Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondeste og herligste opplevelse


Guest Vicky

Recommended Posts

beste opplevelsen: jeg vet egentlig ikke. er bare lykkelig hele tiden, tar livet som det kommer og ser det positive i alt - slik at flest mulig øyeblikk blir de beste. så det er ganske mange!! :) har skjønt at livet er for kort til å ha bare noen få "beste opplevelser".

verste opplevelsen: da bestevenninen min gjennom hele oppveksten ble kjørt på av en fyllekjører. hun ble bare 17 år, og skulle ha vært 21 nå.... det var helt grusomt, og er ennda kjempevondt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste: Når jeg fant ut at jeg og sambo skal ha barn!! :P

Gratulerer!! :icon_fun: :) Du får legge inn "mage bilder" og nyfødt bilder sånn at alle damene her inne blir verpesjuke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste: Da lillesøsknene mine ble født etter syv lange år som enebarn (oversosiale små kryp liker seg ikke alene), de dagene ALT klaffa med Puma, og jeg visste vi var bestevenner. Også de dagene ingenting klaffa, og jeg allikevel visste vi var bestevenner;)

Værste: Da jeg tok avgjørelsen om å avlive Puma, og visse hendelser knyttet til en gutt. Dessuten var det fryktelig vondt da farfaren min døde, men det er på en måte en ren sorg uten dårlig samvittighet eller tusen spørsmål.. Og da blir alt så mye lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste: Hmmm... Å kvalifisere seg til å ro for Norge i Baltic cup i Litauen, å vinne 2x på regatta i Sarpsborg, å komme på andre plass i 1x på Voss juni 2005, å begynne i roklubben :P, å få lappen, å få valp(i morgen :):P )

Verste: Da onkelen min døde av kreft(99% av dem som dør av lungekreft i Norge er/har vært røykere, han var en av den 1% som ikke var det...), da besteforeldrene mine døde, da fetteren min druknet bare 19 år gammel, da hunden min ble påkjørt og drept, da jeg begynte på Bergen Kathedralskole :P

Kommer ikke på noe mer nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææh? :P Har du skrevet det en annen plass også eller, så det er bare jeg som ikke er flink til å følge med? :P

Men uansett, kjempegrattis da! Når er termin?

Nei, har ikke skrevet det noe annet sted :P hihi

Termin er usikker, men skal på ultralyd i trheim snart for å se!! :P

Næ! Dette har ikke jeg fått med meg heller....! Men GRATTIS!!! :P Jeg forventer masse bildespam! :P Når kommer nurket?

Takktakk!! Gjett om vi gleder oss!!

Bilder kommer nok kjenner jeg meg selv rett! B)

Gratulerer!! :icon_fun: :D Du får legge inn "mage bilder" og nyfødt bilder sånn at alle damene her inne blir verpesjuke!

Ja, det skal bli!! ;)

(Måtte ta bort noen smilyer!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste må være når jeg fikk vite at jeg skulle få hund. Ikke minst når jeg fikk henne :P Det var også en god følelse når alt klaffet med den nye hunden (hadde masse problemer med henne det første året :rolleyes: ) :P

Det verste: Det må ha vært når jeg mistet ei av mine beste venner i kreft. Jeg fulgte henne helt fra diagnosen kom, til hun mistet alt håret... Så skulle hun ta den siste opprasjonen, da orket ikke kroppen mer. Hun døde 15 år gammel :P Kommer aldri til å glemme det.

Jeg synes også det var utrolig trist når oldemoren min døde andre juledag -05 :D

Yakine: Gratulerer :icon_fun: ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ikke skrevet det noe annet sted :P hihi

Termin er usikker, men skal på ultralyd i trheim snart for å se!! :D

Takktakk!! Gjett om vi gleder oss!!

Bilder kommer nok kjenner jeg meg selv rett! B)

Ja, det skal bli!! ;)

(Måtte ta bort noen smilyer!)

Gratulere så mye :icon_fun: banana banana :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om 9 mnd skriver du i denne tråden på verste og beste: Da jeg fødte (verste). Da jeg fikk ungen i armene (beste)

;) Gratulerer!

Hehe, det er MEGET godt mulig ja! B)

Men, skal ikke kuppe tråden til Vicky... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste opplevelsen var å få min første hund,bli forelsket,få en kjempegod vennine og gjøre det så bra på bronsemerketprøven med Yaris.(177 AV 180)STOLT JA)(blei så glad at jeg gråt jeg :);) )

Værste var når jeg ble syk,og fikk vite at jeg aldri vil bli helt frisk,når bestemor døde,å når jeg måtte avlive vesle chanel bare 8 mnd gammel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste; Da Annette døde, da vi stod nede på veien og visste at det ikke var noe mer vi kunne gjøre og det føltes ut som om det tok evigheter før ambulansen kom også helikopteret, da rektoren sa at hun var nå erklært død... Stod ikke det året på skolen.

Beste; Nå, jeg har flyttet hjemmefra, alt klaffer med Serchaj, har verdens beste kjæreste (I akkurat dette øyeblikket..lal) Har sinnsykt gode venner, og tenker på hund nr 2:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...