Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/blindehund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En terapihund, hjelpehund eller førerhund må for det første være veldig tilpasningsdyktige. De må takle mange omgivelser, mye venting (som du nevnte), de må være veldig tålmodige og ikke bli lett stressa. De må være lettlærte, oppmerksomme, og de må ha en størrelse som ikke er for stor og ikke er for liten (det må være en hund som kan komme seg under bord, benker og stoler for å hente ting eieren har mistet, men samtidig må hunden være stor nok til å "gjøre litt utav seg" så andre ser at her kommer det en blind person, eller om det er en hjelpehund så må den klare å f.eks. hoppe opp på rullestolen så den kommer opp til nakken på eieren og kan ta av sånn hvit krage).

En førerhund, terapihund eller hjelpehund må være vennlig, den må være nokså forutsigbar, den bør ikke ha utpreget jakt- eller gjeterinstinkt.

Det er ikke så alt for mange raser du sitter igjen med når du har funnet de som har alle disse egenskapene. Selvsagt er det veldig individuelt om en hund har alle disse egenskapene - det går ikke bare på rase, men når f.eks. førerhundskolen skal skaffe seg "kontaktoppdrettere" som avler opp førerhunder er det jo greit å "basere" seg på en eller flere raser som ofte får individer som passer til det en førerhund skal gjøre. Særlig labrador og golden har ofte disse egenskapene. Det ser jeg jo på Tinka også. Nå sitter jeg her på datamaskinen, og hun ligger på siden rett ut og ser ut som om hun er i dyp søvn, men med en gang jeg reiser meg opp er hun der, klar til å gjøre hva som helst. Det gjelder alle tider av døgnet, og en sånn egenskap er verdifull for en førerhund, terapihund eller hjelpehund - å slå seg fort til ro og være avslappet så lenge eieren er det, men være oppmerksom og klar nårsomhelst, så lenge eieren krever det.

Labradorer er jo også kjent for å være litt tullete i hodet som unghunder, og de er ofte ikke de som modner raskest heller - jeg har merket stor forskjell på Tinka ift modenhet de siste par månedene (hun er ca 30 måneder nå). Allikevel har de så mange andre egenskaper som gjør dem til suverene førerhunder - tilpasningdyktig, av/på-knapp, vennlig, tålmodig, tolerant, passe størrelse, kort hår (lite pelsstell), også er de apporterende fuglehunder, noe som er en fordel (lett å lære opp til å hente ting eier har mistet, tømme vaskemaskinen osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Ikke for å være pirkete, men hva er en blindehund? (Tenker du på førerhund?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...