Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondeste og herligste opplevelse


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky

Alle mennesker opplever oppgang og motgang. Livet går som en berg og dalbane. Noen hendelser får oss til å se noe muligheter, mens noen gjør at man får lyst til å grave seg ned fra den grusomme verden.

Hva er det aller beste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne :P

Hva er det vondeste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne, men ikke hvis det er for ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det beste: 2 ting som står i gyldene rammer i hodet mitt: den dagen jeg fikk Ask, og den gangen jeg hoppet en meter med hest for første gang.

det vondeste: Da farmoren min døde, det var ekstremt tøfft for meg, av og til følte jeg mer nermere henne og mer forstått av henne enn av foreldrene mine. Mange av turene våre går til kirkegården.. Ask finner graven hennes på kommando nå :P :P En annen ting var den dagen mamma og pappa fortalte at de skulle skilles, satt å spiste, å holdt på å kveles. fikk ikke maten opp eller ned. I ettetid er jeg glad det ble slik, og ser at det var til det beste for alle. Tårene for dette og tårene for farmor kom aldri på de tidspunktene folk forventet å se dem, selv ikke i begravelsen gråt jeg. men på turen med ask etterpå knakke jeg fullstendig sammen. Ask har sett mer av tårene mine enn noen andre trur jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste: Da jeg fikk Vesla og da Lisa kom. Da jeg var sammen med besteforeldrene mine på hytta da jeg var liten.

Det vondeste: Å se bestefaren min forfalle på sykehjem. Da jeg var syk og "rehabiliteringen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Var en jente/kvinne som var det beste og verste. Aldri i mitt liv har eg hatt så sterke følelser for en kvinne og aldri har eg vært mer knust enn da når det var slutt og det der. :P

kjenner til det der.... det svir skikkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste jeg har opplevd vet jeg faktisk ikke. Jeg har opplevd masse som er verdt å sette i huskeboken. Men Pito er noe av det beste som har hendt meg. Det høres "klissete" ut men noen ganger kan jeg bare sitte og se på henne og være så utrolig glad for å ha henne. hun betyr alt for meg!

Det verste tror jeg blir for personlig å legge ut.,. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den herligste: Det må være da vi fikk Lady & Fiona det :P Så enkelt er det :P

Den vondeste: Ja det var da mormor å morfar døde i en bilulykke :P

Jeg lå i senga å så på klokka å merket at den var rundt 9,åå jeg har sovnet av tenkte jeg å gikk ned til mamma, hun å pappa satt å sofaen å gråt, Selsakt kom lillebror ned han å..

Da sa jeg "Vi har sovnet av" Nei sa mamma, Mormor å morfar har kræsjet, de er døde..

Jeg knakk sammen å trodde det ikke var sant. Fredrik sa bare "det er ikke sant,det er ikke sant"

Det er den værste dagen i hele mitt liv :P

Også må det nok være den dagen Pappa kjørte meg til skolen, jeg satt i baksete å så halsbånde til Tayga ligge der. Hun var Gordon setteren vår :P Jeg spurte hvorfor å fikk til svar at hun var avlivet i går :P

Hele den dagen på skolen satt jeg i trappa å gråt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste: Da jeg flyttet sammen med samboeren min, og da jeg fikk Buster. Og dette høres kanskje makabert ut men noe av det beste var da jeg fikk se bestefaren min i bårehuset. Jeg fikk en ubeskrivelig ro å fikk på en måte sagt hadet. Det var fult av stearinlys å rommet var så behagelig å han så så fredelig ut. Det var både det verste og det beste jeg har opplevd.

