Basenji

[Wheaten terrier]

Noen som vet noe om rasen, hvordan den fungerer i hverdagen, erfaringer, gemytt osv.?

[MarieR]

har hørt at dette er en bombe av en hunderase. Altså at den ofte er aggresiv og slikt. men vet ikke om det er sant. mange av de som kjenner rasen advarer også litt om den trur jeg, så den ikke havner i feile hender. Er visst en litt vnaklig hund og trene. men ta det med en klype salt..

synn om det er det, for basenji er den rasen som topper lista mi over utsende på hunder, herregud så pene de er!!

[Roger]

Vi har en basenji. Jeg ville ikke anbefale den for første gangs eiere (noe vi var)

Den er ekstremt klok, men egen.

De er nesten umulige og trene. Og stikke av er noe de gjør og du kan glemme og lære de inkalling. Lukter de noe som er mer interesant en deg ja da gidder de ihvertfall ikke komme.

Vi hadde vår på sånn pose som flyr bortover gresset de skal jage. Pinto fant ut hvor de trådene gikk og skjønte av før eller siden måtte den jo komme ditt så gikk og satte seg ved enden og ventet på de andre.

De eier ikke respekt for traffik og pinto som vi har har t.o.m blitt overkjørt av en syklist.

Aggresiv er de om du har mere en 1 og du møter en annen bikkje de ikke får hilse på. Får de ikke ta den bikkja de ser tar de deg(!) eller flokk kameraten.

Da Pinto kom i puberten skulle han teste hvem som var sjefen. Han tok full fart og hoppet på meg med alle 4 labben som landet rett på brystkassa mi så jeg fallt overende og han skulle virkelig bite for å se hvem som var sjefen. Jeg fikk heldigvis tak i nakkeskinnet og lagt bikkja i bakken og holdt han der til han ga oppog underkasta seg.

De burde heller ikke være hjemme alene når de er små med mindre du har bur til de. Vi gjorde det kun en gang. Resultatet var et herpa hus.

Den ødelag en skinnsofa som fikk 15 store hull. Spiste listene av veggen etc etc etc.

Basenjien bjeffer ikke den uler. Nå må jeg si at ettersom pinto er blitt eldre er han blitt betraktelig roligere. De er lite sykdom på basenji nettopp fordi de ikke er så mange i norge og det er strenge avelrestriksjoner på de.

Pinto som har blitt 11 år nå har fått stive hjerteklaffer og en bilyd på hjerte. Han har nok ikke lenge igjen. Men ellers er helsen på den superb men vil ikke anbefale det som noen førstegangs hund. De kan være veldig krevende.

[Cecilia]

Dette er hva jeg har hørt erfaringen er:

De er vanskelig og trene,sta som beist og gjør som regel det som passer dem beste

Men har hørt om en som greide og trene en til og bli reddnings hund da...

Men ja rasen er utrolig pen

[vipsen]

Om du søker etter TonjeM sine innlegg her inne (og andre steder) står det en del om hvordan livet med Basenji kan være..

[Simon]

Hei!

Om du er nysgjerrig på Basenjien så bør du besøke www.basenji.biz! Det er en utrolig bra hjemmeside med masse flott info om rasen! Webmasteren har gjort en flott jobb med bilder, tekster, opprinnelse, helse, historier om Basenjis etc.

Jeg har ikke Basenji selv, men kjenner et par. Det er veldig hengivne hunder, elsker å løpe løs i marka, LIKER IKKE kaldt vær og regnvær, for de fryser veldig lett.... De lager masse lyder... De krever ikke mye pelsstell og har løpetid kun en gang i året. Som oftest på høsten/vinteren. De finnes i sort/hvit, tricolor, rød/hvit og brindle.

Er basenji'n intelligent?

"Yes, but not in the way you might first think. If basenjis were high school students, they would not be the brainiacs who score high enough on their SATs to go to Harvard on a full scholarship. No, basenjis would be the hoodlums with the smarts to bypass security, break into the principal's office, steal a copy of the test, and sell it for cigarette money." (Unknown)

[Beyond]

