Gå til innhold
Hundesonen.no

Riste riste riste..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hunden min rister seg hele tiden. på hele kroppen. Fra hode til haletupp. Spesiellt utendørs rister hun seg ofte. Og inne også, to ganger fra hun står opp til vi er ute og tisser og enda en gang til når vi har kommet inn og enda en når vi har kommet opp i stua. :P Riste riste riste. Hadde skjønt hvis det var noe i ørene som plaget henne, men hun rister ikke irritabelt på hodet, men vrikker like mye på rompa og resten av kroppen. Gjerne i forbindelse med et gjesp. (men ingen kløing)

er det noen flere som har hunder som rister mye? Hva kan være grunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alex rister seg hver gang vi setter band på han. Flere ganger etter han har stått opp,

og ellers i tide og utide. Jeg tror det har noe med å få opp blodsirkulasjon og adrenalin,

forberede kroppen på aktivitet på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngste voven min rister seg som demping. Hvis jeg (eller andre) bøyer meg brått over han (f.eks etter å tatt på halsbånd e.l.) , eller også mot slutten av et møte med en jevnaldrene hann. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Risting kan være "bare" risting - men det kan også være en måte å avreagere på.

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Når denne hunden er mer i tvil, så klør han seg istedet!

De to adferdene kommer i helt ulike situasjoner, men jeg trodde en tid omtrent at han hadde hudproblemer - helt til det demret for meg at han er en nøye kar som hadde en litt innviklet ungdomstid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Samme her. Risting forekommer som regel etter at noe har skjedd - akkurat som om hun rister det av seg og er klar for å starte på nytt... Ser ganske praktisk og greit ut, faktisk - "Sånn, da var det gjort - what's next", på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har kommet frem til at jeg tror at Hera roer seg ned på en måte ved å riste seg. Demper seg selv. Trodde ikke dette var et dempende signal jeg, men så sa Elisabeth det idag. Hera rister seg masse på tur også. Og ofte kommer det i forbindelse med gjesp. Rist rist rist. hehe. hadde vært bedre om det var kun gjesp da. men men :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Athene også rister seg utrolig mye. Dette kommer av flere ting. Hun er veldig var for kroppen sin, så hvis hun får noe på seg, eller inbiller at hun får noe på seg, så rister hun seg (tross alt korthåra :rolleyes: ). Hvis det har skjedd noe litt ekkelt, så rister hun seg, så er hun ferdig. Hvis hun stresser så rister hun seg for å roe seg. osv osv. Så mye risting. Sikker noe av det samme Hera har;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya rister seg enkelte ganger hu også, skjønner ikke helt hvorfor, men kan gjøre det etter hu har ligget og sovet, og når hun reiser seg/ legger seg. og seff etter vi har badet henne da :P hehe, men det er jo en selvfølge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rister ofte på seg også. Rister på seg når eg reiser meg fra sofaen, før vi skal ut, før han skal ha mat... osv. Virker som om han blir helt vill og må riste det av seg så giret som han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder gjør dette på forskjellig vis kan ha flere årsaker sikkert. Det kan ha med personlighet å gjøre, hvor "nøye" de er - der ser jeg STOR forskjell på mine to. Minstemann er en liten særing, og han er meget nøye. Etter en liten stand-off med en annen hannhund, hvis han treffer en "likemann", så ser jeg på adferden hans etterpå hvor mye "alvor" det var i det - noen ganger bare går han langsomt unna, andre ganger rister han seg etterpå, da har det vært en smule mer anstrengt eller noe sånt.

Så tror jeg OGSÅ at det har noe med om det blir gitt "plass" til denne adferden. Om man ser etter den, og tar hensyn til den. Turid Rugaas skriver om at man kan rose og se etter dempende signaler i vanskelige situasjoner, for å oppmuntre hunden til å bruke dem mer. Jeg har selv jobbet på den måten med en problemhund, og sett at det virket - for mye av det andre vi gjør AVLÆRER eller kanskje rettere sagt "SLIPER NED" hundenes språk i enkelte situasjoner, altså motsatt effekt

(hunder vil ofte prøve å dempe farten mot andre hunder, når de møter dem rett på og er litt usikre, mens vi sleper dem avgårde - rett mot. Var i parken nylig, der satt en gruppe mennesker på en benk, pratet sammen og hundene deres kjente tydeligvis hverandre - da tar minsten en god runde rundt, snuser i utkantene, tisser litt, nærmer seg rolig, istedenfor å galoppere rett inn i flokken; det er det jeg mener med å være "nøye")

Ergo mener jeg at også det motsatte må virke - det man tar hensyn til/ser etter, vil også eksistere i større grad. Jeg ser at jo mer rom jeg gir hundene for å være "seg selv", og jo mer JEG ser etter nyansene, jo mer gjør de også av ting. Ja, det er styrbart - nok er nok, og det hører de begge på. Men jeg bestemmer sånne enorme mengder over dem allerede, at jeg synes det er greit å gi plass for litt særheter.

Jeg har vært en smule mer "overkjørende" før, og da fikk jeg også tilsvarende hunder - mer "tøffe", ganske avslepet, men også ikke så... hyggelige som de jeg har nå. Eller så trygge på meg.... Men det er nå min personlige lille fabulering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...