Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har hatt flere hunder: Er dere trofast mot den første rasen dere hadde av hund?

Har dere en forkjærlighet for hunder dere har/har hatt? Har noen opplevd å miste interessen for en rase etter å ha eid en hund av den sorten?

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Nei jeg har nok ikke vært rase trofast.

Min aller første hund som sto i mitt navn var en dalmatiner og det var ikke rasen for meg.

Pomeranian derimot som er min rase nr. to kommer jeg nok til å være "trofast" mot resten av mitt liv :icon_clapping:

Skrevet

En gang stående fuglehund - aldri mer :icon_clapping:

Neida, men skal jeg ha meg en senere skal jeg gjøre jobben helt annerledes enn den ble gjort med IS'en, i tillegg til at jeg skal ha meg jegerprøve etc. Mange år til antakelig, inntil da holder jeg meg sikkert trofast til belger som jeg har som hund nr to, eller velger andre raser i gruppe 1.

Skrevet

Ja vil nok si jeg er det, har nå hund nr 6 og 7 av samme rasen. Har sett på andre raser, men finner ikke noe som tiltaler meg like mye som den jeg har.

Skrevet

Nei, har strihåret dachs nå og tror ikke det blir min neste hund. Har lyst på en litt større hund neste gang.

Skrevet

Kan vel si med hånden på hjerte at jeg er ganske rasetrofast... :icon_clapping: Har hatt labrador hele livet, og jeg ser ingen grunn til å bytte rase... :D

Skrevet

Jeg skal absolutt ha flere schnauzere, om det blir dverg eller mellom vet jeg ikke. Men min neste hund blir nok en storpuddel.

Skrevet

Nei, min første hund var en Blanding, og har opplevd hvor uforutsigbart det egentligt er med en blanding. Når du får den som valp da.

Så tror nok ikke jeg kommer til å ha flere blandingshunder.

Men Chow Chow og Hollender derimot.

Chow Chow har jeg elsket fra første stund Diego kom i hus, angrer ikke, og blir bare mer forelsket i rasen for hver dag som går.

De har jo sine ulemper selvsagt, men hvilken rase har ikke?

Så det kommer nok mangen mer Chow Chow'er ja.

Hollender, kan nå ikke være foruten.

Så skal ikke se bort ifra at jeg vil ha flere Hollendere. :icon_clapping:

En fantastisk rase.

Skrevet

Nei, jeg er heller ikke trofast mot første rase... som var en tervueren. Neste rase ut var en akita inu. Ingen av disse to rasene kommer jeg til å ha igjen. Mens min nåværende rase - stabijhoun - DEN er nok kommet for å bli ja!

Skrevet

Har vært trofast mot havanaisen så langt, men neste hund blir nok storpuddel. Om jeg skal ha en liten hund må det fortsatt bli havanais :icon_clapping: Egentlig mange raser jeg kunne tenke meg å ha en gang, men som allergiker blir jo utvalget litt begrenset.

Skrevet

Vokst opp med Lhasa apso. Kommer garantert aldri til å ha det igjen. Hadde samojed (som bor igjen hos forledrene mine) og synes det er en veldig flott rase. Min ørste egne hund er en Old English Sheepdog. Har for første gang valgt rase på egenhånd. So far so good :icon_clapping:. Hvis jeg skal ha en hund nr 2 så kommer det nok til å bli en mindre hund med mindre pels. Ser ikke bort fra at det kan bli fler OESer i framtiden.

Skrevet

Jeg er vokst opp med tibetansk spaniel, cocker spaniel, labrador, blandingshund, samt til dels en gaaaal chow-chow - ingen av disse rasene kommer jeg til å eie noen gang, tror jeg.

Jeg kommer muligens til å prøve en annen rase enn gordon setter neste gang, men det blir nok mest sannsynlig en fuglehund. Jeg forstår folk som synes de blir i overkant for mye, for større vimsekopper skal man lete lenge etter, men både jeg og min GS er ca like vimsete, rastløse og "rampete" - så sånt sett passer vi bra sammen! Jeg er i hvertfall helt forelsket i utseende og lynne på setterne, og bitt av jaktbasillen, så tror nok det blir noen flere settere på meg - antageligvis Engelsk eller Gordon - men en JENTE neste gang! :icon_clapping: Ellers kunne jeg tenkt meg ungarsk vizzla (korthåret)...

Skulle jeg mot all formodning ikke kjøpt fuglehund igjen - hadde jeg muligens anskaffet meg en Pincsher... Min kjære søs har en som er helt nydelig! :D

Skrevet

Vi har ikke en gang fått første hunden, så jeg aner ikke om vi blir rasetrofaste, men jeg har allerede veldig lyst til å forsøke flere raser. Mannen har lyst på labrador, blandingshund og berner sennenhund og en eller annen "bamsehund", mens jeg godt kan tenke meg å prøve rhodesian ridgeback og weimaraner.

