Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har hatt flere hunder: Er dere trofast mot den første rasen dere hadde av hund?

Har dere en forkjærlighet for hunder dere har/har hatt? Har noen opplevd å miste interessen for en rase etter å ha eid en hund av den sorten?

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei jeg har nok ikke vært rase trofast.

Min aller første hund som sto i mitt navn var en dalmatiner og det var ikke rasen for meg.

Pomeranian derimot som er min rase nr. to kommer jeg nok til å være "trofast" mot resten av mitt liv :icon_clapping:

Skrevet

En gang stående fuglehund - aldri mer :icon_clapping:

Neida, men skal jeg ha meg en senere skal jeg gjøre jobben helt annerledes enn den ble gjort med IS'en, i tillegg til at jeg skal ha meg jegerprøve etc. Mange år til antakelig, inntil da holder jeg meg sikkert trofast til belger som jeg har som hund nr to, eller velger andre raser i gruppe 1.

Skrevet

Ja vil nok si jeg er det, har nå hund nr 6 og 7 av samme rasen. Har sett på andre raser, men finner ikke noe som tiltaler meg like mye som den jeg har.

Skrevet

Nei, har strihåret dachs nå og tror ikke det blir min neste hund. Har lyst på en litt større hund neste gang.

Skrevet

Kan vel si med hånden på hjerte at jeg er ganske rasetrofast... :icon_clapping: Har hatt labrador hele livet, og jeg ser ingen grunn til å bytte rase... :D

Skrevet

Jeg skal absolutt ha flere schnauzere, om det blir dverg eller mellom vet jeg ikke. Men min neste hund blir nok en storpuddel.

Skrevet

Nei, min første hund var en Blanding, og har opplevd hvor uforutsigbart det egentligt er med en blanding. Når du får den som valp da.

Så tror nok ikke jeg kommer til å ha flere blandingshunder.

Men Chow Chow og Hollender derimot.

Chow Chow har jeg elsket fra første stund Diego kom i hus, angrer ikke, og blir bare mer forelsket i rasen for hver dag som går.

De har jo sine ulemper selvsagt, men hvilken rase har ikke?

Så det kommer nok mangen mer Chow Chow'er ja.

Hollender, kan nå ikke være foruten.

Så skal ikke se bort ifra at jeg vil ha flere Hollendere. :icon_clapping:

En fantastisk rase.

Skrevet

Nei, jeg er heller ikke trofast mot første rase... som var en tervueren. Neste rase ut var en akita inu. Ingen av disse to rasene kommer jeg til å ha igjen. Mens min nåværende rase - stabijhoun - DEN er nok kommet for å bli ja!

Skrevet

Har vært trofast mot havanaisen så langt, men neste hund blir nok storpuddel. Om jeg skal ha en liten hund må det fortsatt bli havanais :icon_clapping: Egentlig mange raser jeg kunne tenke meg å ha en gang, men som allergiker blir jo utvalget litt begrenset.

Skrevet

Vokst opp med Lhasa apso. Kommer garantert aldri til å ha det igjen. Hadde samojed (som bor igjen hos forledrene mine) og synes det er en veldig flott rase. Min ørste egne hund er en Old English Sheepdog. Har for første gang valgt rase på egenhånd. So far so good :icon_clapping:. Hvis jeg skal ha en hund nr 2 så kommer det nok til å bli en mindre hund med mindre pels. Ser ikke bort fra at det kan bli fler OESer i framtiden.

Skrevet

Jeg er vokst opp med tibetansk spaniel, cocker spaniel, labrador, blandingshund, samt til dels en gaaaal chow-chow - ingen av disse rasene kommer jeg til å eie noen gang, tror jeg.

Jeg kommer muligens til å prøve en annen rase enn gordon setter neste gang, men det blir nok mest sannsynlig en fuglehund. Jeg forstår folk som synes de blir i overkant for mye, for større vimsekopper skal man lete lenge etter, men både jeg og min GS er ca like vimsete, rastløse og "rampete" - så sånt sett passer vi bra sammen! Jeg er i hvertfall helt forelsket i utseende og lynne på setterne, og bitt av jaktbasillen, så tror nok det blir noen flere settere på meg - antageligvis Engelsk eller Gordon - men en JENTE neste gang! :icon_clapping: Ellers kunne jeg tenkt meg ungarsk vizzla (korthåret)...

Skulle jeg mot all formodning ikke kjøpt fuglehund igjen - hadde jeg muligens anskaffet meg en Pincsher... Min kjære søs har en som er helt nydelig! :D

Skrevet

Vi har ikke en gang fått første hunden, så jeg aner ikke om vi blir rasetrofaste, men jeg har allerede veldig lyst til å forsøke flere raser. Mannen har lyst på labrador, blandingshund og berner sennenhund og en eller annen "bamsehund", mens jeg godt kan tenke meg å prøve rhodesian ridgeback og weimaraner.

