Gå til innhold
Hundesonen.no

Klump under huden


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :wub:) erfaring med slike ting?

Skrevet

Hunder trenger ikke å være feit for å få fettklump. Virker den løs eller sitter den fast i ribbenet? Alså, kan du bevege på den?

Skrevet

Nå har jeg kjent på klumpen (for ørtene gang..) og den er løs, dvs den sitter ikke fast på ribbenet, men den sitter i under-huden virker det som. Jeg håper det er et godt tegn.. :D

Vi har time hos vetten kl 1400, men jeg vil helst være beroliget innen den tid.. :wub:

Skrevet

Nå har jeg kjent på klumpen (for ørtene gang..) og den er løs, dvs den sitter ikke fast på ribbenet, men den sitter i under-huden virker det som. Jeg håper det er et godt tegn.. :D

Vi har time hos vetten kl 1400, men jeg vil helst være beroliget innen den tid.. :wub:

tror du kan ta det ganske med ro da, det er nok en fettkul.

Skrevet

Kan det være microchipen?

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Skrevet

Nå har jeg hørt med flere av mine hundekyndige venner også, og det er godt å høre at du sier det samme som dem. Da satser jeg på at det er en fettkul, og jeg er beroliget. ;) Det er verre med bikkja som er blitt glattbarbert på ryggen i jakt på flere klumper (fant heldigvis ikke flere).. Men det er bare pels og det vokser ut igjen. :)

Nå håper jeg bare veterinæren er enig med oss lekfolk. :)

Tror nok ikke det er chippen, den sitter for langt ned til det, og er litt for stor tror jeg.

Skrevet

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Hørt den kan forflytte seg om man mikrochipper hunden veldig tidlig... For da forflytter den seg mens de vokser...

Skrevet

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Men microchipen kan flytte på seg.

Tror nok ikke det er chippen, den sitter for langt ned til det, og er litt for stor tror jeg.

Ok :)

Skrevet

Mine er chippet ved 8 ukers alder (og alle andre sheltier jeg kjenner, da det er et krav fra klubben), ingen av deres har vandre, så tviler på at det er det som er normalen... Aldri hørt at de kan vandre... :)

Skrevet

Har hørt at det er ganske normalt.. :)

Ikke vet jeg, men kjenner mange som har funnet den igjen andre steder på kroppen. Vi fant igjen Kaisa sin nede på skuldra. :)

Skrevet

Ja er nok en fettbyll. Min hadde det, men det gikk betennelse i den og ble et åpent sår. Så vi fikk salve hos vetten og krage som vi måtte bruke. Og hvis ikke fettbyllen forsvant innen 10 dager skulle de skjære den ut.

Skrevet

Har hørt at det er ganske normalt.. :)

Ikke vet jeg, men kjenner mange som har funnet den igjen andre steder på kroppen. Vi fant igjen Kaisa sin nede på skuldra. :)

Kjenner også flere som har hatt vandrende chipper, selv vet jeg ikke fordi hundene mine har så mye pels at man ikke kan kjenne det ;)

Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren, og h*n fant 2 stk klumper..! :)

Den ene klumpen var liten (jeg hadde ikke sett den!) og var en inngrodd hårsekk, som vetten klemte på, og vips så var ikke den noe problem.

Den "store" klumpen jeg fant i dag var h*n mer usikker på. Vetten ville vente 1 måned og se om den endret seg, ble større eller mindre. H*n mente det kunne være en inngrodd hårsekk det også, men den har ingen åpning og ser mer ut som en fettklump/cyste... ;)

Vetten var egentlig mest opptatt av pelskvaliteten, det kan se ut som om Sophus har fått en rar pelssykdom, men det egentlig er jeg som har gått amok med Andis-klippemaskin og det fineste skjæret jeg har i jakten på klumper... :)

Nå satser jeg på at klumpen er en helt harmløs fettklump, som skal skjæres vekk om 1 mnd tid. Og at pelsen gror raskt tilbake igjen. ;)

Takk for gode og beroligende råd!

Skrevet

Min gamle hund på 10 1/2 har klumper overalt. Den største er vel 7 cm i diameter og sitter på ryggraden. Akkurat den tror jeg ikke er fettklump men noe heeeelt annet :P (hun ble kreftoperert for snart 5 år siden og det kan ha noe med det å gjøre).

