Gå til innhold
Hundesonen.no

Riste riste riste..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hunden min rister seg hele tiden. på hele kroppen. Fra hode til haletupp. Spesiellt utendørs rister hun seg ofte. Og inne også, to ganger fra hun står opp til vi er ute og tisser og enda en gang til når vi har kommet inn og enda en når vi har kommet opp i stua. :P Riste riste riste. Hadde skjønt hvis det var noe i ørene som plaget henne, men hun rister ikke irritabelt på hodet, men vrikker like mye på rompa og resten av kroppen. Gjerne i forbindelse med et gjesp. (men ingen kløing)

er det noen flere som har hunder som rister mye? Hva kan være grunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alex rister seg hver gang vi setter band på han. Flere ganger etter han har stått opp,

og ellers i tide og utide. Jeg tror det har noe med å få opp blodsirkulasjon og adrenalin,

forberede kroppen på aktivitet på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngste voven min rister seg som demping. Hvis jeg (eller andre) bøyer meg brått over han (f.eks etter å tatt på halsbånd e.l.) , eller også mot slutten av et møte med en jevnaldrene hann. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Risting kan være "bare" risting - men det kan også være en måte å avreagere på.

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Når denne hunden er mer i tvil, så klør han seg istedet!

De to adferdene kommer i helt ulike situasjoner, men jeg trodde en tid omtrent at han hadde hudproblemer - helt til det demret for meg at han er en nøye kar som hadde en litt innviklet ungdomstid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Samme her. Risting forekommer som regel etter at noe har skjedd - akkurat som om hun rister det av seg og er klar for å starte på nytt... Ser ganske praktisk og greit ut, faktisk - "Sånn, da var det gjort - what's next", på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har kommet frem til at jeg tror at Hera roer seg ned på en måte ved å riste seg. Demper seg selv. Trodde ikke dette var et dempende signal jeg, men så sa Elisabeth det idag. Hera rister seg masse på tur også. Og ofte kommer det i forbindelse med gjesp. Rist rist rist. hehe. hadde vært bedre om det var kun gjesp da. men men :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Athene også rister seg utrolig mye. Dette kommer av flere ting. Hun er veldig var for kroppen sin, så hvis hun får noe på seg, eller inbiller at hun får noe på seg, så rister hun seg (tross alt korthåra :rolleyes: ). Hvis det har skjedd noe litt ekkelt, så rister hun seg, så er hun ferdig. Hvis hun stresser så rister hun seg for å roe seg. osv osv. Så mye risting. Sikker noe av det samme Hera har;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya rister seg enkelte ganger hu også, skjønner ikke helt hvorfor, men kan gjøre det etter hu har ligget og sovet, og når hun reiser seg/ legger seg. og seff etter vi har badet henne da :P hehe, men det er jo en selvfølge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rister ofte på seg også. Rister på seg når eg reiser meg fra sofaen, før vi skal ut, før han skal ha mat... osv. Virker som om han blir helt vill og må riste det av seg så giret som han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder gjør dette på forskjellig vis kan ha flere årsaker sikkert. Det kan ha med personlighet å gjøre, hvor "nøye" de er - der ser jeg STOR forskjell på mine to. Minstemann er en liten særing, og han er meget nøye. Etter en liten stand-off med en annen hannhund, hvis han treffer en "likemann", så ser jeg på adferden hans etterpå hvor mye "alvor" det var i det - noen ganger bare går han langsomt unna, andre ganger rister han seg etterpå, da har det vært en smule mer anstrengt eller noe sånt.

Så tror jeg OGSÅ at det har noe med om det blir gitt "plass" til denne adferden. Om man ser etter den, og tar hensyn til den. Turid Rugaas skriver om at man kan rose og se etter dempende signaler i vanskelige situasjoner, for å oppmuntre hunden til å bruke dem mer. Jeg har selv jobbet på den måten med en problemhund, og sett at det virket - for mye av det andre vi gjør AVLÆRER eller kanskje rettere sagt "SLIPER NED" hundenes språk i enkelte situasjoner, altså motsatt effekt

(hunder vil ofte prøve å dempe farten mot andre hunder, når de møter dem rett på og er litt usikre, mens vi sleper dem avgårde - rett mot. Var i parken nylig, der satt en gruppe mennesker på en benk, pratet sammen og hundene deres kjente tydeligvis hverandre - da tar minsten en god runde rundt, snuser i utkantene, tisser litt, nærmer seg rolig, istedenfor å galoppere rett inn i flokken; det er det jeg mener med å være "nøye")

Ergo mener jeg at også det motsatte må virke - det man tar hensyn til/ser etter, vil også eksistere i større grad. Jeg ser at jo mer rom jeg gir hundene for å være "seg selv", og jo mer JEG ser etter nyansene, jo mer gjør de også av ting. Ja, det er styrbart - nok er nok, og det hører de begge på. Men jeg bestemmer sånne enorme mengder over dem allerede, at jeg synes det er greit å gi plass for litt særheter.

Jeg har vært en smule mer "overkjørende" før, og da fikk jeg også tilsvarende hunder - mer "tøffe", ganske avslepet, men også ikke så... hyggelige som de jeg har nå. Eller så trygge på meg.... Men det er nå min personlige lille fabulering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...