Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du rasetrofast?


Sirup

Recommended Posts

Dere som har hatt flere hunder: Er dere trofast mot den første rasen dere hadde av hund?

Har dere en forkjærlighet for hunder dere har/har hatt? Har noen opplevd å miste interessen for en rase etter å ha eid en hund av den sorten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Nei jeg har nok ikke vært rase trofast.

Min aller første hund som sto i mitt navn var en dalmatiner og det var ikke rasen for meg.

Pomeranian derimot som er min rase nr. to kommer jeg nok til å være "trofast" mot resten av mitt liv :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang stående fuglehund - aldri mer :icon_clapping:

Neida, men skal jeg ha meg en senere skal jeg gjøre jobben helt annerledes enn den ble gjort med IS'en, i tillegg til at jeg skal ha meg jegerprøve etc. Mange år til antakelig, inntil da holder jeg meg sikkert trofast til belger som jeg har som hund nr to, eller velger andre raser i gruppe 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, min første hund var en Blanding, og har opplevd hvor uforutsigbart det egentligt er med en blanding. Når du får den som valp da.

Så tror nok ikke jeg kommer til å ha flere blandingshunder.

Men Chow Chow og Hollender derimot.

Chow Chow har jeg elsket fra første stund Diego kom i hus, angrer ikke, og blir bare mer forelsket i rasen for hver dag som går.

De har jo sine ulemper selvsagt, men hvilken rase har ikke?

Så det kommer nok mangen mer Chow Chow'er ja.

Hollender, kan nå ikke være foruten.

Så skal ikke se bort ifra at jeg vil ha flere Hollendere. :icon_clapping:

En fantastisk rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært trofast mot havanaisen så langt, men neste hund blir nok storpuddel. Om jeg skal ha en liten hund må det fortsatt bli havanais :icon_clapping: Egentlig mange raser jeg kunne tenke meg å ha en gang, men som allergiker blir jo utvalget litt begrenset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokst opp med Lhasa apso. Kommer garantert aldri til å ha det igjen. Hadde samojed (som bor igjen hos forledrene mine) og synes det er en veldig flott rase. Min ørste egne hund er en Old English Sheepdog. Har for første gang valgt rase på egenhånd. So far so good :icon_clapping:. Hvis jeg skal ha en hund nr 2 så kommer det nok til å bli en mindre hund med mindre pels. Ser ikke bort fra at det kan bli fler OESer i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med tibetansk spaniel, cocker spaniel, labrador, blandingshund, samt til dels en gaaaal chow-chow - ingen av disse rasene kommer jeg til å eie noen gang, tror jeg.

Jeg kommer muligens til å prøve en annen rase enn gordon setter neste gang, men det blir nok mest sannsynlig en fuglehund. Jeg forstår folk som synes de blir i overkant for mye, for større vimsekopper skal man lete lenge etter, men både jeg og min GS er ca like vimsete, rastløse og "rampete" - så sånt sett passer vi bra sammen! Jeg er i hvertfall helt forelsket i utseende og lynne på setterne, og bitt av jaktbasillen, så tror nok det blir noen flere settere på meg - antageligvis Engelsk eller Gordon - men en JENTE neste gang! :icon_clapping: Ellers kunne jeg tenkt meg ungarsk vizzla (korthåret)...

Skulle jeg mot all formodning ikke kjøpt fuglehund igjen - hadde jeg muligens anskaffet meg en Pincsher... Min kjære søs har en som er helt nydelig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke en gang fått første hunden, så jeg aner ikke om vi blir rasetrofaste, men jeg har allerede veldig lyst til å forsøke flere raser. Mannen har lyst på labrador, blandingshund og berner sennenhund og en eller annen "bamsehund", mens jeg godt kan tenke meg å prøve rhodesian ridgeback og weimaraner.

Men det første først: italiensk spinone!

