Jump to content
Hundesonen.no

Vondeste og herligste opplevelse


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky

Alle mennesker opplever oppgang og motgang. Livet går som en berg og dalbane. Noen hendelser får oss til å se noe muligheter, mens noen gjør at man får lyst til å grave seg ned fra den grusomme verden.

Hva er det aller beste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne :P

Hva er det vondeste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne, men ikke hvis det er for ubehagelig.

Link to comment
Share on other sites

det beste: 2 ting som står i gyldene rammer i hodet mitt: den dagen jeg fikk Ask, og den gangen jeg hoppet en meter med hest for første gang.

det vondeste: Da farmoren min døde, det var ekstremt tøfft for meg, av og til følte jeg mer nermere henne og mer forstått av henne enn av foreldrene mine. Mange av turene våre går til kirkegården.. Ask finner graven hennes på kommando nå :P :P En annen ting var den dagen mamma og pappa fortalte at de skulle skilles, satt å spiste, å holdt på å kveles. fikk ikke maten opp eller ned. I ettetid er jeg glad det ble slik, og ser at det var til det beste for alle. Tårene for dette og tårene for farmor kom aldri på de tidspunktene folk forventet å se dem, selv ikke i begravelsen gråt jeg. men på turen med ask etterpå knakke jeg fullstendig sammen. Ask har sett mer av tårene mine enn noen andre trur jeg..

Link to comment
Share on other sites

De beste: Da jeg fikk Vesla og da Lisa kom. Da jeg var sammen med besteforeldrene mine på hytta da jeg var liten.

Det vondeste: Å se bestefaren min forfalle på sykehjem. Da jeg var syk og "rehabiliteringen".

Link to comment
Share on other sites

Var en jente/kvinne som var det beste og verste. Aldri i mitt liv har eg hatt så sterke følelser for en kvinne og aldri har eg vært mer knust enn da når det var slutt og det der. :P

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky

Var en jente/kvinne som var det beste og verste. Aldri i mitt liv har eg hatt så sterke følelser for en kvinne og aldri har eg vært mer knust enn da når det var slutt og det der. :P

kjenner til det der.... det svir skikkelig...

Link to comment
Share on other sites

Beste : 1. Henrik inn i livet mitt

2. Litteratureksamen og livsynseksamenens resultatene mine på lærer skolen

3. samboeren min som silte inn fra side scenen

det verste? Da pappa døde i 2003.

Link to comment
Share on other sites

En av de beste tingene var jo når jeg fikk Lunah, og når jeg fikk vite at jeg skulle få hund.

Ellers er det mange fine minner jeg har, husker de ikke i farta da.

En av de værste tingene var når mamma og pappa sa skulle skilles.

Link to comment
Share on other sites

Det beste jeg har opplevd vet jeg faktisk ikke. Jeg har opplevd masse som er verdt å sette i huskeboken. Men Pito er noe av det beste som har hendt meg. Det høres "klissete" ut men noen ganger kan jeg bare sitte og se på henne og være så utrolig glad for å ha henne. hun betyr alt for meg!

Det verste tror jeg blir for personlig å legge ut.,. :P

Link to comment
Share on other sites

Den herligste: Det må være da vi fikk Lady & Fiona det :P Så enkelt er det :P

Den vondeste: Ja det var da mormor å morfar døde i en bilulykke :P

Jeg lå i senga å så på klokka å merket at den var rundt 9,åå jeg har sovnet av tenkte jeg å gikk ned til mamma, hun å pappa satt å sofaen å gråt, Selsakt kom lillebror ned han å..

Da sa jeg "Vi har sovnet av" Nei sa mamma, Mormor å morfar har kræsjet, de er døde..

Jeg knakk sammen å trodde det ikke var sant. Fredrik sa bare "det er ikke sant,det er ikke sant"

Det er den værste dagen i hele mitt liv :P

Også må det nok være den dagen Pappa kjørte meg til skolen, jeg satt i baksete å så halsbånde til Tayga ligge der. Hun var Gordon setteren vår :P Jeg spurte hvorfor å fikk til svar at hun var avlivet i går :P

Hele den dagen på skolen satt jeg i trappa å gråt :P

Link to comment
Share on other sites

Beste: Samboeren min.. og pølsene mine! ^_^

Vondeste: Er det snakk om det som har skjedd i nærmeste fortid liksom?

