Gå til innhold
Hundesonen.no

deppet hund.....?


linn-hege

Recommended Posts

Skrevet
:( HEI.Jeg lurte på om det er noen som kan hjelpe meg litt med et spørsmål eller to.Jeg har en utrolig kosete og god hund som har verdens beste lynne...eneste er nå at jeg har fått en liten en og han er blitt 1 år og hunden ser litt deprimert ut.Han får like mye oppmerksomhet og tur som før.Lurte faktisk på om jeg kanskje skulle ha skaffet meg en hund til sånn at han fikk selskap.Kanskje det vil hjelpe.Og om så hvilken hunderaser kan passe ypperlig som familiehund(må tåle litt riving i pels og sånn hehe)?Hilsen meg...
Skrevet

:P HEI.Jeg lurte på om det er noen som kan hjelpe meg litt med et spørsmål eller to.Jeg har en utrolig kosete og god hund som har verdens beste lynne...eneste er nå at jeg har fått en liten en og han er blitt 1 år og hunden ser litt deprimert ut.Han får like mye oppmerksomhet og tur som før.Lurte faktisk på om jeg kanskje skulle ha skaffet meg en hund til sånn at han fikk selskap.Kanskje det vil hjelpe.Og om så hvilken hunderaser kan passe ypperlig som familiehund(må tåle litt riving i pels og sånn hehe)?Hilsen meg...

Orker du ny hund, når den lille er bare et år? Fryktlig aktive slike små og valp attpå... *skrekk* Klarer du å få til en times tid alene med hunden din? Slik at det bare er dere to. Det er jo ikke sikkert at han er er så lei seg da, kanskje det er du som har litt dårlig samvittighet. Er ikke ute etter å ta deg, vet utmerket godt hvordan det er å ha hund og små barn, den dårlige samvittigheten kommer å tar meg før klokken ringer om morgenen. Før du tenker på å skaffe deg hund nr to, ville jeg nok sett etter andre alternativer, som f.eks en times tid alene med han, trene litt, tusle tur eller bare leke. Du har godt av det du å :(

To hunder følels som 10 ganger mer, enn en hund. Jo mer jeg tenker på en liten en på 1 år, og en valp får jeg fullstendig angst hehe. Småtten din har igjen masse før h*n slutter å klatre i bokhyllene, teste fingre i stikkontakten, finne ut av hva som bor inne i ørene på hunden osv :P

Ingen hunder tåler i utgangspunktet å bli dratt i pelsen. De må ha et enormt godt gemytt og det er kun individ og ikke rase. Her i huset har jeg en av hver, den ene tåler enormt mye, før han reiser seg å går vekk. Den andre tåler fint lite før han brummer. Jeg må beskytte alle og det krever mye av meg. Jeg må ha øyne i nakken og sensor på hodet. Er aldri alene på do, og har alltid to hunder med meg i vaskemaskinen.

Vet ikke helt om Kali foreslår Border Collie, men styr for guds skyld unna den rasen! Det er ingen fam. hund og den trenger aktivitet, slik at den ikke skaffer seg egen jobb (helt klart individavhengig, men det er lengre mellom fam. vennlige individer der)

Mvh

Margrete

Skrevet

mener ikke bokstavlig talt riving i pels da...derfor jeg skriver hehe og bak,Men det jeg mener er at noen hunder liker ikke at barn er borti pelsen mens andre hunder elsker å bli dillet med når det gjelder pels...er veldig forskjellig det der...selfølgelig skal ikke hunder bli revet i pelsen med hensikt...hilsen meg igjen...

  • 4 weeks later...
Skrevet

vi har hatt to Rottwailere først ei tispe og nå en hanne, begge omplasserings hunder. tispen var 5 år når vi fikk henne hun var mellom 9 og 10 år da vi fikk hannen som var 4 år og som nå er 6 år. vi måtte ta henne da hun var litt over 10 år p.g.a. sykdom trist men sånn er det bare. kunne ikke hatt bedre hunder når det gjelder barn. vi fikk ett barnebarn for snart 4 år siden og begge hundene har passet så på henne, tispen ble litt grinete på slutten men aldri en gang at hun glefset eller bet uansett hva babyen gjorde. de lå nese mot snute og koste. etter at vi måtte ta henne overtok hannen oppsynet med barnebarnet, han adopterte barnebarnet med en gang men siden det var tispen som var eldst hadde hun førsteretten på ungen. han kan nesten være litt for beskyttende når det gjelder ungen, datteren min fikk seg samboer han fikk nesten ikke lov til å leke med ungen. og passet datteren min han fikk ikke samboeren lov til å ligge i sengen om natten hvis ikke datteren min sa at det var greit. snillere og mer hengivene hunder tror jeg nesten ikke at det fins, men det sier vel alle om sine hunderaser he he

Skrevet

Jeg for min del syns at en hund burde tåle at en unge river den litt i pelsen.

Nå mener ikke jeg at den skal ligge og vente på at ungen skal bli ferdig med å rive av den underullen, men skal virkelig ikke en hund tåle at en unge kan gripe fatt i litt pels og dra til uten å knurre???

