Gå til innhold
Hundesonen.no

luke ut useriøse kjøpere


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Seff, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Seff, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Du kan jo be om referanser og sjekke referansene. Om de har hatt hund før kan slike referanser være f.eks. tidligere oppdretter, hundeklubb, veterinær etc.

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Selvfølgelig, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Du må først finne ut hvilke kriterier su setter for hva som er et godt hundehjem. På det området har mange hundeeiere forskjellig meninger. Det er ikke sikkert du mener det samme som meg, men jeg kan jo fortelle hva jeg setter som krav. Og du må bruke list og lempe når du spør ut folk, slik at de ikke skjønner at de blir utsatt for et tredjegrads forhør. Referanser har jeg ingen tro på, da de som blir oppgitt som referanser gjerne er spurt av den interesserte kjøperen på forhånd, og har derfor tilnærmet null verdi, etter min mening.

Jeg legger stor vekt på hva de kan tilby hunden, hva slags hundehold de har. Så jeg spør om de bor i leilighet eller hus, om de har inngjerdet hage, hvor høyt gjerdet er, om de har små unger, i tilfelle hvor mange og hvor gamle de er. Har de f.eks. 3 unger fra 0-3 år, så mener jeg at de færreste har tid til en hund, og også at ungene er i en alder da de kan bli plagsomme mot hunden. Hvis de har en hund til fra før, så spør jeg om hvilket kjønn det er, og hvis det er samme kjønn, spør jeg hvor gammel den er. Hvis det er forskjellig kjønn, så spør jeg hvordan de vil takle løpetidsproblemer i praksis. Så spør jeg om hva de gjør med hunden når de er på jobb, for de fleste menesker jobber jo. Da mener jeg om de setter hunden i bur, eller om de stenger den av til bare å ligge i en liten gang eller om den får fri tilgang til stort sett hele leiligheten/huset. Videre finner jeg ut om de kommer til å ha hunden stående i liten hundegård, løpestreng, kjetting/bånd eller bur når de er på jobb.

Hvis de er uføretrygdet så spør jeg på en meget pen og forsiktig måte om årsaken til det. Det jeg da ønsker å finne ut er om de er uføretrygdet p.g.a. narkomani, alkoholmisbruk, nerveproblemer eller om det er en fysisk skade. Hvis de ikke vil svare på dette, så avskriver jeg dem.

Det er mulig jeg har mere jeg spør om, men jeg kommer ike på noe mere nå i farta.

Hvis du føler at det ikke er kjemi mellom deg og de som ringer, så ville jeg ikke giddet å fortsette samtalen, men sagt det som det er, at magefølelsen din sier deg at du ikke har lyst til å selge hunden til dem. Så ønsker du dem en god dag og sier pent ha-det og legger på røret.

Dette var mine gode og velmente råd til deg om dette temaet.

Skrevet

Om jeg nå skal selge denna rottisgutten, så vil jeg jo ikke at han skal havne i feil hender.

Hvordan skal jeg best luke ut useriøse kjøpere?

Seff, jeg selger jo ikke til guttunger som det første de spør om er størrelsen og om den er agressiv. Men det er sikkert noen litt mer utspekulerte der ute også. Hvordan skal jeg 'finne' og luke ut de?

Jeg selger ALDRI over telefon eller email eller sms eller gudvethva - jeg skal treffe personen. Er de interessert nok i å kjøpe hunden, er de interessert i å treffe meg, det være seg hos meg, på en utstilling, på en treningskveld, hva som helst. Jeg skal ha hatt øyekontakt med personen.

Også liker jeg at de også stiller spørsmål til meg og mitt. Da viser de interesse og engasjement.

Skrevet

Noen tips:

-Se på hva personen vil bruke hunden til, og vurder om du tror hunden passer til det bruksområdet.

-Spør om opplysninger som feks:

*Hvordan de bor til.

*Har de unger.

*Hvilke hundeerfaringer har de.

*Hvilke hunderaser hun/han evt. har hatt før.

*Hvor mye hunden må være alene hjemme.

*Om de vil følge opp med feks hundekurs.

Dette er hvertfall noe :D

Jeg ville også spurt etter minst 2 referanse personer (som ikke er i familie med kjøper) som du kan ringe til... Slik at de kan fortelle om den personen er "god nok" til å ha hund.

Så får du vurdere etter dette ;)

Det er ikke lett å få hun fra meg, som du sikkert forstår :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...