Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Dere som har hatt flere hunder: Er dere trofast mot den første rasen dere hadde av hund?

Har dere en forkjærlighet for hunder dere har/har hatt? Har noen opplevd å miste interessen for en rase etter å ha eid en hund av den sorten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Nei jeg har nok ikke vært rase trofast.

Min aller første hund som sto i mitt navn var en dalmatiner og det var ikke rasen for meg.

Pomeranian derimot som er min rase nr. to kommer jeg nok til å være "trofast" mot resten av mitt liv :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang stående fuglehund - aldri mer :icon_clapping:

Neida, men skal jeg ha meg en senere skal jeg gjøre jobben helt annerledes enn den ble gjort med IS'en, i tillegg til at jeg skal ha meg jegerprøve etc. Mange år til antakelig, inntil da holder jeg meg sikkert trofast til belger som jeg har som hund nr to, eller velger andre raser i gruppe 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, min første hund var en Blanding, og har opplevd hvor uforutsigbart det egentligt er med en blanding. Når du får den som valp da.

Så tror nok ikke jeg kommer til å ha flere blandingshunder.

Men Chow Chow og Hollender derimot.

Chow Chow har jeg elsket fra første stund Diego kom i hus, angrer ikke, og blir bare mer forelsket i rasen for hver dag som går.

De har jo sine ulemper selvsagt, men hvilken rase har ikke?

Så det kommer nok mangen mer Chow Chow'er ja.

Hollender, kan nå ikke være foruten.

Så skal ikke se bort ifra at jeg vil ha flere Hollendere. :icon_clapping:

En fantastisk rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært trofast mot havanaisen så langt, men neste hund blir nok storpuddel. Om jeg skal ha en liten hund må det fortsatt bli havanais :icon_clapping: Egentlig mange raser jeg kunne tenke meg å ha en gang, men som allergiker blir jo utvalget litt begrenset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokst opp med Lhasa apso. Kommer garantert aldri til å ha det igjen. Hadde samojed (som bor igjen hos forledrene mine) og synes det er en veldig flott rase. Min ørste egne hund er en Old English Sheepdog. Har for første gang valgt rase på egenhånd. So far so good :icon_clapping:. Hvis jeg skal ha en hund nr 2 så kommer det nok til å bli en mindre hund med mindre pels. Ser ikke bort fra at det kan bli fler OESer i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med tibetansk spaniel, cocker spaniel, labrador, blandingshund, samt til dels en gaaaal chow-chow - ingen av disse rasene kommer jeg til å eie noen gang, tror jeg.

Jeg kommer muligens til å prøve en annen rase enn gordon setter neste gang, men det blir nok mest sannsynlig en fuglehund. Jeg forstår folk som synes de blir i overkant for mye, for større vimsekopper skal man lete lenge etter, men både jeg og min GS er ca like vimsete, rastløse og "rampete" - så sånt sett passer vi bra sammen! Jeg er i hvertfall helt forelsket i utseende og lynne på setterne, og bitt av jaktbasillen, så tror nok det blir noen flere settere på meg - antageligvis Engelsk eller Gordon - men en JENTE neste gang! :icon_clapping: Ellers kunne jeg tenkt meg ungarsk vizzla (korthåret)...

Skulle jeg mot all formodning ikke kjøpt fuglehund igjen - hadde jeg muligens anskaffet meg en Pincsher... Min kjære søs har en som er helt nydelig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke en gang fått første hunden, så jeg aner ikke om vi blir rasetrofaste, men jeg har allerede veldig lyst til å forsøke flere raser. Mannen har lyst på labrador, blandingshund og berner sennenhund og en eller annen "bamsehund", mens jeg godt kan tenke meg å prøve rhodesian ridgeback og weimaraner.

Men det første først: italiensk spinone!

