Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar oppførsel fra BC


M-lady

Recommended Posts

Hei hundefolk!

Dette høres sikkert litt rart ut, men jeg lurer egentlig bare på om noen har opplevd det samme!

Jeg har en BC tispe på litt over 2 år. Hun har alltid vært glad i kos og oppmerksomhet, men har aldri vært særlig "klengete". Hun finner seg alltid en plass i stuen hvor hun ligger store deler av dagen og dormer...

Men så, for en uke siden ca, begynte hun å bli veldig opptatt av å grave og skrape der hun skal ligge. Uansett om det er fliser eller i sofaen. Puter og pledd skal flyttes på, og hun virker litt mer rastløs enn ellers. Om natten har hun alltid pleid å ligge nederst i fotendden av sengen, men nå vil hun ligge KLIN inntil oss, og gjerne oppå putene våre eller under dynen!!

Hva er dette for noe? For oss som kjenner henne er dette "radikale" endringer i mønsteret hennes. Hun hadde løpetid i januar, kan det ha noen sammenheng?

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg merker det jo ikke på noen andre områder. Det går ikke utover henne fysisk og hun går heldigvis ikke og bærer på noe!!

Er det noe jeg kan gjøre med dette, eller hindre det i å bli verre? Kunne jeg ha gjort noe på forhånd?

Og hvorfor er det plutselig så viktig å ligge helt inntil oss??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok innbilt svangerskap ja.. Tror de kan være "mildt" angrepet, altså at de ikke trenger å ta den helt ut, hvis du skjønner, men har ikke opplevd. i.s. selv, så jeg er ikke 100% sikker :P

Edit: Ingen av hundene har hatt det, var det jeg mente, snakka ikke om meg selv :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du selv kan gjøre mot innbildt svangerskap er gi mindre mat og mer mosjon, da får hun annet å bruke energien sin på enn å være "gravid"

Man skal heller ikke kose så mye med dem, selvom det er utrolig vanskelig, de er jo så søte når de er så kosete.

Det finnes en medisin som legen kan skrive ut til deg, Galastop, den stopper denne aktiviteten etter et par dager.

Jeg brukte denne medisinen et par ganger på min tispe og er veldig effektiv.

Det du burde tenke på er å sterilisere hun, når hun får innbildte svangerskap er også livmorbetennelse lettere å få, så om du ikke skal avle så ville jeg vurdert å sterilisere hun.

Min har blitt sterilisert og det er utrolig hvor fint hunden tar det til å være såpass stor operasjon. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, M-Lady!

Du beskriver en hund som er veldig lik min. Jeg har aldri tolket denne adferden som noe annet enn en mild form for inbildt drektighet. Det skjer hver gang en viss tid etter løpetid, så sammenhengen er ganske åpenbar. Dette er det veldig mange tipser som kan ha, og er ansett som relativt normalt.

Min opplever i tillegg en del svingninger i humør gjennom løpetidssyklusen, hun varierer fra ekstremt stresset til ekstremt rolig og dvask i tiden før og etter løpetid. Rene berg og dalbanen, så jeg har mang en gang lurt på om jeg burde sterilisere, men jeg vegrer veldig...

Vi skal nå prøve oss på homeopati for å se om vi kan klare å jevne ut disse svingningene i noen grad.

Hvis du ikke opplever "verre" plager enn det du beskriver, er sterilisering etter min oppfatning et altfor drastisk inngrep. Dette er jo tross alt noe som er normalt hos tipser, selv om vi kanskje kan irritere oss litt over graving og masing. Men det hører jo med i et hundehold sånne ting også :P

Behandling av hormonelle svingninger er av de tingene som viser seg å ha god effekt bare man treffer "blink" i forhold til middel og dosering. Lurt da å ta kontakt med en homeopat med spesialisering på dyr for å få vurdering av hele hunden før valg av middel. Her er en link: http://www.hundehomeopatene.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar fra alle! Det er jo det jeg mistenkte, men jeg trodde altså at dette ofte viste seg mer fysisk på hunden. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, og kommer nok ikke til å vurdere verken medisiner eller sterilisering med det første. Men om det blir verre neste gang (tror hun er ferdig allerede) så skal jeg huske på rådene jeg fikk av dere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...