Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Tja... Romeo er jo min andre puddel, men jeg har jo ikke bestemt det... Nei, fra spøk til Halvord... Det kommer nok alltid til å være en storpuddel i livet mitt. En utrolig herlig rase! :D Nå får jeg jo kanskje en mudi, og den rasen skal jo prøves ut. Har dessverre kun møtt to av rasen, men begge de to har vært utrolig herlige! Det er per dags dato kun 13 mudier i Norge og 5 av dem er kun to uker gamle(for håpentligvis av de jeg får! ;)) ;)

Hvis jeg finner ut at mudien er rasen for meg, kommer nok neste hund til å være en import(fra hvor? Nei... si det..). Får jeg ikke fra det kullet som er født nå så har jeg en oppdretter i bakhånd som skal ha kull til neste år :icon_clapping:

Med puddelen er jeg rasetrofast. Som sagt: Det kommer alltid til å være en puddel hos meg.

Med mudien vet jeg ennå ikke.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamute, 2 golden, labrador, blandingshund, schæfer og toller......hmm...

Jeg tror jeg aldri vil holde meg trofast til kun en bestemt rase, men retrieverene som en rase vil jeg nok resten av livet mitt være ganske trofast til. Og om jeg har flere hunder i huset så vil en alltid være enten toller, labrador eller golden:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ikke helt trofast. Har hatt to Tibetanske Spanieler, passet meg bra da... men kommer nok ikke i hus igjen.

Så har vi hatt Schäfer, en rase jeg er meget glad i! Men kommer nok ikke i hus igjen helt med det første. (også har samboer tatt med seg litt av hvert hjem som jeg holder meg langt unna, hadde jeg bestemt så hadde det aldri kommet i hus :icon_clapping: )

Så kom A.Kelpie og jeg kommer nok til å være trofast der i lang tid. Er en rase som passet meg utmerket, og jeg kommer nok ikke til å skille meg fra den.

Men jeg har alltid en rase nr.2 i bakhode og følger med dem i ny og ne for å ha en oversikt. I rase nr.2 bunken ligger alt fra Spansk Galgo til Tervuren. Jeg har vell en håndfull raser jeg holder ett øye med.

Så jeg kan vell ikke si at jeg er heeelt rasetrofast :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en old english sheepdog (jeg var bare 12 da jeg fikk han, så han var vel ikke bare min selv om jeg gjorde alt...) Kunne gjerne ha tenkt meg en oes med tiden, men den første hunden jeg kjøpte for mine egne penger var en malteser. Og jeg må si at jeg har meget stor forkjærlighet til den rasen. Så mye at lille Stella blir hentet hjem i sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en Blandings - pia fra Tromsø med border - collie gemytt. Dvs. våken, lett og jobbe med og utrolig lojal. Den neste ble en Bedlington - han. Han elsket alle og vi elsket han, men det var mye terrier, ja. Så kom våre tollerdamer mer eller mindre tilfeldig i hus, etter at jeg hadde vært hundeløs i et halvt år for første gang på noenogtjue år. Først kom Solo og var bare skjønn og få i hus! Fire måneder etter kom datteren Fibi og har hun vel ikke alltid vært fullt så deilig. :D Skulle nok innimellom ønske at hun kunne ha litt mindre fart i seg, men på den andre siden er det så utrolig morsomt å jobbe med en hund som syns alt jeg finner på er like gøy! :icon_clapping: Forhåpentligvis får vi beholde tollerdamene våre lenge, så du kan spørre igjen om en ti års tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei..jeg er overhodet ikke rasetrofast mot min første rase (JRT) men min andre rase kommer jeg alltid til å vende tilbake til :D Selv om jeg svirret innom tolleren så er det belgeren som er mitt hjerte nærmest.. Jeg husker første dagen Loke var her, jeg kikket på han der han lå med den karakteristiske belgerknekken på nakken og kikket tilbake på meg og jeg kjente at det var helt - helt riktig at det var en belger i hjemmet mitt ;)

Blir nok kanskje ikke en svarting neste gang jeg skal ha belger (selvom de er MYE vakrere enn de røde, 2ne :icon_clapping: ) , det blir sannsynligvis en krøllert -men de er da belgere like fullt.

