Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar oppførsel fra BC


M-lady

Recommended Posts

Hei hundefolk!

Dette høres sikkert litt rart ut, men jeg lurer egentlig bare på om noen har opplevd det samme!

Jeg har en BC tispe på litt over 2 år. Hun har alltid vært glad i kos og oppmerksomhet, men har aldri vært særlig "klengete". Hun finner seg alltid en plass i stuen hvor hun ligger store deler av dagen og dormer...

Men så, for en uke siden ca, begynte hun å bli veldig opptatt av å grave og skrape der hun skal ligge. Uansett om det er fliser eller i sofaen. Puter og pledd skal flyttes på, og hun virker litt mer rastløs enn ellers. Om natten har hun alltid pleid å ligge nederst i fotendden av sengen, men nå vil hun ligge KLIN inntil oss, og gjerne oppå putene våre eller under dynen!!

Hva er dette for noe? For oss som kjenner henne er dette "radikale" endringer i mønsteret hennes. Hun hadde løpetid i januar, kan det ha noen sammenheng?

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg merker det jo ikke på noen andre områder. Det går ikke utover henne fysisk og hun går heldigvis ikke og bærer på noe!!

Er det noe jeg kan gjøre med dette, eller hindre det i å bli verre? Kunne jeg ha gjort noe på forhånd?

Og hvorfor er det plutselig så viktig å ligge helt inntil oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok innbilt svangerskap ja.. Tror de kan være "mildt" angrepet, altså at de ikke trenger å ta den helt ut, hvis du skjønner, men har ikke opplevd. i.s. selv, så jeg er ikke 100% sikker :P

Edit: Ingen av hundene har hatt det, var det jeg mente, snakka ikke om meg selv :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du selv kan gjøre mot innbildt svangerskap er gi mindre mat og mer mosjon, da får hun annet å bruke energien sin på enn å være "gravid"

Man skal heller ikke kose så mye med dem, selvom det er utrolig vanskelig, de er jo så søte når de er så kosete.

Det finnes en medisin som legen kan skrive ut til deg, Galastop, den stopper denne aktiviteten etter et par dager.

Jeg brukte denne medisinen et par ganger på min tispe og er veldig effektiv.

Det du burde tenke på er å sterilisere hun, når hun får innbildte svangerskap er også livmorbetennelse lettere å få, så om du ikke skal avle så ville jeg vurdert å sterilisere hun.

Min har blitt sterilisert og det er utrolig hvor fint hunden tar det til å være såpass stor operasjon. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, M-Lady!

Du beskriver en hund som er veldig lik min. Jeg har aldri tolket denne adferden som noe annet enn en mild form for inbildt drektighet. Det skjer hver gang en viss tid etter løpetid, så sammenhengen er ganske åpenbar. Dette er det veldig mange tipser som kan ha, og er ansett som relativt normalt.

Min opplever i tillegg en del svingninger i humør gjennom løpetidssyklusen, hun varierer fra ekstremt stresset til ekstremt rolig og dvask i tiden før og etter løpetid. Rene berg og dalbanen, så jeg har mang en gang lurt på om jeg burde sterilisere, men jeg vegrer veldig...

Vi skal nå prøve oss på homeopati for å se om vi kan klare å jevne ut disse svingningene i noen grad.

Hvis du ikke opplever "verre" plager enn det du beskriver, er sterilisering etter min oppfatning et altfor drastisk inngrep. Dette er jo tross alt noe som er normalt hos tipser, selv om vi kanskje kan irritere oss litt over graving og masing. Men det hører jo med i et hundehold sånne ting også :P

Behandling av hormonelle svingninger er av de tingene som viser seg å ha god effekt bare man treffer "blink" i forhold til middel og dosering. Lurt da å ta kontakt med en homeopat med spesialisering på dyr for å få vurdering av hele hunden før valg av middel. Her er en link: http://www.hundehomeopatene.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar fra alle! Det er jo det jeg mistenkte, men jeg trodde altså at dette ofte viste seg mer fysisk på hunden. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, og kommer nok ikke til å vurdere verken medisiner eller sterilisering med det første. Men om det blir verre neste gang (tror hun er ferdig allerede) så skal jeg huske på rådene jeg fikk av dere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...