Gå til innhold
Hundesonen.no

Analkjertlene


Recommended Posts

Skrevet

Merket en vond stram lukt bakfra igår, og da slo det første meg at det kunne være analkjertlene... Men idag så er ikke lukta der...

Kan si at han har hatt veldig løs mage en uke nå, men nå har han blitt helt fin igjen. Kan det ha hvert at den harde bæsjen har fått tømt de?

Eller kan det være noe annet...

Skrevet

Er det slikt at noens hunder analkjertler lukter mer enn andres? Min hadde en fylt analkjertel men eg kjente aldri noe lukt og la merke til det etter at eg hadde lest at hvis de ofte "vasket" seg der bak så kunne den være tett. Tømte den selv og selv da syns eg ikke lukten var så forferdelig grusom som fryktet.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Høres ut som analkjertellukt, ja.

Stort sett holder hunden selv orden på analkjertlene sine, men hos noen kan det likevel være nødvendig å tømme dem. Det kan være lurt å sjekke hunden for betennelse i disse kjertlene hvis lukten vedvarer, en evt. betennelse behandles med antibiotika.

Emilie

Skrevet

Høres ut som analkjertellukt, ja.

Stort sett holder hunden selv orden på analkjertlene sine, men hos noen kan det likevel være nødvendig å tømme dem. Det kan være lurt å sjekke hunden for betennelse i disse kjertlene hvis lukten vedvarer, en evt. betennelse behandles med antibiotika.

Emilie

Dette varte en dag eller to etter at han hadde hatt diarè i en ukes tid eller noe. Men når avføringa ble hard igjen, så gikk lukta bort. Kan det være da at når han hadde løs avføring så ville det ikke tømme seg, og at når den ble hard så ble de tømt`?

Skrevet

Dette varte en dag eller to etter at han hadde hatt diarè i en ukes tid eller noe. Men når avføringa ble hard igjen, så gikk lukta bort. Kan det være da at når han hadde løs avføring så ville det ikke tømme seg, og at når den ble hard så ble de tømt`?

Er ikke helt sikker, men den gamle hunden vår hadde en del problemer med magen i en periode (diare) og da fikk hun analkjertelbetennelse i samme slengen. Men det er jo gjerne sånn at hvis hunden har ujevnheter med fordøyelsen så er det lettere for at andre ting skjærer seg også.

Hver gang hunden gjør sitt fornødne så presser den ut noen få dråper analkjertelvæske, som en luktmarkering. Går hunden ofte på do som følge av diare så kan jo kjertlene komme litt ut av sitt vanlige mønster. Men sånn som så mange andre ting så ordner ofte naturen opp i slike ting selv.

Emilie

Skrevet

Dette varte en dag eller to etter at han hadde hatt diarè i en ukes tid eller noe. Men når avføringa ble hard igjen, så gikk lukta bort. Kan det være da at når han hadde løs avføring så ville det ikke tømme seg, og at når den ble hard så ble de tømt`?

Ja de tømmer seg ikke når avføringen er løs.

Chicka hadde litt løs avføring før pga allergi for maten hun gikk på og da måtte jeg tømme de selv, nå derimot som avføringen er fast så tømmes de "automatisk"

Skrevet

Stemmer. Det er friksjonen ved bæsjing som gjør at kjertlene avgir sine stinkende dråper. Hvis hunden

har løs mage en stund kan kjertlene bli ganske fulle. Det kan da bli nødvendig å tømme dem.

Alex hadde nettopp en liten betennelse i kjertlene, og da ble han rød og irritert under halen. Når jeg

tømte kjertlene var det ikke den vanlige mørkebrune fargen, men en mer grå-hvit gugge som kom

ut. *blæh*

Skrevet
Skal man gjøre det selv, må en bruke hansker og glidemiddel (f.eks. Aloe Vera). Før pekefingeren ca 2 cm inn i analåpningen, hold tommelen på utsiden. Tenker man seg et ur, er kjertlene plassert som kl. 4 og 8. Press bak kjertlene med en finger på hver side slik at det kommer ut. Pass på at det kan sprute, og det lukter veldig vondt. Ha papir og vann klart.

NB: Hvis analkjertlene blir betent slik at det danner seg en ny utgang, kan dette være alvorlig og skal behandles av dyrlege.

Kjerringråd: Bland tørt brød og raspet gulrot i maten, dette vil stimulere tarmsystemet.

Skrevet

Uuuuuu! Jeg tømmer kjertlene til Alex uten å føre fingen inn noen plass. Gjør som det stod beskrevet

i Hundesport for en stund siden. "Ha gjerne hunden plassert mellom knærne dine, eller ved din side

inntil leggen. Hold opp halen med ene hånden. (Ha hanske på den andre) Legg tommel og pekefinger

på ca 4 og 8 nedenom anus, og klem forsiktig." (sikkert ikke ordrett gjengitt.) Det høres kanskje ikke

ut som det er like effektivt, men jeg fikk veterinær til å sjekke at jeg hadde fått tømt dem helt nå

som han hadde betennelse.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...