Edit: Suresokkerrøyke-dagen. :P

Link to comment
Share on other sites

Det beste: Da jeg flyttet sammen med samboeren min, og da jeg fikk Buster. Og dette høres kanskje makabert ut men noe av det beste var da jeg fikk se bestefaren min i bårehuset. Jeg fikk en ubeskrivelig ro å fikk på en måte sagt hadet. Det var fult av stearinlys å rommet var så behagelig å han så så fredelig ut. Det var både det verste og det beste jeg har opplevd.

Det verste: Det må være når besteforeldrene mine døde. Bestefaren min døde først, den 01.01.00 om morgenen så fikk jeg telefon om at bestefaren min var død av hjerteinfarkt. Jeg var så knyttet til han å det var helt forferdelig å miste han. I tillegg så var jeg hos faren min på Nøtterøy å måtte vente noen dager for å reise hjem. Bestemoren min døde rett før jul, etter å ha vært syk i flere år. Det å se henne som var så ung til sinns bli så gammel å svak så fort var helt forferdelig. Bilturen hjem samme dagen som jeg fikk beskjed at hun hadde maks en uke igjen å leve er en av de lengste jeg har vært med på. Jeg satt hele veien å gråt å håpte at jeg skulle få se henne igjen før det var slutt. Vi måtte overnatte i huset hennes siden det var så sent å vi hadde kjørt så langt. Mitt på natten våknet jeg å da visste jeg at hun ikke var mer. Morgenen etter så kom onkelen min å fortalte at hun var død. I ettertid er jeg glad jeg ikke så henne for hun var visst så dårlig å så ikke ut som seg selv, i tillegg hadde hun blåøye etter et fall.

Link to comment
Share on other sites

Det beste: det er så mye egentlig. men må vel si Lucas og Kjæresten da :P

Det værste: Mye det og,blant annet når oldemor døde. Det er endel år siden nå, men savner henne fortsatt :P

Når vi leverte tilbake den forrige hunden vi hadde, han var og den første så han betyr mye for meg. Den dagen var forferdelig, gråt meg i søvn i flere uker etterpå :P

Link to comment
Share on other sites

Det beste som har hendt meg, og som jeg har friskt i minne var da jeg fikk Chessea, og da bestefar ovelevde hjerteblødning for 3 år siden.

Det værste var når foreldrene mine skilte seg for 3 år siden, og tiden rett etter. Og også det å se bestefaren min i dag, så skrøpelig og stakkarslig. (Han er en fantasktsk mann.. ) Skulle ønske han var like frisk i kroppen, som han er i hodet.

Link to comment
Share on other sites

Det værste hitil må nokk ha vært begravelsen til Jostein sin mormor for bare noe uker siden(huff det var mildt sagt ******) grein mere da enn med min egen farmors begravelse(det sier vell noe om forrholdet til sin egen farmor fremfor samboers mormor).

det beste?? tja det er så mangt få barn, Jostein og ikke minst hundene våres.

Du da Astrid noe du ville dele med oss? :unsure:

Det var jo du som lagde tråden :)

Link to comment
Share on other sites

Det beste som har hent meg er helt klart Kali. Det kjekkeste var da jeg fikk vite at jeg faktisk skulle få hund. Tårene sluttet liksom ikke å trille.

Det verste må være litt det samme som maria. Når jeg fikk se Farfaren min bli sykere og sykere. Han var ganske klar i hodet en lang stund, men kroppen ga opp. Jeg synes så sinnsykt synd på han når han lå der i sykesengen på 81 års dagen sin. Mange i familien kom på besøk, og han klarte ikke å snakke med noen. Jeg så på¨hele han at han var flau over at vi så han ligge sånn. Det var trist når han døde, men samtidig en lettelse. Det samme holder på å skje med morfaren min nå, og vi står utrolig nært :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Vicky

Jaja, jeg skal dele :) Bare glemte det litt bort... hehe. Grunnen til at jeg lagde tråden er vel fordi jeg er litt nyskjerring på hva som er sterke hendelser for andre.

Beste opplevelse: Jeg kom hjem og møtte Mamma og Pappa i døra. Jeg så det var noe spesiellt, men var usikker for de hadde ikke noen spesiell mine. Så spurte jeg om det var valpene som ble født. En stod før meg på liste, så jeg skulle kun få valp hvis det ble født over to tisper. Derfor var jeg veldig spent og gruet meg. De nikket, og jeg spurte hvor mange som ble født. Jeg spurte igjen før jeg fikk svaret og spurte: "ble det født to tisper!?!??!". Da sa de nei, og jeg sukket tundt og tenkte... jaja, jeg får vel vente igjen da.... men så oversket de meg og sa: "Det ble født seks valper! Tre tisper og tre hanner!". Da hoppa jeg så høyt at jeg skalla i taket, men det brydde jeg meg ikke noe om. Hele den tiden fremover levde jeg i lykkerus omtrent :P Mistet mange venner på den tiden, siden jeg kun snakket om hund. Og ble et mobba bare enda mer pga min hundegalskap :P men det brydde ikke meg noe :P

