Gå til innhold
Hundesonen.no

Elwira har blitt veldig usikker og redd


Heidihj

Recommended Posts

Elwira har alltid vert en engstlig hund, som ble fort redd og det kunne ta litt tid før hun tørte å gå bort til folk eller godta venner som kom hjem hit. Dette har endret seg og hun har blitt mye bedre. Men nå til min store fortvilelse har hun blitt reddere enn hun noen gang har vært.

For en ukes tid siden var vi hos dyrlegen fordi Elwira hadde fått en infeksjon i øret. Øret måtte renes og Elwira måtte få narkose. Men når dyrlegen skulle sette sprøyta ble Elwira helt fra seg (noe som ikke har sjedd hos veterinæren før). Hun ble så redd at hun beit etter dyrlegen. Hun måtte da få på munnkurv ;) Dette har aldri hent før.

I det siste har hun også vært mer engstelig ovenfor mennesker og andre dyr, hun har knurra til mennesker og andre hunder, noe som ikke er vanelig i det hele tatt. Og da trenger de ikke være nær hanne eller se på henne engang :o

Når vi kjørte bil fra hytta og hjem igår, var hun kjempe redd, hun paste hele veien ( ca 3 t i strekk). Vi stoppa bilden flere ganger og ga henne vann, jeg så på hele hunden at hun var livredd. Blikket hennes sa at hun ikke likte seg i det hele tatt, det hvite i øynene syntes helt rundt og hun skalv. Det var helt grusomt. Jeg satt bak og prøvde og roe henne ned (hun satt i buret sitt i bagarsjen, der hun alltid pleier og sitte).

I det siste er det veldig sjeldent at hun ikke bråker når hun er ute, hun setter igang og bjeffer og reiser ragg, samtidig som hun blåser i nesa og har halen mellom bena. Hunn er livredd, alle musklene er spendt og hun sjelver.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har henne med meg overalt, og det er først de siste måndene hun har begynnt sånn. Jeg har ikke tengt å gi opp, men det er veldig vannskelig å få en så usikker hund til å bli sikker. Jeg er redd får at hun kan bite hvis hun kommer opp i en usikker situasjon. Er det noen som har noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har aldri likt å kjøre bil, men før var det bare sånn at hun ikke ville hoppe inn i bilen eller gå til bilen uten at jeg halveisbar henne.

Jeg har tengt på det at hun kan ha vondt, men det virker ikke sånn. Men det er noe jeg skal sjekke ut nøyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta henne med til vetrinæren for å få en skikkelig sjekk på henne, bare for å utelukke at hun har det vondt. Kan det være løpetiden som kommer snart, og at hun derfor hun har blitt værre? Er det ikke noe fysiske så burde du kontakte en adferdsspesialist for hjelp, før det får utviklet seg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Etter du har utelukket at det er noe fysisk i veien med henne, ville jeg rett og slett oversett henne. Ikke gi henne noen form for oppmerksomhet når hun viser at hun er redd, da forsterker du nemlig frykten hennes. Bare oppfør deg som normalt, og hvis henne at du er avslappet, dermed er det ingenting å være redd for. Du kan også vise henne dempede signaler, som å gjespe, snu deg vekk fra henne, og nettopp overse henne. Dette kan du også be gjester om å gjøre. Det verste du kan gjøre mot en redd hund er å trøste den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...