Isåfall så har min hund UFATTELIG godt gemytt da siden hun tåler det!!

Skrevet

Jeg for min del syns at en hund burde tåle at en unge river den litt i pelsen.

Nå mener ikke jeg at den skal ligge og vente på at ungen skal bli ferdig med å rive av den underullen, men skal virkelig ikke en hund tåle at en unge kan gripe fatt i litt pels og dra til uten å knurre???

Isåfall så har min hund UFATTELIG godt gemytt da siden hun tåler det!!

Det at jeg skrev enormt var nok i drøyeste laget ja. De bør ha et godt gemytt og tåle litt ekstra. Jeg står fortsatt på at ingen hunder tåler i utgangspunktet å bli dratt i pelsen, men de kan lære seg å tolerere det. Likevel, det handler om individ og ikke rase. En golden kan si i fra den å, det ser vi på statestikkene, like sikkert om som et annet individ av din rase kan si i fra skarpt. En grande kan tåle å bli ridd på en annen takler det ikke osv.

Jeg har vokst opp i et hundespann. Nesten alle tolererte meg, bortsett fra ett individ. Denne ene som ikke tålte at jeg pillet for mye, var bror til en som tålte mye av meg. Så igjen, min fanesak, vi snakker individ og ikke rase. Uannsett hva vil ha av en hund, så handler det om individ.

Mvh

Margrete

Skrevet

Jeg forventer tydeligvis alt for mye av mine hunder, for jeg mener bestemt at et uhell en gang i blandt (som riving i pels, tråkk på labber, fall over kropper osv), det bør de jaggu tåle uten å bite eller slutte å tåle unger.. Hvis ikke så har den ikke noe i en familie å gjøre, og bør omplasseres til folk uten barn..

Men, for å svare på det det blir spurt om, så tror jeg ikke hunden din blir mindre "deppa" av at du kjøper en hund til, da får den jo enda en den må dele oppmerksomheten din/deres med.. Hva med å heller sette av litt "bare hunden"-tid? For det er antagligvis det den "depper" for, at det er for lite kos og tur.. Hvorfor ikke putte barnet i vogna og tusle en lang tur med hunden i bånd hver dag? Sunt for dere alle det.. ;) Å kjøpe en hund til når du allerede syns du har for lite tid til den hunden du har, syns ihvertfall jeg er en dårlig ide ;)

Skrevet

Kanskje du ikke burde fått deg en hund til, nei. Men jeg hvis du likevel skal ha en ny hund så ville jeg anbefalt labrador, utrolig greie familiehunder.

Skrevet

Kanskje du ikke burde fått deg en hund til, nei. Men jeg hvis du likevel skal ha en ny hund så ville jeg anbefalt labrador, utrolig greie familiehunder.

Hva er en god familiehund? Veldig mange labradorer lider av høyt stressnivå, spesielt som unghunder. Og en aktiv/hyper labrador blir fort for voldsom for små barn.

Skrevet

Hva er en god familiehund? Veldig mange labradorer lider av høyt stressnivå, spesielt som unghunder. Og en aktiv/hyper labrador blir fort for voldsom for små barn.

Snakker bare av det jeg har erfart med labradorer fra henholdsvis 8 uker og opp til 10 år. De aller fleste hunder har jo et relativt høyt aktivitets-/ stressnivå når de er unghunder. Og det jeg har opplevd er disse hundene slapper veldig godt av rundt barn. Jeg vet ikke hva du har opplevd, jeg snakker bare ut i fra egen erfaring og prøver å komme med et konstruktivt forslag. Det er vel kanskje en grunn til at det er så mange som velger labrador som familiehund, det er jo en allsidig og lettrent rase som er grei å forholde seg til, eller mener du noe annet?

Skrevet

Snakker bare av det jeg har erfart med labradorer fra henholdsvis 8 uker og opp til 10 år. De aller fleste hunder har jo et relativt høyt aktivitets-/ stressnivå når de er unghunder. Og det jeg har opplevd er disse hundene slapper veldig godt av rundt barn. Jeg vet ikke hva du har opplevd, jeg snakker bare ut i fra egen erfaring og prøver å komme med et konstruktivt forslag. Det er vel kanskje en grunn til at det er så mange som velger labrador som familiehund, det er jo en allsidig og lettrent rase som er grei å forholde seg til eller mener du noe annet?

Jo, labradoren er venlig og allsidig, og det er nok en av grunnene til at den er så populær. Men labrador er en veldig sosial rase, og jeg har erfart at labrador unghunder er mer "villbasser" enn andre raser jeg har hatt med å gjøre. De er jo bare full av glede, men kan fort overfalle et lite barn bare for å hilse.

Jeg har hørt om flere småbarnsfamilier som ahr skaffet seg labrador som til slutt har endt opp på omplasseringshjem i en alder rundt 10 mnd. <_<

Skrevet

Jo, labradoren er venlig og allsidig, og det er nok en av grunnene til at den er så populær. Men labrador er en veldig sosial rase, og jeg har erfart at labrador unghunder er mer "villbasser" enn andre raser jeg har hatt med å gjøre. De er jo bare full av glede, men kan fort overfalle et lite barn bare for å hilse.