Seks uker igjen nå! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt Gordonsetter da, og nå schäfer. Tror nok heller det blir en sch. igjen enn en vimsete GS ja! :icon_clapping: Lille krapylet tar alt fort som svint, mens den gode Scotty-gutt knapt skjønte hva "ligg" var... :rolleyes: "Hæ? Hva? Jeg? Skulle jeg gjøre noe sa du??" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja begge hundene jeg har hatt har vært blandingshunder, men det kommer nok til å være renrasede framover. Felles for begge bl.hundene er at begge er/var 50% retriever. Første hadde 50%labbis i seg, og han jeg har nå har 50% flat. Jeg tror nok jeg alltid vil holde meg innenfor retriver rasene, men sånn innimellom hadde det ikke gjort noe med en korthåret vorsteh eller en annen stående fuglehund type. Men jeg tror nok jeg vil være trofast mot retriverne, å da helst toller eller flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ikke rasetrofast på noen måte.. Da vi måtte avlive min gamle elskling så så jeg etter en hund som var omtrent den rake motsetning.. Jeg var veldig fornøyd med min gamle hund, men følte det ville bli urettferdig mot nye valpen å hele tiden sammenligne, noe jeg er ganske sikker på at jeg ville gjort.. Tror ikke jeg ville hatt noe tibetansk i hus nå, fantastisk hund, men min gamle var eksepsjonell på alle måter. Med årene kan jeg kanskje tenke meg det, kanskje vil jeg fortsette med st. bernard, men sannsynligvis vil jeg nok velge ny rase hver gang det er på tide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. hehehe.. Nei, jeg er ikke rasetrofast :icon_clapping:

Vi hadde ES og beagle når jeg var liten, og det vil jeg ikke ha.. Så jobbet jeg i mange år for oppdretter av dalmis og cocker, og var helt overbevist om at jeg skulle ha en av hver.. Cocker kunne jeg vel fortsatt tenke meg, dalmisen er pen den og, men.. Så fikk jeg Alaska huskyen da, og kunne tenkt meg siberian (han var mest siberian, både i utseende og gemytt..) Men ikke akkurat nå? Så fikk jeg terv, som selvsagt er verdens vakreste og morsomme rase.. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å ha flere av de (jeg tror jo det, siden jeg liker de så godt.. Tross alt, liksom), og groenendael kommer jeg neppe til å ha flere av, selv om det liksom skal være varianter av samme rase.. Jeg liker belgeren best rød (utseendemessig), selv om Dinersen er penere enn de tervene jeg har hatt.. Bare for å være vanskelig, liksom.. :D

Jeg kunne tenkt meg en liten hund som ikke veit den er liten, så en terrier (cairn eller parson) eller en shiba (jeg har falt fullstendig for venninna mi sin, hun er så nydelig!) kan være et alternativ i tillegg.. Eller så har jeg jo nevnt både cockeren og siberian fra før av (og der veit jeg hvilken oppdretter jeg vil ha av også). Og jeg kommer neppe utenom terven, selv om jeg altså later som at jeg ikke er helt sikker på det bestandig.. Men rasetrofast er jeg neppe.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vanskelig tenke meg en annen rase som har alle de positive egenskapene og passer så bra til meg som puddelen. :D Så jeg blir nok rasetrofast.

Min kjære bestefar hadde en del blandingshunder, men etter at han kjøpte seg sin første storpuddel har det bare vært puddel som gjelder, for resten av storfamilien også faktisk.. ;)

Jeg er såre fornøyd med slampen min, men neste gang hundekjøp bli aktuelt (og det er nok leenge til) leker jeg med tanken på å gå ned en størrelse og prøve mellompuddel.

Puddelen : 1 rase, 4 størrelser og 5 farger! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er nok rase trofast.. Har min 3. SnowBoxer nå, og har hatt en rød boxer tidligere :icon_clapping: Det er så mange raser jeg kunne tenkt meg, men så klarer jeg meg liksom ikke til å bytte.. :rolleyes: Elsker rett og slett rynketrynene mine :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...