Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondeste og herligste opplevelse


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky
Skrevet

Alle mennesker opplever oppgang og motgang. Livet går som en berg og dalbane. Noen hendelser får oss til å se noe muligheter, mens noen gjør at man får lyst til å grave seg ned fra den grusomme verden.

Hva er det aller beste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne :P

Hva er det vondeste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne, men ikke hvis det er for ubehagelig.

Skrevet

det beste: 2 ting som står i gyldene rammer i hodet mitt: den dagen jeg fikk Ask, og den gangen jeg hoppet en meter med hest for første gang.

det vondeste: Da farmoren min døde, det var ekstremt tøfft for meg, av og til følte jeg mer nermere henne og mer forstått av henne enn av foreldrene mine. Mange av turene våre går til kirkegården.. Ask finner graven hennes på kommando nå :P :P En annen ting var den dagen mamma og pappa fortalte at de skulle skilles, satt å spiste, å holdt på å kveles. fikk ikke maten opp eller ned. I ettetid er jeg glad det ble slik, og ser at det var til det beste for alle. Tårene for dette og tårene for farmor kom aldri på de tidspunktene folk forventet å se dem, selv ikke i begravelsen gråt jeg. men på turen med ask etterpå knakke jeg fullstendig sammen. Ask har sett mer av tårene mine enn noen andre trur jeg..

Skrevet

De beste: Da jeg fikk Vesla og da Lisa kom. Da jeg var sammen med besteforeldrene mine på hytta da jeg var liten.

Det vondeste: Å se bestefaren min forfalle på sykehjem. Da jeg var syk og "rehabiliteringen".

Skrevet

Var en jente/kvinne som var det beste og verste. Aldri i mitt liv har eg hatt så sterke følelser for en kvinne og aldri har eg vært mer knust enn da når det var slutt og det der. :P

Guest Vicky
Skrevet

Var en jente/kvinne som var det beste og verste. Aldri i mitt liv har eg hatt så sterke følelser for en kvinne og aldri har eg vært mer knust enn da når det var slutt og det der. :P

kjenner til det der.... det svir skikkelig...

Skrevet

Beste : 1. Henrik inn i livet mitt

2. Litteratureksamen og livsynseksamenens resultatene mine på lærer skolen

3. samboeren min som silte inn fra side scenen

det verste? Da pappa døde i 2003.

Skrevet

En av de beste tingene var jo når jeg fikk Lunah, og når jeg fikk vite at jeg skulle få hund.

Ellers er det mange fine minner jeg har, husker de ikke i farta da.

En av de værste tingene var når mamma og pappa sa skulle skilles.

Skrevet

Det beste jeg har opplevd vet jeg faktisk ikke. Jeg har opplevd masse som er verdt å sette i huskeboken. Men Pito er noe av det beste som har hendt meg. Det høres "klissete" ut men noen ganger kan jeg bare sitte og se på henne og være så utrolig glad for å ha henne. hun betyr alt for meg!

Det verste tror jeg blir for personlig å legge ut.,. :P

Skrevet

Den herligste: Det må være da vi fikk Lady & Fiona det :P Så enkelt er det :P

Den vondeste: Ja det var da mormor å morfar døde i en bilulykke :P

Jeg lå i senga å så på klokka å merket at den var rundt 9,åå jeg har sovnet av tenkte jeg å gikk ned til mamma, hun å pappa satt å sofaen å gråt, Selsakt kom lillebror ned han å..

Da sa jeg "Vi har sovnet av" Nei sa mamma, Mormor å morfar har kræsjet, de er døde..

Jeg knakk sammen å trodde det ikke var sant. Fredrik sa bare "det er ikke sant,det er ikke sant"

Det er den værste dagen i hele mitt liv :P

Også må det nok være den dagen Pappa kjørte meg til skolen, jeg satt i baksete å så halsbånde til Tayga ligge der. Hun var Gordon setteren vår :P Jeg spurte hvorfor å fikk til svar at hun var avlivet i går :P

Hele den dagen på skolen satt jeg i trappa å gråt :P

Skrevet

Beste: Samboeren min.. og pølsene mine! ^_^

Vondeste: Er det snakk om det som har skjedd i nærmeste fortid liksom?

Edit: Suresokkerrøyke-dagen. :P

Skrevet

Beste: Samboeren min.. og pølsene mine! ^_^

Vondeste: Er det snakk om det som har skjedd i nærmeste fremtid liksom?

*host*

Det blir helst fortid, lille venn...

Skrevet

Det beste: Da jeg flyttet sammen med samboeren min, og da jeg fikk Buster. Og dette høres kanskje makabert ut men noe av det beste var da jeg fikk se bestefaren min i bårehuset. Jeg fikk en ubeskrivelig ro å fikk på en måte sagt hadet. Det var fult av stearinlys å rommet var så behagelig å han så så fredelig ut. Det var både det verste og det beste jeg har opplevd.