Det verste: Det må være når besteforeldrene mine døde. Bestefaren min døde først, den 01.01.00 om morgenen så fikk jeg telefon om at bestefaren min var død av hjerteinfarkt. Jeg var så knyttet til han å det var helt forferdelig å miste han. I tillegg så var jeg hos faren min på Nøtterøy å måtte vente noen dager for å reise hjem. Bestemoren min døde rett før jul, etter å ha vært syk i flere år. Det å se henne som var så ung til sinns bli så gammel å svak så fort var helt forferdelig. Bilturen hjem samme dagen som jeg fikk beskjed at hun hadde maks en uke igjen å leve er en av de lengste jeg har vært med på. Jeg satt hele veien å gråt å håpte at jeg skulle få se henne igjen før det var slutt. Vi måtte overnatte i huset hennes siden det var så sent å vi hadde kjørt så langt. Mitt på natten våknet jeg å da visste jeg at hun ikke var mer. Morgenen etter så kom onkelen min å fortalte at hun var død. I ettertid er jeg glad jeg ikke så henne for hun var visst så dårlig å så ikke ut som seg selv, i tillegg hadde hun blåøye etter et fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste: det er så mye egentlig. men må vel si Lucas og Kjæresten da :P

Det værste: Mye det og,blant annet når oldemor døde. Det er endel år siden nå, men savner henne fortsatt :P

Når vi leverte tilbake den forrige hunden vi hadde, han var og den første så han betyr mye for meg. Den dagen var forferdelig, gråt meg i søvn i flere uker etterpå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste som har hendt meg, og som jeg har friskt i minne var da jeg fikk Chessea, og da bestefar ovelevde hjerteblødning for 3 år siden.

Det værste var når foreldrene mine skilte seg for 3 år siden, og tiden rett etter. Og også det å se bestefaren min i dag, så skrøpelig og stakkarslig. (Han er en fantasktsk mann.. ) Skulle ønske han var like frisk i kroppen, som han er i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det værste hitil må nokk ha vært begravelsen til Jostein sin mormor for bare noe uker siden(huff det var mildt sagt ******) grein mere da enn med min egen farmors begravelse(det sier vell noe om forrholdet til sin egen farmor fremfor samboers mormor).

det beste?? tja det er så mangt få barn, Jostein og ikke minst hundene våres.

Du da Astrid noe du ville dele med oss? :unsure:

Det var jo du som lagde tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste som har hent meg er helt klart Kali. Det kjekkeste var da jeg fikk vite at jeg faktisk skulle få hund. Tårene sluttet liksom ikke å trille.

Det verste må være litt det samme som maria. Når jeg fikk se Farfaren min bli sykere og sykere. Han var ganske klar i hodet en lang stund, men kroppen ga opp. Jeg synes så sinnsykt synd på han når han lå der i sykesengen på 81 års dagen sin. Mange i familien kom på besøk, og han klarte ikke å snakke med noen. Jeg så på¨hele han at han var flau over at vi så han ligge sånn. Det var trist når han døde, men samtidig en lettelse. Det samme holder på å skje med morfaren min nå, og vi står utrolig nært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jaja, jeg skal dele :) Bare glemte det litt bort... hehe. Grunnen til at jeg lagde tråden er vel fordi jeg er litt nyskjerring på hva som er sterke hendelser for andre.

Beste opplevelse: Jeg kom hjem og møtte Mamma og Pappa i døra. Jeg så det var noe spesiellt, men var usikker for de hadde ikke noen spesiell mine. Så spurte jeg om det var valpene som ble født. En stod før meg på liste, så jeg skulle kun få valp hvis det ble født over to tisper. Derfor var jeg veldig spent og gruet meg. De nikket, og jeg spurte hvor mange som ble født. Jeg spurte igjen før jeg fikk svaret og spurte: "ble det født to tisper!?!??!". Da sa de nei, og jeg sukket tundt og tenkte... jaja, jeg får vel vente igjen da.... men så oversket de meg og sa: "Det ble født seks valper! Tre tisper og tre hanner!". Da hoppa jeg så høyt at jeg skalla i taket, men det brydde jeg meg ikke noe om. Hele den tiden fremover levde jeg i lykkerus omtrent :P Mistet mange venner på den tiden, siden jeg kun snakket om hund. Og ble et mobba bare enda mer pga min hundegalskap :P men det brydde ikke meg noe :P

