Gå til innhold
Hundesonen.no

Klump under huden


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :wub:) erfaring med slike ting?

Skrevet

Hunder trenger ikke å være feit for å få fettklump. Virker den løs eller sitter den fast i ribbenet? Alså, kan du bevege på den?

Skrevet

Nå har jeg kjent på klumpen (for ørtene gang..) og den er løs, dvs den sitter ikke fast på ribbenet, men den sitter i under-huden virker det som. Jeg håper det er et godt tegn.. :D

Vi har time hos vetten kl 1400, men jeg vil helst være beroliget innen den tid.. :wub:

Skrevet

Nå har jeg kjent på klumpen (for ørtene gang..) og den er løs, dvs den sitter ikke fast på ribbenet, men den sitter i under-huden virker det som. Jeg håper det er et godt tegn.. :D

Vi har time hos vetten kl 1400, men jeg vil helst være beroliget innen den tid.. :wub:

tror du kan ta det ganske med ro da, det er nok en fettkul.

Skrevet

Kan det være microchipen?

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Skrevet

Nå har jeg hørt med flere av mine hundekyndige venner også, og det er godt å høre at du sier det samme som dem. Da satser jeg på at det er en fettkul, og jeg er beroliget. ;) Det er verre med bikkja som er blitt glattbarbert på ryggen i jakt på flere klumper (fant heldigvis ikke flere).. Men det er bare pels og det vokser ut igjen. :)

Nå håper jeg bare veterinæren er enig med oss lekfolk. :)

Tror nok ikke det er chippen, den sitter for langt ned til det, og er litt for stor tror jeg.

Skrevet

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Hørt den kan forflytte seg om man mikrochipper hunden veldig tidlig... For da forflytter den seg mens de vokser...

Skrevet

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Men microchipen kan flytte på seg.

Tror nok ikke det er chippen, den sitter for langt ned til det, og er litt for stor tror jeg.

Ok :)

Skrevet

Mine er chippet ved 8 ukers alder (og alle andre sheltier jeg kjenner, da det er et krav fra klubben), ingen av deres har vandre, så tviler på at det er det som er normalen... Aldri hørt at de kan vandre... :)

Skrevet

Har hørt at det er ganske normalt.. :)

Ikke vet jeg, men kjenner mange som har funnet den igjen andre steder på kroppen. Vi fant igjen Kaisa sin nede på skuldra. :)

Skrevet

Ja er nok en fettbyll. Min hadde det, men det gikk betennelse i den og ble et åpent sår. Så vi fikk salve hos vetten og krage som vi måtte bruke. Og hvis ikke fettbyllen forsvant innen 10 dager skulle de skjære den ut.

Skrevet

Har hørt at det er ganske normalt.. :)

Ikke vet jeg, men kjenner mange som har funnet den igjen andre steder på kroppen. Vi fant igjen Kaisa sin nede på skuldra. :)

Kjenner også flere som har hatt vandrende chipper, selv vet jeg ikke fordi hundene mine har så mye pels at man ikke kan kjenne det ;)

Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren, og h*n fant 2 stk klumper..! :)

Den ene klumpen var liten (jeg hadde ikke sett den!) og var en inngrodd hårsekk, som vetten klemte på, og vips så var ikke den noe problem.

Den "store" klumpen jeg fant i dag var h*n mer usikker på. Vetten ville vente 1 måned og se om den endret seg, ble større eller mindre. H*n mente det kunne være en inngrodd hårsekk det også, men den har ingen åpning og ser mer ut som en fettklump/cyste... ;)

Vetten var egentlig mest opptatt av pelskvaliteten, det kan se ut som om Sophus har fått en rar pelssykdom, men det egentlig er jeg som har gått amok med Andis-klippemaskin og det fineste skjæret jeg har i jakten på klumper... :)

Nå satser jeg på at klumpen er en helt harmløs fettklump, som skal skjæres vekk om 1 mnd tid. Og at pelsen gror raskt tilbake igjen. ;)

Takk for gode og beroligende råd!

Skrevet

Min gamle hund på 10 1/2 har klumper overalt. Den største er vel 7 cm i diameter og sitter på ryggraden. Akkurat den tror jeg ikke er fettklump men noe heeeelt annet :P (hun ble kreftoperert for snart 5 år siden og det kan ha noe med det å gjøre).

Ellers har Sonny fettklumper som popper opp over hele henne; de er fra 2 til 4 cm i diameter og løse. Hun har ikke vondt når jeg beveger på dem, og de har heller ikke øket i størrelse.

Her er det ikke snakk om å skjære vekk eller operere - Sonny er blitt en gammel dame som er over middagshøyden nå. Hun er frisk og rask og har ingen smerter. Men hun skal slippe å bli plaget med å fjerne klumpene.

Men jeg innrømmer glatt at jeg fikk panikk da jeg oppdaget de første klumpene ja ;) Jeg har snakket med veterinæren om det og det er bare fettklumper (men hva den der siste saken er er altså litt usikkert...)

Skrevet

chipper kan vandre veldig masse. det er ikke unormalt å finne en chip helt nede ved albuen på en hund. Det er jo ingenting under huden som "stopper" den.

dessuten er en chip på størrelse med et riskorn. Ikke to cm i diameter...

Skrevet

chipper kan vandre veldig masse. det er ikke unormalt å finne en chip helt nede ved albuen på en hund. Det er jo ingenting under huden som "stopper" den.

dessuten er en chip på størrelse med et riskorn. Ikke to cm i diameter...

mm, jeg har hørt at chiper kan vandre - særlig på eldre hunder, og de detter gjerne ned mellom skulderbladene.

Skrevet

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Ikke alltid, hvis hunden er chippet på internasjonalt vis så har de den mellom skulderbladene, det har Chicka. :D

Skrevet

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :huh:) erfaring med slike ting?

En god regel er om klumpen sitter løst (du kan bevege den) eller om den sitter fast. Er den løs er det liten grunn til bekymring. Er den gjerne hard og sitter festet til kroppen så ville jeg ikke nølt med å komme meg til vetrinær.

Skrevet

Klumpene er når vekk! *puster lettet ut*

Og Sophus stakkar ligger rett ut på sacco sengen i stua, med teppe over slik at han holder på varmen mens han våkner sakte og forsiktig. De fjernet to klumper, en som jeg trodde var en kvise(!) som ikke var det alikevel, og den som jeg først fant. Nå krysser jeg armer, ben og fingre for at de var godartede, og at han aldri får slike klumper igjen. Det tar på nattesøvnen og kommeboka. :rolleyes:

Skrevet

Prøvde det samme her for en uke siden.. Pludselig da jeg strøg rocky over ryggen kunne jeg mærke en stor klump under hunden ved siden af rygraden. Blev selvfølgelig redd og kaldte på espen som sa det sikkert bare var en fedtklump.. Så vi ville se tiden an. 3 dager etter var den pludselig vekk.. så det var nok ikke så alvorlig heldigvis :D

Skrevet

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :icon_redface:) erfaring med slike ting?

Min boerboel tispe på snart 5 år har aldri vært fet. Heller skrapa, bare musker og hud. Hun har en fettkul på ryggen som er ca 2 cm i diameter. Hun har også en bitteliten under "armen" Det har hun hatt siden hun var ca 1 år. Helt problemfritt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...