Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/blindehund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En terapihund, hjelpehund eller førerhund må for det første være veldig tilpasningsdyktige. De må takle mange omgivelser, mye venting (som du nevnte), de må være veldig tålmodige og ikke bli lett stressa. De må være lettlærte, oppmerksomme, og de må ha en størrelse som ikke er for stor og ikke er for liten (det må være en hund som kan komme seg under bord, benker og stoler for å hente ting eieren har mistet, men samtidig må hunden være stor nok til å "gjøre litt utav seg" så andre ser at her kommer det en blind person, eller om det er en hjelpehund så må den klare å f.eks. hoppe opp på rullestolen så den kommer opp til nakken på eieren og kan ta av sånn hvit krage).

En førerhund, terapihund eller hjelpehund må være vennlig, den må være nokså forutsigbar, den bør ikke ha utpreget jakt- eller gjeterinstinkt.

Det er ikke så alt for mange raser du sitter igjen med når du har funnet de som har alle disse egenskapene. Selvsagt er det veldig individuelt om en hund har alle disse egenskapene - det går ikke bare på rase, men når f.eks. førerhundskolen skal skaffe seg "kontaktoppdrettere" som avler opp førerhunder er det jo greit å "basere" seg på en eller flere raser som ofte får individer som passer til det en førerhund skal gjøre. Særlig labrador og golden har ofte disse egenskapene. Det ser jeg jo på Tinka også. Nå sitter jeg her på datamaskinen, og hun ligger på siden rett ut og ser ut som om hun er i dyp søvn, men med en gang jeg reiser meg opp er hun der, klar til å gjøre hva som helst. Det gjelder alle tider av døgnet, og en sånn egenskap er verdifull for en førerhund, terapihund eller hjelpehund - å slå seg fort til ro og være avslappet så lenge eieren er det, men være oppmerksom og klar nårsomhelst, så lenge eieren krever det.

Labradorer er jo også kjent for å være litt tullete i hodet som unghunder, og de er ofte ikke de som modner raskest heller - jeg har merket stor forskjell på Tinka ift modenhet de siste par månedene (hun er ca 30 måneder nå). Allikevel har de så mange andre egenskaper som gjør dem til suverene førerhunder - tilpasningdyktig, av/på-knapp, vennlig, tålmodig, tolerant, passe størrelse, kort hår (lite pelsstell), også er de apporterende fuglehunder, noe som er en fordel (lett å lære opp til å hente ting eier har mistet, tømme vaskemaskinen osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Ikke for å være pirkete, men hva er en blindehund? (Tenker du på førerhund?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...