Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Groenendael

Rase informasjon

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Rasen groenendael (og de tre andre belgerne) er opprinnelig en gjeterhund, men har etterhvert blitt en hunderase som mer og mer har blitt benyttet med suksess som tjeneste/ brukshund - eller nær sagt alle arbeidsoppgaver som fordrer samarbeid. Det er en utrettelig arbeidskamerat som trives best når den får brukt seg selv både fysisk og psykisk i tett sammarbeid med eieren.

En groenendael er svært så førerorientert og det gjør det til en hunderase som er lett å kommunisere og jobbe med. I de fleste sammenhenger vil den holde tett og kontinuerlig kontakt med deg og er alltid klar for nye arbeidsoppgaver. Således er det en veldig trivelig hund å være sammen med. Den forsvinner ikke i skog og mark, men vil enten gå ved siden av deg eller løpe noen meter framfor deg og utrede alt av spor, dufter og inntrykk - ofte i høyt tempo.

Det er få sykdommer blandt groenendaelene så rasen regnes som veldig sunn og frisk. En groenendael er en middelstor hund - solid, men ikke tung - med en funksjonell kroppsbygning som gjør en den egnet til lange fjellturer gjerne over flere dager og løpe- og sykkelturer. Men samtidig er de smidige og lynraske i nærarbeid og har god motorikk og kontroll på kroppsbevegelsene. Groenendael er en utholdende rase som også egner seg godt til å bære kløv eller også å trekke på ski med en god trekksele. Den har også gode sterke poter og kan gjerne følge med på reinsjakt og springe over rue steinurer i dagevis uten å måtte behandles for såre poter hver kveld i teltet.

I enkelte rasehundbeskrivelser av groenendael står det at rasen krever mye pelspleie. Det er helt feil. Det eneste du oppnår med å børste pelsen hyppig, er å fjerne mer og mer av den beskyttende og isolerende underpelsen. Med riktig kosthold og mer fett enn mengdene som vanligvis finnes i tørrfor vil pelsen holde seg fin og være tilnærmet vedlikeholdsfri. En groenendael feller pels to ganger i året og utover dette er det bare å dra over med en børste en sjelden gang. Pelsen består av lange dekkhår og tykk isolerende underull, og en groenendael som er vant til å være ute kan godt arbeide, drive ute i timesvis eller også bare ligge å sove noen timer ute i -20 C uten å fryse.

En god belger har en lynhurtig reaksjonsevne og er det noen rase som kan kalles lettlært så må det være disse. Intelligensen er nok veldig høy, men kanskje vel så viktig er disse hundenes ekstremt store vilje til å lære og følge med på hva du som hundefører foretar deg. En groenendael må ikke få en hard oppdragelse, men heller læring på en positiv og sammarbeidenede måte.

En groenendael er nok ikke en hund for førstegangseieren, men i rette hender har den potensiale til å bli en utrolig god arbeidshund. Men hos en person som ikke klarer å følge opp hunden, kan en groenendael lett bli mer trøbbel enn moro. Det finnes så klart overaktive hunder og noen nervøse individer blandt belgere, som hos alle andre krevende brukshundraser, men folk som ikke har særlig kjennskap til belgiske gjeterhunder misforstår ofte den enorme kvikkheten og arbeidsentusiasmen og tror de er nervøse. Det er nesten også forståelig for en groenendael eier. Det gjelder bare å prøve å være flink til å kanalisere all denne evnen og viljen. Slik sett er minuset med groenendael (og de andre belgerne) at de rett og slett ofte blir for mye høyoktan hund for mange hundeeiere som ikke bruker hunden aktivt eller ikke klarer å gi den nok oppgaver. Og da blir jo disse hundene frustrerte, for eierne makter ikke å tilfredsstille hunden nok. En god belger blir rett og slett "for mye" for mange. Men evner man å jobbe med hunden under rolige former og tilfredstille den fysisk og ikke minst psykisk, så kan man også lett ende opp med en 100% arbeidskamerat som gir alt!

