Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondeste og herligste opplevelse


Guest Vicky

Recommended Posts

Guest Vicky

Alle mennesker opplever oppgang og motgang. Livet går som en berg og dalbane. Noen hendelser får oss til å se noe muligheter, mens noen gjør at man får lyst til å grave seg ned fra den grusomme verden.

Hva er det aller beste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne :P

Hva er det vondeste du noen gang har opplevd? Fortell gjerne, men ikke hvis det er for ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det beste: 2 ting som står i gyldene rammer i hodet mitt: den dagen jeg fikk Ask, og den gangen jeg hoppet en meter med hest for første gang.

det vondeste: Da farmoren min døde, det var ekstremt tøfft for meg, av og til følte jeg mer nermere henne og mer forstått av henne enn av foreldrene mine. Mange av turene våre går til kirkegården.. Ask finner graven hennes på kommando nå :P :P En annen ting var den dagen mamma og pappa fortalte at de skulle skilles, satt å spiste, å holdt på å kveles. fikk ikke maten opp eller ned. I ettetid er jeg glad det ble slik, og ser at det var til det beste for alle. Tårene for dette og tårene for farmor kom aldri på de tidspunktene folk forventet å se dem, selv ikke i begravelsen gråt jeg. men på turen med ask etterpå knakke jeg fullstendig sammen. Ask har sett mer av tårene mine enn noen andre trur jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste: Da jeg fikk Vesla og da Lisa kom. Da jeg var sammen med besteforeldrene mine på hytta da jeg var liten.

Det vondeste: Å se bestefaren min forfalle på sykehjem. Da jeg var syk og "rehabiliteringen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Var en jente/kvinne som var det beste og verste. Aldri i mitt liv har eg hatt så sterke følelser for en kvinne og aldri har eg vært mer knust enn da når det var slutt og det der. :P

kjenner til det der.... det svir skikkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste jeg har opplevd vet jeg faktisk ikke. Jeg har opplevd masse som er verdt å sette i huskeboken. Men Pito er noe av det beste som har hendt meg. Det høres "klissete" ut men noen ganger kan jeg bare sitte og se på henne og være så utrolig glad for å ha henne. hun betyr alt for meg!

Det verste tror jeg blir for personlig å legge ut.,. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den herligste: Det må være da vi fikk Lady & Fiona det :P Så enkelt er det :P

Den vondeste: Ja det var da mormor å morfar døde i en bilulykke :P

Jeg lå i senga å så på klokka å merket at den var rundt 9,åå jeg har sovnet av tenkte jeg å gikk ned til mamma, hun å pappa satt å sofaen å gråt, Selsakt kom lillebror ned han å..

Da sa jeg "Vi har sovnet av" Nei sa mamma, Mormor å morfar har kræsjet, de er døde..

Jeg knakk sammen å trodde det ikke var sant. Fredrik sa bare "det er ikke sant,det er ikke sant"

Det er den værste dagen i hele mitt liv :P

Også må det nok være den dagen Pappa kjørte meg til skolen, jeg satt i baksete å så halsbånde til Tayga ligge der. Hun var Gordon setteren vår :P Jeg spurte hvorfor å fikk til svar at hun var avlivet i går :P

Hele den dagen på skolen satt jeg i trappa å gråt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste: Da jeg flyttet sammen med samboeren min, og da jeg fikk Buster. Og dette høres kanskje makabert ut men noe av det beste var da jeg fikk se bestefaren min i bårehuset. Jeg fikk en ubeskrivelig ro å fikk på en måte sagt hadet. Det var fult av stearinlys å rommet var så behagelig å han så så fredelig ut. Det var både det verste og det beste jeg har opplevd.

