Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle bare pga godt gemytt?


Chris

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en tispe som har en meget godt gemytt. Men hun er langt fra rasestandarden. Kan gi noen eksempler: For høy, for lang rygg, for lite hode, bærer ikke halen, mangler underull...

Var hos veten her ene dagen, som ble meget fasinert av hundens gemytt, men han kunne ikke se hvilken rase det var... :) Han lurte på om vi ikke ville avle på henne, for han mente at gemytt og helse var vel så viktig som det eksteriøre. Hva mener dere?

Skrevet

Jeg har en tispe som har en meget godt gemytt. Men hun er langt fra rasestandarden. Kan gi noen eksempler: For høy, for lang rygg, for lite hode, bærer ikke halen, mangler underull...

Var hos veten her ene dagen, som ble meget fasinert av hundens gemytt, men han kunne ikke se hvilken rase det var... :) Han lurte på om vi ikke ville avle på henne, for han mente at gemytt og helse var vel så viktig som det eksteriøre. Hva mener dere?

Tuller du nå???

Skrevet

er den vetten din teit eller?

hvis han ikke kunne se hvilken rase det var? så mente han at dere kunne avle på den??

ok... da sier det litt om veten spør du meg...

jeg hadde ikke avlet kun på godt gemytt nei, er så mye mer enn det som gjør en god avlshund...

Skrevet

Nå vil jeg bare presisere at jeg har ikke tenkt å avle på henne, men oppdretter vurderte det faktisk før jeg kjøpte henne som voksen. Jeg har ikke greie på avl, men sånn som jeg ser det så må jo gemytt og helse også ha noe å si. Oppdretteren mente at det kunne komme meget bra valper viss man fant en hanne som hadde meget bra de tingene hun mangler. Startet en slik diskusjon på et annet forum en gang, og der var det tydeligvis veldig delte meninger om akkurat dette...

Skrevet

Øh.. Må man være teit for å vurdere å bruke "stygge" hunder i avl? Isåfall kjenner jeg et par oppdrettere som er skikkelig teite..

At en hund er "stygg", betyr ikke at den gir "stygge" avkom, like lite som at en "pen" hund automatisk gir "pene" avkom (isåfall skulle jeg gjerne sett de egentlige foreldrene til hannhunden min :rolleyes: ) Som med alt annet bør det være en vurdering i forhold til kvaliteter hunden evt har å tilføre rasen, man burde ikke se bare på utseendet, bare på det mentale eller bare på helse..

Jeg har forøvrig vært på en veterinærklinikk med min champion-tispe, de klarte å registrere henne som leonberger.. Hun ER en groenendael.. Ei stor tispe, det skal hun ha for, men noen leonberger er hun neppe.. Så at en veterinær ikke ser hvilken rase det er, er ikke ensbetydende med at hunden er så "stygg" at det ikke ser ut som rasen den skal være.. Det finnes faktisk veterinærer som ikke er veldig interessert i hunder, tro det eller ei..

Skrevet

Er kanskje vel nærtagende her, men "stygg" er hunden min IKKE! At en hund ikke er rasetypisk, vil ikke si at hunden er stygg! Vil bare presisere det!

Ellers så er det som du sier, at selv om foreldrene ikke er rasetypiske (eller stygge som du velger å kalle det), så kan de få rasetypiske valper. Det er bare min hund fra denne oppdretter som ikke er rasetypisk.

Skrevet

Hvordan rase er det snakk om? Om det for eksempel er en rase som har litt gemytt/helseproblemer, så ser jeg ingenting galt i å avle på en hund som ikke er nøyaktig etter rasestandard. Valpene kan godt bli helt etter rasestandard om man velger rett type hannhund til tispen.

Men om det er nok friske hunder i den rasen med godt gemytt, som i tillegg er etter rasestandard, så ser jeg ikke vitsen. :)

Skrevet

Er kanskje vel nærtagende her, men "stygg" er hunden min IKKE! At en hund ikke er rasetypisk, vil ikke si at hunden er stygg! Vil bare presisere det!

Ellers så er det som du sier, at selv om foreldrene ikke er rasetypiske (eller stygge som du velger å kalle det), så kan de få rasetypiske valper. Det er bare min hund fra denne oppdretter som ikke er rasetypisk.

hehe - Jeg beklager, det var dårlig formulering :)

Jeg har forøvrig en hund selv, som er "stygg" (i gåseøyne!) Han er for lang, for høy, for tynn, for trang, for dårlige vinkler, for dårlig stopp osv.. Det eneste som vissnok er pent på han, er fargen og hodet (selv om han altså har for lite pigmenterte lepper og for lyse øyne). Han er nok en stygg tervueren, men han er en pen hund.. Syns jeg! hehe

Skrevet

Ehhh... Det var jo et VELDIG bra svar...