Hmm. Jeg tror noen av skrekkhistoriene som går om basenji er litt vel overdrevne/ overgeneraliserte/ urban legends (et par av de verstinghistoriene jeg har lest er basenjier som er trent med harde metoder og dominanslogikk og det må jo skjære seg). Jeg kjenner til fem stykker (byhunder), 3 tisper og to hanner, (og har hilst på/ lekt med et par til ute på tur med hundene mine. Ene gikk løs langs Akerselva (mye hunder, sykler og barn). Har selv en urhund med lignende psyke. ). Ingen av dem var aggressive mot folk eller hunder og de oppførte seg "pent" og sivilisert. To av dem var nærmeste naboer av oss og det var aldri noe bråk fra dem tross andre hunder som sto og bjeffet og bråkte. En tispe var litt usikker på min ene hanhund etter å i følge eieren blitt angrepet på samme stedet, men hun var ikke aggressiv, bare unnvikende. (Det er jo ikke store hundene heller da)

Men klart det ikke er førstegangshunder! Som alle andre urhunder så har de jo en sensitiv psyke og høyst oppegående hjerne, sanser og instinkter og man kan jo ikke trene dem tradisjonelt som en gjeterhund eller setter og regne med å slippe unna med en del ting slike raser "tåler".

Flotte hunder syns jeg da. Tror ikke de fortjener det ryktet de har fått her og på Canis. De jeg har snakket med som har trent med positive metoder har sagt de er meget smarte og lettlærte (når det lønner seg for dem selv selvfølgelig) De jeg har snakket med sier at de er "katteaktige" (egne oppfatninger om ting), men hengivne, og fryser på vinteren eller i ruskevær.

Jeg har ikke basenji og vet ikke hva som er rett, men stiller meg litt skeptisk siden jeg har møtt 7 av 7 unntak fra myten. Og jeg ville ikke hatt en hund uten egne meninger Men å kjøpe basenji utifra utseendet hvis man ikke setter pris på mentaliteten er jo ikke lurt. Sikkert derfor mange med basenji advarer interesserte. Det ville jeg også gjort.

[Tine]

Kjempe bra side da masse gøy å lese syntest disse hundene er så nusselige knall fint fjes på dem...

[bardmand]

Ang. dette med "førstegangshund" eller ikke: Leste en gang et innlegg på et annet forum fra en eier av en annen såkalt "primitiv og vanskelig" rase. Denne mente at det faktisk kunne være vanskeligere for folk som har eid andre raser med mer "vanlig" temperament å tilpasse seg den spesielle væremåten til slike raser.

Det betyr ikke at det ikke innebærer utfordringer å anskaffe en slik rase, eller at man bør gjøre research og forberede seg på det, men det kan man jo gjøre uansett om man har hatt hund før eller ikke, og kanskje blir forventningene mindre farget av tidligere erfaringer.

Måtte bare dele det, da jeg aldri har tenkt på det sånn selv, men det virket ikke helt ulogisk.

[olavxxx]

Jeg har bare møtt en slik hund og den oppførte seg veldig fint.

Eieren virket ikke særlig "tøff/streng" av seg, men gjerne rutinert.

hunden var forøvrig voksen.

[Beyond]

Ang. dette med "førstegangshund" eller ikke: Leste en gang et innlegg på et annet forum fra en eier av en annen såkalt "primitiv og vanskelig" rase. Denne mente at det faktisk kunne være vanskeligere for folk som har eid andre raser med mer "vanlig" temperament å tilpasse seg den spesielle væremåten til slike raser.

Det betyr ikke at det ikke innebærer utfordringer å anskaffe en slik rase, eller at man bør gjøre research og forberede seg på det, men det kan man jo gjøre uansett om man har hatt hund før eller ikke, og kanskje blir forventningene mindre farget av tidligere erfaringer.

Måtte bare dele det, da jeg aldri har tenkt på det sånn selv, men det virket ikke helt ulogisk.

Ja, veldig enig.

Jeg tror også det er bedre med en evt. fersk, men dedikert og godt opplyst eier, enn en erfaren som insisterer på å gjøre ting på gamle måten fordi det funket på labradorene de hadde før e.l.

[TonjeM]

Er basenji'n intelligent?

"Yes, but not in the way you might first think. If basenjis were high school students, they would not be the brainiacs who score high enough on their SATs to go to Harvard on a full scholarship. No, basenjis would be the hoodlums with the smarts to bypass security, break into the principal's office, steal a copy of the test, and sell it for cigarette money." (Unknown)

Det var basenjien i et nøtteskall ja!

