Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/blindehund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En terapihund, hjelpehund eller førerhund må for det første være veldig tilpasningsdyktige. De må takle mange omgivelser, mye venting (som du nevnte), de må være veldig tålmodige og ikke bli lett stressa. De må være lettlærte, oppmerksomme, og de må ha en størrelse som ikke er for stor og ikke er for liten (det må være en hund som kan komme seg under bord, benker og stoler for å hente ting eieren har mistet, men samtidig må hunden være stor nok til å "gjøre litt utav seg" så andre ser at her kommer det en blind person, eller om det er en hjelpehund så må den klare å f.eks. hoppe opp på rullestolen så den kommer opp til nakken på eieren og kan ta av sånn hvit krage).

En førerhund, terapihund eller hjelpehund må være vennlig, den må være nokså forutsigbar, den bør ikke ha utpreget jakt- eller gjeterinstinkt.

Det er ikke så alt for mange raser du sitter igjen med når du har funnet de som har alle disse egenskapene. Selvsagt er det veldig individuelt om en hund har alle disse egenskapene - det går ikke bare på rase, men når f.eks. førerhundskolen skal skaffe seg "kontaktoppdrettere" som avler opp førerhunder er det jo greit å "basere" seg på en eller flere raser som ofte får individer som passer til det en førerhund skal gjøre. Særlig labrador og golden har ofte disse egenskapene. Det ser jeg jo på Tinka også. Nå sitter jeg her på datamaskinen, og hun ligger på siden rett ut og ser ut som om hun er i dyp søvn, men med en gang jeg reiser meg opp er hun der, klar til å gjøre hva som helst. Det gjelder alle tider av døgnet, og en sånn egenskap er verdifull for en førerhund, terapihund eller hjelpehund - å slå seg fort til ro og være avslappet så lenge eieren er det, men være oppmerksom og klar nårsomhelst, så lenge eieren krever det.

Labradorer er jo også kjent for å være litt tullete i hodet som unghunder, og de er ofte ikke de som modner raskest heller - jeg har merket stor forskjell på Tinka ift modenhet de siste par månedene (hun er ca 30 måneder nå). Allikevel har de så mange andre egenskaper som gjør dem til suverene førerhunder - tilpasningdyktig, av/på-knapp, vennlig, tålmodig, tolerant, passe størrelse, kort hår (lite pelsstell), også er de apporterende fuglehunder, noe som er en fordel (lett å lære opp til å hente ting eier har mistet, tømme vaskemaskinen osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Ikke for å være pirkete, men hva er en blindehund? (Tenker du på førerhund?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...