Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar oppførsel fra BC


M-lady

Recommended Posts

Skrevet

Hei hundefolk!

Dette høres sikkert litt rart ut, men jeg lurer egentlig bare på om noen har opplevd det samme!

Jeg har en BC tispe på litt over 2 år. Hun har alltid vært glad i kos og oppmerksomhet, men har aldri vært særlig "klengete". Hun finner seg alltid en plass i stuen hvor hun ligger store deler av dagen og dormer...

Men så, for en uke siden ca, begynte hun å bli veldig opptatt av å grave og skrape der hun skal ligge. Uansett om det er fliser eller i sofaen. Puter og pledd skal flyttes på, og hun virker litt mer rastløs enn ellers. Om natten har hun alltid pleid å ligge nederst i fotendden av sengen, men nå vil hun ligge KLIN inntil oss, og gjerne oppå putene våre eller under dynen!!

Hva er dette for noe? For oss som kjenner henne er dette "radikale" endringer i mønsteret hennes. Hun hadde løpetid i januar, kan det ha noen sammenheng?

Takker for svar!

Skrevet

Men jeg merker det jo ikke på noen andre områder. Det går ikke utover henne fysisk og hun går heldigvis ikke og bærer på noe!!

Er det noe jeg kan gjøre med dette, eller hindre det i å bli verre? Kunne jeg ha gjort noe på forhånd?

Og hvorfor er det plutselig så viktig å ligge helt inntil oss??

Skrevet

Er nok innbilt svangerskap ja.. Tror de kan være "mildt" angrepet, altså at de ikke trenger å ta den helt ut, hvis du skjønner, men har ikke opplevd. i.s. selv, så jeg er ikke 100% sikker :P

Edit: Ingen av hundene har hatt det, var det jeg mente, snakka ikke om meg selv :(

Skrevet

Det du selv kan gjøre mot innbildt svangerskap er gi mindre mat og mer mosjon, da får hun annet å bruke energien sin på enn å være "gravid"

Man skal heller ikke kose så mye med dem, selvom det er utrolig vanskelig, de er jo så søte når de er så kosete.

Det finnes en medisin som legen kan skrive ut til deg, Galastop, den stopper denne aktiviteten etter et par dager.

Jeg brukte denne medisinen et par ganger på min tispe og er veldig effektiv.

Det du burde tenke på er å sterilisere hun, når hun får innbildte svangerskap er også livmorbetennelse lettere å få, så om du ikke skal avle så ville jeg vurdert å sterilisere hun.

Min har blitt sterilisert og det er utrolig hvor fint hunden tar det til å være såpass stor operasjon. :(

Skrevet

Hei, M-Lady!

Du beskriver en hund som er veldig lik min. Jeg har aldri tolket denne adferden som noe annet enn en mild form for inbildt drektighet. Det skjer hver gang en viss tid etter løpetid, så sammenhengen er ganske åpenbar. Dette er det veldig mange tipser som kan ha, og er ansett som relativt normalt.

Min opplever i tillegg en del svingninger i humør gjennom løpetidssyklusen, hun varierer fra ekstremt stresset til ekstremt rolig og dvask i tiden før og etter løpetid. Rene berg og dalbanen, så jeg har mang en gang lurt på om jeg burde sterilisere, men jeg vegrer veldig...

Vi skal nå prøve oss på homeopati for å se om vi kan klare å jevne ut disse svingningene i noen grad.

Hvis du ikke opplever "verre" plager enn det du beskriver, er sterilisering etter min oppfatning et altfor drastisk inngrep. Dette er jo tross alt noe som er normalt hos tipser, selv om vi kanskje kan irritere oss litt over graving og masing. Men det hører jo med i et hundehold sånne ting også :P

Behandling av hormonelle svingninger er av de tingene som viser seg å ha god effekt bare man treffer "blink" i forhold til middel og dosering. Lurt da å ta kontakt med en homeopat med spesialisering på dyr for å få vurdering av hele hunden før valg av middel. Her er en link: http://www.hundehomeopatene.no

Skrevet

Takker for svar fra alle! Det er jo det jeg mistenkte, men jeg trodde altså at dette ofte viste seg mer fysisk på hunden. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, og kommer nok ikke til å vurdere verken medisiner eller sterilisering med det første. Men om det blir verre neste gang (tror hun er ferdig allerede) så skal jeg huske på rådene jeg fikk av dere! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...