Basenjien er en urhund, men graden av "ur" varierer veldig i rasen. Man har basenjier fra "snille" linjer, som vil være mer omgjengelige enn basenjier flest - og så har man de som kan være særdeles aggressive - og det vil gjerne være pga en kombinason av flere årsaker. Primært genetisk tror jeg ("slemme linjer"), men også ting som ubehandlet hypotyrose gir stor agresjon hos basenji (man antar at ca hver 5. basenji har hypotyrose) og sosialisering av basenji er et løp det er lett å forkludre hvilket resulterer i agresjon.

Jeg beskriver basenji slik de fleste faktisk er. Hunden er såpass spesiell at får en eier en basenji som er mildere, så kan de heller glede seg over det men egentlig ha vært innstilt på å håndtere hele pakka!

At en hund er en "urhund" er jo ganske vagt og ullent. Hvordan basenjien er i forhold til andre urhund-raser er jeg usikker på, hvor like de er mener jeg. Basenjien er faktisk ikke helt tam, den har fremdeles mange trekk som kjennetegner ville dyr. Disse trekkene påvirker veldig hverdagen med en basenji. Den er utviklet for å overleve halv-vildt i landsbyer i Sentral Afrika (det fantes egentlig mange basenji-typer, den typen vi kaller for basenji idag stammer i hovedsak fra Congo). Basenjiene måtte klare seg selv og menneskene blandet seg ikke inn i avl, hvilket innebærer at rasen er utviklet gjennom naturlig seleksjon for overlevelse i akkurat det miljøet.

For det første skal man være klar over at det er en dyptliggende engstelse/angst i basenjien. Det var en viktig overlevelsesegenskap. Den er alltid på vakt for potensielle farer og potensiell mat, hvilket gjør at den kan virke ganske "fjern" i en del situasjoner. Når den blir redd - og det blir den lett (ville dyr er jo svært lettskremte, henger igjen i basenjien det) - så tyr den gjerne til taktikker av type "angrep er det beste forsvar" og "sint lemen taktikk". Slikt ser vi mennesker på som agresjon. Flukt er også en taktikk, men i vår menneskeverden med bånd, avgrensede hager, inne i hus etc så er ikke flukt en opsjon for basenjien. Den underkaster seg aldri i situasjoner den oppfatter som farlige. Ute i naturen vil jo underkastelse medføre den sikre død! Det bør fortelle en basenji-eier at straff som får basenjien til å underkaste seg frivillig er helt dødfødt, og personlig synes jeg det grenser til dyremishandling for en basenji kan ikke underkaste seg, den er simpelthen ikke laget slik. Denne grunnleggende engstelsen innebærer at basenjier har en tendens til å utvikle det som så feilaktig (ihvertfall for basenjier) kalles "dominansagresjon". De søker å styre omgivelsene for det gir trygghet (det du har kontroll over kan ikke skade deg), er noen ordentlig små kontrollfriker hvis man ikke passer på!

En annen "villdyr-egenskap" er dette med fysisk berøring, å bli holdt fast eller hemmet i bevegelsene på noen som helst måte. Ville dyr får jo fullstendig spader av slikt, og det er også en tendens hos basenjien. Å bli holdt fast eller dyttet på (den klassiske er jo å dytte hunden ut av sofaen) kan gi en umiddelbar og kontant aggressiv reaksjon (knurr, skinnangrep men fortsetter man med å gjøre slikt så vil den før eller siden bite - det er skummelt å bli fysisk tvunget!). Dette er egentlig ganske greit å håndtere (lær inn "pass deg" kommando, begrense basenjien fysisk mens man overøser med godbiter etc), men de fleste tenker jo ikke over at det faktisk kan være nødvendig!

Basenjien er utstyrt fra naturens side med en god del iboende hunde-agresjon. Det er helt naturlig utifra miljøet de kom fra. Deres største konkurrenter om maten har jo vært nettopp andre basenjier. De jaktet helst alene (da slipper man jo å dele maten), og spiste alt de kunne komme over - gresshopper, avfall, sitrongress, dyr de greide å drepe etc. Flokkstruktur ala "ulvemodellen" fantes ikke. Dominansforhold og slike ting er ikke tydelige hos basenjier, og lederskap blir ganske meningsløst i forhold til denne rasen. Små valper kan vise underkastelse av type slenge seg på rygg, men slikt ses svært sjeldent hos voksne dyr - de gjør det i forhold til lek - og når de ønsker å bli klødd på magen (og da er det vel neppe riktig å kalle det underkastelse). Samtidig som det var viktig for dem å holde andre basenjier på avstand så var det viktig at de også kunne omgås hverandre uten alt for mye skade. De oppholdt seg gjerne i samme område og var også avhengige av å kunne sove sammen for varmens skyld om natten. Så basenjien har utviklet et rikt "schizofrent" språk som styrer avstand og samvær. Signalene er gjerne bittesmå og andre hunderaser har ikke dem, hvilket ofte innebærer misforståelser. Basenjien har bedt om "hold avstand" med et bittelite signal (en liten stramming av munnen feks), den andre hunden skjønner ikke det og nærmer seg allikevel, basenjien trapper opp osv - resultat: en basenji som automatisk går over i kraftig agresjon for den har lært at høflige henvendelser ikke nytter! Når basenjivalper skal sosialiseres, så skal man legge stor vekt på å lære den de andre hundenes språk - at de andre ikke skjønner signalene som ligger naturlig for basenjier.

