Gå til innhold
Hundesonen.no

Tjeneste Tid Vs Bruks tid.


Roger

Recommended Posts

Har egentlig begynt med en liten studie men trenger litte granne hjelp for å avslutte den.

Det er da relativt store hunder sin levetid vs brukstiden dems.

Tjenesten jeg tenker på er hard tjeneste som feks politi hund eller lignende,

Schafer: Hva er normal levetid? Når er det mest rettferdig og pensjonere den sett fra dyrets side?

Labrador: Hva er normal levetid? Og hva blir mest rettferdig pensjons alder på denne?

Malle: Normal levetid på disse og en normal pensjons alder.

Boxer: Normal levetid og pensjons alder på disse.

Rottweiler:Normal levetid og pensjons alder på disse.

Om schafern vil jeg også gjerne ha litt sykdoms statestikk om noen har noe. Har fått inntrykk av at det er mye mere sykdom på schafern vs andre raser. Om noen har noe av dette eller linker til side med dette tas dette imot med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer lever som oftest til de blir 13-15 år gamle. Labradorer brukes jo ikke til IPO-arbeid, feks. Som narkotikahund og bombe/minehund kan de vel holde på til de blir 9-10 år gamle vil jeg tro. Førerhunder sjekkes årlig når de har blitt 10, mange førerhunder pensjoneres når de er 11-12 år gamle. Som redningshund pensjoneres de vel rundt 10-årsalderen der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det direkte fins noen statestikk på det. Da må du nok ringe rundt til etatene for å høre.

Når den pensjoneres går mest på helsen. Noen pensjoneres som 7 åringer andre holder på til dem er 12.

En ting jeg har erfart, som jeg har opplevd med 3 labradorer. Dem kan være arbeidsjern til tusen meste parten av sitt liv så ved 8-9 års alder så finner dem plutselig ut at det "fins viktigere ting i livet" og dem begynner å lukte på blomstene og blir litt uintresserte i å jobbe når det ikke passer dem. Dem har vært friske og raske når dem blir pensjonert :) En av dem er i dag dø, han ble 13 år.

Som nevnt er somoftest søkshunder lengre enn patruljehunder i tjeneste. Mye pga bla i skarpeoppdrag så har man faktisk ikke 10min å varmeopp hunden på før man setter den i arbeid.

Som fører så merker du når tiden er inne for å la hunden pensjoneres, og har ikke hunden noen sykdom så trekker ofte hundefører hunden ut selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg sendt en del emailer rundt og hørt og fikk svar fra en som har en politi hund i tjeneste. De gir seg som regel når hunden blir en 7-8 år og hunden går da over til familie hund. De bruker primært schæfere i norge som såkalte skyddshunder (de skal da passe på politiet i tjeneste) De som ble brukt til narko snusing og lignende varierte og var tilogmed blandingsraser der.

Militæret brukte også vesentlige schæfere for arbeid som skyddshund. Når man så på tjeneste tiden dems vs de de hadde som feks narkotika hunder var det en markant forskjell i tjeneste tiden. Her snakket vi fra 4-5 år meg og oppover. Noen holdt på til dem faktisk var så og si i graven.

Jeg valgte og fokusere studien inn på schæfere da det var stort sett disse jeg fikk svar om her i norge. Er det da sånn at Skyddshunder dør tidligere en narkotika hunder? Isåfall hvorfor? Eller er tjenesten hardere så de må pensjoneres tidligere og det kreves mer av dem an av andre hunder?

Korter man bevist ned levealdern på en schæfer ved å sette den i aktiv tjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en veterinær som har gjort en undersøkelse på politihunder, det er henne du burde prøve å få kontakt med for å få noen velfunderte svar - siden det ellers knapt finnes statistikk.

Det jeg husker fra hennes undersøkelse, er at det har mye med blant annet det at politihundene kjører mye bil, i bur som begrenser dem endel, for så å tas brått ut og settes i aksjon uten forutgående oppvarming - og det fører til slitasjeskader. Det var rygg det gikk hardest utover i form av forkalkninger, hvis jeg husker rett. Ifølge min veterinær som behandler endel politihunder, så er førerne heller ikke flinke nok - kanskje de ikke har tid - til å "gå dem ned" etter at de har vært i aksjon heller.

Maller er litt lettere enn schäfer i kroppsbygning, så jeg vet ikke om de slipper lettere unna endel slike slitasjeskader.

Pluss på at det også gjerne er hannhunder som brukes, som er tyngre enn tispene.

Dette vil vel være endel annerledes i for eksempel Forsvaret, der hundene lever og jobber på en litt annen måte - som kanskje er en smule mer skånsom i det lange løp.

IPO-arbeid kan selvsagt innebære skader på rygg og nakke, det er som andre slike "voldsomme" idrettsprestasjoner - de krever mer, både av forutgående muskeloppbygging og trening, og av oppvarming og "nedgåing". Se hvor mye arbeid hestefolk legger i det sistnevnte - for eksempel galopphestene. Eller veddeløpshunder! Nå er man mer obs på dette i agility også, for eksempel, men det tok sin tid.

Narkotikahundene har en helt annen tjenesteform, mer langsom og "seig" tjeneste, hvilket vel kan innebære både mindre slitasje underveis og færre krav til toppfart oppover i årene. Der er det jo færre labradorer, og flere mindre springere etterhvert også, og blandingshunder som - de jeg har sett - har vært ganske lette i kropp og ikke så altfor store. Det er mest praktisk når de skal inn og rundt.

Se på brukshunder, som altså ikke er tjenestehunder: Der har det vært flere ganske gamle hunder med. En gammel groenendal som vant (?) nordisk (rundering) i nokså fremskreden alder, og en schäfertispe som kom på 2. plass 10 år gammel (spor) er vel de jeg kommer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...