Verste opplevelse: Jeg husker ikke så mye av de verste tingene jeg har opplevd, men jeg husker små glimt. I barnehagen ble jeg misshandlet, og det kom igjen som flashbacks i en periode i 7. klasse. Det var grusomt å gjenoppleve det. Nesten værre enn selve misshandlingen. Det å bli mobba og banka opp på skolen i 7 år var heller ikke så fortreffelig. Gikk rundt som en målskive alle årene. Og mye trøbbel som skjedde i ungdomskolen som jeg ikke vil nevne er også et ubehagelig minne. Det å ikke fungere er det verste må jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel nesten så kjærligheten er både det beste og det verste.. Men hvis jeg skal svare litt mer konkret:

Det beste: Eso og Jostein :)

Det verste: Ser mange minner sine besteforeldrene, foreldre og andre venner og slektninger sin bortgang/begravelse her. Men jeg har fortsatt ikke mistet noen nære slektning eller venner (Bank i bordet..)

Noe av de verste må vel være da Spira (forhesten min gjennom mange år) døde, og da katta mi Junior en dag var sporløst forsvunnet. Jeg har gått mang en natt og ropt etter gutten min, uten noe tegn til ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har mistet flere familie medlemmer men siden eg såvidt husker de pga vi flyttet fra chile når eg var 7år så ble eg faktisk ikke så lei meg. Var jo trist at farfar og morfar døde men ble ikke noe særlig berørt av det enn den dagen eg fikk beskjed om dødsfallene.

Eg kom forresten på noe annet enn kjærligheten som var det verste.

Før vi flyttet til norge så opplevde eg engang når eg, mine søster og mama var i byn og handlet i chile at det plutselig brøt ut panikk og det var full skyting og granat kasting og fullstending kaos. Så folk som var skutt og folk som løp blødende og greier. Vel eg husker at eg ikke klarte å puste for det var også kastet tåregass granater og eg følte av eg skulle dø der og da siden eg ikke fikk puste da en butikkeier ropte på oss og fikk oss inn i butikk i sikkerhet. Var en ganske traumatisk opplevelse egentlig. Husker det godt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine beste minner er egentlig ikke en bestemt dag, kanskje mer flash enn noe annet. Men når du er ute i skogen og det er knallgrønn mose, og du plutselig oppdager at du og pelsen er bestevenner. (nå når vi har skjønt at puberteten burde kommet, så er det faktisk ikke alltid..)

Har hatt samme opplevelse med gamle hesten, som plutselig kunne finne på å være perfekt hele turen, litt rampete - akkurat som bestevenner skal være.

og mange flash fra gamle hesten når hun fikk føll, og hendelser under oppveksten.

Når jeg har krangla med pelsen, og han kommer tuslende bort med noe han tror jeg kan synes er fint, og legger den i ansiktet mitt.. Siklete lekemuser kan bringe stor lykke..

Og, kanskje rart, men ett av mine beste minner fra gamle hunden var når han ble avlivet, og tok sitt siste sukk. Selv om jeg strigriner bare av å tenke på det så vet jeg det var riktig avgjørelse, og han hadde hatt ett langt og godt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Værste: Da Pia, min gamle katt bare forsvant...Leitet hver dag etter barnehagen, men hu var søkk borte :P

En dag fikk jeg høre av noen at de hadde sett hun bli påkjørt av en bil(hun var døv!) og de hadde hivd henne i en kontainer...

Dessuten når bestemor og bestefar døde... Bestefar døde når Pia ble borte :P

Den værste var også da yndlingshesten min Rocky ble kjørt til slakt.

Den beste var første gang jeg så Milo......Har aldrig vært så glad, og hjertet mitt smeltet heeelt.... <3

EDIT: Fikk netopp vite at yndlingshesten min nå for tiden er til salgs... :) Må oppover til stallen en liten tur for å ta bilder da ja.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...