Det finnes jo de som bare slenger ut sånne uttalelser for å få i gang en stor diskusjon, og så plutselig kommer det "kødda". Så derfor lurte jeg på om dette var et reellt spørsmål..

Som svar vil jeg bare si at å med eneste argument at en hund har så godt gemytt, høres veldig ut som argumenter blant de som lager blandingsvalper, og fremdeles er mitt synspunkt; NEI, gemytt er ikke godt nok argument for å avle på en hund!

Skrevet

Det finnes jo de som bare slenger ut sånne uttalelser for å få i gang en stor diskusjon, og så plutselig kommer det "kødda". Så derfor lurte jeg på om dette var et reellt spørsmål..

Som svar vil jeg bare si at å med eneste argument at en hund har så godt gemytt, høres veldig ut som argumenter blant de som lager blandingsvalper, og fremdeles er mitt synspunkt; NEI, gemytt er ikke godt nok argument for å avle på en hund!

Jeg klarer ikke helt å sammenligne det med avl av blandingshunder. Så lenge hunden kommer fra et oppdrett med gode gener, både helsemessig, gemyttmessig og eksteriørmessig, så er det ikke sammenlignbart med det å blandet to raser.

Skrevet

Hva er egentlig et godt gemytt? Er det et godt, rasetypisk gemytt, eller bare at hunden elsker alle fremmede og kjente mennesker og finner seg i all mishandling fra unger?

Uansett, om hunden kun har et godt gemytt, det være seg rasetypsik godt gemytt eller ikke, det er absolutt ikke nok til å avle på hunden hvis den ikke er rasetypisk ellers.

Skrevet

Jeg har forøvrig vært på en veterinærklinikk med min champion-tispe, de klarte å registrere henne som leonberger.. Hun ER en groenendael.. Ei stor tispe, det skal hun ha for, men noen leonberger er hun neppe.. Så at en veterinær ikke ser hvilken rase det er, er ikke ensbetydende med at hunden er så "stygg" at det ikke ser ut som rasen den skal være.. Det finnes faktisk veterinærer som ikke er veldig interessert i hunder, tro det eller ei..

Har opplevd en veterinær som lurte hva slags terrier jeg hadde.. Selv om en veterinær jobber med dyr så er det ikke selvskrevet at h*n har god rasekunnskap om hund :)

Nå er ikke jeg oppdretter, men som familiehund ville jeg heller hatt en hund med godt gemytt enn rasetypisk utseende.

Skrevet

Har opplevd en veterinær som lurte hva slags terrier jeg hadde.. Selv om en veterinær jobber med dyr så er det ikke selvskrevet at h*n har god rasekunnskap om hund ;)

Nå er ikke jeg oppdretter, men som familiehund ville jeg heller hatt en hund med godt gemytt enn rasetypisk utseende.

Og oppdrettere flest vil som regel ha både et godt, men rasetypisk temperament, rasetypisk utseende og god helse. Oppdrettere tenker ofte annerledes enn den "vanlige mannen i gata".

Når det gjelder veterinærer og deres kunnskap om hunderaser, så er jeg enig i at den ofte er mangelfull hos mange. En veterinær jeg bruker visste ikke at dobermann også kan være brun/tan, så vedkommende ble overrasket da jeg ble spurt om hvilken rase det var. Jo, dobermann, sa jeg. Åååå, kan de være brune også, fikk jeg til svar. Javisst, som du ser, fikk vedkommende til svar tilbake. Så der lærte vetten min noe nytt. :D

Skrevet

Nå er ikke jeg oppdretter, men som familiehund ville jeg heller hatt en hund med godt gemytt enn rasetypisk utseende.

Men når du velger rase så er jo også eksteriøret en del av premissene? Hvis man ønsker seg en st. bernhardshund fordi den er så god og bamsete, så er det jo synd om de får en som er smal som en greyhound - det blir ikke den samme hunden de ønsket seg. Selvfølgelig vil de bli glad i hunden, men de ville opprinnelig ha noe annet. Eller om noen ønsker seg en hund de kan jobbe med, så har oppdretter avlet på mor og far fordi de hadde så godt gemytt - men de har så dårlige vinkler at de ikke er i stand til å bevege seg og utøve sin funksjon? For eksempel en trekkhund som er så liten at den ikke har nok styrke, eller en setter som er så rak bak og steil fram at den ikke holder en dag på fjellet. Det hjelper ikke da at gemyttet er godt eller rasetypisk. Her er jeg veldig Ole Brumm - ja takk, begge deler!

