Gå til innhold
Hundesonen.no

Myk hund og trening


Sirup

Recommended Posts

At en rase er myk ville jeg tro betydde at den er var for stemmebruk og straff og sånt.. Border Collie ville jeg si er en myk rase, men det er mange individer av rasen som tåler mye. Det burde man heller se på individet og ikke rasen.

På trening med en myk hund må man ikke straffe hunden på noen måte, det burde man ikke gjøre med noen hunder, men være ekstra forsiktig med en myk hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en rase er myk ville jeg tro betydde at den er var for stemmebruk og straff og sånt.. Border Collie ville jeg si er en myk rase, men det er mange individer av rasen som tåler mye. Det burde man heller se på individet og ikke rasen.

På trening med en myk hund må man ikke straffe hunden på noen måte, det burde man ikke gjøre med noen hunder, men være ekstra forsiktig med en myk hund :D

jeg tenker det samme, også har jeg en sikkert absurd tanke om at såkalte myke hunder ofte ikke har det godt i hodet sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenker det samme, også har jeg en sikkert absurd tanke om at såkalte myke hunder ofte ikke har det godt i hodet sitt..

Hmm..., ja det syns jeg var en ganske absurd tanke :D

Da ville det vært utrolig mange hunder her i landet som ikke har det godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at en myk hund er en hund som er lett påvirkelig og ikke spesielt trassig. En fordel med det kan være at du får et stort spekter å spille på når du trener. Du trenger ikke slå på stortromma hver gang for å få til noe.

jeg tenker det samme, også har jeg en sikkert absurd tanke om at såkalte myke hunder ofte ikke har det godt i hodet sitt..

Da blander du sannsynligvis sammen nervøse/kuede hunder med myke hunder. En myk hund er ikke det samme som en kuet eller nervøs hund og myke hunder kan ha det aldeles utmerket i hodet sitt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En typisk myk rase er f. eks. retriever, retrieveren bruker (som oftest) VELDIG lang tid før den tyr til agrivisitet, enn f. eks. dobermann... Ikke det at jeg sier en dobermann er farlig, og at den angriper fort osv. osv. men en retriever tar det som oftest litt lenger tid før angriper... Men det avhenger ikke på rasen , men individet!

Dette er i mine øyne en myk hund...

"Myke hunder" tåler som oftest en ekstra "støkk" fra fører(hevet stemmebruk). Og så har du hunder som er litt mer redde, og som man ikke burde snakke sånn til. Til slutt har du de som kan angripe(for å sette det veldig på spissen), ved hevet stemmebruk...

I lydighetssammenheng ser jeg myke hunder som gjør oppgavene de blir bedt om, men de har HELE dagen på å gjøre dem.

Under en trening med en myk hund: ville jeg motivert veldig, gitt kjappe kommandoer, tatt intensive og korte økter...

Jeg må bare legge til at jeg ikke er noen ekspert, men det er dette jeg har hørt og erfart... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at en myk hund er en hund som er lett påvirkelig og ikke spesielt trassig. En fordel med det kan være at du får et stort spekter å spille på når du trener. Du trenger ikke slå på stortromma hver gang for å få til noe.

Da blander du sannsynligvis sammen nervøse/kuede hunder med myke hunder. En myk hund er ikke det samme som en kuet eller nervøs hund og myke hunder kan ha det aldeles utmerket i hodet sitt :icon_clapping:

aha, der har vi det vettu! :D Blander nok sammen de to ja..har det nok med å tenke nervøs og kuet når jeg tenker myk og jeg da, men det er nok, som dere sier, ikke det samme ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lydighetssammenheng ser jeg myke hunder som gjør oppgavene de blir bedt om, men de har HELE dagen på å gjøre dem.

Under en trening med en myk hund: ville jeg motivert veldig, gitt kjappe kommandoer, tatt intensive og korte økter...

Er ikke helt enig i det. Mange såkalte myke raser er veldig lettlærte, motiverte, elsker å trene og utfører kommandoer kjapt. Eksempler på det er border collie og puddel. (Min rase, bichon havanais, er heller ikke sinker i den sammenhengen :icon_clapping:) Retrieverne liker kanskje å ta det litt mer med ro?

Men det er jo ikke alltid sånn at en myk hund er en lettlært hund. Det viktigste i treningssammenheng med en myk hund, er å ikke kjefte og å ikke bruke fysisk straff. Men når det gjelder lengde på økter og motivasjon osv. kommer det helt an på rasen og individet hva som passer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt enig i det. Mange såkalte myke raser er veldig lettlærte, motiverte, elsker å trene og utfører kommandoer kjapt. Eksempler på det er border collie og puddel. (Min rase, bichon havanais, er heller ikke sinker i den sammenhengen :icon_clapping:) Retrieverne liker kanskje å ta det litt mer med ro?

