Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrett, første valpekull og erfaringer


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye burde en førstegangsoppdretter kunne egentlig? Og hva mener dere om folk som ikke har registrert kennel eller oppdrett, men som ønsker et kull på tispa si likevel?

Hvilke krav ville dere stille til en førstegangsoppdretter?

Og hvis man skal ha et valpekull på hunden, burde man ha planer om oppdrett?

Håper dette ikke ble for kronglete.

Skrevet

Hvor mye burde en førstegangsoppdretter kunne egentlig? Og hva mener dere om folk som ikke har registrert kennel eller oppdrett, men som ønsker et kull på tispa si likevel?

Hvilke krav ville dere stille til en førstegangsoppdretter?

Og hvis man skal ha et valpekull på hunden, burde man ha planer om oppdrett?

Håper dette ikke ble for kronglete.

Hei,

Jeg synes alle som ønsker å ha kull på tispa si skal ha en klar tanke om HVORFOR - og helst konkludere med at det er til beste for rasen!

Jeg synes også at alle som har ambisjoner om å være oppdrettere skal vite mye om rasen de driver med, historikk, styrker og svakheter, blodslinjer, temperament, pelsstell, spesifikke raseproblemer (sykdommer, temperament, fødselsproblemer, etc) og ha en erfaren, generøs (mht kunnskap og hjelpsomhet!) mentor i ryggen.

En ny oppdretter bør ha respekt for de innspill han får om ansvaret som følger med, og alltid være forberedt på å sitte igjen med valper han ikke får solgt (som alle vi andre må!), ha en god ide om hva det koster å ha et kull (parring, fødselshjelp, veterinærutgifter til valper, registrering, telefoner og foto til nye valpekjøpere, informasjonsmateriell, ev børster og kammer, ekstrafor til mor og barn, ormekurer og "eventualiteter") - og jeg synes enhver oppdretter skal ha så mye erfaring som overhode mulig - helst være voksen (dvs over 25...) og ha noen år som hundeeier på baken!

Jeg synes også at han bør ha endel valpebestillinger "på blokka", være ydmyk nok (som alle oss andre) til å innrømme og forstå rekkevidden av at han ikke er utlært og søke input hos dem som har vært ute en vinternatt før :-) og så synes jeg han (som alle oss andre!) skal spørre seg om tispa er god nok, motivasjonen stor nok, og lommeboka dyp nok til at et valpekull kan komme til verden og gå gode liv i møte - man skal være klar over at man påtar seg et ansvar som varer i 10-15 år framover...

Er disse tingene på plass, og man kan jussen sin, er medlem av nkk og spesialklubben så sier jeg bare:

Lykke til, have fun! Og kos deg! Bortsett fra å få egne barn finnes det ikke noe mer spennende, utfordrende og fantastisk i hele verden!

Klem fra

Lotta

Skrevet

Særlig det der med hvorfor synes jeg er viktig. Jeg drømmer også av og til om å begynne med oppdrett, når jeg tenker på det, så sier jeg til meg selv: Er det fordi du har lyst til å ha en kurv full av snuskenusker å kose deg med, så vil du kanskje oppdage at det blir mye mer strev, utgifter og bekymringer enn kos. Er det fordi du ønsker å beholde en valp selv som har samme egenskaper som moren, så oppdager du kanskje at det ikke er bare å bestille egenskaper, er du identisk med moren din? Er det fordi du mener at det å drive med oppdrett er en naturlig videreføring av din interesse for rasen, så vent til du har en tispe som har alle de egenskapene du (og andre som har greie på det) mener en avlstispe skal ha.

Skrevet

Og hva mener dere om folk som ikke har registrert kennel eller oppdrett, men som ønsker et kull på tispa si likevel?

Og hvis man skal ha et valpekull på hunden, burde man ha planer om oppdrett?

Håper dette ikke ble for kronglete.

Hei!

Jeg er litt usikker på om jeg forstår disse spørsmålene, så jeg gir min tolkning:

Du spør altså om hva vi mener om folk uten registrert kennelnavn? Kennelnavn er ikke noe kvalitetsstempel, det betyr simpelthen at du har hatt nok penger og fantasi til å få noe godkjent. Men når det er sagt, synes jeg kennelnavn er praktisk, fordi det jo sier hvor hunden er fra. I stedet for femten Bamse'r og Ronja'r, vet jeg at det er Bakkebakkens Bamse eller Toppetoppens Ronja - og kan dermed trolig assosiere meg til mer kunnskap om hunden. Men et kennelnavn er intet kvalitetstegn - jeg vet om mange både useriøse og dårlige oppdrettere med kennelnavn.

Det andre spørsmålet ditt - mener du hvorvidt man skal ha et eller flere kull på hunden? Eller om man forplikter seg til å ha flere kull (på eventuelt andre tisper) etter å ha hatt et kull? I så fall må jo svaret bli, som de andre sier, at det avhenger av HVORFOR. Om du har et kull på tispa di og beholder en tispevalp, betyr ikke det at du verken bør eller må bruke den valpen videre. Det kommer jo an på om den har noe å bidra med, har noe som rettferdiggjør et kull. Som de andre svarer mer utdypende enn jeg gidder å gjenta her.