En groenendael er alert og liker å ha oversikt og å følge med på alt som skjer. Har den et område så vakter den det med stor intensitet og sier høylytt i fra når andre dyr eller mennesker ankommer. En groenendael er en veldig aktiv hunderase. Det er en arbeidshund som er vant til å ha oppgaver, så i tillegg til dette må den ha ganske lange turer - fortrinnsvis uten bånd på områder som er sikre både for hund og for andre dyr som den kan ha lett for å jage.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Belgia. En groenendael skal være intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skal gi inntrykk av robust eleganse. Vaktsom og årvåken med et intelligent blikk som er raskt og undersøkende.

Hodet er karakteristisk med fine trekk. Det skal være langt, men uten overdrivelse. Skalle og neseparti skal omtrent samme lengde, men nesepartiet kan være noe lengre. Skallen skal være mellombred i god proposisjon til hodets lengde. Skallen skal heller være flat enn rund og med en ubetydelig markert midtlinje. Fra siden skal panne og neserygg være parallelle. Øyenbrynsbuene skal ikke være framtredende og stoppet skal være moderat markert. Kinnene skal være flate, men muskuløse uten å stå ut. Nesepartiet skal være mellomlangt og avsmale mot nesetuppen med en rett neserygg. Neseborene skal være vide og sorte. Leppene skal være tynne og sorte, de skal være tilsluttende slik at den røde slimhinnen i munnen ikke synes.

Velutviklede kjever med sterke tenner. Bittet skal være et komplett saksebitt, men tangbitt kan godtas. Øynene skal være middels store og svakt mandelformede. Helst mørke brune av farge. Blikket skal være direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Ørene er trekantede, stive og rette. De er høyt ansatte og av harmonisk lengde.

Forlemmene har kraftig benstamme og sterk musklatur. Potene er nesten runde med godt hvelvede og tette sluttede tær. Mørke og kraftige klør. Kroppen skal være kraftig uten å være tung. Brystkassen er ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang. Bakbena skal være kraftige uten klumpethet. Bakbena står loddrett mot bakken. Kneleddet skal omtrent ligge i linje med hofteleddet. Sporer er ikke ønskelig.

Halen skal være kraftig ved festet og middels lang. Ved hvile bæres halen hengende og med halespissens lett bakoverbøyd. Når hunden er i bevegelse reises halen noe, men aldri slik at halespissen bøyes, halen rulles opp eller bøyes til siden.

Bevegelsene er livlige, frie og jordvinnende. En groenendael virker utrettelig og har en markert tendens til å bevege seg i sirkler framfor i en rett linje.

Pelsen skal være rikelig og tett. Masken skal dekke over- og underlepper, munnviker og øyerender i ett samlet sort felt. Pelsen skal være kort på hodet, ørenes yttersider og nederst på beina (unntatt baksiden av forbeina). På kroppen er pelsen lang og glatt, lengre på halsen og rundt hodet der det dannes en krage. Pelsen på halen danner en buskete fane. Fargen skal være dypsort. Noe hvitt på bryst og tær tolereres.

Mankehøyde: hannhunder 62 cm (-2/+4) og tisper 58 cm (-2/+4).

Andre kommmentarer: Info er hentet fra http://www.thetroutbum.com/hundesideulvNO.htm

Skrevet

Jippi! La meg spamme litt med bilder av en gronnis jeg kjenner.

Fri v fot:

loketurvr024web.jpg

Kjedelig å posere..

mariannelitatequilaweb66.jpg

Posere:

mariannelitatequilaweb.jpg

Frost og sort hund:

Lokeliten.jpg

Tittei!

016977ec.jpg

*vakker* :)

8e43a539.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Noen til..

Loke utfører noen av sine litt mer skrudde favorittsyssler: å bære rundt på et baderomshåndkle..

Lokeslappeavhndkleweb.jpg

Og så en liten serie med bilder av hvordan sorte belgere slapper av :

Favoritt komoden til Loke..

Lokeslappeav020web.jpg

Her fikk vi akkurat plass..

Lokeslappeav017web.jpg

Og der var god komoden igjenn..

Lokeslappeav009web.jpg

Lokeslappeav014web.jpg

zzzzzzzz

Lokesliten.jpg

  • 1 year later...
  • 2 months later...
Skrevet

Her er et bilde av min lille Diesel, født 16 Feb 07.

Han er fra kennel Rancho Jerez. Hvit på brystet og fire hvite labber.

24 April.

dsc0846vk7.jpg

  • 1 month later...
  • 9 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...