Ellers har Sonny fettklumper som popper opp over hele henne; de er fra 2 til 4 cm i diameter og løse. Hun har ikke vondt når jeg beveger på dem, og de har heller ikke øket i størrelse.

Her er det ikke snakk om å skjære vekk eller operere - Sonny er blitt en gammel dame som er over middagshøyden nå. Hun er frisk og rask og har ingen smerter. Men hun skal slippe å bli plaget med å fjerne klumpene.

Men jeg innrømmer glatt at jeg fikk panikk da jeg oppdaget de første klumpene ja ;) Jeg har snakket med veterinæren om det og det er bare fettklumper (men hva den der siste saken er er altså litt usikkert...)

Skrevet

chipper kan vandre veldig masse. det er ikke unormalt å finne en chip helt nede ved albuen på en hund. Det er jo ingenting under huden som "stopper" den.

dessuten er en chip på størrelse med et riskorn. Ikke to cm i diameter...

Skrevet

chipper kan vandre veldig masse. det er ikke unormalt å finne en chip helt nede ved albuen på en hund. Det er jo ingenting under huden som "stopper" den.

dessuten er en chip på størrelse med et riskorn. Ikke to cm i diameter...

mm, jeg har hørt at chiper kan vandre - særlig på eldre hunder, og de detter gjerne ned mellom skulderbladene.

Skrevet

Chipen sitter alltid i nakken, og på samme side hos de fleste (alle?) hunder, tror det er venstre side... Så jeg tviler på at det er den :)

Ikke alltid, hvis hunden er chippet på internasjonalt vis så har de den mellom skulderbladene, det har Chicka. :D

Skrevet

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :huh:) erfaring med slike ting?

En god regel er om klumpen sitter løst (du kan bevege den) eller om den sitter fast. Er den løs er det liten grunn til bekymring. Er den gjerne hard og sitter festet til kroppen så ville jeg ikke nølt med å komme meg til vetrinær.

Skrevet

Klumpene er når vekk! *puster lettet ut*

Og Sophus stakkar ligger rett ut på sacco sengen i stua, med teppe over slik at han holder på varmen mens han våkner sakte og forsiktig. De fjernet to klumper, en som jeg trodde var en kvise(!) som ikke var det alikevel, og den som jeg først fant. Nå krysser jeg armer, ben og fingre for at de var godartede, og at han aldri får slike klumper igjen. Det tar på nattesøvnen og kommeboka. :rolleyes:

Skrevet

Prøvde det samme her for en uke siden.. Pludselig da jeg strøg rocky over ryggen kunne jeg mærke en stor klump under hunden ved siden af rygraden. Blev selvfølgelig redd og kaldte på espen som sa det sikkert bare var en fedtklump.. Så vi ville se tiden an. 3 dager etter var den pludselig vekk.. så det var nok ikke så alvorlig heldigvis :D

Skrevet

Huff, nå er jeg bekymret. :unsure:

Etter å ha klipt ned pelsen, fant jeg en klump under huden på Sophus. Den er sånn ca midt på på ryggen, på et ribben. Jeg kan ikke se noe bitt merke, og det ser heller ikke ut som en kvise/inngrodd talgkjertel. Jeg vet ikke hvor lenge han har hatt den, siden han har hatt mye pels i vinter..

Den føles som en tett/kompakt masse som ligge under huden, og er ca 2 cm i diameter.

Han skal til veterinær senere i dag, hønemor som jeg er ringte jeg til vetten med en gang jeg fant den..

Jeg vet at moren hans har operert/skjært vekk flere fettklumper. Men hunden min er jo ikke feit, så kan han få fettklumper da?! Han leker ganske røft til tider med bestekompisen, så kan det være arrvev?

Noen som har noe (helst beroligende :icon_redface:) erfaring med slike ting?

Min boerboel tispe på snart 5 år har aldri vært fet. Heller skrapa, bare musker og hud. Hun har en fettkul på ryggen som er ca 2 cm i diameter. Hun har også en bitteliten under "armen" Det har hun hatt siden hun var ca 1 år. Helt problemfritt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...