Skrevet

Men når du velger rase så er jo også eksteriøret en del av premissene? Hvis man ønsker seg en st. bernhardshund fordi den er så god og bamsete, så er det jo synd om de får en som er smal som en greyhound - det blir ikke den samme hunden de ønsket seg. Selvfølgelig vil de bli glad i hunden, men de ville opprinnelig ha noe annet. Eller om noen ønsker seg en hund de kan jobbe med, så har oppdretter avlet på mor og far fordi de hadde så godt gemytt - men de har så dårlige vinkler at de ikke er i stand til å bevege seg og utøve sin funksjon? For eksempel en trekkhund som er så liten at den ikke har nok styrke, eller en setter som er så rak bak og steil fram at den ikke holder en dag på fjellet. Det hjelper ikke da at gemyttet er godt eller rasetypisk. Her er jeg veldig Ole Brumm - ja takk, begge deler!

Kjempebra sagt, Emma!!!

En avlshund trenger ikke være den vakreste, men den skal være en god representant for rasens eksteriør synes jeg!

Hvis eksteriøret ikke var nøye, kunne vi jo lage masse blandingsvalper, der foreldrene har supert gemytt, alle sammen...

Skrevet

Hvis ikke gemyttet ER noe problem på rasen idag, så er det jo liten vits å bruke en utypisk representant for rasen - bare fordi den har "godt gemytt".

ER gemyttet et problem på rasen, slik at man TRENGER mentalt gode hunder til avl, så blir jo neste spørsmål å definere OM denne hunden egentlig HAR godt gemytt. Hvorfor er den "bra"? Det skal mer enn en veterinær som liker bikkja det kvarteret han ser den, for å etablere om dette er noe gemytt som bør avles på. Brukshundfolk avler mye for mentalitet, og der har man tester ment å kartlegge hva som er "bra" - forsøksvis mer objektivt enn en henrykt eier eller tilfeldig veterinær. Og hvis gemyttet i rasen generelt er dårlig, hvorfor er denne hunden et unntak? Hva med dens søsken, har de også "godt gemytt"? Hvis ikke de har det, så vil det jo bli litt dårligere odds med en gang for arvbarheten av dette...

Ja, valpene kan kanskje bli riktig bra - dersom du har flaks, og denne hunden er en "freak accident" fra oppdretteren med pene søsken. Det har skjedd før. Men ta sjansen på dette? Hvorfor det? Det er NOK valper i verden... også av denne rasen, tipper jeg.

Terskelen burde være mye høyere for å avle på hunder generelt - man burde avle når man har noe å komme videre med, ikke bare for å produsere nye valper til nye kjøpere.

Skrevet

Fascinerande att folk tycker att utseendet är det som är mest rastypiskt på en hund... Självklart blir det så, när utställningar är den enda avelsutvärderingen man har på en del raser (och min rädda, bitska lilla tik åkte visserligen ut med en tvåa, eftersom domaren tyckte att hon var för smal, tunn och korthårig, men det stod i alla fall "gott temperament" i kritiken ...). Själv skulle jag inte tveka när det gäller att avla på hundar som inte har en chans på utställning. Däremot tycker jag nog att exteriören är väldigt viktig i alla fall - det är bara det att utställningar är ett rätt dåligt verktyg för att bedöma det.

Skrevet

Det er jo like "ille" å avle på en hund som er knallflott eksteriørmessig men ødelagt i hodet og helsen, som det er å avle på en hund som ikke ser ut eksteriørmessig men har et godt gemytt.

Hvorfor kan man ikke avle på de hundene som har begge deler? Jeg syns f.eks det er helt forkastelig å avle på en ulvehund med D-hofter, uansett hvor godt han har gjort det i utstillingsringen.

Skrevet

For mitt vedkommende ser jeg først og fremst på gemytt og funksjonalitet fremfor hvilken rase det er. Subjektivt er det meg knekkende likegyldig. Når jeg så har en definert rase, så er det ene og alene for de mål jeg har for man får ikke representere Nkk og Norge med en blanding eller uregistrert hund. Om jeg skulle slutt å konkurrere, kunne jeg like gjerne ha en gatemix. Frem for sunne funkjonelle hunder det er mål nr. en synes i alle fall jeg.