Det verste: Det må være når besteforeldrene mine døde. Bestefaren min døde først, den 01.01.00 om morgenen så fikk jeg telefon om at bestefaren min var død av hjerteinfarkt. Jeg var så knyttet til han å det var helt forferdelig å miste han. I tillegg så var jeg hos faren min på Nøtterøy å måtte vente noen dager for å reise hjem. Bestemoren min døde rett før jul, etter å ha vært syk i flere år. Det å se henne som var så ung til sinns bli så gammel å svak så fort var helt forferdelig. Bilturen hjem samme dagen som jeg fikk beskjed at hun hadde maks en uke igjen å leve er en av de lengste jeg har vært med på. Jeg satt hele veien å gråt å håpte at jeg skulle få se henne igjen før det var slutt. Vi måtte overnatte i huset hennes siden det var så sent å vi hadde kjørt så langt. Mitt på natten våknet jeg å da visste jeg at hun ikke var mer. Morgenen etter så kom onkelen min å fortalte at hun var død. I ettertid er jeg glad jeg ikke så henne for hun var visst så dårlig å så ikke ut som seg selv, i tillegg hadde hun blåøye etter et fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste: det er så mye egentlig. men må vel si Lucas og Kjæresten da :P

Det værste: Mye det og,blant annet når oldemor døde. Det er endel år siden nå, men savner henne fortsatt :P

Når vi leverte tilbake den forrige hunden vi hadde, han var og den første så han betyr mye for meg. Den dagen var forferdelig, gråt meg i søvn i flere uker etterpå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste som har hendt meg, og som jeg har friskt i minne var da jeg fikk Chessea, og da bestefar ovelevde hjerteblødning for 3 år siden.

Det værste var når foreldrene mine skilte seg for 3 år siden, og tiden rett etter. Og også det å se bestefaren min i dag, så skrøpelig og stakkarslig. (Han er en fantasktsk mann.. ) Skulle ønske han var like frisk i kroppen, som han er i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det værste hitil må nokk ha vært begravelsen til Jostein sin mormor for bare noe uker siden(huff det var mildt sagt ******) grein mere da enn med min egen farmors begravelse(det sier vell noe om forrholdet til sin egen farmor fremfor samboers mormor).

det beste?? tja det er så mangt få barn, Jostein og ikke minst hundene våres.

Du da Astrid noe du ville dele med oss? :unsure:

Det var jo du som lagde tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste som har hent meg er helt klart Kali. Det kjekkeste var da jeg fikk vite at jeg faktisk skulle få hund. Tårene sluttet liksom ikke å trille.

Det verste må være litt det samme som maria. Når jeg fikk se Farfaren min bli sykere og sykere. Han var ganske klar i hodet en lang stund, men kroppen ga opp. Jeg synes så sinnsykt synd på han når han lå der i sykesengen på 81 års dagen sin. Mange i familien kom på besøk, og han klarte ikke å snakke med noen. Jeg så på¨hele han at han var flau over at vi så han ligge sånn. Det var trist når han døde, men samtidig en lettelse. Det samme holder på å skje med morfaren min nå, og vi står utrolig nært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jaja, jeg skal dele :) Bare glemte det litt bort... hehe. Grunnen til at jeg lagde tråden er vel fordi jeg er litt nyskjerring på hva som er sterke hendelser for andre.

Beste opplevelse: Jeg kom hjem og møtte Mamma og Pappa i døra. Jeg så det var noe spesiellt, men var usikker for de hadde ikke noen spesiell mine. Så spurte jeg om det var valpene som ble født. En stod før meg på liste, så jeg skulle kun få valp hvis det ble født over to tisper. Derfor var jeg veldig spent og gruet meg. De nikket, og jeg spurte hvor mange som ble født. Jeg spurte igjen før jeg fikk svaret og spurte: "ble det født to tisper!?!??!". Da sa de nei, og jeg sukket tundt og tenkte... jaja, jeg får vel vente igjen da.... men så oversket de meg og sa: "Det ble født seks valper! Tre tisper og tre hanner!". Da hoppa jeg så høyt at jeg skalla i taket, men det brydde jeg meg ikke noe om. Hele den tiden fremover levde jeg i lykkerus omtrent :P Mistet mange venner på den tiden, siden jeg kun snakket om hund. Og ble et mobba bare enda mer pga min hundegalskap :P men det brydde ikke meg noe :P

