga. Da roet han seg og sovna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss blir bur kun brukt som sikring i bilen. Jeg har aldri opplevet at jeg har savnet å ha et bur eller hatt behov for det, i løpet min tid som hundeiere, (annet enn som sikring i bil).

Jeg har forstått det slik at en del hundeeiere bruker bur som sikring når hunden er alene hjemme, slik at den ikke skal ødelegge invetar o.l Vi brukte lang tid på å trene Sophus til å være alene hjemme (6 mnd!), og etter at han ble voksen har han ikke ødelagt så mye som en sokk. Når han er alene hjemme blir han værende i gangen. Gangen er stor og romslig, når han blir varm legger han seg på parketten, er han kald legger han seg i sengen sin. Han kan regulere selv, noe en hund i bur ikke kan. Jeg tenker at om flere hundeierene hadde brukt like lang tid på å venne hunden til å være alene, som de bruker på å lære hunden å like bur, så hadde mye av burbruken ikke vært nødvendig. :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man misbruker også buret hvis man bruker det istedenfor å lære hunden å slappe av utenfor. Ja, jeg hører at mange bruker argumentet "trygge hule", "får være i fred" etc - men hvorfor får ikke hunden være i fred utenfor buret? Er den virkelig så utrygg at den trenger en "hule" for å kunne slappe av?

Personlig synes jeg at hunder skal være så trygge på seg selv, eierne skal ha så kontroll på seg selv og resten av familien at hunden SKAL få fred og ro der den legger seg, uansett. En trygg hund legger seg og sover midt på kjøkkengulvet - eller på stua, selv om det går folk rundt omkring den.

Min hund er så liten at hun vil aldri føle seg trygg ved å ligge helt ufokusert på kjøkkengulvet, rett og slett fordi at unger vet ikke alltid hvor de seetter beina og det kan ende fatalt hvis de løper rett på henne som er to kg i forhold til hva som kan skje hvis de løper på en 30 kg hund.

Når man har besøk så kan man aldri garantere at besøkende vil la hunden være i fred. Man kan prøve å spikre inn i hodet på ungene at "hunden SKAL ha fred" men likevel så "skal de bare" derfor syns jeg det er greit å ha et bur som hunden VET at "ok når jeg ligger her så kan INGEN forstyrre men fordi at dette er min lille hule"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil nok lære Kiara at bur ikke er farlig, men en plass som er bare hennes..

Dette gjore vi med Nero også, å han gikk ofte til buret når han ville hvile seg etter å ha lekt med sønnen min, eller bare for å være for seg selv..

Synes det er veldig greit. Vi prøvde Nero i bil uten bur først, men han var så gira å kikket overalt, så vi endte opp med bur tilslutt. Var like greit det etter en episode der han klarte å komme seg helt frem i fanget mitt før vi ante hva som hadde skjedd.. :barfy:

Han var virkeli psyko i bil.. Får håpe Kiara er bedre, så slipper vi kanskje å skifte ut mer av bilen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha hund i bur om natten OG mens man er på skole/jobb,er meg helt uforståelig at noen kan få seg til å gjøre. Jeg bruker bare bur til Ike i bilen.Når jeg er på jobb har han hele huset å gå rundt i. Han ødela en del ting i begynelsen,men sånn er det ofte å ha hund,man må regne med litt svinn :barfy: Så istedenfor å putte han i bur,så lærte jeg meg å rydde unna alt jeg var redd for.Og nå er han alene uten å ødelegge noe.

så at jeg velger å putte den nye valpen min i bur om natta, for at toya ikke skal få skadet henne på noen måte er dårlig?

er en stor nok forandring for toya at hun får en til å dele oppmerksomheten med, så trenger jeg ikke å gjøre det noe værre, ved å evt kaaste henne vekk fra det stedet hun pleier å sove, mot at valpen skal ligge der?

da er det bedre at toya har plassen sin, og at valpen har en egen plass i buret sitt, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss blir bur kun brukt som sikring i bilen. Jeg har aldri opplevet at jeg har savnet å ha et bur eller hatt behov for det, i løpet min tid som hundeiere, (annet enn som sikring i bil).