Basenjier blir fort voksne, sosialiseringen må finne sted innen 16 uker - etter det så er toget kjørt. Har man lagt grunnlaget for en hunde-aggressiv basenji i den perioden, så kan ikke det "fikses" selv med iherdig og riktig trening senere. Selv har jeg en "ekstrem aggressiv" basenji - jeg ante ingenting om basenjier da jeg fikk henne - gjorde alle tabber som kunne gjøres, og har endt opp med en liten sinnatagg som går inn for å skade andre hunder hvis anledningen byr seg. Basenjier bør også sosialiseres på mennesker i valpeperioden. De er jo dypt skeptiske av natur, er svært søte og det er mange som har lyst å klå på dem! De liker det ikke (selv de "vennlige sosiale" basenjiene synes det er ubehagelig med fysisk kontakt fra fremmede, se på dem og se anspentheten i hilsingen deres - den er helt annerledes enn når de hilser på folk de kjenner). Min basenji tolerer klapp i små porsjoner, men hater det intenst, så jeg lar ikke fremmede hilse på henne. Det som er litt interessant med henne, er at hun har ikke utvidet bekjentskapskretsen utover de hun kjente som liten valp. De er derimot høyt elsket og at hun ikke glemmer fikk vi kjempebevis på. Vi fikk besøk av noen gamle naboer. Basenjien hadde ikke sett dem på 6 år - men hun husket dem tydeligvis - gleden var enorm. Datteren var liten jente på 11 år sist basenjien hadde sett henne, var nå ung dame på 17 - men basenjien gjenkjente henne allikevel og tilbrakte kvelden i armkroken hennes. Min stakkars søster derimot, har de siste 3 årene forsøkt å bli venner med basenjien til ingen nytte - uansett mengde eller type godbiter og forsiktig omgang (basenjien spiser gjerne godbitene, men min søster får fremdeles ikke lov å klappe eller noe slikt. Er vel en slags integritet det og - hun spiser gjerne maten din men du må ikke tro du får kjøpt henne for det!)

Jaktinstinktet er sterkt, trigges lett av lyd - min basenji feks har nok brannbil under utrykning som det optimale byttet - noe som hyler så fælt og flykter i sånn fart må jo være i alvorlig trøbbel og bør være en lett match for en sulten basenji - og så stort da - så mye mat! Også pipende gnislelyder fra lastebiler, gravemaskiner etc trigger jakten hos henne. HUn viker ikke tilbake for hest, ku eller elg heller hun - går rett i bakbeina og napper ut hår av føttende deres - man må passe på ja!

Trening av basenji er utelukkende positive metoder (feks klikker) og konsekvent bruk av "Learn to Earn" prinsippet. Da forhindrer man dominansagresjon, er forutsigbar og gir basenjien tryggheten den ønsker. Basenjien er en uavhengig sjel som er vant til å løse sine egne problemer, så dette "å ta ansvar for situasjoner" og være "forelderleder" er ikke rett frem - det skal uendelig mye overbevisning til før basenjien aksepterer at den kan overlate ansvaret til deg! Man kommer egentlig mye lenger i treningen ved å kjøre lønnsomhetsmodellen - dvs gå ut fra at basenjien alltid tenker "whats in it for me?". Man kan få en ganske grei lydighet på en basenji, men aldri 100 % - og det med jaktlysten og eventuell voldsom hunde-agresjon gjør at man må belage seg på å ha den mye i bånd. De løper vanvittig fort og skjer det noe, er de langt avgårde på kort tid.

