Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chrissy

Korthåret vorsteh

1987 - 2001

Chrissy kom til oss da hun var 9-10 mnd. gammel. En venn av en venn gjorde oss oppmerksom på henne på grunn av at oppdretteren hennes hadde planer om å avlive henne. Den første eieren sendte henne tilbake til oppdretteren på grunn av at hun var forferdelig nervøs og ekstremt skuddredd. Eier og oppdretter mente hun var udugelig. Chrissy hadde bodd i hundegård de første mnd. i sitt liv, men hun fant seg fort til rette i huset vårt. Chrissy var veldig snill og lydig fra dag en. På 14 år var det aldri nødvendig å snakke hardt til eller ta tak i denne hunden. Det holdt med et strengt blikk og et lite kremt om hun gjorde noe jeg ikke var fornøyd med. Hun var skuddredd hele livet. Vi jobbet mye med dette, men til ingen nytte. Tror valpetiden hennes satte store preg. Så jeg og hun tilbragte mange nyttårsaftner i badekaret ( det var der hun følte seg tryggest.) Hun gikk også dit om det var tordenvær eller om vi så på film med mye skyting. Utenom dette var Chrissy en glad og fornøyd hund med mange venner. Hun elsket både folk og alle slags dyr. Hun hadde et veldig spesielt forhold til katten min og til den ene hesten i stallen som hun delte gullrøtter med. Chrissy var den sprekeste 14 årigen jeg har sett. Det var ingen som trodde meg når jeg sa alderen hennes. Hun hadde ingen plager uten om en brukket tå og en knekt tann gjennom årene. Hun var den perfekte hund. Alltid klar for en tur i skog og mark, men også en skikkelig kosejente hjemme i sofaen. Da hun ble syk gikk det veldig fort. Fra vi oppdaget kreften til vi lot henne slippe gikk det bare 2 uker. Hun endret seg plutselig og ville helst bare ligge hjemme å sture. Den dagen hun ikke viste noen interesse for ballen sin og sluttet å spise visste jeg hva som møtte gjøres. Fikk en venn av oss som er veterinær til å komme hjem til oss for å gjøre det rette for henne. Hun sovnet stille inn i armene min hjemme i stua. Savnet er stort, men vi fikk mange flotte år sammen. Jeg må smile litt når det er tordenvær eller på nyttårsaften for jeg vet at hun ikke er redd lengre.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...