Jeg har forstått det slik at en del hundeeiere bruker bur som sikring når hunden er alene hjemme, slik at den ikke skal ødelegge invetar o.l Vi brukte lang tid på å trene Sophus til å være alene hjemme (6 mnd!), og etter at han ble voksen har han ikke ødelagt så mye som en sokk. Når han er alene hjemme blir han værende i gangen. Gangen er stor og romslig, når han blir varm legger han seg på parketten, er han kald legger han seg i sengen sin. Han kan regulere selv, noe en hund i bur ikke kan. Jeg tenker at om flere hundeierene hadde brukt like lang tid på å venne hunden til å være alene, som de bruker på å lære hunden å like bur, så hadde mye av burbruken ikke vært nødvendig. :barfy:

Sitter her og ler for meg selv når jeg leser dette.. ;) Jeg og brukte laaang tid på å gjere hunden trygg hjemme alene uten å være i bur, og alt var helt ok.

Helt til jeg kom hjem en dag og til min forskrekkelse så hadde hunden min rasert hele gangen. Må legge til at hun da var godt over 1 år... og ikke hadde hun grunn til å kjede seg, jeg var borte 3 timer, og hun var i tillegg godt luftet før jeg dro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er i bur om natten av den enkle grunn at vi andre ikke får sove når hun konstant krafser på dørene om natta hvis hun går rundt i huset. Så for hennes og vår egen skyld sover hun i buret. Der slapper hun av. Vi har ikke hunden på soverommet av flere årsaker.

På dagtid er hun noen ganger i bur, og noen ganger løs i huset. Avhengig av humøret hennes, tiden vi skal være borte osv. Hun har vært mye i bur i det siste (på dagen) fordi hun har ødelagt alt hun kommer over (i full pubertet). Men nå har hun begynt å roe seg ned, så nå har hun tilgang til gangen, kjøkkenet, stua og spisestua mens vi er borte. Men når vi kommer hjem finner vi henne ofte i buret eller i hennes egen seng rett utenfor buret. Det er der hun trives best virker det som.

Jeg var veldig i mot bur før jeg også, men har endret syn på det i og med at jeg ser at hunden min trives veldig godt der. Dessuten ser jeg at hun roer seg mye bedre ned når hun slpiier å føle at hun "passer på hele huset" når hun er alene.

Men jeg er for å bruke bur med måte. Overdreven bruk av det synes jeg ikke noe om. Som for eks. familier som lar hunden være i bur så og si hele tiden mens den er inne fordi de mener den er i veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og ler for meg selv når jeg leser dette.. Jeg og brukte laaang tid på å gjere hunden trygg hjemme alene uten å være i bur, og alt var helt ok.

Helt til jeg kom hjem en dag og til min forskrekkelse så hadde hunden min rasert hele gangen. Må legge til at hun da var godt over 1 år... og ikke hadde hun grunn til å kjede seg, jeg var borte 3 timer, og hun var i tillegg godt luftet før jeg dro.

Du må gjerne le Ricco, men jeg personlig ville ikke kalle en hund over 1 år voksen. Og med ungdom og valper kan uhell skje. De større rasene som schæfere og storpuddel er ikke mentalt modne før de er over 2, i enkelte tilfeller 3 år.

Jeg tror knapt det finnes en hundeeier som ikke har fått saker og ting tygget i stykker, det hører med. At en hund kan blir skremt eller frustrerte og så destruktiv når den er alene hjemme er vel ikke så uvanelig, men jeg ville ikke satt hunden min i bur av den grunn. Jeg ville heller trent hunden min mer på å være alene hjemme. For meg er ikke bur et alternativ (annet en i bil) for jeg ser hvor trygg og fornøyd hunden min hjemme alene (har filmet den) og hvor avhengig den er av sin bevegelsesfrihet, for å nettopp regulere varme og kulde, flytte seg etter solstrålen på gulvet, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker aldri bur på Loke hjemme og kommer aldri til å gjøre det heller. Jeg er er aktiv med hunden min og trener han mye noe som betyr at han tilbringer nok timer i bur på trening og i bilen til og fra. Jeg hadde aldri hatt samvittighet til å sette han i bur her hjemme etterpå.Jovisst har han ødelagt ting og han har tilmed tyggd på farlige ting ved et par anledninger, men jeg har bare lært meg til å bli nøyere på å rydde unna ting han ikke bør nå når jeg ikke er hjemme, og å trekke ut alle ledninger.Brukte bur på tolleren min en periode når han var med meg på jobb som valp, men han likte det ikke så han slapp.Jeg lærte meg å rydde nøye opp og brukte et eget rom som var "hundesikkert" (soverommet mitt) Litt av tapeten gikk, men det må man regne med når man har valp.Den forrige Groenendaelen min likte seg faktisk veldig godt i bur, men det var fordi han var mye i bur hos sin forrige eier og fordi han ikke var trygg på verden generellt. Han gikk hele tiden å gjemte seg i buret sitt og har det nok aller best der han er nå: i hundehimmelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya: tror ikke du har lest innlegget mitt så nøye.Jeg skrev at jeg synes det er vel ekstremt med hund i bur om natten OG mens man er på skole/jobb.Det kan fort bli 15-16 timer det. see?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya: tror ikke du har lest innlegget mitt så nøye.Jeg skrev at jeg synes det er vel ekstremt med hund i bur om natten OG mens man er på skole/jobb.Det kan fort bli 15-16 timer det. see?

