Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Dere som har hatt flere hunder: Er dere trofast mot den første rasen dere hadde av hund?

Har dere en forkjærlighet for hunder dere har/har hatt? Har noen opplevd å miste interessen for en rase etter å ha eid en hund av den sorten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Nei jeg har nok ikke vært rase trofast.

Min aller første hund som sto i mitt navn var en dalmatiner og det var ikke rasen for meg.

Pomeranian derimot som er min rase nr. to kommer jeg nok til å være "trofast" mot resten av mitt liv :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang stående fuglehund - aldri mer :icon_clapping:

Neida, men skal jeg ha meg en senere skal jeg gjøre jobben helt annerledes enn den ble gjort med IS'en, i tillegg til at jeg skal ha meg jegerprøve etc. Mange år til antakelig, inntil da holder jeg meg sikkert trofast til belger som jeg har som hund nr to, eller velger andre raser i gruppe 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, min første hund var en Blanding, og har opplevd hvor uforutsigbart det egentligt er med en blanding. Når du får den som valp da.

Så tror nok ikke jeg kommer til å ha flere blandingshunder.

Men Chow Chow og Hollender derimot.

Chow Chow har jeg elsket fra første stund Diego kom i hus, angrer ikke, og blir bare mer forelsket i rasen for hver dag som går.

De har jo sine ulemper selvsagt, men hvilken rase har ikke?

Så det kommer nok mangen mer Chow Chow'er ja.

Hollender, kan nå ikke være foruten.

Så skal ikke se bort ifra at jeg vil ha flere Hollendere. :icon_clapping:

En fantastisk rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært trofast mot havanaisen så langt, men neste hund blir nok storpuddel. Om jeg skal ha en liten hund må det fortsatt bli havanais :icon_clapping: Egentlig mange raser jeg kunne tenke meg å ha en gang, men som allergiker blir jo utvalget litt begrenset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokst opp med Lhasa apso. Kommer garantert aldri til å ha det igjen. Hadde samojed (som bor igjen hos forledrene mine) og synes det er en veldig flott rase. Min ørste egne hund er en Old English Sheepdog. Har for første gang valgt rase på egenhånd. So far so good :icon_clapping:. Hvis jeg skal ha en hund nr 2 så kommer det nok til å bli en mindre hund med mindre pels. Ser ikke bort fra at det kan bli fler OESer i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med tibetansk spaniel, cocker spaniel, labrador, blandingshund, samt til dels en gaaaal chow-chow - ingen av disse rasene kommer jeg til å eie noen gang, tror jeg.

Jeg kommer muligens til å prøve en annen rase enn gordon setter neste gang, men det blir nok mest sannsynlig en fuglehund. Jeg forstår folk som synes de blir i overkant for mye, for større vimsekopper skal man lete lenge etter, men både jeg og min GS er ca like vimsete, rastløse og "rampete" - så sånt sett passer vi bra sammen! Jeg er i hvertfall helt forelsket i utseende og lynne på setterne, og bitt av jaktbasillen, så tror nok det blir noen flere settere på meg - antageligvis Engelsk eller Gordon - men en JENTE neste gang! :icon_clapping: Ellers kunne jeg tenkt meg ungarsk vizzla (korthåret)...

Skulle jeg mot all formodning ikke kjøpt fuglehund igjen - hadde jeg muligens anskaffet meg en Pincsher... Min kjære søs har en som er helt nydelig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke en gang fått første hunden, så jeg aner ikke om vi blir rasetrofaste, men jeg har allerede veldig lyst til å forsøke flere raser. Mannen har lyst på labrador, blandingshund og berner sennenhund og en eller annen "bamsehund", mens jeg godt kan tenke meg å prøve rhodesian ridgeback og weimaraner.

Men det første først: italiensk spinone!