Jeg har hørt om flere småbarnsfamilier som ahr skaffet seg labrador som til slutt har endt opp på omplasseringshjem i en alder rundt 10 mnd. <_<

Ja, men alternatrivet for en familie med så små barn er jo gjerne å få seg en voksen hund. Men vill er jo de fleste raser som folk velger å holde som familiehund, som f.eks. golden, boxer eller rottweiler. Alternativet vil jo være en liten og da er det jo barna som kan bli for voldsom med denne.

Labradoren er heller ikke den mest omplasserte rasen her i landet. Den kommer f.eks. langt etter golden, schäfer og border collie.

Guest Belgerpia
Skrevet

Å denne tråden er ett skrekkens eksempel på hvorfor mange bør holde kjeft heller enn å svare.........

Altså - her har man ett menneske med små barn som føler at man har bittelitt lite tid til hunden og at den ser litt deprimert ut og dermed lurer på om man ikke bør skaffe en til.......???

Hva er galt med dette bildet? Og hva i all verdens land og rike feiler det dere som ukritisk begynner å anbefale raser? Hallo???

Om hunden på ett år ser deprimert ut så vil jeg anta at det kommer av at den får altfor lite oppmerksomhet - sett heller av en time eller to til hunden alene en tre fire kvelder i uka - ta den med på trening, meld dere på kurs, gå ett spor, osv. Gi den litt kvalitetstid..........

Når du ikke har tid til den - gi den en kong med litt godter i eller noe annet den kan bryne seg på......... ta den med når du triller tur med barnevogna selvsagt - men pass også på at den får alenetid.

Gå for all del ikke hen å kjøp en hund til................. da får du plutselig to hunder som ikke får nok..

Skrevet

Å denne tråden er ett skrekkens eksempel på hvorfor mange bør holde kjeft heller enn å svare.........

Altså - her har man ett menneske med små barn som føler at man har bittelitt lite tid til hunden og at den ser litt deprimert ut og dermed lurer på om man ikke bør skaffe en til.......???

Hva er galt med dette bildet? Og hva i all verdens land og rike feiler det dere som ukritisk begynner å anbefale raser? Hallo???

Om hunden på ett år ser deprimert ut så vil jeg anta at det kommer av at den får altfor lite oppmerksomhet - sett heller av en time eller to til hunden alene en tre fire kvelder i uka - ta den med på trening, meld dere på kurs, gå ett spor, osv. Gi den litt kvalitetstid..........

Når du ikke har tid til den - gi den en kong med litt godter i eller noe annet den kan bryne seg på......... ta den med når du triller tur med barnevogna selvsagt - men pass også på at den får alenetid.

Gå for all del ikke hen å kjøp en hund til................. da får du plutselig to hunder som ikke får nok..

Hvis du har fått det med deg så er det mange som faktisk bare har svarer på det som blir spurt om. Og hvis du leser litt nøye gjennom innleggene så skriver de fleste at de kan være lurt å stå over et evt kjøp av ny hund.

Skrevet

Orker du ny hund, når den lille er bare et år? Fryktlig aktive slike små og valp attpå... *skrekk* Klarer du å få til en times tid alene med hunden din? Slik at det bare er dere to. Det er jo ikke sikkert at han er er så lei seg da, kanskje det er du som har litt dårlig samvittighet. Er ikke ute etter å ta deg, vet utmerket godt hvordan det er å ha hund og små barn, den dårlige samvittigheten kommer å tar meg før klokken ringer om morgenen. Før du tenker på å skaffe deg hund nr to, ville jeg nok sett etter andre alternativer, som f.eks en times tid alene med han, trene litt, tusle tur eller bare leke. Du har godt av det du å :P

To hunder følels som 10 ganger mer, enn en hund. Jo mer jeg tenker på en liten en på 1 år, og en valp får jeg fullstendig angst hehe. Småtten din har igjen masse før h*n slutter å klatre i bokhyllene, teste fingre i stikkontakten, finne ut av hva som bor inne i ørene på hunden osv :barfy:

Ingen hunder tåler i utgangspunktet å bli dratt i pelsen. De må ha et enormt godt gemytt og det er kun individ og ikke rase. Her i huset har jeg en av hver, den ene tåler enormt mye, før han reiser seg å går vekk. Den andre tåler fint lite før han brummer. Jeg må beskytte alle og det krever mye av meg. Jeg må ha øyne i nakken og sensor på hodet. Er aldri alene på do, og har alltid to hunder med meg i vaskemaskinen.

Vet ikke helt om Kali foreslår Border Collie, men styr for guds skyld unna den rasen! Det er ingen fam. hund og den trenger aktivitet, slik at den ikke skaffer seg egen jobb (helt klart individavhengig, men det er lengre mellom fam. vennlige individer der)

Mvh

Margrete

Jeg mente collie.

Tror du ikke jeg vet forskjell på collie og border collie? :P;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...