Gå til innhold
Hundesonen.no

Terapihund/blindehund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Skrevet

En terapihund, hjelpehund eller førerhund må for det første være veldig tilpasningsdyktige. De må takle mange omgivelser, mye venting (som du nevnte), de må være veldig tålmodige og ikke bli lett stressa. De må være lettlærte, oppmerksomme, og de må ha en størrelse som ikke er for stor og ikke er for liten (det må være en hund som kan komme seg under bord, benker og stoler for å hente ting eieren har mistet, men samtidig må hunden være stor nok til å "gjøre litt utav seg" så andre ser at her kommer det en blind person, eller om det er en hjelpehund så må den klare å f.eks. hoppe opp på rullestolen så den kommer opp til nakken på eieren og kan ta av sånn hvit krage).

En førerhund, terapihund eller hjelpehund må være vennlig, den må være nokså forutsigbar, den bør ikke ha utpreget jakt- eller gjeterinstinkt.

Det er ikke så alt for mange raser du sitter igjen med når du har funnet de som har alle disse egenskapene. Selvsagt er det veldig individuelt om en hund har alle disse egenskapene - det går ikke bare på rase, men når f.eks. førerhundskolen skal skaffe seg "kontaktoppdrettere" som avler opp førerhunder er det jo greit å "basere" seg på en eller flere raser som ofte får individer som passer til det en førerhund skal gjøre. Særlig labrador og golden har ofte disse egenskapene. Det ser jeg jo på Tinka også. Nå sitter jeg her på datamaskinen, og hun ligger på siden rett ut og ser ut som om hun er i dyp søvn, men med en gang jeg reiser meg opp er hun der, klar til å gjøre hva som helst. Det gjelder alle tider av døgnet, og en sånn egenskap er verdifull for en førerhund, terapihund eller hjelpehund - å slå seg fort til ro og være avslappet så lenge eieren er det, men være oppmerksom og klar nårsomhelst, så lenge eieren krever det.

Labradorer er jo også kjent for å være litt tullete i hodet som unghunder, og de er ofte ikke de som modner raskest heller - jeg har merket stor forskjell på Tinka ift modenhet de siste par månedene (hun er ca 30 måneder nå). Allikevel har de så mange andre egenskaper som gjør dem til suverene førerhunder - tilpasningdyktig, av/på-knapp, vennlig, tålmodig, tolerant, passe størrelse, kort hår (lite pelsstell), også er de apporterende fuglehunder, noe som er en fordel (lett å lære opp til å hente ting eier har mistet, tømme vaskemaskinen osv).

Skrevet

Ser terapihunder og blindehunder feks. det er typiske raser som brukes som puddler, labradorer, golden og shæfere etc. Alle hunder kan vel så og si trener opp til noe sånnt, men det er disse rasene som blir mest brukt. Noen som vet hvorfor disse rasene blir mest anvendt? Klart rasene som blir brukt må være lettlærte, men mange andre raser er lettlærte som feks boksere, dobermann etc. men disse rasene er jo kjent for å bli sent voksne og er ganske barnslige. Er dette noe som gjør at disse hunden ikke passer til hjelpehunder, blindehunder etc? tenkte litt på dette når jeg gikk tur med Hera idag. Hun er jo veldig lekete og tuller mye og er nysgjerrig, så jeg vet ikke hvorvidt hun hadde klart seg som en blindehunde feks. Selv om dette trenes opp fra starten, så vil jo alltid leken, ivrigheten og nysgjerrigheten være der.. For terapihunder må være rolig hele dagen og vente mye og være tålmodig.. Bare noen tanker jeg fikk.. hva tror dere?

Ikke for å være pirkete, men hva er en blindehund? (Tenker du på førerhund?)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...