Men det første først: italiensk spinone!

Seks uker igjen nå! :icon_clapping:

Skrevet

Vil si jeg er rasetrofast ja. Det er en rase jeg er interesert i, og det er denne jeg har planer om å skaffe meg når jeg blir eldre. Men kan ikke si noe sikkert siden jeg er så ung som jeg er.

Skrevet

Vel, jeg har hatt Gordonsetter da, og nå schäfer. Tror nok heller det blir en sch. igjen enn en vimsete GS ja! :icon_clapping: Lille krapylet tar alt fort som svint, mens den gode Scotty-gutt knapt skjønte hva "ligg" var... :rolleyes: "Hæ? Hva? Jeg? Skulle jeg gjøre noe sa du??" :D

Skrevet

Tja begge hundene jeg har hatt har vært blandingshunder, men det kommer nok til å være renrasede framover. Felles for begge bl.hundene er at begge er/var 50% retriever. Første hadde 50%labbis i seg, og han jeg har nå har 50% flat. Jeg tror nok jeg alltid vil holde meg innenfor retriver rasene, men sånn innimellom hadde det ikke gjort noe med en korthåret vorsteh eller en annen stående fuglehund type. Men jeg tror nok jeg vil være trofast mot retriverne, å da helst toller eller flat.

Skrevet

Er nok ikke rasetrofast på noen måte.. Da vi måtte avlive min gamle elskling så så jeg etter en hund som var omtrent den rake motsetning.. Jeg var veldig fornøyd med min gamle hund, men følte det ville bli urettferdig mot nye valpen å hele tiden sammenligne, noe jeg er ganske sikker på at jeg ville gjort.. Tror ikke jeg ville hatt noe tibetansk i hus nå, fantastisk hund, men min gamle var eksepsjonell på alle måter. Med årene kan jeg kanskje tenke meg det, kanskje vil jeg fortsette med st. bernard, men sannsynligvis vil jeg nok velge ny rase hver gang det er på tide.

Skrevet

Ja, jeg er rasetrofast. En gang berner-alltid berner :icon_clapping:

Men jeg skal nok prøve andre raser med tiden også.

Skrevet

Eh.. hehehe.. Nei, jeg er ikke rasetrofast :icon_clapping:

Vi hadde ES og beagle når jeg var liten, og det vil jeg ikke ha.. Så jobbet jeg i mange år for oppdretter av dalmis og cocker, og var helt overbevist om at jeg skulle ha en av hver.. Cocker kunne jeg vel fortsatt tenke meg, dalmisen er pen den og, men.. Så fikk jeg Alaska huskyen da, og kunne tenkt meg siberian (han var mest siberian, både i utseende og gemytt..) Men ikke akkurat nå? Så fikk jeg terv, som selvsagt er verdens vakreste og morsomme rase.. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å ha flere av de (jeg tror jo det, siden jeg liker de så godt.. Tross alt, liksom), og groenendael kommer jeg neppe til å ha flere av, selv om det liksom skal være varianter av samme rase.. Jeg liker belgeren best rød (utseendemessig), selv om Dinersen er penere enn de tervene jeg har hatt.. Bare for å være vanskelig, liksom.. :D

Jeg kunne tenkt meg en liten hund som ikke veit den er liten, så en terrier (cairn eller parson) eller en shiba (jeg har falt fullstendig for venninna mi sin, hun er så nydelig!) kan være et alternativ i tillegg.. Eller så har jeg jo nevnt både cockeren og siberian fra før av (og der veit jeg hvilken oppdretter jeg vil ha av også). Og jeg kommer neppe utenom terven, selv om jeg altså later som at jeg ikke er helt sikker på det bestandig.. Men rasetrofast er jeg neppe.. hehe

Skrevet

Eg får ikke lov av staten å være trofast mot min herlige rase. :icon_clapping:

Du også..??? Hmmm... Ikke jeg heller.

Lurer på om jeg har gjort noe galt jeg <_<

Skrevet

Jeg kan vanskelig tenke meg en annen rase som har alle de positive egenskapene og passer så bra til meg som puddelen. :D Så jeg blir nok rasetrofast.

Min kjære bestefar hadde en del blandingshunder, men etter at han kjøpte seg sin første storpuddel har det bare vært puddel som gjelder, for resten av storfamilien også faktisk.. ;)

Jeg er såre fornøyd med slampen min, men neste gang hundekjøp bli aktuelt (og det er nok leenge til) leker jeg med tanken på å gå ned en størrelse og prøve mellompuddel.

Puddelen : 1 rase, 4 størrelser og 5 farger! :icon_clapping:

Skrevet

Ja jeg er nok rase trofast.. Har min 3. SnowBoxer nå, og har hatt en rød boxer tidligere :icon_clapping: Det er så mange raser jeg kunne tenkt meg, men så klarer jeg meg liksom ikke til å bytte.. :rolleyes: Elsker rett og slett rynketrynene mine :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...