Men det er jo ikke alltid sånn at en myk hund er en lettlært hund. Det viktigste i treningssammenheng med en myk hund, er å ikke kjefte og å ikke bruke fysisk straff. Men når det gjelder lengde på økter og motivasjon osv. kommer det helt an på rasen og individet hva som passer best.

Tror du og jeg ser på en myk hund på litt forskjellig måte... Når jeg tenker myk hund, tenker jeg en hund som hører hva du sier, gjør det, og kan ta et realt NEI, om den gjør noe som ikke skal gjøres. En Border collie har jeg feeling av at er litt av den redde typen, ikke det at jeg kjenner til rasen spesielt godt, men det jeg har sett, er for det meste er en hund om gjør ting kjapt, men må ha lette kommandoer(lett stemme)... Det var et poeng i at jeg skrev mye negativt(om du skjønner hva jeg mener), fordi sånn som jeg ser en myk hund i mine øyne er en hund som kan ta et nei, og så ferdig med det, liksom...

Men jeg tror du og jeg ser på en myk hund på forskjellig måte. Og at du og jeg har et annet ord for det den andre mener, om du skjønner hva jeg mener? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du og jeg ser på en myk hund på litt forskjellig måte... Når jeg tenker myk hund, tenker jeg en hund som hører hva du sier, gjør det, og kan ta et realt NEI, om den gjør noe som ikke skal gjøres. En Border collie har jeg feeling av at er litt av den redde typen, ikke det at jeg kjenner til rasen spesielt godt, men det jeg har sett, er for det meste er en hund om gjør ting kjapt, men må ha lette kommandoer(lett stemme)... Det var et poeng i at jeg skrev mye negativt(om du skjønner hva jeg mener), fordi sånn som jeg ser en myk hund i mine øyne er en hund som kan ta et nei, og så ferdig med det, liksom...

Men jeg tror du og jeg ser på en myk hund på forskjellig måte. Og at du og jeg har et annet ord for det den andre mener, om du skjønner hva jeg mener? :unsure:

Er enig i at en myk hund også godt kan (og bør) tåle et kraftig NEI. Med "kjefting" tenker jeg mer på lange tirader med høyt volum.

Det jeg mener er at myke hunder kan være mye forskjellig. Det finnes myke hunder som er kjappe og myke hunder som er trege. Det finnes myke hunder som er redde og det finnes myke hunder som er trygge. "Myk" er bare en av mange egenskaper.

Vi er ikke så veldig uenige :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at en myk hund også godt kan (og bør) tåle et kraftig NEI. Med "kjefting" tenker jeg mer på lange tirader med høyt volum.

Det jeg mener er at myke hunder kan være mye forskjellig. Det finnes myke hunder som er kjappe og myke hunder som er trege. Det finnes myke hunder som er redde og det finnes myke hunder som er trygge. "Myk" er bare en av mange egenskaper.

Vi er ikke så veldig uenige :icon_clapping:

OK, da skjønner jeg hva du mener fult ut...

Det med kjefting: jeg er ikke veldig fan av folk som bruker minutter på å kjefte... jeg er mer den personen som kjefter kraftig og fort, og når jeg er ferdig er det tilbake til normalen... Det er det jeg mener med kjefting... :D

Må jo bare si at min hund kan fint ta en støkk, sånn at folk ikke tror jeg kjefter på den lille pusen som tisser i buksa ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Border collie har jeg feeling av at er litt av den redde typen, ikke det at jeg kjenner til rasen spesielt godt, men det jeg har sett, er for det meste er en hund om gjør ting kjapt, men må ha lette kommandoer(lett stemme)...

Ups, her har du misforstått noe. En BC er førervar, ikke nødvendigvis myk. De kan likevel tåle en hel del av sin eier (individ!!) Kjenner til flere av typen du kan kaste i veggen med et brøl og de spretter tilbake med et smil som sier "mer". Ikke ta dette bokstavlig, ingen jeg kjenner som ville ha testet dette.