Det verste: Det må være når besteforeldrene mine døde. Bestefaren min døde først, den 01.01.00 om morgenen så fikk jeg telefon om at bestefaren min var død av hjerteinfarkt. Jeg var så knyttet til han å det var helt forferdelig å miste han. I tillegg så var jeg hos faren min på Nøtterøy å måtte vente noen dager for å reise hjem. Bestemoren min døde rett før jul, etter å ha vært syk i flere år. Det å se henne som var så ung til sinns bli så gammel å svak så fort var helt forferdelig. Bilturen hjem samme dagen som jeg fikk beskjed at hun hadde maks en uke igjen å leve er en av de lengste jeg har vært med på. Jeg satt hele veien å gråt å håpte at jeg skulle få se henne igjen før det var slutt. Vi måtte overnatte i huset hennes siden det var så sent å vi hadde kjørt så langt. Mitt på natten våknet jeg å da visste jeg at hun ikke var mer. Morgenen etter så kom onkelen min å fortalte at hun var død. I ettertid er jeg glad jeg ikke så henne for hun var visst så dårlig å så ikke ut som seg selv, i tillegg hadde hun blåøye etter et fall.

Skrevet

Det beste: det er så mye egentlig. men må vel si Lucas og Kjæresten da :P

Det værste: Mye det og,blant annet når oldemor døde. Det er endel år siden nå, men savner henne fortsatt :P

Når vi leverte tilbake den forrige hunden vi hadde, han var og den første så han betyr mye for meg. Den dagen var forferdelig, gråt meg i søvn i flere uker etterpå :P

Skrevet

Det beste: Hundene mine selvfølgelig :P

Det verste: Da vi måtte avlive Kaisa!! :) Det er forresten 2 uker siden i dag..

Skrevet

Det beste som har hendt meg, og som jeg har friskt i minne var da jeg fikk Chessea, og da bestefar ovelevde hjerteblødning for 3 år siden.

Det værste var når foreldrene mine skilte seg for 3 år siden, og tiden rett etter. Og også det å se bestefaren min i dag, så skrøpelig og stakkarslig. (Han er en fantasktsk mann.. ) Skulle ønske han var like frisk i kroppen, som han er i hodet.

Skrevet

Det værste hitil må nokk ha vært begravelsen til Jostein sin mormor for bare noe uker siden(huff det var mildt sagt ******) grein mere da enn med min egen farmors begravelse(det sier vell noe om forrholdet til sin egen farmor fremfor samboers mormor).

det beste?? tja det er så mangt få barn, Jostein og ikke minst hundene våres.

Du da Astrid noe du ville dele med oss? :unsure:

Det var jo du som lagde tråden :)

Skrevet

Det beste som har hent meg er helt klart Kali. Det kjekkeste var da jeg fikk vite at jeg faktisk skulle få hund. Tårene sluttet liksom ikke å trille.

Det verste må være litt det samme som maria. Når jeg fikk se Farfaren min bli sykere og sykere. Han var ganske klar i hodet en lang stund, men kroppen ga opp. Jeg synes så sinnsykt synd på han når han lå der i sykesengen på 81 års dagen sin. Mange i familien kom på besøk, og han klarte ikke å snakke med noen. Jeg så på¨hele han at han var flau over at vi så han ligge sånn. Det var trist når han døde, men samtidig en lettelse. Det samme holder på å skje med morfaren min nå, og vi står utrolig nært :)

Guest Vicky
Skrevet

Jaja, jeg skal dele :) Bare glemte det litt bort... hehe. Grunnen til at jeg lagde tråden er vel fordi jeg er litt nyskjerring på hva som er sterke hendelser for andre.

Beste opplevelse: Jeg kom hjem og møtte Mamma og Pappa i døra. Jeg så det var noe spesiellt, men var usikker for de hadde ikke noen spesiell mine. Så spurte jeg om det var valpene som ble født. En stod før meg på liste, så jeg skulle kun få valp hvis det ble født over to tisper. Derfor var jeg veldig spent og gruet meg. De nikket, og jeg spurte hvor mange som ble født. Jeg spurte igjen før jeg fikk svaret og spurte: "ble det født to tisper!?!??!". Da sa de nei, og jeg sukket tundt og tenkte... jaja, jeg får vel vente igjen da.... men så oversket de meg og sa: "Det ble født seks valper! Tre tisper og tre hanner!". Da hoppa jeg så høyt at jeg skalla i taket, men det brydde jeg meg ikke noe om. Hele den tiden fremover levde jeg i lykkerus omtrent :P Mistet mange venner på den tiden, siden jeg kun snakket om hund. Og ble et mobba bare enda mer pga min hundegalskap :P men det brydde ikke meg noe :P

Verste opplevelse: Jeg husker ikke så mye av de verste tingene jeg har opplevd, men jeg husker små glimt. I barnehagen ble jeg misshandlet, og det kom igjen som flashbacks i en periode i 7. klasse. Det var grusomt å gjenoppleve det. Nesten værre enn selve misshandlingen. Det å bli mobba og banka opp på skolen i 7 år var heller ikke så fortreffelig. Gikk rundt som en målskive alle årene. Og mye trøbbel som skjedde i ungdomskolen som jeg ikke vil nevne er også et ubehagelig minne. Det å ikke fungere er det verste må jeg si...