Men jeg har ingen planer om bare å ha en rase av gangen..Så min neste hund blir nok en eller annen australier.Men, det kommer nok alltid til å være en belger i livet mitt heretter.. :love2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først fikk familien en beagle. En utrolig morsom rase, og jeg ser på dem når jeg har sjansen, men får nok aldri min egen.

Etter at jeg flyttet hjemmefra fikk sambo og jeg en blanding av labrador og chow chow. Verden snilleste hund... Vi fikk også en annen blanding; Elghund - schæfer/rhodesian ridgeback, som ikke var så veldig snill.

Vurderte flere raser underveis, leonberger, serra da estrala... Men falt totalt for akita!

Etter å ha blitt hektet på utstilling fikk vi øynene opp for shiba, og vips så har vi begge raser.

Tror ikke det blir noe annet her. Den gangen jeg bare skal ha en, vet jeg ikke hva jeg skal velge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Min første hund var en elghund, det blir det ikke neste gang, da blir det Shih Tzu, men kommer nok til å skaffe meg en ny elghund en gang :D

Ha planer om å ha mange forskjellige raser, små og litt større. Eneste likheten er vel at de alle mest sannsynlig kommer til å ha pels ;) Hvis jeg ikke skaffer meg Basset hound da, har alltid hatt lyst på en :icon_clapping:

Samboer er mer trofast, han kommer alltid til å ha Boxer, uansett. Det har han vokst opp med, og det har onkel`en hans også. Så det blir alltid en Boxer eller to hos oss, pluss mine forskjellige varianter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei..jeg er overhodet ikke rasetrofast mot min første rase (JRT) men min andre rase kommer jeg alltid til å vende tilbake til ;) Selv om jeg svirret innom tolleren så er det belgeren som er mitt hjerte nærmest.. Jeg husker første dagen Loke var her, jeg kikket på han der han lå med den karakteristiske belgerknekken på nakken og kikket tilbake på meg og jeg kjente at det var helt - helt riktig at det var en belger i hjemmet mitt :P

Blir nok kanskje ikke en svarting neste gang jeg skal ha belger (selvom de er MYE vakrere enn de røde, 2ne :P ) , det blir sannsynligvis en krøllert -men de er da belgere like fullt.

Men jeg har ingen planer om bare å ha en rase av gangen..Så min neste hund blir nok en eller annen australier.Men, det kommer nok alltid til å være en belger i livet mitt heretter.. :love2:

hehe -Det er mye enklere å ta bilder av terven, det blir ikke bare en sort klump med hale og ører :P (jada, det hadde hjulpet med et bedre kamera, men det er fortsatt enklere å ta bilder av terven :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med engelsksettere i familien hele tiden, men var klar på at jeg ikke skulle ha engelsksetter selv.. De er litt vimsete..Men, det blir nok en fuglehund på meg (vorsteh, grosser e.l.) når jeg blir stor;)

Så fikk jeg en alaska husky, flott hund og den perfekte turkamerat! Trekker det som settes bak henne og bærer det hun får på ryggen. Samtidig som hun virkelig kan slappe av når vi stopper/er i ro.