Jeg har en førervar hund og en myk hund. Den ene er veldig obs på meg og vet til en hver tid hvor jeg er og hva jeg vil. Den andre er av typen som ikke tåler så mye forandringer i hverdagen, og blir lett "lei seg". Jeg mener vel at en myk hund er av typen som ikke tåler så mye, mens en førervar er obs på eier,uten å "dø" om fører er iritert. Til syvende og sist er jeg sikker på at vi snakker individ og ikke rase

Vi snakker jo om myke menn :D Jeg mener nå at myke menn er føylige, lette å manipulere og lette å få lei seg, men de tør ikke å gå til det skrittet å beskytte deg mot ytre farer (les svigermor) Dette er ikke selvopplevd. Gift med en førervar mann det er tæl i :icon_clapping:

Er det jeg som er på jordet?

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups, her har du misforstått noe. En BC er førervar, ikke nødvendigvis myk. De kan likevel tåle en hel del av sin eier (individ!!) Kjenner til flere av typen du kan kaste i veggen med et brøl og de spretter tilbake med et smil som sier "mer". Ikke ta dette bokstavlig, ingen jeg kjenner som ville ha testet dette.

Jeg har en førervar hund og en myk hund. Den ene er veldig obs på meg og vet til en hver tid hvor jeg er og hva jeg vil. Den andre er av typen som ikke tåler så mye forandringer i hverdagen, og blir lett "lei seg". Jeg mener vel at en myk hund er av typen som ikke tåler så mye, mens en førervar er obs på eier,uten å "dø" om fører er iritert. Til syvende og sist er jeg sikker på at vi snakker individ og ikke rase

Vi snakker jo om myke menn ;) Jeg mener nå at myke menn er føylige, lette å manipulere og lette å få lei seg, men de tør ikke å gå til det skrittet å beskytte deg mot ytre farer (les svigermor) Dette er ikke selvopplevd. Gift med en førervar mann det er tæl i :D

Er det jeg som er på jordet?

Mvh

Margrete

Enig med deg! :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups, her har du misforstått noe. En BC er førervar, ikke nødvendigvis myk. De kan likevel tåle en hel del av sin eier (individ!!) Kjenner til flere av typen du kan kaste i veggen med et brøl og de spretter tilbake med et smil som sier "mer". Ikke ta dette bokstavlig, ingen jeg kjenner som ville ha testet dette.

Jeg har en førervar hund og en myk hund. Den ene er veldig obs på meg og vet til en hver tid hvor jeg er og hva jeg vil. Den andre er av typen som ikke tåler så mye forandringer i hverdagen, og blir lett "lei seg". Jeg mener vel at en myk hund er av typen som ikke tåler så mye, mens en førervar er obs på eier,uten å "dø" om fører er iritert. Til syvende og sist er jeg sikker på at vi snakker individ og ikke rase

Vi snakker jo om myke menn :D Jeg mener nå at myke menn er føylige, lette å manipulere og lette å få lei seg, men de tør ikke å gå til det skrittet å beskytte deg mot ytre farer (les svigermor) Dette er ikke selvopplevd. Gift med en førervar mann det er tæl i ;)

Er det jeg som er på jordet?

Mvh

Margrete

For det første så sa jeg at jeg ikke kan rasen veldig godt, men dette er bare erfaringen jeg har av rasen...

I tillegg sa jeg ikke at en BC ikke kan ta et NEI, men heller det at den (hvis du tar mørk stemme) blir litt usikker, på om det den gjør er feil eller riktig :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det si at en rase er "myk" og hvordan skiller dette seg fra en ikke-myk rase?

Myk hund tenker jeg et individ som tåler lite av alt. Den er gjerne lydvar, blir smiskete og usikker og takler både korreksjon og forsterkning "dårlig".

Å betegne hele rasen BC som myk er feil i mine øyne, få hunder kan vel være så "harde" som dem, men de er førervare, en helt annen betegnelse. Mener at det generelt sett ikke går an å kalle hele raser for myke, det går mer på individer og finnes i alle raser, dog er sikkert hyppigheten større i noen enn i andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle innleggene her, men en myk hund er ikke det samme som et nervevrak.

En myk hund vil jeg påstå er en hund som føyer seg lett når den blir utsatt for ubehag. (Lassie) Collien er en rase jeg vil tørre påstå er generelt veldig myk. Den reagerer veldig fort på ubehag.

Rasen dobermann er en rase som er avlet for å tåle en del ubehag før den gir seg. Det er selvsagt individ forskjeller her, men etter standarden skal den være hard. Hvis man derimot vet å motivere denne hunden i trening, så er rasen utrolig lett lært. Hvis man derimot tvinger den til å utføre noe, så skal man få slite en del :-)

Så min konklusjon for hva en hard og myk hund er, Myk hund = en hund med lav terskel for å tåle ubehag - Hard hund = en hund med høy terskel for å tåle ubehag. En myk hund er ikke nødvendigvis mye mer lettlært enn en hard hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...