Men samtidig så kan jeg fint finne unntak. Hvis jeg for eksempel har brukt en hannhund som eksempelvis er død eller langt borte, og bidrar med noe rasen trenger, for eksempel levealder, nytt blod i en rase hvor "halvparten" er i slekt, sterk bakpart, så ville jeg forsvare å bruke videre valper fra det kullet, selv om de i seg selv ikke nødvendigvis var så bra. Mange oppdrettere har en veldig langsiktig plan med det de gjør, hvor det i dette kullet satses på front, det neste størrelse, det neste farge, det neste levealder, også videre. Selv om ikke avlshunden er det beste potensiale, kan det likevel legitimeres ut fra blodet og genene hun gir videre. Det kommer jo så veldig an på rasens størrelse og problem, hva man trenger og hva som finnes av avlsmateriale.

Skrevet

Jeg er fersk oppdretter, har hatt et kull, og fikk definitivt oppleve medaljens bakside da tispa døde fra oss når valpene var 8 dager gamle. Til tross for at jeg hadde tilegnet meg masse teoretisk kunnskap så kunne jeg ikke rå over dette.

Jeg mener man uansett fersk eller rutinert oppdretter bør sette seg inn i alle sider ved oppdrett, også den risikoen en drektighet og fødsel medfører, og forsikrer seg om at tispa er sunn og frisk både psykisk og fysisk, og at hun ser ut som den rasen hun representerer. Jeg bryr meg ikke så mye om utstillingstitler og sånt noe, men synes det er viktig at man har stilt et minimum og oppnådd grei plassering. Om en har 10 utstillingschampions i avl så betyr ikke det nødvendigvis at en har 10 gode avlsdyr, for å si det slik.

Jeg brukte god tid på å forberede meg, lette lenge etter en god hannhund, ventet til tispa var ferdig utvokst og moden, søkte råd hos raseklubben, og var rimelig sikker på at jeg gjorde noe som var bra for rasen. Hun var HD - røntget og helsesjekket før drektigheten, og i god fysisk form. Men allikevel gikk det galt... Grunnen til at det gikk galt? Min mangel på erfaring, og et meget uheldig veterinærvalg. (Vel, valg og valg, det var en fredagskveld og vi kom inn hos vakthavende i stedet for vår vanlige veterinær)

Men du verden som jeg lærte av det - på godt og vondt. Jeg unner ingen å reise hjem med et halsbånd i hånda til 6 nyfødte valper som skal ha mat og stell dag og natt, men jeg tror jeg tilegnet meg erfaringer gjennom den opplevelsen som kanskje andre oppdrettere ikke opplever noensinne. Samtidig så har jeg jo heller ikke hatt opplevelsen med et normalt kull, hvor moren lever og tar seg av valpene, oppdrar dem som mødre skal og gir dem mat på egen hånd.

Man må ha mål og mening, og ikke avle kun for at det er hyggelig med valper. Se an markedet - er det mange andre kull på vei i samme rase, som vil gjøre det vanskeligere å få solgt dem? Har man egnet plass til valpene, og utemuligheter når det blir aktuelt? Har man tid til å sosialisere dem før de skal ut i verden? Og hva med økonomi? Det koster å ha valper...

Forøvrig foretrekker jeg at oppdrettere har kennelnavn, men har selv kjøpt hund fra oppdretter uten - med gode erfaringer - så jeg tror ikke det nødvendigvis har noe å si for "kvaliteten" på oppdrettet. Men skal man drive oppdrett mener jeg man bør ta seg råd til å betale for et kennelnavn - det er tross alt en engangsavgift. Og har man ikke råd til det kan jeg ikke se at man har råd til å fore opp et valpekull heller...

Skrevet

Men hvis man da ikke er sikker på om man vil starte et oppdrett og ha kull regelmessig, blir det ikke litt feil å søke om kennelnavn da?

Nesj - folk må da få bruke pengene sine på det de vil? Synes det hadde vært verre om noen hadde følt at de måtte ha masse kull bare fordi de har kjøpt seg et kennelnavn - men det kan da ikke noen seriøst tenke?

Skrevet

Hei der Bardmand, var inne på siden din og den var kjempe fin.

Jeg har noen spørsmål:

Hvorfor vil du ha kull på tispen din og er det den du har på siden din du vil avle på?

Om så, hva kan din tispe tilføre rasen?

Har du sjekket tispen for evntuelle arvelige sykdommer innen rasen?

Jeg jeg vet om flere gode oppdrettre som begynte med et kull uten kennelnavn, men som synes dette var noe de ville fortsette med, registrerte kennelnavn til kull nr to. Synes dette er helt greit.

Som oppdretter forventer jeg at du kan en god del om rasen og har satt deg inn i hvilke blodslinjer og avlsmaterial som finnes. At du har gjort deg en klar mening om vilken "type" hund du vil skal gjelden i ditt oppdrett.

Lykke til! :wub:

Skrevet

Men hvis man da ikke er sikker på om man vil starte et oppdrett og ha kull regelmessig, blir det ikke litt feil å søke om kennelnavn da?

Det finnes veldig mange som har kennelnavn, men likevel har hatt et eller to kull, eller som har kennelnavn som de bruker hvert sjette år. At man har kennelnavn betyr ingenting for verken kvantitet eller kvalitet av det man gjør. Det betyr at man ønsket å betale for det, og hadde et ønske om at valpene skulle dele et navn.

Det finnes sikkert de som tror at et kennelnavn er et kvalitetsstempel, og derfor har kennelnavn - men da må jeg få si at det er mye annet de har misforstått i avlsarbeid også...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...