At basenjien er en mange tusen år gammel rase, utviklet ved naturlig seleksjon hindrer ikke arvelige sykdommer,HD, de der øyesykdommene, hypotyrose og en fæl nyresykdom som heter Fanconis syndrom. Det som er typisk for disse er at de dreper ikke individet før det er blitt 4-5 år. I mellomtiden har det rukket å forplante seg, slik at naturen har ikke luket ut disse sykdommene.

Utover det, er de noen sjarmtroll uten like - hengivenheten til familiemedlemmer er enorm, og de har en merkelig "smarthet" som, hvis man skal menneskeliggjøre, grenser til det manipulerende, feks vi måtte kjøpe ny lenestol til gubben fordi basenjien overtok hans stol da hennes "yndlingsstol" ble skrotet. "Kampen om lenestolen" gikk over lenger tid og ga ihvertfall meg mang en fornøyelig stund (selv om gubben syntes ikke det), Basenjien la all sin energi i å få ligget i stolen hans. Hvis han satt i den, var hun oppå fanget hans og kjørte blikk-terror, holdt fjeset sitt 1 cm fra ansiktet hans, sperret utsikten fullstendig. Når han snudde på hodet, fulgte hennes hode etter. Nyttet ikke det, kom det en forpote som kjapt skrapte av han brillene. Når han bøyde seg ned etter brillene var hun som et lyn bak han og nedi stolen slik at han måte reise seg - poeng til basenjien.. Ringte det på døren og han gikk for å åpne, så fulgte ikke hun med - neida - det var å kaste seg i stolen hans og legge seg til i tilsynelatende dyp søvn. Han klarte aldri å få henne ut av stolen (hun kan ellers veldig godt "gå ned"), da sov hun så tungt at, hørte ingenting og selv pirking fikk ikke vekket henne fra drømmeland - måtte jo le for man så at hun ikke sov, men hadde knepet øynene hardt igjen men var helt avslappet i kroppen. Hun lyder ikke gubben (han har egentlig aldri gått inn for å få henne til å synes det er lønnsomt å lyde han), og jeg kunne ikke sitte og passe på stolen hans til enhver tid, så løsningen ble en stol til (og en overfylt stue - den er som en komprimert agility-bane!).

Da jeg leste i Hundesport at det var født 64 basenjivalper siste år, ble jeg veldig trist. Jeg regner med at det blir mange sørgelige basenji-skjebner pga mange ikke skjønner dette krakilske lille vesenet - og infoen om rasen er ofte helt bedrøvelig (var annonse på Canis for valper en tid tilbake "en glimrende familiehund og en god turkamerat" stod det! Håper valpekjøpere søker info om rasen utenom oppdretter da ja). Ei heller er kjennskapen så stor blandt hunde-instruktører og adferdseksperter generelt, så det er ikke så greit å få hjelp hvis det begynner å skjære seg. Jeg trøster meg med at klikker blir mer og mer vanlig, og klikkerfilosofien passer glimrende til basenjier!

[MegaMarie]

har hørt at dette er en bombe av en hunderase. Altså at den ofte er aggresiv og slikt. men vet ikke om det er sant. mange av de som kjenner rasen advarer også litt om den trur jeg, så den ikke havner i feile hender. Er visst en litt vnaklig hund og trene. men ta det med en klype salt..

synn om det er det, for basenji er den rasen som topper lista mi over utsende på hunder, herregud så pene de er!!

Ja helt enig!(Eller papillon er jo finere da)

Hadde de ikke vært så aggresive som jeg også har hørt, ville det vært en på ønskelista mi...

[Wheaten terrier]

Takk for masse gode svar

[Gjest]

Hei! Ser du har fått alle svar du trenger Må få støtte TonjeM's innlegg fullt ut, hun setter fingeren på absolutt alt hva en Basenji dreier seg om. Det er slik det er med Basenji.

Jeg har nå en valp på 14 uker, han er helt fantastisk både med folk og dyr. Vi har tre barn 2 - 6 år, som han forguder. Han har et veldig godt hundespråk, og omgås alle slags hunder uten problemer. Han er faktisk snar til å gi beskjed til de andre hundene at han er liten, istedet for å fyke opp. (dog ingen underkasting )

Jeg fikk min første Basenji i 92, han var den typen som hisset seg opp som valp også. Da visste jeg ikke bedre, (positiv forsterking, unngå situasjoner der han må "kjempe") og endte opp med en aggressiv voksen.

ALT med Basenji dreier seg om den mentale innsikten til eier, man må forstå denne hunden for at den skal passe best inn i vårt samfunn Jeg bruker å si denne typen hund er for oss særinteresserte