Deretter kom det en australian shepherd i hus, lille klumpen;) Han er slettes ikke så ille å ha her, så vi får se hva det blir til senere:) Er mange bruks og gjeterhundraser jeg liker godt, men det er nå ennå lenge til hund nummer 3 kommer i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var rasetrofast i ganske nøyaktig 20 år jeg, til og med kenneltrofast. 5 eksemplarer av siberian husky. Men så oppdaget jeg "plutselig" at rasevalget og hva jeg egentlig hadde lyst å gjøre med hund kolliderte.. så da ble det Likka, lapsk vallhund. Det vil si at jeg skiftet rase, men ikke utseende. Vet ikke hva fremtiden vil bringe egentlig, det er veldig mange raser jeg har lyst på. Kanskje det blir ny lapsk også.. hvem vet? Men at det er stor sannsynlighet for at det alltid vil være en siberian i huset, det er de som ligger mitt hjerte nærmest.. :P

Loke og 2ne, det spiller ingen rolle om belgerene er røde eller svarte, det hadde uansett vært så mye lettere å ta bilder av dem hvis de STO STILLE!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kort håra dachs før jeg fikk papillon, jeg anger ikke på papillon i det hele tatt. Men kanskje senere blir det enten papillon tispe, beagle elle Dachs... Dachs har jo en fantastisk personlighet så det blir kanskje det langt fram i tid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke og 2ne, det spiller ingen rolle om belgerene er røde eller svarte, det hadde uansett vært så mye lettere å ta bilder av dem hvis de STO STILLE!! ;)

Stå stille-bilder kan oppdretteren ta, det er actionbilder som er moro :P Som dette (hihi)

Dinasover2.jpg

Men her er et bilde som illustrerer poenget mitt.. Zarten har ansiktstrekk, Dinersen stakkar, er en svart klump:

aIMG_0572.sized.jpg

B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet vel ikke helt ennå hvorvidt jeg er rasetrofast...

Er blitt veldig glad i dalmisen, men kan ikke se for meg at jeg ALDRI skal ha en annen rase i hus.

Både boxer og en del retrieverraser (i første rekke flat og labrador) står langt fram i køen. Fellesnevneren synes å være et forholdsvis lyst syn på verden og alt den har å by på ;)

Og så skal det bli en Boston terrier på mine eldre, mindre aktive dager :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er litt spennende og variere på raser for å oppleve hvordan de er! vi har hatt mangen forskjellige raser, viss du har en hund og den dør..så får du deg en ny helt lik rase.. har du ikke lett for å sammenligne den med den andre hunden??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er litt spennende og variere på raser for å oppleve hvordan de er! vi har hatt mangen forskjellige raser, viss du har en hund og den dør..så får du deg en ny helt lik rase.. har du ikke lett for å sammenligne den med den andre hunden??

Jeg hadde ei storpuddel tispe før, nå har jeg en storpuddel hann... Ingen problemer med sammenligning. Det er to vidt forskjellige hunder, med stor forskjell på bakgrunn. Å sammenligne dem blir som å sammenligne en araber med ei ku....(okei, ikke helt sånn da... Lissi var inga ku...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: jeg skal gi deg rett i det..eneste gangene man ser at Loke er en pelshund og ikke en spøkelseskladd på bildene er når han står helt, helt stille og jeg er helt nærme med kameraet..De første har vist seg å være litt vanskelig..og så blir bildene så utrolig kjedelige ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasetrofast? tja har no hatt en del japanere no da, Quattro(faren til Småen), Bamse liten(hannhund som ble avlivet grunnet vokting av tom matskål), Tinka, Småen (datter av Tinka og Quattro), Bamse (sønn av Tinka), Astrix, Bamse bor nå hos damen til min samboers bror og Astrix bor med den siste hannvalpen vi solgte.

Ja også har vi jo Aiwa då samojeden vår, så en kan vel heller si at vi holder oss til spisshunder enn bestemte raser. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ikke vært så rasetrofast nei.Vokste opp sammen med en hannschæfer,og etterhvert ei tispe. Min første egne hund var en am.cocker spaniel. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha disse rasene igjen.Schæferen vil alltid være spesiell for meg,så det er ikke helt umulig,men en ny cocker blir det ikke ;)

Whippet er en rase som passer meg veldig godt,og det kommer nok til å bli flere med tiden,men om det blir neste gang er ikke sikkert,for det er flere raser jeg er nysgjerrig på og kunne tenkt meg og hatt med tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...