Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hannhund i samme hus....


Audhild

Recommended Posts

Skal kanskje begynne å passe en golden hannhund på 5 år. Har selv en tispe på 1 år.

I dag var han på besøk for første gang. Gikk egentlig ikke så voldsomt bra.... Han ridde på henne nesten konstant og gikk ikke av selv om hun bjeffet og viste tydelig at hun ikke likte det. Han ble selvfølgelig superstressa...stakkar!

Han var vanligvis ikke slik sa eieren. Han var ofte på tur med andre tisper uten at han drev på sånn. Dette er faktisk noe jeg har hørt før om andre hannhunder også.... De klarer liksom ikke la Chana være i fred! Skikkelig lekker hu der! :P Men, fra spøk til alvor..... hvorfor tror dere at hannhundene oppfører seg slik mot henne? Hun hadde løpetid i november.

Hva bør jeg/vi gjøre for å få han til å slutte å ri? Noen forslag!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hannhund (snart 2) reagerer veldig likt som på løpetid på tisper og kastrater med analkjertelbetennelse (lukten) og urinveisinfeksjon og en hadde livmorbetennelse. Han har to ganger "oppdaget" (dvs han var helt bananas,- fråding, piping, "flørting" etc) dette før hundeeieren fant det ut. Et par ganger han også har reagert "spesielt" har hundeeieren fortalt at tispen har innbilt svangerskap (og hadde flere ivrige beilere). Dyrlegen sa det var normalt at hanner kunne reagere på slike lukter. Vet ikke om det er relevant her, men :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hannhund (snart 2) reagerer veldig likt som på løpetid på tisper og kastrater med analkjertelbetennelse (lukten) og urinveisinfeksjon og en hadde livmorbetennelse. Han har to ganger "oppdaget" (dvs han var helt bananas,- fråding, piping, "flørting" etc) dette før hundeeieren fant det ut. Et par ganger han også har reagert "spesielt" har hundeeieren fortalt at tispen har innbilt svangerskap (og hadde flere ivrige beilere). Dyrlegen sa det var normalt at hanner kunne reagere på slike lukter. Vet ikke om det er relevant her, men :unsure:

Det har jeg allerede undersøkt, for da Chana var litt mindre slet hun fælt med urinveisproblemer og da hadde hun også mange gutter som var helt vill etter henne! Men jeg var hos dyrlegen og han syns det såg fint ut altså.... Så da tviler jeg på at det er noe sånnt.

Kristina.... Du sier det er strengt forbudt i ditt hus, men hva gjør du når han rir da?

Trenger forslag til hva jeg bør gjøre...hvordan jeg skal håndtere situasjonen! :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannene er jo ikke vant til å være sammen med tisper på den måten, men etterhvert vil de lære seg til at de ikke skal jokke. Hannhunden min jokker aldri på tispa mi, han gjorde det litt i begynnelsen men etterhvert så er ikke det av interesse, til og med udner løpetiden er det sjelden han gjør det :P Gjør han det sier jeg bare strengt nei og han gir seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Buster som han heter kommet for å bo hos oss 2 uker.

Her er hundene superstressa!!! Noen som kan hjelpe meg med hvordan jeg bør håndtere situasjonen?

De er ikke sammen akuratt nå, jeg er på datarommet med Chana og samboeren min er i stuen med Buster. Jeg har prøvd å ha dem sammen, men da klikker det helt for dem og de stresser seg opp. Buster rir på Chana og så rir Chana på Buster!! STRESS!!

Jeg har barnegrind som skiller stuen og gangen og jeg prøvde å ha dem på hver sin side, men det funket ikke så veldig bra det heller. Chana var i stuen, så hun roet seg ned å gikk å la seg, men Buster som var i gangen gikk rundt hele tiden.

Trenger råd og det fort! Håper noen kan hjelpe!!!!

Ps. en annen ting...hva kan jeg gjøre når han markerer inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville i hvert fall hatt bånd på ham inne, da får du mer kontroll, du kan begrense plassen han er på og han tvinges til å være i ro. I og med han ikke skal være der permanent kan det være en løsning.

Er jo lov å håpe at han roer seg innen et par dager. Hvor oppdragen/hvor mye kontroll har eier på ham da? Er han vant til grensesetting/å være i ro inne eller har han fått styre som han vil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganja hadde tendens til å være litt pågående på Lunah de første dagene. Men med en gang han begynte var det NEI! også måtte han i bur, evt bindes i bånd.

Når han roa seg fikk han komme løs igjen.

I dag har han faktisk bare vært litt pågående en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke markert noe mer enn to ganger og det var med en gang han kom til meg! Heldigvis!

Jeg er ikke sikker på hvilken kontroll eieren har på ham, men hun sa at han var rolig å snill hjemme. Han kan grunnleggende øvelser som sitt, ligg, på plass o.l

Jeg kan jo i grunnen forstå at han er stresset..... nytt hus, nye folk, tispe og katt..... men mye av problemet blir at stresset hans stresser opp min hund! Så..... det er litt slitende.... Hvertfall når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med situasjonen!

De rir på hverandre nesten med en gang de kommer sammen.... Begynner med å leke...så begynner de å ri! Har prøvd med å si strengt "NEI"!! Tatt den ene hunden i ett annet rom...men de begynner så snart de kommer sammen igjen...

Har også prøvd å ha Chana i bånd...siden hun er den som begynner lekinga, men det hjelper heller ikke...

D.A.P er innkjøpt, men det kan jo ta noen dager før det hjelper...

Ute går det fint.... da er de opptatt av annet...

Kommer til å gi det en sjans til i morgen ut på dagen...blir det ikke bedre da, får eieren bare hente ham igjen! Synd, for jeg hadde håpet det kunne gå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal kanskje begynne å passe en golden hannhund på 5 år. Har selv en tispe på 1 år.

I dag var han på besøk for første gang. Gikk egentlig ikke så voldsomt bra.... Han ridde på henne nesten konstant og gikk ikke av selv om hun bjeffet og viste tydelig at hun ikke likte det. Han ble selvfølgelig superstressa...stakkar!

Han var vanligvis ikke slik sa eieren. Han var ofte på tur med andre tisper uten at han drev på sånn. Dette er faktisk noe jeg har hørt før om andre hannhunder også.... De klarer liksom ikke la Chana være i fred! Skikkelig lekker hu der! :) Men, fra spøk til alvor..... hvorfor tror dere at hannhundene oppfører seg slik mot henne? Hun hadde løpetid i november.

Hva bør jeg/vi gjøre for å få han til å slutte å ri? Noen forslag!?

Har du ikke "gå og legg deg" kommando på de?

Å la de holde på sånn, blir jo helt håpløst.. både for de og deg/dere.

Ta vekk hannhunden når han rir, og be de gå å legge seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...