Gå til innhold
Hundesonen.no

Elwira har blitt veldig usikker og redd


Heidihj

Recommended Posts

Elwira har alltid vert en engstlig hund, som ble fort redd og det kunne ta litt tid før hun tørte å gå bort til folk eller godta venner som kom hjem hit. Dette har endret seg og hun har blitt mye bedre. Men nå til min store fortvilelse har hun blitt reddere enn hun noen gang har vært.

For en ukes tid siden var vi hos dyrlegen fordi Elwira hadde fått en infeksjon i øret. Øret måtte renes og Elwira måtte få narkose. Men når dyrlegen skulle sette sprøyta ble Elwira helt fra seg (noe som ikke har sjedd hos veterinæren før). Hun ble så redd at hun beit etter dyrlegen. Hun måtte da få på munnkurv ;) Dette har aldri hent før.

I det siste har hun også vært mer engstelig ovenfor mennesker og andre dyr, hun har knurra til mennesker og andre hunder, noe som ikke er vanelig i det hele tatt. Og da trenger de ikke være nær hanne eller se på henne engang :o

Når vi kjørte bil fra hytta og hjem igår, var hun kjempe redd, hun paste hele veien ( ca 3 t i strekk). Vi stoppa bilden flere ganger og ga henne vann, jeg så på hele hunden at hun var livredd. Blikket hennes sa at hun ikke likte seg i det hele tatt, det hvite i øynene syntes helt rundt og hun skalv. Det var helt grusomt. Jeg satt bak og prøvde og roe henne ned (hun satt i buret sitt i bagarsjen, der hun alltid pleier og sitte).

I det siste er det veldig sjeldent at hun ikke bråker når hun er ute, hun setter igang og bjeffer og reiser ragg, samtidig som hun blåser i nesa og har halen mellom bena. Hunn er livredd, alle musklene er spendt og hun sjelver.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har henne med meg overalt, og det er først de siste måndene hun har begynnt sånn. Jeg har ikke tengt å gi opp, men det er veldig vannskelig å få en så usikker hund til å bli sikker. Jeg er redd får at hun kan bite hvis hun kommer opp i en usikker situasjon. Er det noen som har noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har aldri likt å kjøre bil, men før var det bare sånn at hun ikke ville hoppe inn i bilen eller gå til bilen uten at jeg halveisbar henne.

Jeg har tengt på det at hun kan ha vondt, men det virker ikke sånn. Men det er noe jeg skal sjekke ut nøyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta henne med til vetrinæren for å få en skikkelig sjekk på henne, bare for å utelukke at hun har det vondt. Kan det være løpetiden som kommer snart, og at hun derfor hun har blitt værre? Er det ikke noe fysiske så burde du kontakte en adferdsspesialist for hjelp, før det får utviklet seg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Etter du har utelukket at det er noe fysisk i veien med henne, ville jeg rett og slett oversett henne. Ikke gi henne noen form for oppmerksomhet når hun viser at hun er redd, da forsterker du nemlig frykten hennes. Bare oppfør deg som normalt, og hvis henne at du er avslappet, dermed er det ingenting å være redd for. Du kan også vise henne dempede signaler, som å gjespe, snu deg vekk fra henne, og nettopp overse henne. Dette kan du også be gjester om å gjøre. Det verste du kan gjøre mot en redd hund er å trøste den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...