Gå til innhold
Hundesonen.no

Klump under huden


Lemen

Recommended Posts

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :wub:) erfaring med slike ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kjent på klumpen (for ørtene gang..) og den er løs, dvs den sitter ikke fast på ribbenet, men den sitter i under-huden virker det som. Jeg håper det er et godt tegn.. :D

Vi har time hos vetten kl 1400, men jeg vil helst være beroliget innen den tid.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kjent på klumpen (for ørtene gang..) og den er løs, dvs den sitter ikke fast på ribbenet, men den sitter i under-huden virker det som. Jeg håper det er et godt tegn.. :D

Vi har time hos vetten kl 1400, men jeg vil helst være beroliget innen den tid.. :wub:

tror du kan ta det ganske med ro da, det er nok en fettkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hørt med flere av mine hundekyndige venner også, og det er godt å høre at du sier det samme som dem. Da satser jeg på at det er en fettkul, og jeg er beroliget. ;) Det er verre med bikkja som er blitt glattbarbert på ryggen i jakt på flere klumper (fant heldigvis ikke flere).. Men det er bare pels og det vokser ut igjen. :)

Nå håper jeg bare veterinæren er enig med oss lekfolk. :)

Tror nok ikke det er chippen, den sitter for langt ned til det, og er litt for stor tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Hørt den kan forflytte seg om man mikrochipper hunden veldig tidlig... For da forflytter den seg mens de vokser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Men microchipen kan flytte på seg.

Tror nok ikke det er chippen, den sitter for langt ned til det, og er litt for stor tror jeg.

Ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at det er ganske normalt.. :)

Ikke vet jeg, men kjenner mange som har funnet den igjen andre steder på kroppen. Vi fant igjen Kaisa sin nede på skuldra. :)

Kjenner også flere som har hatt vandrende chipper, selv vet jeg ikke fordi hundene mine har så mye pels at man ikke kan kjenne det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært hos veterinæren, og h*n fant 2 stk klumper..! :)

Den ene klumpen var liten (jeg hadde ikke sett den!) og var en inngrodd hårsekk, som vetten klemte på, og vips så var ikke den noe problem.

Den "store" klumpen jeg fant i dag var h*n mer usikker på. Vetten ville vente 1 måned og se om den endret seg, ble større eller mindre. H*n mente det kunne være en inngrodd hårsekk det også, men den har ingen åpning og ser mer ut som en fettklump/cyste... ;)

Vetten var egentlig mest opptatt av pelskvaliteten, det kan se ut som om Sophus har fått en rar pelssykdom, men det egentlig er jeg som har gått amok med Andis-klippemaskin og det fineste skjæret jeg har i jakten på klumper... :)

Nå satser jeg på at klumpen er en helt harmløs fettklump, som skal skjæres vekk om 1 mnd tid. Og at pelsen gror raskt tilbake igjen. ;)

Takk for gode og beroligende råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund på 10 1/2 har klumper overalt. Den største er vel 7 cm i diameter og sitter på ryggraden. Akkurat den tror jeg ikke er fettklump men noe heeeelt annet :P (hun ble kreftoperert for snart 5 år siden og det kan ha noe med det å gjøre).

Ellers har Sonny fettklumper som popper opp over hele henne; de er fra 2 til 4 cm i diameter og løse. Hun har ikke vondt når jeg beveger på dem, og de har heller ikke øket i størrelse.

Her er det ikke snakk om å skjære vekk eller operere - Sonny er blitt en gammel dame som er over middagshøyden nå. Hun er frisk og rask og har ingen smerter. Men hun skal slippe å bli plaget med å fjerne klumpene.

Men jeg innrømmer glatt at jeg fikk panikk da jeg oppdaget de første klumpene ja ;) Jeg har snakket med veterinæren om det og det er bare fettklumper (men hva den der siste saken er er altså litt usikkert...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

chipper kan vandre veldig masse. det er ikke unormalt å finne en chip helt nede ved albuen på en hund. Det er jo ingenting under huden som "stopper" den.

dessuten er en chip på størrelse med et riskorn. Ikke to cm i diameter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

chipper kan vandre veldig masse. det er ikke unormalt å finne en chip helt nede ved albuen på en hund. Det er jo ingenting under huden som "stopper" den.

dessuten er en chip på størrelse med et riskorn. Ikke to cm i diameter...

mm, jeg har hørt at chiper kan vandre - særlig på eldre hunder, og de detter gjerne ned mellom skulderbladene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Ikke alltid, hvis hunden er chippet på internasjonalt vis så har de den mellom skulderbladene, det har Chicka. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :huh:) erfaring med slike ting?

En god regel er om klumpen sitter løst (du kan bevege den) eller om den sitter fast. Er den løs er det liten grunn til bekymring. Er den gjerne hard og sitter festet til kroppen så ville jeg ikke nølt med å komme meg til vetrinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klumpene er når vekk! *puster lettet ut*

Og Sophus stakkar ligger rett ut på sacco sengen i stua, med teppe over slik at han holder på varmen mens han våkner sakte og forsiktig. De fjernet to klumper, en som jeg trodde var en kvise(!) som ikke var det alikevel, og den som jeg først fant. Nå krysser jeg armer, ben og fingre for at de var godartede, og at han aldri får slike klumper igjen. Det tar på nattesøvnen og kommeboka. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde det samme her for en uke siden.. Pludselig da jeg strøg rocky over ryggen kunne jeg mærke en stor klump under hunden ved siden af rygraden. Blev selvfølgelig redd og kaldte på espen som sa det sikkert bare var en fedtklump.. Så vi ville se tiden an. 3 dager etter var den pludselig vekk.. så det var nok ikke så alvorlig heldigvis :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :icon_redface:) erfaring med slike ting?

Min boerboel tispe på snart 5 år har aldri vært fet. Heller skrapa, bare musker og hud. Hun har en fettkul på ryggen som er ca 2 cm i diameter. Hun har også en bitteliten under "armen" Det har hun hatt siden hun var ca 1 år. Helt problemfritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...