Vokting

[belgerac]

Det har oppstått en noe småirriterende greie her hos oss.

Saken er at bikkja ganske ofte nå om dagen ligger og små-knurrer, sånn dyp illevarslende brumling fra langt nedi magen. Skikkelig motbydelig å høre på. Jeg skjønner at det er "noe" hun reagerer på, så det kommer ikke ut av det "blå", liksom. Det er noe på utsiden av huset som fanger interessen, og hun er helt fiksert i blikket mot der påvirkningen kommer fra og har øra på stilk. Enten er det noen som går forbi på vegen nedenfor, eller andre ganger på "noe" oppi skogen bak huset. Hun har ikke direkte utsyn, så det hele går på lukt, evt lyder. Det ferdes en del rådyr og katter i skogen bak huset, og hun senser nok deres nærvær på en eller annen måte. Hun har alltid vært sensitiv for slikt, men før var hun mer oppfarende og bjeffet.

Jeg formoder det er vokting hun driver med, og at voktingen har et litt mer modent uttrykk enn da hun var yngre. Kan se det på hele bikkja sitt kroppsuttrykk (lavere hale, dypere røst , fremoverlent holdning -og i det hele tatt...) Men jeg har hele veien vært innmari påpasselig med disse voktertendensene da rasen har lett for det. Hun fratas så godt som det lar seg gjøre enhver mulighet til å vokte eiendom eller annet, sånn har det vært hele veien. Ute går det veldig greit. Det er innomhus som er problemet

Jeg har fått en stygg uvane med å gi oppmerksomhet på dette i form av å be henne slutte (noe hun som regel gjør) og får beskjed om å legge seg igjen. Men noe stort bedre blir det ikke. Synes heller vi har fått en økning av tendensene

Skulle jo tro at bryting av adferden skulle fungere best på vokting, det heller enn ignorering. Men jeg blir nå veldig usikker jeg da...

Kanskje kan jeg ikke forvente å bli helt kvitt voktinga? Vi som bor sammen med bikkja kan lære oss å leve med dette. Men folk som ikke er hundevante synes jo det er ubehagelig at ei bikkje ligger og knurrer og brumler på denne måten (hun er grov i målet til å være ei lita jente). Skulle derfor gjerne fått dempet dette noe...

Noen med lignende erfaringer som har noe å meddele?

[Mud]

Vet ikke om jeg har så mange råd til deg, du virker å ha tenkt på det meste, men her er min erfaring med vokting.

Jeg har hatt to hunder som voktet overdrevent.En toller og en belger..Tolleren voktet pga stress og smerter, Gronnisen voktet av usikkerhet og fordi han var kontrollfreak.Nå var ingen av de noe særlig til å knurre, det var heller panisk gneldring til alle døgnets tider bare en mus klødde seg i øret .Det jeg til slutt gjorde med Belgeren var å "sjekke" hva det var han varslet for og å rose han for å si fra, før jeg jeg sa "nok nå" og gikk å satte meg igjenn. Til slutt kunne jeg bare si "nok nå" så ga han seg som oftest, og gneldringen oppsto etterhvert mye sjeldnere...I tillegg sperret jeg for vinduer slik at han ikke kunne se ut etc..Med Pan(tolleren) brukte jeg samme taktikk og det var det eneste i hele verden som roet han litt. Ikke at han sluttet å vokte helt av den grunn, men det var halveis under kontroll. Hva jeg ville gjort i ditt tilfelle er ikke godt å si (jeg er så heldig å ha en "lydløs" og trygg belger denne gangen ) man kan jo risikere at de gjør det for å få oppmerksomhet.Men hvis det ikke gjør henne verre at du ber henne slutte så ville jeg sett på andre alternativer.

[Tine]

Jeg har det samme problemet, Gizmo tror ofte han hørrer noe og setter i gang en j... kvessing av knurring og bjeffing. Dette er ganske irri alså jeg sier ofte det er nok nå slik at han oppfatter at det ikke er noen der i det hele tatt. Men han er og flink til å gi beskjed når det kommer noen da, han springer ned trappa og når han får hilsa på folket så gir han seg Ofte med små hunder og er at det ikke er bjeffing men kveppsing som er litt fælt å hørre på! men jeg håper at det kommer seg hos deg hverfall..Ps Gizmo tror han hørrer noe nå

[akela]

Bjeffing når det er "noe" på utsiden eller nær hus har visstnok en todelt funksjon: Det ene er å si til inntrengeren at "jeg vet du er der, jeg vet du er der", og det andre er å rope til flokken sin "kom og hjelp meg!".

Vet at dette er bjeffing. Men har du dempet voktingen, så kan det jo være at knurringen er det som "er igjen"?

Det er bare såkalte usikre hunder som vaktbjeffer/advarer, de mer selvsikre sier ifølge teorien mindre - de regner med å fikse biffen sjøl. Så da er spørsmålet: Kan hunden din være inne i en liten "overfølsom" fase, vet ikke hvor gammel den er?

Hva du skal gjøre? Er enig med Loke her, jeg har sjøl gjort det med min ene, jeg sier "jaja, nå vet jeg det", og så be den komme og legge seg hos meg istedet. Når det er gjort, så er det "nei" til mer lyd - for da skal den ha klart for seg at nå har jeg overtatt. Men det er viktig å være ganske rolig, ikke virke som man tar sånn på vei. Ser hvordan den yngre, mer selvsikre hunden reagerer - fra å hive seg med en sjelden gang til bare å ikke gidde å ta varsleren alvorlig. Men nå er han hund, da - og behøver ikke bekymre seg for naboer og sånn!

Så ignorering vil neppe virke... siden hunden jo vil anta at knurringen virker, det ER jo ingen som kommer inn i huset. Det fjerner seg jo.

[belgerac]

Takk for svar folkens

Joda Akela, når du sier det...det kan være noe overfølsomhet om dagen. Løpetid i vente faktisk. Det ligger nok noe der. Kanskje ingen vits i å gjøre noe mer nummer uttav det siden naturen bare må gå sin gang