Verste opplevelse: Jeg husker ikke så mye av de verste tingene jeg har opplevd, men jeg husker små glimt. I barnehagen ble jeg misshandlet, og det kom igjen som flashbacks i en periode i 7. klasse. Det var grusomt å gjenoppleve det. Nesten værre enn selve misshandlingen. Det å bli mobba og banka opp på skolen i 7 år var heller ikke så fortreffelig. Gikk rundt som en målskive alle årene. Og mye trøbbel som skjedde i ungdomskolen som jeg ikke vil nevne er også et ubehagelig minne. Det å ikke fungere er det verste må jeg si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel nesten så kjærligheten er både det beste og det verste.. Men hvis jeg skal svare litt mer konkret:

Det beste: Eso og Jostein :)

Det verste: Ser mange minner sine besteforeldrene, foreldre og andre venner og slektninger sin bortgang/begravelse her. Men jeg har fortsatt ikke mistet noen nære slektning eller venner (Bank i bordet..)

Noe av de verste må vel være da Spira (forhesten min gjennom mange år) døde, og da katta mi Junior en dag var sporløst forsvunnet. Jeg har gått mang en natt og ropt etter gutten min, uten noe tegn til ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har mistet flere familie medlemmer men siden eg såvidt husker de pga vi flyttet fra chile når eg var 7år så ble eg faktisk ikke så lei meg. Var jo trist at farfar og morfar døde men ble ikke noe særlig berørt av det enn den dagen eg fikk beskjed om dødsfallene.

Eg kom forresten på noe annet enn kjærligheten som var det verste.

Før vi flyttet til norge så opplevde eg engang når eg, mine søster og mama var i byn og handlet i chile at det plutselig brøt ut panikk og det var full skyting og granat kasting og fullstending kaos. Så folk som var skutt og folk som løp blødende og greier. Vel eg husker at eg ikke klarte å puste for det var også kastet tåregass granater og eg følte av eg skulle dø der og da siden eg ikke fikk puste da en butikkeier ropte på oss og fikk oss inn i butikk i sikkerhet. Var en ganske traumatisk opplevelse egentlig. Husker det godt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine beste minner er egentlig ikke en bestemt dag, kanskje mer flash enn noe annet. Men når du er ute i skogen og det er knallgrønn mose, og du plutselig oppdager at du og pelsen er bestevenner. (nå når vi har skjønt at puberteten burde kommet, så er det faktisk ikke alltid..)

Har hatt samme opplevelse med gamle hesten, som plutselig kunne finne på å være perfekt hele turen, litt rampete - akkurat som bestevenner skal være.

og mange flash fra gamle hesten når hun fikk føll, og hendelser under oppveksten.

Når jeg har krangla med pelsen, og han kommer tuslende bort med noe han tror jeg kan synes er fint, og legger den i ansiktet mitt.. Siklete lekemuser kan bringe stor lykke..

Og, kanskje rart, men ett av mine beste minner fra gamle hunden var når han ble avlivet, og tok sitt siste sukk. Selv om jeg strigriner bare av å tenke på det så vet jeg det var riktig avgjørelse, og han hadde hatt ett langt og godt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Værste: Da Pia, min gamle katt bare forsvant...Leitet hver dag etter barnehagen, men hu var søkk borte :P

En dag fikk jeg høre av noen at de hadde sett hun bli påkjørt av en bil(hun var døv!) og de hadde hivd henne i en kontainer...

Dessuten når bestemor og bestefar døde... Bestefar døde når Pia ble borte :P

Den værste var også da yndlingshesten min Rocky ble kjørt til slakt.

Den beste var første gang jeg så Milo......Har aldrig vært så glad, og hjertet mitt smeltet heeelt.... <3

EDIT: Fikk netopp vite at yndlingshesten min nå for tiden er til salgs... :) Må oppover til stallen en liten tur for å ta bilder da ja.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...