Gå til innhold
Hundesonen.no

Cirneco dell'Etna / Etnahund


Iosono
 Share

Recommended Posts

Welcome to our Cirneco dell'Etna homepages: http://iosonocirneco.com/

Here is some text about the Cirneco dell'Etna written by Inka & Erja Luomanmäki/Kennel Iosono

CIRNECO DELL'ETNA

The Cirneco dell'Etna is a primitive Sicilian hunting dog. Nowadays the Cirneco is kept as a pet outside of Sicily but in Sicily it is kept mainly for rabbit hunting. The Cirneco is one of the oldest breeds in Europe, many thoussands of years old. In Finland and other parts of Europe the Cirneco belongs to FCI group 5 (spitz and primitive types). However, the Cirneco belongs to Sighthound Clubs in many countries.

There are about 1500 registered Cirnechi in Italy. It is registered 150-200 puppies yearly. In the US there are over 150 Cirnechi and in Finland we have about 50.

The Cirneco is a very lively, clever, happy and playful dog and he needs a lot of attention. Sometimes it seems that Cirneco is that clever that he understands completely what you are asking him to do. During the puppy time the Cirneco puppy is very lively and playful but after getting adult at the age of 2-3 year old the Cirneco calms down a lot. Our Miki started calming down at the age of 3 years but however, he still can play for hours with our Nala the Italian Greyhound. The Cirneco is always ready to play even in their old days.

Cirneco has a strong temperament. He can be a bit reserved but friendly when meeting strangers or then very open-minded. It depends very much on the invidual dog. I have noticed that the puppies who have grown up in kitchen or living room together with people are clearly more open-minded and friendly than those who have grown up in a hunting kennel in Sicily without human contacts.

The Cirneco loves to be near you and actually it is quite a lapdog. Our Miki is always half on your lap while watching at TV. The favourite place to sleep is of course next to owners under covers - as the Cirneco loves warm. The Cirneco affects strongly into his family and he usually loves children.

I think the most important thing you can do when you get the Cirneco puppy is to socialize it. You have to take your puppy to different places (like city center, railway station, shopping mals etc) many times a week during its first year especially before he gets 4-5 months old. You should get the puppy used to different people, dogs, noices and situations. A dog who has not been socialized can be nervous and shy and he shows this by barking at people and dogs.

The Cirneco needs a determinative education, however you have to be very careful and tender while educating the dog. Cirneco has a long memory and he remembers very well if someone has treated him badly. Cirneco is more demanding and more difficult dog than Italian Greyhound or Whippet but easier than Basenjis. You should make the Cirneco puppy to know that you are the leader of the pack and not the puppy, otherwise the puppy may try to boss over you.

The Cirneco doesn't have a lot of will to please you, they can be quite stubborn and independent. However, they are very quick learners but they only do what they are told if they feel they gain something useful from doing it. Especially if you have something good (cheese or sausace) in your hand, you are surely obeyed with 100%! The Cirnechi do have more will to please than other sighthounds or Basenjis. The males are maybe more simple and more obedient than the females who are more clever. A Cirneco puppy owners needs lots of sense of humour, determination and patience.

The Cirneco gets well along with other dogs especially in his own pack. However, some dogs don't get well along with the dogs of the same sex. This is invidual and it can probably be caused by bad socialization. Some males can be dominative over other male dogs.

Most Cirnechi have a strong hunting instinct. The best excersize is that you let him run free in a safe place. It is better to let the Cirneco be free only in a place where are no roads nearby or then the place must be fenced. We have kept our Cirnechi free in forest only one by one; if they are in one pack and they see a rabbit - they surely run after it and nobody knows when they get back. Usually the Cirneco keeps an eye after you even while hunting. The Cirneco uses all of his senses while hunting; sight, scent and hearing. Cirneco needs quite a lot excersize but when it is cold or it rains the Cirnechi don't like being out. One longer walk and 2-3 shorter walks are good for an ordinary day.

Cirneco can still have some traits of guarding - they can may bark when the doorbell rings. The Cirnechi were used as guards of temples several thoussands years ago in Sicily and only lately the people of Sicily started using them for hunting. When the Cirneco is as only dog in family he is very quiet. But when there are more dogs in the pack they can use their voice quite a lot.

The coat of the Cirneco is very easy to take care, the Cirneco needs washing rarely. They doesn't shed much and you never have to vacuum because of hairs. Cirneco needs a warm jacket in the winter time because they don't have a thick coat to protect from cold (however, the Cirneco doesn't freeze as much as an Italian Greyhound).

You can do dog shows, lure coursing and agility with the Cirneco. It depends just on you how much you want to teach to your Cirneco and how much patience you have got! Cirneco loves running so I recommend every puppy owner to take part into lure coursing practises.

Cirneco is a healthy breed, there are no hereditary diseases found in the breed. However, some food allergies have been recorded as well as with other breeds.

Cirneco resembles Pharaoh Hound but it is smaller. The size is 46-50 cm with males and 42-46 cm with females. Usually they are more in the limit of the size (males over 50 cm and females at 46 cm) than in the ideal size limits. The main characteristic of the breed is ears which are completely up and strong.

Iosono Mea della Mea & Iosono Michelangelo

meamiki.jpg

Links:

http://geocities.com/etnahund/mainpage.html

http://www.redhawks.se/

http://www.iosonocirneco.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...