Seks uker igjen nå! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt Gordonsetter da, og nå schäfer. Tror nok heller det blir en sch. igjen enn en vimsete GS ja! :icon_clapping: Lille krapylet tar alt fort som svint, mens den gode Scotty-gutt knapt skjønte hva "ligg" var... :rolleyes: "Hæ? Hva? Jeg? Skulle jeg gjøre noe sa du??" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja begge hundene jeg har hatt har vært blandingshunder, men det kommer nok til å være renrasede framover. Felles for begge bl.hundene er at begge er/var 50% retriever. Første hadde 50%labbis i seg, og han jeg har nå har 50% flat. Jeg tror nok jeg alltid vil holde meg innenfor retriver rasene, men sånn innimellom hadde det ikke gjort noe med en korthåret vorsteh eller en annen stående fuglehund type. Men jeg tror nok jeg vil være trofast mot retriverne, å da helst toller eller flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ikke rasetrofast på noen måte.. Da vi måtte avlive min gamle elskling så så jeg etter en hund som var omtrent den rake motsetning.. Jeg var veldig fornøyd med min gamle hund, men følte det ville bli urettferdig mot nye valpen å hele tiden sammenligne, noe jeg er ganske sikker på at jeg ville gjort.. Tror ikke jeg ville hatt noe tibetansk i hus nå, fantastisk hund, men min gamle var eksepsjonell på alle måter. Med årene kan jeg kanskje tenke meg det, kanskje vil jeg fortsette med st. bernard, men sannsynligvis vil jeg nok velge ny rase hver gang det er på tide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. hehehe.. Nei, jeg er ikke rasetrofast :icon_clapping:

Vi hadde ES og beagle når jeg var liten, og det vil jeg ikke ha.. Så jobbet jeg i mange år for oppdretter av dalmis og cocker, og var helt overbevist om at jeg skulle ha en av hver.. Cocker kunne jeg vel fortsatt tenke meg, dalmisen er pen den og, men.. Så fikk jeg Alaska huskyen da, og kunne tenkt meg siberian (han var mest siberian, både i utseende og gemytt..) Men ikke akkurat nå? Så fikk jeg terv, som selvsagt er verdens vakreste og morsomme rase.. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å ha flere av de (jeg tror jo det, siden jeg liker de så godt.. Tross alt, liksom), og groenendael kommer jeg neppe til å ha flere av, selv om det liksom skal være varianter av samme rase.. Jeg liker belgeren best rød (utseendemessig), selv om Dinersen er penere enn de tervene jeg har hatt.. Bare for å være vanskelig, liksom.. :D

Jeg kunne tenkt meg en liten hund som ikke veit den er liten, så en terrier (cairn eller parson) eller en shiba (jeg har falt fullstendig for venninna mi sin, hun er så nydelig!) kan være et alternativ i tillegg.. Eller så har jeg jo nevnt både cockeren og siberian fra før av (og der veit jeg hvilken oppdretter jeg vil ha av også). Og jeg kommer neppe utenom terven, selv om jeg altså later som at jeg ikke er helt sikker på det bestandig.. Men rasetrofast er jeg neppe.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vanskelig tenke meg en annen rase som har alle de positive egenskapene og passer så bra til meg som puddelen. :D Så jeg blir nok rasetrofast.

Min kjære bestefar hadde en del blandingshunder, men etter at han kjøpte seg sin første storpuddel har det bare vært puddel som gjelder, for resten av storfamilien også faktisk.. ;)

Jeg er såre fornøyd med slampen min, men neste gang hundekjøp bli aktuelt (og det er nok leenge til) leker jeg med tanken på å gå ned en størrelse og prøve mellompuddel.

Puddelen : 1 rase, 4 størrelser og 5 farger! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er nok rase trofast.. Har min 3. SnowBoxer nå, og har hatt en rød boxer tidligere :icon_clapping: Det er så mange raser jeg kunne tenkt meg, men så klarer jeg meg liksom ikke til å bytte.. :rolleyes: Elsker rett og slett rynketrynene mine :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...