ok

trudde du mente at begge to var tabu jeg...

da skjønner jeg, ruby skal bare ligge i bur om natta ¨så hu ikke kan bli skadet av toya. toya er jo myyye større enn det lille nøstet :lol:

på dagen skal de være hos mamma mens jeg er på jobb, de dagene jeg jobber, til ruby er gammel nok til å være aleine hjemme, da får de være i hver sitt rom, og trur det kommer til å gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig å se at ikke denne diskusjonen "tar av" på samme måte som et visst annet disk.forum - med masse drittslenging til hverandre, anklagelser, etc.

Tror vi er ganske "veloppdragne" her - selv om vi ikke alle klikker-trener og ignorerer ihjel problemene med våre hunder...

Jeg synes at det kanskje er litt på tide å tenke på selve definisjonen på det å VÆRE i bur. Noen (også jeg) snakker her om åpent bur - og det er selvsagt ikke DET som er diskusjonstemaet for hvordan hunder har det når de ER i bur. Et åpent bur er det samme som en seng, eller favorittplassen under kjøkkenbordet, bak sofa'n, under TV-bordet, etc.

Er bur med døren lukket er en avgrensing av området til hunden - på samme måte som f.eks. en såkalt "binge" (gitter som bygges til en type hundegård innendørs), eller selvsagt et bånd.

Det man må tenke på (når man bruker bur - dvs. LUKKET burdør) er selvsagt hvordan hunden har det i buret. Det gjelder ikke bare selve sovingen - men plassen den har for å flytte på seg, legge seg et sted hvor den ikke har varmet opp "bakken", snu seg rundt, strekke seg ordentlig ut alle veier, etc.

Dessuten må man tenke på tidsrommet den ligger i dette buret. Hvis en hund ligger i bur på natten i hele livet, så skal den da tilbringe ca en tredjedel av sitt liv i et bur. Er dette egentlig helt greit, fint, OK?

Har man da også samvittighet til å øke på denne tredjedelen til kanskje halvparten av livet (dvs i tillegg kun 4 timer til pr dag) ?

Bur ER lettvint for oss - ikke for hunden. Eller forsåvidt - lettvint for hunder som ikke greier (eller får lov til) å lære seg å slappe av utenfor også..

DET har nok ingen problemer med å innse - selv om man har 50 andre "unnskyldninger" for hvorfor bur faktisk er en fantastisk oppfinnelse.

Uten bur hadde vi ikke kunnet hatt massevis av dyr hjemme - fugler, mus, rotter, kaniner, etc.. Men MÅ vi egentlig ha det for å ha hund også, når vi tenker etter skikkelig?

Er det da like greit å putte "Pus" - den tigrete huskatten - inn i et bur om natten også? DEN kan jo også finne på å gnage på ledninger, klore på tapeten, bærsje på gulvet, etc..

Så ja, bur er kjempepraktisk - enkelt og greit - og alt det der. Men TENK over hvordan man bruker dette buret. Hvis det brukes for at hunden er "i veien" - lær hunden å gå og legge seg et annet sted. Brukes det for at hunden ikke skal ødelegge noe - lær den å la være (det funker for de fleste..).

Bruk gjerne bur når man en gang i blandt ikke greier, orker, gidder å ha hunden rundt seg, for å sikre hunden på reiser, stevner, etc - men er det virkelig helt nødvendig å bruke det helt rutinemessig, stadig vekk, og i brorparten av hundens liv?

