Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretters garantier


Mindy

Recommended Posts

Nå er det slik i denne hundeverden at en del raser har en del arvelige sykdommer. Hos enkelte raser er det så å si umulig å finne en stamtavle hvor det ikke eksisterer en eller flere hunder som har død tidlig av en arvelig sykdom. Jeg har fått med meg at en del oppdrettere gir garantier for div. sykdommer til valpekjøpere. Hvis oppdretter er ærlig så vil jeg tro at valpekjøper også vil bli informert om hvilke sykdommer som er på linjene, men hvordan vil dette bli hvis valpen dør av samme sykdom? Gir oppdretter pengene tilbake eller ny valp ved et evt. neste kull? Er det useriøst å avle bevisst på hunder som har både 2-4 hunder i stamtavlen i de 8 første leddene som har dødd av samme sykdom når det er umulig å forutsi (eksisterer ingen tester) hvilke hunder som er bærer av samme sykdom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje folk fremdeles er på påskeferie?

Vær obs på denne regelen i Retningslinjene:

§4.1

Bumping (å dra opp en inaktiv tråd, uten at der er lagt til nye opplysninger) blir sett på som masing. Der tillates kun en bump per tråd, og det må ha gått minst en 3 dager uten svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et umulig spørsmål å svare på!

Arvelig sykdom kan være så mangt. De fleste hunder dør av et eller annet, ikke alle dør av alderdom. Og vi vet ikke nok om alle sykdommer til å si at det er arvelig eller ikke. Noen kreftformer er arvelig, andre ikke. HD og AA sier man er en kombinasjon av arv og miljø. Hudplager kan være arvelige, men kan være fôr, shampoo eller "ren" allergi. Om en hund dør av en sykdom i en alder av åtte år ser jeg ikke på det som nødvendigvis tragisk.

Hvor mange dødsfall man skal "godta"? For det første er i hvert fall jeg like opptatt av de hundene som ikke er i stamtavla, men som er søsken av de som er. Hvis bestefar og hans syv søsken alle ble avlivet av øyekatarr er det alvorlig, selv om han er den eneste av de fire generasjonene på stamtavla som hadde den sykdommen. Dessuten må du også se på rasens sykdomsbilde. Hvis femti prosent av rasen dør av HD, er det jo flott om fire hunder på fire generasjoner har det som dødsårsak! Det vil jo være en tilsynelatende sunn linje, i hvert fall på det området.

Så lenge sykdommens arvelighet og rasens frekvens av den sykdommen er to enorme variabler, og tilsvarende for forholdet mellom de to faktorene, er det umulig å svare på om en oppdretter er useriøs når vedkommende avler på hunder med arvelig sykdom i stamtavla.

En rekke andre faktorer vil også måtte spille inn i et slikt spørsmål, som om det er en rase med stor avlsbase, er det en sykdom som tar mange år av hundens liv, er det en sykdom som gir smerter og plager, er det en sykdom som er lite eller hyppig utbredt, også videre.

Det er et viktig avlsetisk spørsmål du trekker opp, men det er så relativt at det er vanskelig å svare på. Det er slike spørsmål jeg håper alle oppdrettere tenker på når de tar opp til vurdering om tispa skal ha kull, og hvilken hannhund som eventuelt skal brukes. Som oppdretter kan man heller ikke vite alt, uansett hvor mye man prøver. Eksempel fra virkeligheten: Oppdretter har en tispe, har fulgt en hannhund i tre år og kan mye om dens bakgrunn. Søker raseklubbens avlsråd om godkjenning av kombinasjonen, og får dette. De parres, får valper, og etter et år har to av valpene fått en arvelig sykdom. Hvorpå et medlem av avlsrådet forteller oppdretteren at det var sannelig ikke rart, så lenge sykdommen lå på begge sider. Oppdretter visste ikke dette, og kan i mine øyne ikke klandres. Moralen er at alle må være mest mulig åpne om sykdommer i sine linjer, og ikke være redd for å fortelle det de vet. Ingen kan skryte av å oppdrette bare friske hunder.

Når det gjelder garanti, har jeg hørt begge deler - altså både at man får ny hund og pengene tilbake. Jeg har hørt om oppdrettere som bare tilbyr ny hund, hvor valpekjøper er så skuffet over rasen eller linjene at denne ikke ønsker ny hund, og dermed ikke får brukt garantien. Jeg har hørt om oppdrettere som bare gir penger tilbake. Og jeg har hørt om oppdrettere som opererer med begge deler. Men jeg tror også at garanti er noe som forekommer i relativt få av de 400 rasene som finnes. Jeg garanterer i hvert fall bare at jeg har gjort mitt beste! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ta 1 tilfelle her da, alså om en opdretter ikke infomerer om dette vil jeg kalle denne oppdretteren useriøs da. Hadde jeg vært oppdretter selv ville jeg seff informert om dette selv om det lå langt bak da. Og om valpen hadde blitt syk da og dødd så hadde jeg hverfall gitt en ny valp til kjøper. Syntest dette er mest rettferdig da ;) Og jeg hvet et tilfelle der en valp døde og kjøper fikk ny valp fordi at valpen ble syk og måtte avlives da. Men om Slekta er frisk da så kan det oppstå ting for det om lixom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...