Gå til innhold
Hundesonen.no

Tjeneste Tid Vs Bruks tid.


Roger

Recommended Posts

Har egentlig begynt med en liten studie men trenger litte granne hjelp for å avslutte den.

Det er da relativt store hunder sin levetid vs brukstiden dems.

Tjenesten jeg tenker på er hard tjeneste som feks politi hund eller lignende,

Schafer: Hva er normal levetid? Når er det mest rettferdig og pensjonere den sett fra dyrets side?

Labrador: Hva er normal levetid? Og hva blir mest rettferdig pensjons alder på denne?

Malle: Normal levetid på disse og en normal pensjons alder.

Boxer: Normal levetid og pensjons alder på disse.

Rottweiler:Normal levetid og pensjons alder på disse.

Om schafern vil jeg også gjerne ha litt sykdoms statestikk om noen har noe. Har fått inntrykk av at det er mye mere sykdom på schafern vs andre raser. Om noen har noe av dette eller linker til side med dette tas dette imot med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer lever som oftest til de blir 13-15 år gamle. Labradorer brukes jo ikke til IPO-arbeid, feks. Som narkotikahund og bombe/minehund kan de vel holde på til de blir 9-10 år gamle vil jeg tro. Førerhunder sjekkes årlig når de har blitt 10, mange førerhunder pensjoneres når de er 11-12 år gamle. Som redningshund pensjoneres de vel rundt 10-årsalderen der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det direkte fins noen statestikk på det. Da må du nok ringe rundt til etatene for å høre.

Når den pensjoneres går mest på helsen. Noen pensjoneres som 7 åringer andre holder på til dem er 12.

En ting jeg har erfart, som jeg har opplevd med 3 labradorer. Dem kan være arbeidsjern til tusen meste parten av sitt liv så ved 8-9 års alder så finner dem plutselig ut at det "fins viktigere ting i livet" og dem begynner å lukte på blomstene og blir litt uintresserte i å jobbe når det ikke passer dem. Dem har vært friske og raske når dem blir pensjonert :) En av dem er i dag dø, han ble 13 år.

Som nevnt er somoftest søkshunder lengre enn patruljehunder i tjeneste. Mye pga bla i skarpeoppdrag så har man faktisk ikke 10min å varmeopp hunden på før man setter den i arbeid.

Som fører så merker du når tiden er inne for å la hunden pensjoneres, og har ikke hunden noen sykdom så trekker ofte hundefører hunden ut selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg sendt en del emailer rundt og hørt og fikk svar fra en som har en politi hund i tjeneste. De gir seg som regel når hunden blir en 7-8 år og hunden går da over til familie hund. De bruker primært schæfere i norge som såkalte skyddshunder (de skal da passe på politiet i tjeneste) De som ble brukt til narko snusing og lignende varierte og var tilogmed blandingsraser der.

Militæret brukte også vesentlige schæfere for arbeid som skyddshund. Når man så på tjeneste tiden dems vs de de hadde som feks narkotika hunder var det en markant forskjell i tjeneste tiden. Her snakket vi fra 4-5 år meg og oppover. Noen holdt på til dem faktisk var så og si i graven.

Jeg valgte og fokusere studien inn på schæfere da det var stort sett disse jeg fikk svar om her i norge. Er det da sånn at Skyddshunder dør tidligere en narkotika hunder? Isåfall hvorfor? Eller er tjenesten hardere så de må pensjoneres tidligere og det kreves mer av dem an av andre hunder?

Korter man bevist ned levealdern på en schæfer ved å sette den i aktiv tjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en veterinær som har gjort en undersøkelse på politihunder, det er henne du burde prøve å få kontakt med for å få noen velfunderte svar - siden det ellers knapt finnes statistikk.

Det jeg husker fra hennes undersøkelse, er at det har mye med blant annet det at politihundene kjører mye bil, i bur som begrenser dem endel, for så å tas brått ut og settes i aksjon uten forutgående oppvarming - og det fører til slitasjeskader. Det var rygg det gikk hardest utover i form av forkalkninger, hvis jeg husker rett. Ifølge min veterinær som behandler endel politihunder, så er førerne heller ikke flinke nok - kanskje de ikke har tid - til å "gå dem ned" etter at de har vært i aksjon heller.

Maller er litt lettere enn schäfer i kroppsbygning, så jeg vet ikke om de slipper lettere unna endel slike slitasjeskader.

Pluss på at det også gjerne er hannhunder som brukes, som er tyngre enn tispene.

Dette vil vel være endel annerledes i for eksempel Forsvaret, der hundene lever og jobber på en litt annen måte - som kanskje er en smule mer skånsom i det lange løp.

IPO-arbeid kan selvsagt innebære skader på rygg og nakke, det er som andre slike "voldsomme" idrettsprestasjoner - de krever mer, både av forutgående muskeloppbygging og trening, og av oppvarming og "nedgåing". Se hvor mye arbeid hestefolk legger i det sistnevnte - for eksempel galopphestene. Eller veddeløpshunder! Nå er man mer obs på dette i agility også, for eksempel, men det tok sin tid.

Narkotikahundene har en helt annen tjenesteform, mer langsom og "seig" tjeneste, hvilket vel kan innebære både mindre slitasje underveis og færre krav til toppfart oppover i årene. Der er det jo færre labradorer, og flere mindre springere etterhvert også, og blandingshunder som - de jeg har sett - har vært ganske lette i kropp og ikke så altfor store. Det er mest praktisk når de skal inn og rundt.

Se på brukshunder, som altså ikke er tjenestehunder: Der har det vært flere ganske gamle hunder med. En gammel groenendal som vant (?) nordisk (rundering) i nokså fremskreden alder, og en schäfertispe som kom på 2. plass 10 år gammel (spor) er vel de jeg kommer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...