Gå til innhold
Hundesonen.no

luke ut useriøse kjøpere


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Seff, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Seff, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Du kan jo be om referanser og sjekke referansene. Om de har hatt hund før kan slike referanser være f.eks. tidligere oppdretter, hundeklubb, veterinær etc.

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Selvfølgelig, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Du må først finne ut hvilke kriterier su setter for hva som er et godt hundehjem. På det området har mange hundeeiere forskjellig meninger. Det er ikke sikkert du mener det samme som meg, men jeg kan jo fortelle hva jeg setter som krav. Og du må bruke list og lempe når du spør ut folk, slik at de ikke skjønner at de blir utsatt for et tredjegrads forhør. Referanser har jeg ingen tro på, da de som blir oppgitt som referanser gjerne er spurt av den interesserte kjøperen på forhånd, og har derfor tilnærmet null verdi, etter min mening.

Jeg legger stor vekt på hva de kan tilby hunden, hva slags hundehold de har. Så jeg spør om de bor i leilighet eller hus, om de har inngjerdet hage, hvor høyt gjerdet er, om de har små unger, i tilfelle hvor mange og hvor gamle de er. Har de f.eks. 3 unger fra 0-3 år, så mener jeg at de færreste har tid til en hund, og også at ungene er i en alder da de kan bli plagsomme mot hunden. Hvis de har en hund til fra før, så spør jeg om hvilket kjønn det er, og hvis det er samme kjønn, spør jeg hvor gammel den er. Hvis det er forskjellig kjønn, så spør jeg hvordan de vil takle løpetidsproblemer i praksis. Så spør jeg om hva de gjør med hunden når de er på jobb, for de fleste menesker jobber jo. Da mener jeg om de setter hunden i bur, eller om de stenger den av til bare å ligge i en liten gang eller om den får fri tilgang til stort sett hele leiligheten/huset. Videre finner jeg ut om de kommer til å ha hunden stående i liten hundegård, løpestreng, kjetting/bånd eller bur når de er på jobb.

Hvis de er uføretrygdet så spør jeg på en meget pen og forsiktig måte om årsaken til det. Det jeg da ønsker å finne ut er om de er uføretrygdet p.g.a. narkomani, alkoholmisbruk, nerveproblemer eller om det er en fysisk skade. Hvis de ikke vil svare på dette, så avskriver jeg dem.

Det er mulig jeg har mere jeg spør om, men jeg kommer ike på noe mere nå i farta.

Hvis du føler at det ikke er kjemi mellom deg og de som ringer, så ville jeg ikke giddet å fortsette samtalen, men sagt det som det er, at magefølelsen din sier deg at du ikke har lyst til å selge hunden til dem. Så ønsker du dem en god dag og sier pent ha-det og legger på røret.

Dette var mine gode og velmente råd til deg om dette temaet.

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Seff, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Jeg selger ALDRI over telefon eller email eller sms eller gudvethva - jeg skal treffe personen. Er de interessert nok i å kjøpe hunden, er de interessert i å treffe meg, det være seg hos meg, på en utstilling, på en treningskveld, hva som helst. Jeg skal ha hatt øyekontakt med personen.

Også liker jeg at de også stiller spørsmål til meg og mitt. Da viser de interesse og engasjement.

Skrevet

Noen tips:

-Se på hva personen vil bruke hunden til, og vurder om du tror hunden passer til det bruksområdet.

-Spør om opplysninger som feks:

*Hvordan de bor til.

*Har de unger.

*Hvilke hundeerfaringer har de.

*Hvilke hunderaser hun/han evt. har hatt før.

*Hvor mye hunden må være alene hjemme.

*Om de vil følge opp med feks hundekurs.

Dette er hvertfall noe :D

Jeg ville også spurt etter minst 2 referanse personer (som ikke er i familie med kjøper) som du kan ringe til... Slik at de kan fortelle om den personen er "god nok" til å ha hund.

Så får du vurdere etter dette ;)

Det er ikke lett å få hun fra meg, som du sikkert forstår :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...