JEG synes ikke det, og "ofrer" da heller noen hjørner på kommoder, noen kjøkkenstoler, etc - i valpens tannutvikling.. (Og har blitt utrolig flink å fjerne ledninger fra ivrige valpemunner..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri brukt bur og kommer aldri til å gjøre det heller.

Når hunden er valp/ung stenger jeg den inne på det rommet som har minst ledninger/ting å bite på, for eksempel kjøkkenet, med vann og en kong stuff-a-ball med godbit i.

Når den er eldre, og bedre trent er den løs hjemme, i alle rom unntatt soverommet (ingen dyr på soverommet takk).

I bil så er det sikkerhetssele, uansett. Nå har jeg små hunder, men hadde jeg skaffet meg større hund, så hadde jeg også skaffet meg større bil, så alle kan ha sikkerhetssele. Hund i fengsel er ingen løsning hos meg. Og å sove i bur med døren åpen har jeg aldri skjønt, hvorfor ikke bare en seng/kurv? I fred skal den da uansett være når den sover..

Min hund er så liten at hun vil aldri føle seg trygg ved å ligge helt ufokusert på kjøkkengulvet, rett og slett fordi at unger vet ikke alltid hvor de seetter beina og det kan ende fatalt hvis de løper rett på henne som er to kg i forhold til hva som kan skje hvis de løper på en 30 kg hund.

Når man har besøk så kan man aldri garantere at besøkende vil la hunden være i fred. Man kan prøve å spikre inn i hodet på ungene at "hunden SKAL ha fred" men likevel så "skal de bare" derfor syns jeg det er greit å ha et bur som hunden VET at "ok når jeg ligger her så kan INGEN forstyrre men fordi at dette er min lille hule"

Hvem i all verden sier at hunden ikke kan forstyrres når den ligger i buret?

Ungene kan da plage den da også, eneste forskjellen er at da har den ikke noe sted å rømme! :lol:

*Endret av Moderator grunnet dobbelposting*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at også på dette forumet så er det folk som tør å fortelle at de har hunden i bur både om natta (lettere enn å oppdra den, selvsagt) - om dagen når man er på jobb/skole - og ellers når det passer.

Det er selvsagt alltid hyggelig med en god tone og snille høflighetsfraser - men jeg tror ikke noen blir særlig ettertenksomme av sånt, dessverre.

Så jeg sier det som det er: Det er dyremishandling å ha hunden i bur både natt og dag - og det er dessuten helt unødvendig, og tyder på et ureflektert hundehold.

Som det har framgått i utallige diskusjoner på andre fora så er faktisk burbruk annet enn til transport FORBUDT ved lov i Sverige, visste dere det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Skal prøve å ikke være for påståelig her. Vi har bur i stua. Der blir Fibi puttet inn hvis hun girer seg opp inne, eller maser på oppmerksomhet. Hun får masse oppmerksomhet og skal ikke forsterkes på å mase/true seg til det. Aldri noe kjefting, eller verbal korreksjon, bare "vennlig" lemping inn i buret. Døra lukkes aldri helt igjen, men hun har aldri prøvd å komme seg ut, heller. Hun går også inn i buret av seg selv, når hun føler for det. Da er selvfølgelig døra helt åpen og hun går ut når det passer henne. Buret er et trygt sted, hvor soving er det eneste som foregår. Hvis det er jeg som har puttet henne i buret, forlater jeg aldri rommet og jeg åpner døra helt etter en liten stund med fullstendig ro. Det skal ikke være noe traumatisk med å være i bur. Bare et hjelpemiddel til å etablere ro og et sted hunden får være i ro, selvsagt. Når vi er på jobb, eller om natten, har hun tilgang på buret og kan gå dit hvis hun ønsker. Om natten står døra til mitt rom oppe også og jeg må innrømme at det går omtrent ti sekunder fra jeg er under dyna, til jeg hører tass tass over gulvet og fotvarmeren jumper opp i senga! Det er bare koselig!

Må bare nevne at Fibi aldri har gjort noe "galt" når hun er alene hjemme. Da ligger hun nok og sover. Derfor har det ikke vært noe behov for å skjerme henne eller huset i slike situasjoner. Til gjengjeld var hun ekstremt oppfinnsom når det gjaldt å skaffe seg oppmerksomhet, særlig fra den minste i huset, da vi overtok henne, men det er en annen historie.

B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...