Skrevet

Jeg har selv en tispe som er max høyde for hannhunder men hun har enda ikke gitt valper som ser ut som henne med tanke på høyden(bortsett fra 2 hanner men det er jo ok).

Hun er i følge en stor oppdretter på rasen STYGG ja, hun har for lite pels og for store ører og selve hunde var alt for stor i hennes syn(dette fikk jeg slengt i trynet på en utstilling).

Det brydde jeg meg lite om, hunden har cert fra utstilling så så gale kan no hunden ikke være og gemyttet jo det har alle valper fra henne fått(et herlig gemytt). Jeg har alltid vært nøy med å plukke ut hannhunder som jeg har brukt på henne og alltid passet på linjene deres bakover med tanke på størrelse, pelsmengde, gemytt og helse(de oppveier henne "feil" for å si det sånn). Tispen har alltid gitt valper som er bedre eksteriør messig en henne selv, forde om få av dem har blitt stilt ut.

Det jeg synes var morsomt da var at neste utstilling jeg traff oppdretteren på, så hadde hun valper etter en av sine tisper der som ble stilt ut og der hadde alle de samme feilene som hun påpekte på min tispe og hun virket ikke helt fornøyd med dem nei(gjett hvem som gned seg godt i hendene da)den kombinasjonen de valpene kom fra ble merkelig nokk aldri gjort igjen.

Skrevet

Hva er vitsen med å PRODUSERE valper, når det helt tydelig er for mange hunder og for få gode hjem? Jeg tror overproduksjonen av valper (slik det er, hvis man ser hunde-Norge under ett) gjør at de seriøse og dyktige oppdretterne blir mer ute og kjøre - de er nøye med hvem de selger til, men trenger også å få plassert ut "nok" valper, og da ødelegger alle de useriøse, alle de halvhjertede, de som har valper "fordi det er så kos" eller "fordi hunden min er såååå snill atte" det markedet - for mange av dem ER ikke like nøye eller bevisst på hvem de selger valp til.

Selvsagt bør de utstillingsvakre hundene OGSÅ ha solid gemytt før de brukes i avl - det burde ENHVER hund ha. Kanskje man til og med burde stilt visse krav til de som driver med bevisste hundeblandinger? At det burde være en viss viten om mentalitet såvel som anatomisk funksjonalitet som må være tilstede før "hvermansen" kan sette igang og produsere valper for moro skyld?

Det er da nok usunne eller syke blandingshunder der ute også, akkurat som det er dårlige renrasede hunder. Strenge krav til ALT burde være tingen... selv om det kanskje ikke er gjennomførbart.

Ser på en gammel bruksrase som først relativt nylig kom i stambok og det ble drevet planmessig avl av. Frem til da tok man vel det man hadde, hunder som fungerte i jobben sin - og avlet når man trengte det, etter brukskriterier. Høres sunt ut, ikke sant? Vel, det viste seg at rasen hadde både PRA og HD, og det som vil "redde" den for vanlige hundeeiere som forventer å ha hunden lenge er nettopp PLANMESSIG avl.... der man har oversikt over skavankene. Inklusive gemyttet, siden det også viste seg at mange var skuddberørt!

Jeg har selv valgt bort å ha kull på en tispe som både var vakker og et bedre gemytt enn rasesnitt, kanskje - fordi det fantes andre kull etter omtrent samme linjer, og det var vanskelig å finne gode nok eiere til den rasen i utgangspunktet.

Skrevet

Det er jo like "ille" å avle på en hund som er knallflott eksteriørmessig men ødelagt i hodet og helsen, som det er å avle på en hund som ikke ser ut eksteriørmessig men har et godt gemytt.

Hvorfor kan man ikke avle på de hundene som har begge deler? Jeg syns f.eks det er helt forkastelig å avle på en ulvehund med D-hofter, uansett hvor godt han har gjort det i utstillingsringen.

Tja, i vissa raser kan man inte kombinera ett rastypiskt arbetssätt med framgångar i utställningsringen. Då måste man välja, vad är viktigast? Form eller funktion? Naturligtvis är det viktigt att hundarna är välfungerande exteriört, men tyvärr motverkar uställning ofta den målsättningen. De hundar som inte får 1:a eller 2:a pris på utställning är ofta både mer sunda och mer rastypiska.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Flere og flere driver rasen ut fra utgangspunktet som ble lagt for nettop den, de gjør det mer fordi "gemyttet er så bra" og dermed kan utelate at den har noen defekter her og der..dette fant bl.a vi ut etter vi fikk vår bichon. Har et utrolig godt gemytt, men er en dårlig utgave av rasen !

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...