Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuttet seg på ølflasker e.l


Birte

Recommended Posts

Skrevet

Var ute med sico isted, og da han hoppet inn i noen busker hørte jeg noen flasker som klirret. Ikke før jeg kom hjem merket jeg at han hadde fått et kutt på foten sin. Det er ganske dypt, og det renner blod av det hele tiden. Har prøvd å feste noe bandasje-lignende greier rundt, men sico biter det rett og slett av. Ville dere reist en tur til dyrelegen, eller latt det gro av seg selv? Isåfall, bør vi la Sico slikke såret :) ?

Når man ser på kuttet er det på en måte som om man har brettet et ark og klippet på bretten (en liten bue), slik at det når man åpner arket mangler det litt hud. Altså ikke bare et lite, rett kutt. Skjønner?

Bilder (dårlige bilder)

1

2

3

4

takk på forhånd

Skrevet

jeg ville til dyrlegen... kanskje litt paranoid men hvis han blør hele tiden av det ville jeg blitt redd får at han hadde mistet får mye blod (Ja sikkert paranoid:p)

Skrevet

jeg ville også dradd til dyrlegen, om blodet ikke stanser før om en stund. før det ville jeg renset det, bandasjert det med bomull som ikke fester seg i såret (slik som ofte brukes på hester) og passet på at hunden ikke hadde bitt det av. men om det er dypt må det nok syes, det minner meg om et sår ask fikk på poten etter en skitur, og det dyrlegen så på når han vurderte å sy, var om såret glippet når han bevegde foten på hunden. Det gjorde det, og Ask fikk 4 sting i labben.

er det lenge siden?

Skrevet

hadde fyki til dyrlegen jeg...

mottoet mitt, lever vel dyrleger for " heller en gang for mye , enn en gang for lite"...

så der har du meg..

Skrevet

Ser ut som et sår du bør legge press bandasje på.

Men jeg ville nok dratt til dyrlegen, du må kanskje ha noe så det ikke går betennelse i.

Skrevet

ok. Kanskje vi bør dra til dyrelegen da. Enig med at det er bedre med en gang for mye enn en gang for lite. Men ikke vits i å overreagere for hver minste lille ting heller ;) Det har sluttet å blø nå, da. Han går også helt fint.. Skal hvert fall passe på og ikke la det komme noe skit o.l inn dit.. Så får jeg se om vi reiser til vetten imorgen..

Skrevet

Hvis du vurderer å dra til veterinæren vill jeg gjort det så fort som mulig. For noen måneder siden kuttet onkelen min sin hund seg opp, og de ventet et par dager for se hvordan det gikk. Det ble betent, og nå måtte veterinæren skjære bort endel dødt kjøtt, istedet for å kun sy et par sting som han kunne gjort hvis såret var ferskt.

Skrevet

For noen måneder siden kuttet onkelen min sin hund seg opp, og de ventet et par dager for se hvordan det gikk.

Men det er jo forskjell på å vente til imorgen og å vente noen dager ;)

Jeg ville renset såret godt å lagt på en pressbandasje, og så dratt ned til dyrlegen tidlig på dagen imorgen.

Skrevet

Men det er jo forskjell på å vente til imorgen og å vente noen dager ;)

Jeg ville renset såret godt å lagt på en pressbandasje, og så dratt ned til dyrlegen tidlig på dagen imorgen.

Joda, mente ikke at hun skulle løpe avgårde i kveld :P

Skrevet

Joda, mente ikke at hun skulle løpe avgårde i kveld :P

Okei men da er vi enige da ;) . Tolket 'så fort som mulig' som helst ikveld :P .

Skrevet

Hadde nok tatt en tur til vetrinæren ja. Chanita kuttet seg på glass for 3 uker siden, selvfølgelig om kvelden. Men jeg ventet ikke til neste dag, vet ikke om de kan sy da... hun sydde 2 sting og fikk penicilinsprøyte og tab.kur. og nei, han bør ikke ligge og slikke på såret.

Skrevet

vet egentlig ikke hva jeg tenkte på, selvfølgelig skulle han til veterinæren ;)

Hehe, vi har hvert fall vært der nå. Kom dit klokken 9 idag tidlig, han fikk en bedøvende sprøyte, han sovnet også bærte de han inn på bordet hvor de ga han et par sting og noe smertestillende. Nå skal han gå på antibiotika-kur i 10 dager, før vi reiser inn igjen og fjerner stingene. veterinæren sa at han hadde vært utrolig heldig egentlig. Dette var fordi han akkurat ikke skjærte av noen scener. Vet ikke hva det heter, men det rundt scenene var hvert fall kuttet over, så det måtte også syes.

Nå er Sico veldig forfjamset her han tusler rundt. Han var fortsatt under narkose når vi bærte han hjem, og når han våknet hadde han tisset over hele seg. Og når han beveger seg hører jeg at potene skraper bortover gulvet fordi han ikke løfter bena skikkelig. Stakkers lille gutten min :P

Skrevet

dyrelege er viktig får å se på såret.. vi har ikke dyrelege hær jeg bor.. så jeg har bandarser, noe å rense med og strips liggende hele tiden.. jeg har lært meg å stripse sår nå.. vil anbefale alle å ha strips liggende eller med på tur

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...