Gå til innhold
Hundesonen.no

Riste riste riste..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min rister seg hele tiden. på hele kroppen. Fra hode til haletupp. Spesiellt utendørs rister hun seg ofte. Og inne også, to ganger fra hun står opp til vi er ute og tisser og enda en gang til når vi har kommet inn og enda en når vi har kommet opp i stua. :P Riste riste riste. Hadde skjønt hvis det var noe i ørene som plaget henne, men hun rister ikke irritabelt på hodet, men vrikker like mye på rompa og resten av kroppen. Gjerne i forbindelse med et gjesp. (men ingen kløing)

er det noen flere som har hunder som rister mye? Hva kan være grunnen?

Skrevet

Alex rister seg hver gang vi setter band på han. Flere ganger etter han har stått opp,

og ellers i tide og utide. Jeg tror det har noe med å få opp blodsirkulasjon og adrenalin,

forberede kroppen på aktivitet på en måte...

Skrevet

Yngste voven min rister seg som demping. Hvis jeg (eller andre) bøyer meg brått over han (f.eks etter å tatt på halsbånd e.l.) , eller også mot slutten av et møte med en jevnaldrene hann. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Skrevet

Yngste voven min rister seg som demping. Gjesper gjerne samtidig eller strekker seg.

Overslagshandling/ demping/ avreagere stress? :P

Sånn gjør Solo også.

Skrevet

Det kan jo hende hundene bruker det litt forskjellig. Alex rister seg helst rett før kroken hektes

på halsbåndet, sånn at vi bommer...

Skrevet

Risting kan være "bare" risting - men det kan også være en måte å avreagere på.

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Når denne hunden er mer i tvil, så klør han seg istedet!

De to adferdene kommer i helt ulike situasjoner, men jeg trodde en tid omtrent at han hadde hudproblemer - helt til det demret for meg at han er en nøye kar som hadde en litt innviklet ungdomstid :P

Skrevet

Min erfaring med en iherdig rister er at han gjør det når han er FERDIG med noe - som i ditt eksempel, når båndet har blitt festet. De gjør det i ETTERKANT. Altså er det ikke "demping" i den forstand når det skjer da, det er mer at "nå er jeg ferdig med det, nå er det over, nå går vi videre".

Samme her. Risting forekommer som regel etter at noe har skjedd - akkurat som om hun rister det av seg og er klar for å starte på nytt... Ser ganske praktisk og greit ut, faktisk - "Sånn, da var det gjort - what's next", på en måte...

Skrevet

Ja har kommet frem til at jeg tror at Hera roer seg ned på en måte ved å riste seg. Demper seg selv. Trodde ikke dette var et dempende signal jeg, men så sa Elisabeth det idag. Hera rister seg masse på tur også. Og ofte kommer det i forbindelse med gjesp. Rist rist rist. hehe. hadde vært bedre om det var kun gjesp da. men men :P

Skrevet

Athene også rister seg utrolig mye. Dette kommer av flere ting. Hun er veldig var for kroppen sin, så hvis hun får noe på seg, eller inbiller at hun får noe på seg, så rister hun seg (tross alt korthåra :rolleyes: ). Hvis det har skjedd noe litt ekkelt, så rister hun seg, så er hun ferdig. Hvis hun stresser så rister hun seg for å roe seg. osv osv. Så mye risting. Sikker noe av det samme Hera har;)

Skrevet

Ero rister seg også veldig ofte, og det er også i forbindelse med at vi er ferdig med noe f.eks. når vi hekter kroken på, eller er ferdig å klø seg eller noe slikt

Skrevet

toya rister seg enkelte ganger hu også, skjønner ikke helt hvorfor, men kan gjøre det etter hu har ligget og sovet, og når hun reiser seg/ legger seg. og seff etter vi har badet henne da :P hehe, men det er jo en selvfølge :P

Skrevet

Min rister ofte på seg også. Rister på seg når eg reiser meg fra sofaen, før vi skal ut, før han skal ha mat... osv. Virker som om han blir helt vill og må riste det av seg så giret som han er.

Guest Belgerpia
Skrevet

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Skrevet

Hva betyr det da om man har hunder som ikke rister seg annet enn når de har bada eller blir provosert til det (dra karden over skallen og skap sånn negler i hodebunnfølelse for å få dyret til å riste seg så pelsen faller på plass på utstilling)?

Er mine hunder unormale?

Det er liksom så mange her som har hunder som rister seg, og jeg har til og med fulgt med bikkjene i dag liksom for å virkelig legge merke til det og ikke en eneste gjesp eller risting.......... uhu...

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Skrevet

Mine rister seg heller ikke nevneverdig, annet enn når de måtte være våte eller fulle av snø eller bøss fra skogen e.l.

Samme her.

Skrevet

Hunden min rister seg ikke, med mindre han er våt elns.

Men han er ganske rolig av seg når han er inne..

Derimot, om feks. han møter nye folk, er han helt vill på å tygge bein. :huh:

Skrevet

At hunder gjør dette på forskjellig vis kan ha flere årsaker sikkert. Det kan ha med personlighet å gjøre, hvor "nøye" de er - der ser jeg STOR forskjell på mine to. Minstemann er en liten særing, og han er meget nøye. Etter en liten stand-off med en annen hannhund, hvis han treffer en "likemann", så ser jeg på adferden hans etterpå hvor mye "alvor" det var i det - noen ganger bare går han langsomt unna, andre ganger rister han seg etterpå, da har det vært en smule mer anstrengt eller noe sånt.

Så tror jeg OGSÅ at det har noe med om det blir gitt "plass" til denne adferden. Om man ser etter den, og tar hensyn til den. Turid Rugaas skriver om at man kan rose og se etter dempende signaler i vanskelige situasjoner, for å oppmuntre hunden til å bruke dem mer. Jeg har selv jobbet på den måten med en problemhund, og sett at det virket - for mye av det andre vi gjør AVLÆRER eller kanskje rettere sagt "SLIPER NED" hundenes språk i enkelte situasjoner, altså motsatt effekt

(hunder vil ofte prøve å dempe farten mot andre hunder, når de møter dem rett på og er litt usikre, mens vi sleper dem avgårde - rett mot. Var i parken nylig, der satt en gruppe mennesker på en benk, pratet sammen og hundene deres kjente tydeligvis hverandre - da tar minsten en god runde rundt, snuser i utkantene, tisser litt, nærmer seg rolig, istedenfor å galoppere rett inn i flokken; det er det jeg mener med å være "nøye")

Ergo mener jeg at også det motsatte må virke - det man tar hensyn til/ser etter, vil også eksistere i større grad. Jeg ser at jo mer rom jeg gir hundene for å være "seg selv", og jo mer JEG ser etter nyansene, jo mer gjør de også av ting. Ja, det er styrbart - nok er nok, og det hører de begge på. Men jeg bestemmer sånne enorme mengder over dem allerede, at jeg synes det er greit å gi plass for litt særheter.

Jeg har vært en smule mer "overkjørende" før, og da fikk jeg også tilsvarende hunder - mer "tøffe", ganske avslepet, men også ikke så... hyggelige som de jeg har nå. Eller så trygge på meg.... Men det er nå min personlige lille fabulering!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...