Skrevet

Det er vel nesten så kjærligheten er både det beste og det verste.. Men hvis jeg skal svare litt mer konkret:

Det beste: Eso og Jostein :)

Det verste: Ser mange minner sine besteforeldrene, foreldre og andre venner og slektninger sin bortgang/begravelse her. Men jeg har fortsatt ikke mistet noen nære slektning eller venner (Bank i bordet..)

Noe av de verste må vel være da Spira (forhesten min gjennom mange år) døde, og da katta mi Junior en dag var sporløst forsvunnet. Jeg har gått mang en natt og ropt etter gutten min, uten noe tegn til ham :P

Skrevet

Eg har mistet flere familie medlemmer men siden eg såvidt husker de pga vi flyttet fra chile når eg var 7år så ble eg faktisk ikke så lei meg. Var jo trist at farfar og morfar døde men ble ikke noe særlig berørt av det enn den dagen eg fikk beskjed om dødsfallene.

Eg kom forresten på noe annet enn kjærligheten som var det verste.

Før vi flyttet til norge så opplevde eg engang når eg, mine søster og mama var i byn og handlet i chile at det plutselig brøt ut panikk og det var full skyting og granat kasting og fullstending kaos. Så folk som var skutt og folk som løp blødende og greier. Vel eg husker at eg ikke klarte å puste for det var også kastet tåregass granater og eg følte av eg skulle dø der og da siden eg ikke fikk puste da en butikkeier ropte på oss og fikk oss inn i butikk i sikkerhet. Var en ganske traumatisk opplevelse egentlig. Husker det godt enda.

Skrevet

Mine beste minner er egentlig ikke en bestemt dag, kanskje mer flash enn noe annet. Men når du er ute i skogen og det er knallgrønn mose, og du plutselig oppdager at du og pelsen er bestevenner. (nå når vi har skjønt at puberteten burde kommet, så er det faktisk ikke alltid..)

Har hatt samme opplevelse med gamle hesten, som plutselig kunne finne på å være perfekt hele turen, litt rampete - akkurat som bestevenner skal være.

og mange flash fra gamle hesten når hun fikk føll, og hendelser under oppveksten.

Når jeg har krangla med pelsen, og han kommer tuslende bort med noe han tror jeg kan synes er fint, og legger den i ansiktet mitt.. Siklete lekemuser kan bringe stor lykke..

Og, kanskje rart, men ett av mine beste minner fra gamle hunden var når han ble avlivet, og tok sitt siste sukk. Selv om jeg strigriner bare av å tenke på det så vet jeg det var riktig avgjørelse, og han hadde hatt ett langt og godt liv.

Guest Christine
Skrevet

Værste: Da Pia, min gamle katt bare forsvant...Leitet hver dag etter barnehagen, men hu var søkk borte :P

En dag fikk jeg høre av noen at de hadde sett hun bli påkjørt av en bil(hun var døv!) og de hadde hivd henne i en kontainer...

Dessuten når bestemor og bestefar døde... Bestefar døde når Pia ble borte :P

Den værste var også da yndlingshesten min Rocky ble kjørt til slakt.

Den beste var første gang jeg så Milo......Har aldrig vært så glad, og hjertet mitt smeltet heeelt.... <3

EDIT: Fikk netopp vite at yndlingshesten min nå for tiden er til salgs... :) Må oppover til stallen en liten tur for å ta bilder da ja.... :P

Skrevet

Vondeste: Antaglig når pappan min tok sitt eget liv når jeg bare var 4 år...

Beste: Når jeg fant ut at jeg og sambo skal ha barn!! :)

Skrevet

Beste: Når jeg fant ut at jeg og sambo skal ha barn!! :)

Nææh? :P Har du skrevet det en annen plass også eller, så det er bare jeg som ikke er flink til å følge med? :P

Men uansett, kjempegrattis da! Når er termin?

Skrevet

Beste: Når jeg fant ut at jeg og sambo skal ha barn!! :)

Næ! Dette har ikke jeg fått med meg heller....! Men GRATTIS!!! :P :P :P :P Jeg forventer masse bildespam! :P Når kommer nurket?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...