Gå til innhold
Hundesonen.no

hannhund og tispe sammen..


ampall

Recommended Posts

Hei hei!

Vi skal snart få hannhunden vår .. Det var bare en tispe i kullet og den skulle antagelig noen andre ha..

Jeg har lest en del om det å ha hannhund og tispe sammen, men det jeg lurer på nå er om det ikke er noen som har GODE erfaringer med dette?? (vil gjerne høre fra de som har dårlige også og få litt tips..)

Tispa vår er 1 år nå.. Valpen er 8 uker når vi får den.

Jeg bor i leilighet så har ikke all verdens plass til å skille dem, men har jo flere rom selvfølgelig. Men står de bare og piper og klager? Jeg har heller ikke mulighet til å plassere vekk den ene under løpetid.

Og en annen ting; når man kastrerer hunden, vil det si at kjønnsdriften blir mer eller mindre borte eller gjør det bare at de ikke kan produsere??

Jeg gleder meg utrolig mye (den er sååååå skjønn) men er litt nervøs for hvordan det blir. Heldigvis er det bare to løpetider i året :P

Og kan det ikke bli litt krangling hvis det hadde vært en tispe? (hvis tispa i kullet blir ledig så kan vi få henne, men noen anbefaler ditt og andre datt..)

Håper noen kan hjelpe meg litt...

Hilsen ei som gleder seg skikkelig men prøver å være litt realistisk også... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 1 hann og 2 tisper sammen og det går helt fint. Han er yngst og har nettopp rundet året.

Det som har vært slitsomt er når det har vært løpetid. Han har "overlevd" 2 :rolleyes: . Første gangen skjønte han ikke bæret for han hadde ikke kommet i kjønnsmodninga selv skikkelig, men kom igjen neste gang!! DET var skikkelig slitsomt, for han led seg gjennom 3 uker med håpløs kurtisering og deilige dufter. Tispa var selvsagt ikke interessert i ham før helt på slutten, og hun syntes nok at han var en "pain in the ass"...

Så det betyr endel ekstra arbeid og hensyn å ta i de periodene - du må passe på slik at det ikke blir parring, og dessuten må hannen ikke få lov å ture frem og plage tispa etter eget hode.

Foruten dette, så synes ikke jeg det er problematisk med hann og hunn sammen. De trives godt og leker og slapper av i hop, og de har knyttet tette bånd sammen. Det har heller ikke vært hverken jukking eller markering fra hans side, men det kan jo ha med å gjøre at han enda er såpass ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 1 hann og 2 tisper sammen og det går helt fint. Han er yngst og har nettopp rundet året.

Det som har vært slitsomt er når det har vært løpetid. Han har "overlevd" 2 :rolleyes: . Første gangen skjønte han ikke bæret for han hadde ikke kommet i kjønnsmodninga selv skikkelig, men kom igjen neste gang!! DET var skikkelig slitsomt, for han led seg gjennom 3 uker med håpløs kurtisering og deilige dufter. Tispa var selvsagt ikke interessert i ham før helt på slutten, og hun syntes nok at han var en "pain in the ass"...

Så det betyr endel ekstra arbeid og hensyn å ta i de periodene - du må passe på slik at det ikke blir parring, og dessuten må hannen ikke få lov å ture frem og plage tispa etter eget hode.

Foruten dette, så synes ikke jeg det er problematisk med hann og hunn sammen. De trives godt og leker og slapper av i hop, og de har knyttet tette bånd sammen. Det har heller ikke vært hverken jukking eller markering fra hans side, men det kan jo ha med å gjøre at han enda er såpass ung.

Hei hei:)

Pep han og klagde eller blir det mest rastløshet?

Godt å høre at det går bra ellers da :P Hvordan var det før du fikk hannene? Er tispene gode venner?

Jeg har forelska meg i helt i hannhunden, men vi kan få tispa hvis den blir ledig...

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pep han og klagde eller blir det mest rastløshet?

Godt å høre at det går bra ellers da :P Hvordan var det før du fikk hannene? Er tispene gode venner?

Det ble endel rastløs vandring att og fram - særlig når hun nærmet seg den rette tida. Dersom hun lå ute på soverommet vårt og han var i stua med oss, så lå han med snuten klin i døra og peip og syntes skikkelig synd på seg selv... det var en lidelse å både se og høre, for jeg syntes jo synd i stakkaren også som var tvunget til å kjenne på disse deilige duftene :P . Vi prøvde å ha dem hver for seg så mye vi kunne (i hundegård/inne) nettopp for at han skulle få roa seg litt ned. Han gikk ned 2 kg i denne perioden :unsure:

Tispene våre er 7 og 10 år gamle og de er veldig gode venner. Når Amigo kom i hus, så var det Aika på 7 år som sporenstreks adopterte ham og ble reservemamma. Den eldste hunden ble dritsur, men det gikk heldigvis over ganske fort. Nå er alle sammen gode kompiser.

Vi diskuterte voldsomt om vi skulle ha hann eller hunn når tredjemann skulle i hus - gubben ville ha tispe og jeg ville ha hann. Jeg var lei av tisper med løpetid 4 ganger i året som ble prementruelle tullinger, og selv om hanner "løper" hele året, så ville jeg foretrekke det. Dessuten var jeg litt usikker på om TRE tisper i lag ville være så lurt.... jeg innbiller meg at det kunne blitt mer konfliktfylt til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor hannhund på snart 2 år og ei lita tispe som venter løpetid hvert øyeblikk. Hehehe. Tror nok det skal gå bra. Skal skille dem og bruke bur hyppig, samt lufte dem hver for seg. Tror nok også Castor trenger lange turer for å få avreagert når det står på.

Ellers synes jeg det er veldig fint med tispe og hannhund. Man kan risikere å få tisper som småkjefter på hverandre hele tiden, men hos en hannhund og en tispe føler jeg at det er et mer avslappa forhold mellom dem. Athene blir nok sjef før eller siden uansett, og tror ikke Castor kommer til å klage på det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hannhund og en tispe sammen, de går supert sammen, utenom under løpetid, heldigvis så skjønner hannen at det er kun i stå-dagene det faktisk skjer noe så han er bare litt rastløs under de andre dagene. Men vi må holde dem separat under hele løpetiden, tur med en og en fordi hvis vi går med begge er han for opptatt av henne til å få gått på do selv. Han slutter gjerne å spise under løpetida men det går som regel greit. Vi må ofte holde en på ett rom eller i bur og alltid holde dem under oppsikt.

Under stådagene er det ingen vits i å ta med hannen et annet sted siden da står han bare å uler fordi han lurer på hvor hun er. Men første løpetiden så kom stådagene i en helg så han fikk reise bort på fjellet, heldigvis så holdt han seg i ro men kunne risikert at han hadde stukket hjemover :icon_redface: Men fungerer greit utenom løpetider. Hannene kan ofte bli litt overbeskyttende ovenfor andre hanner også når de har en tispe å passe på, men anbefaler deg å gå masse turer separat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt tispe i krisehjem i ca 1år, fikk med meg 2 løpetider.. Det var mareritt fra uka før løpetid til uka etter hun var ferdig.

Hannen sluttet å spise, han stresset og pep/skrek seg igjennom tiden. Heldigvis hadde jeg snille naboer, men det var rett å slett dyreplageri for hannen min dengang.

Jeg skal aldri mer ha hann og tispe igjen så lenge jeg bor i blokk det er en ting som er helt sikkert.

Ang kastrering så er jo dette forbudt, så du kan desverre ikke gardere deg med at du kan kastrere hannen hvis han blir ille.

Gå for tispe hvis du får muligheten det er mitt råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...