Men det første først: italiensk spinone!

Seks uker igjen nå! :icon_clapping:

Skrevet

Vil si jeg er rasetrofast ja. Det er en rase jeg er interesert i, og det er denne jeg har planer om å skaffe meg når jeg blir eldre. Men kan ikke si noe sikkert siden jeg er så ung som jeg er.

Skrevet

Vel, jeg har hatt Gordonsetter da, og nå schäfer. Tror nok heller det blir en sch. igjen enn en vimsete GS ja! :icon_clapping: Lille krapylet tar alt fort som svint, mens den gode Scotty-gutt knapt skjønte hva "ligg" var... :rolleyes: "Hæ? Hva? Jeg? Skulle jeg gjøre noe sa du??" :D

Skrevet

Tja begge hundene jeg har hatt har vært blandingshunder, men det kommer nok til å være renrasede framover. Felles for begge bl.hundene er at begge er/var 50% retriever. Første hadde 50%labbis i seg, og han jeg har nå har 50% flat. Jeg tror nok jeg alltid vil holde meg innenfor retriver rasene, men sånn innimellom hadde det ikke gjort noe med en korthåret vorsteh eller en annen stående fuglehund type. Men jeg tror nok jeg vil være trofast mot retriverne, å da helst toller eller flat.

Skrevet

Er nok ikke rasetrofast på noen måte.. Da vi måtte avlive min gamle elskling så så jeg etter en hund som var omtrent den rake motsetning.. Jeg var veldig fornøyd med min gamle hund, men følte det ville bli urettferdig mot nye valpen å hele tiden sammenligne, noe jeg er ganske sikker på at jeg ville gjort.. Tror ikke jeg ville hatt noe tibetansk i hus nå, fantastisk hund, men min gamle var eksepsjonell på alle måter. Med årene kan jeg kanskje tenke meg det, kanskje vil jeg fortsette med st. bernard, men sannsynligvis vil jeg nok velge ny rase hver gang det er på tide.

Skrevet

Ja, jeg er rasetrofast. En gang berner-alltid berner :icon_clapping:

Men jeg skal nok prøve andre raser med tiden også.

Skrevet

Eh.. hehehe.. Nei, jeg er ikke rasetrofast :icon_clapping:

Vi hadde ES og beagle når jeg var liten, og det vil jeg ikke ha.. Så jobbet jeg i mange år for oppdretter av dalmis og cocker, og var helt overbevist om at jeg skulle ha en av hver.. Cocker kunne jeg vel fortsatt tenke meg, dalmisen er pen den og, men.. Så fikk jeg Alaska huskyen da, og kunne tenkt meg siberian (han var mest siberian, både i utseende og gemytt..) Men ikke akkurat nå? Så fikk jeg terv, som selvsagt er verdens vakreste og morsomme rase.. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å ha flere av de (jeg tror jo det, siden jeg liker de så godt.. Tross alt, liksom), og groenendael kommer jeg neppe til å ha flere av, selv om det liksom skal være varianter av samme rase.. Jeg liker belgeren best rød (utseendemessig), selv om Dinersen er penere enn de tervene jeg har hatt.. Bare for å være vanskelig, liksom.. :D

Jeg kunne tenkt meg en liten hund som ikke veit den er liten, så en terrier (cairn eller parson) eller en shiba (jeg har falt fullstendig for venninna mi sin, hun er så nydelig!) kan være et alternativ i tillegg.. Eller så har jeg jo nevnt både cockeren og siberian fra før av (og der veit jeg hvilken oppdretter jeg vil ha av også). Og jeg kommer neppe utenom terven, selv om jeg altså later som at jeg ikke er helt sikker på det bestandig.. Men rasetrofast er jeg neppe.. hehe

Skrevet

Eg får ikke lov av staten å være trofast mot min herlige rase. :icon_clapping:

Du også..??? Hmmm... Ikke jeg heller.

Lurer på om jeg har gjort noe galt jeg <_<

Skrevet

Jeg kan vanskelig tenke meg en annen rase som har alle de positive egenskapene og passer så bra til meg som puddelen. :D Så jeg blir nok rasetrofast.

Min kjære bestefar hadde en del blandingshunder, men etter at han kjøpte seg sin første storpuddel har det bare vært puddel som gjelder, for resten av storfamilien også faktisk.. ;)

Jeg er såre fornøyd med slampen min, men neste gang hundekjøp bli aktuelt (og det er nok leenge til) leker jeg med tanken på å gå ned en størrelse og prøve mellompuddel.

Puddelen : 1 rase, 4 størrelser og 5 farger! :icon_clapping:

Skrevet

Ja jeg er nok rase trofast.. Har min 3. SnowBoxer nå, og har hatt en rød boxer tidligere :icon_clapping: Det er så mange raser jeg kunne tenkt meg, men så klarer jeg meg liksom ikke til å bytte.. :rolleyes: Elsker rett og slett rynketrynene mine :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...