Verste opplevelse: Jeg husker ikke så mye av de verste tingene jeg har opplevd, men jeg husker små glimt. I barnehagen ble jeg misshandlet, og det kom igjen som flashbacks i en periode i 7. klasse. Det var grusomt å gjenoppleve det. Nesten værre enn selve misshandlingen. Det å bli mobba og banka opp på skolen i 7 år var heller ikke så fortreffelig. Gikk rundt som en målskive alle årene. Og mye trøbbel som skjedde i ungdomskolen som jeg ikke vil nevne er også et ubehagelig minne. Det å ikke fungere er det verste må jeg si...

Link to comment
Share on other sites

Det er vel nesten så kjærligheten er både det beste og det verste.. Men hvis jeg skal svare litt mer konkret:

Det beste: Eso og Jostein :)

Det verste: Ser mange minner sine besteforeldrene, foreldre og andre venner og slektninger sin bortgang/begravelse her. Men jeg har fortsatt ikke mistet noen nære slektning eller venner (Bank i bordet..)

Noe av de verste må vel være da Spira (forhesten min gjennom mange år) døde, og da katta mi Junior en dag var sporløst forsvunnet. Jeg har gått mang en natt og ropt etter gutten min, uten noe tegn til ham :P

Link to comment
Share on other sites

Eg har mistet flere familie medlemmer men siden eg såvidt husker de pga vi flyttet fra chile når eg var 7år så ble eg faktisk ikke så lei meg. Var jo trist at farfar og morfar døde men ble ikke noe særlig berørt av det enn den dagen eg fikk beskjed om dødsfallene.

Eg kom forresten på noe annet enn kjærligheten som var det verste.

Før vi flyttet til norge så opplevde eg engang når eg, mine søster og mama var i byn og handlet i chile at det plutselig brøt ut panikk og det var full skyting og granat kasting og fullstending kaos. Så folk som var skutt og folk som løp blødende og greier. Vel eg husker at eg ikke klarte å puste for det var også kastet tåregass granater og eg følte av eg skulle dø der og da siden eg ikke fikk puste da en butikkeier ropte på oss og fikk oss inn i butikk i sikkerhet. Var en ganske traumatisk opplevelse egentlig. Husker det godt enda.

Link to comment
Share on other sites

Mine beste minner er egentlig ikke en bestemt dag, kanskje mer flash enn noe annet. Men når du er ute i skogen og det er knallgrønn mose, og du plutselig oppdager at du og pelsen er bestevenner. (nå når vi har skjønt at puberteten burde kommet, så er det faktisk ikke alltid..)

Har hatt samme opplevelse med gamle hesten, som plutselig kunne finne på å være perfekt hele turen, litt rampete - akkurat som bestevenner skal være.

og mange flash fra gamle hesten når hun fikk føll, og hendelser under oppveksten.

Når jeg har krangla med pelsen, og han kommer tuslende bort med noe han tror jeg kan synes er fint, og legger den i ansiktet mitt.. Siklete lekemuser kan bringe stor lykke..

Og, kanskje rart, men ett av mine beste minner fra gamle hunden var når han ble avlivet, og tok sitt siste sukk. Selv om jeg strigriner bare av å tenke på det så vet jeg det var riktig avgjørelse, og han hadde hatt ett langt og godt liv.

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Værste: Da Pia, min gamle katt bare forsvant...Leitet hver dag etter barnehagen, men hu var søkk borte :P

En dag fikk jeg høre av noen at de hadde sett hun bli påkjørt av en bil(hun var døv!) og de hadde hivd henne i en kontainer...

Dessuten når bestemor og bestefar døde... Bestefar døde når Pia ble borte :P

Den værste var også da yndlingshesten min Rocky ble kjørt til slakt.

Den beste var første gang jeg så Milo......Har aldrig vært så glad, og hjertet mitt smeltet heeelt.... <3

EDIT: Fikk netopp vite at yndlingshesten min nå for tiden er til salgs... :) Må oppover til stallen en liten tur for å ta bilder da ja.... :P

Link to comment
Share on other sites

Beste: Når jeg fant ut at jeg og sambo skal ha barn!! :)

Nææh? :P Har du skrevet det en annen plass også eller, så det er bare jeg som ikke er flink til å følge med? :P

Men uansett, kjempegrattis da! Når er termin?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...