Seks uker igjen nå! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt Gordonsetter da, og nå schäfer. Tror nok heller det blir en sch. igjen enn en vimsete GS ja! :icon_clapping: Lille krapylet tar alt fort som svint, mens den gode Scotty-gutt knapt skjønte hva "ligg" var... :rolleyes: "Hæ? Hva? Jeg? Skulle jeg gjøre noe sa du??" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja begge hundene jeg har hatt har vært blandingshunder, men det kommer nok til å være renrasede framover. Felles for begge bl.hundene er at begge er/var 50% retriever. Første hadde 50%labbis i seg, og han jeg har nå har 50% flat. Jeg tror nok jeg alltid vil holde meg innenfor retriver rasene, men sånn innimellom hadde det ikke gjort noe med en korthåret vorsteh eller en annen stående fuglehund type. Men jeg tror nok jeg vil være trofast mot retriverne, å da helst toller eller flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ikke rasetrofast på noen måte.. Da vi måtte avlive min gamle elskling så så jeg etter en hund som var omtrent den rake motsetning.. Jeg var veldig fornøyd med min gamle hund, men følte det ville bli urettferdig mot nye valpen å hele tiden sammenligne, noe jeg er ganske sikker på at jeg ville gjort.. Tror ikke jeg ville hatt noe tibetansk i hus nå, fantastisk hund, men min gamle var eksepsjonell på alle måter. Med årene kan jeg kanskje tenke meg det, kanskje vil jeg fortsette med st. bernard, men sannsynligvis vil jeg nok velge ny rase hver gang det er på tide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. hehehe.. Nei, jeg er ikke rasetrofast :icon_clapping:

Vi hadde ES og beagle når jeg var liten, og det vil jeg ikke ha.. Så jobbet jeg i mange år for oppdretter av dalmis og cocker, og var helt overbevist om at jeg skulle ha en av hver.. Cocker kunne jeg vel fortsatt tenke meg, dalmisen er pen den og, men.. Så fikk jeg Alaska huskyen da, og kunne tenkt meg siberian (han var mest siberian, både i utseende og gemytt..) Men ikke akkurat nå? Så fikk jeg terv, som selvsagt er verdens vakreste og morsomme rase.. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å ha flere av de (jeg tror jo det, siden jeg liker de så godt.. Tross alt, liksom), og groenendael kommer jeg neppe til å ha flere av, selv om det liksom skal være varianter av samme rase.. Jeg liker belgeren best rød (utseendemessig), selv om Dinersen er penere enn de tervene jeg har hatt.. Bare for å være vanskelig, liksom.. :D

Jeg kunne tenkt meg en liten hund som ikke veit den er liten, så en terrier (cairn eller parson) eller en shiba (jeg har falt fullstendig for venninna mi sin, hun er så nydelig!) kan være et alternativ i tillegg.. Eller så har jeg jo nevnt både cockeren og siberian fra før av (og der veit jeg hvilken oppdretter jeg vil ha av også). Og jeg kommer neppe utenom terven, selv om jeg altså later som at jeg ikke er helt sikker på det bestandig.. Men rasetrofast er jeg neppe.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vanskelig tenke meg en annen rase som har alle de positive egenskapene og passer så bra til meg som puddelen. :D Så jeg blir nok rasetrofast.

Min kjære bestefar hadde en del blandingshunder, men etter at han kjøpte seg sin første storpuddel har det bare vært puddel som gjelder, for resten av storfamilien også faktisk.. ;)

Jeg er såre fornøyd med slampen min, men neste gang hundekjøp bli aktuelt (og det er nok leenge til) leker jeg med tanken på å gå ned en størrelse og prøve mellompuddel.

Puddelen : 1 rase, 4 størrelser og 5 farger! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er nok rase trofast.. Har min 3. SnowBoxer nå, og har hatt en rød boxer tidligere :icon_clapping: Det er så mange raser jeg kunne tenkt meg, men så klarer jeg meg liksom ikke til å bytte.. :rolleyes: Elsker rett og slett rynketrynene mine :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...