Gå til innhold
Hundesonen.no

Riste riste riste..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hunden min rister seg hele tiden. på hele kroppen. Fra hode til haletupp. Spesiellt utendørs rister hun seg ofte. Og inne også, to ganger fra hun står opp til vi er ute og tisser og enda en gang til når vi har kommet inn og enda en når vi har kommet opp i stua. :P Riste riste riste. Hadde skjønt hvis det var noe i ørene som plaget henne, men hun rister ikke irritabelt på hodet, men vrikker like mye på rompa og resten av kroppen. Gjerne i forbindelse med et gjesp. (men ingen kløing)

er det noen flere som har hunder som rister mye? Hva kan være grunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alex rister seg hver gang vi setter band på han. Flere ganger etter han har stått opp,

og ellers i tide og utide. Jeg tror det har noe med å få opp blodsirkulasjon og adrenalin,

forberede kroppen på aktivitet på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngste voven min rister seg som demping. Hvis jeg (eller andre) bøyer meg brått over han (f.eks etter å tatt på halsbånd e.l.) , eller også mot slutten av et møte med en jevnaldrene hann. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Risting kan være "bare" risting - men det kan også være en måte å avreagere på.

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Når denne hunden er mer i tvil, så klør han seg istedet!

De to adferdene kommer i helt ulike situasjoner, men jeg trodde en tid omtrent at han hadde hudproblemer - helt til det demret for meg at han er en nøye kar som hadde en litt innviklet ungdomstid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Samme her. Risting forekommer som regel etter at noe har skjedd - akkurat som om hun rister det av seg og er klar for å starte på nytt... Ser ganske praktisk og greit ut, faktisk - "Sånn, da var det gjort - what's next", på en måte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har kommet frem til at jeg tror at Hera roer seg ned på en måte ved å riste seg. Demper seg selv. Trodde ikke dette var et dempende signal jeg, men så sa Elisabeth det idag. Hera rister seg masse på tur også. Og ofte kommer det i forbindelse med gjesp. Rist rist rist. hehe. hadde vært bedre om det var kun gjesp da. men men :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Athene også rister seg utrolig mye. Dette kommer av flere ting. Hun er veldig var for kroppen sin, så hvis hun får noe på seg, eller inbiller at hun får noe på seg, så rister hun seg (tross alt korthåra :rolleyes: ). Hvis det har skjedd noe litt ekkelt, så rister hun seg, så er hun ferdig. Hvis hun stresser så rister hun seg for å roe seg. osv osv. Så mye risting. Sikker noe av det samme Hera har;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya rister seg enkelte ganger hu også, skjønner ikke helt hvorfor, men kan gjøre det etter hu har ligget og sovet, og når hun reiser seg/ legger seg. og seff etter vi har badet henne da :P hehe, men det er jo en selvfølge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rister ofte på seg også. Rister på seg når eg reiser meg fra sofaen, før vi skal ut, før han skal ha mat... osv. Virker som om han blir helt vill og må riste det av seg så giret som han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder gjør dette på forskjellig vis kan ha flere årsaker sikkert. Det kan ha med personlighet å gjøre, hvor "nøye" de er - der ser jeg STOR forskjell på mine to. Minstemann er en liten særing, og han er meget nøye. Etter en liten stand-off med en annen hannhund, hvis han treffer en "likemann", så ser jeg på adferden hans etterpå hvor mye "alvor" det var i det - noen ganger bare går han langsomt unna, andre ganger rister han seg etterpå, da har det vært en smule mer anstrengt eller noe sånt.

Så tror jeg OGSÅ at det har noe med om det blir gitt "plass" til denne adferden. Om man ser etter den, og tar hensyn til den. Turid Rugaas skriver om at man kan rose og se etter dempende signaler i vanskelige situasjoner, for å oppmuntre hunden til å bruke dem mer. Jeg har selv jobbet på den måten med en problemhund, og sett at det virket - for mye av det andre vi gjør AVLÆRER eller kanskje rettere sagt "SLIPER NED" hundenes språk i enkelte situasjoner, altså motsatt effekt

(hunder vil ofte prøve å dempe farten mot andre hunder, når de møter dem rett på og er litt usikre, mens vi sleper dem avgårde - rett mot. Var i parken nylig, der satt en gruppe mennesker på en benk, pratet sammen og hundene deres kjente tydeligvis hverandre - da tar minsten en god runde rundt, snuser i utkantene, tisser litt, nærmer seg rolig, istedenfor å galoppere rett inn i flokken; det er det jeg mener med å være "nøye")

Ergo mener jeg at også det motsatte må virke - det man tar hensyn til/ser etter, vil også eksistere i større grad. Jeg ser at jo mer rom jeg gir hundene for å være "seg selv", og jo mer JEG ser etter nyansene, jo mer gjør de også av ting. Ja, det er styrbart - nok er nok, og det hører de begge på. Men jeg bestemmer sånne enorme mengder over dem allerede, at jeg synes det er greit å gi plass for litt særheter.

Jeg har vært en smule mer "overkjørende" før, og da fikk jeg også tilsvarende hunder - mer "tøffe", ganske avslepet, men også ikke så... hyggelige som de jeg har nå. Eller så trygge på meg.... Men det er nå min personlige lille fabulering!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...