Gå til innhold
Hundesonen.no

Som oppdretter ville du tatt tilbake hunden ved omplassering?


WheatenMali

Recommended Posts

Hvis du er eller hadde vært oppdretter, eks: hvis en av valpekjøperne dine ikke kan ha hunden sin lenger ville du tatt hunden tilbake til deg for å omplassere den selv? Eller ville du bare bedd dem om å ordne opp selv?

Selvsagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg hadde tatt den selv, og prøvd å finne et godt hjem til den! Hvis jeg ikke hadde funnet et godt nok hjem ville jeg prøvd å ta den selv.. Hvis hundeieren jeg hadde solgt den til ikke hadde klart å ta vare på den selv, tviler jeg på at eieren hadde greid å finne en ny og bedre eier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg ville nok tatt tilbake hunden for å være sikkert på at den kom til et godt hjem selv. Hadde valpekjøper vært en jeg hadde hatt mye kontakt med, og h*n hadde sagt at h*n hadde funnet et bra hjem selv. Ville jeg bedt om telefon nr. og navn, for å sjekke det ut selv også.

Ville hjulpet til på best mulig måte for at hunden skulle komme til et bra hjem. Hva jeg hadde gjort eksagt kommer jo helt ann på situasjonen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når den tid komer at våre hunder får kull, hadde det ikke fallt meg inn i halvsøvne å gi blaffen i valpenes ve og vell -selv som voksen. Jeg ville følt et ansvar og dermed ønsket å ta den tilbake og evt funnet et nytt hjem selv. Dersom valpekjøperen hadde funnet ny eier selv ville jeg forsikra meg om at denne personen er klar over ansvaret med å ha en slik type hund vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.......

Jeg har i kontrakten at jeg har forkjøpsrett dersom den skal selges/omplasseres - det betyr jo i praksis at jeg gjerne vil ha tilbudet, og de gangene det har vært aktuelt har jeg sagt ja...... Men skulle den dagen komme at jeg sa nei, så ville jeg allikevel tilbudt meg å hjelpe valpekjøper med å finne ett nytt hjem til hunden dersom det var ønskelig. Og også tatt den tilbake hit om valpekjøper ville det.

MEN - vi er dønn klare på en ting, skal hunden stå her under påvente av at man finner ett nytt hjem så skal stamtavle og ferdig undertegnet eierskifteskjema leveres sammen med hunden for da er den vårt ansvar og ikke valpekjøpers. Leverer man hunden tilbake så fraskriver man seg alle rettigheter i forhold til individet. Rett nok - tar vi betalt for hunden ved videresalg/omplassering får valpekjøper summen med fradrag for direkte kostnader. Det er ikke noe poeng for oss å selge en hund to ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Hvis du er eller hadde vært oppdretter, eks: hvis en av valpekjøperne dine ikke kan ha hunden sin lenger ville du tatt hunden tilbake til deg for å omplassere den selv? Eller ville du bare bedd dem om å ordne opp selv?

Om eieren av hunden hadde spurt meg om jeg kunne ta tilbake hunden, så måtte jeg ta den vurderingen og mest sannsynlig hadde jeg gjort det. Men hundeeieren er helt suveren om hundes videre skjebne, på tross av ev. klausuler i kontrakten, så det må i alle tilfeller skje på anmodning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå svarer ikke jeg helt på spørsmålet her da... Men jeg synes det er utrolig deilig å ha en hund fra en såkalt "useriøs" oppdretter i manges øyne - da eier jeg virkelig det jeg har kjøpt selv.... Jeg hadde selvsagt gitt beskjed både om hun hadde blitt avlivet eller gitt bort eller solgt, men det er fantastisk deilig å være den som bestemmer over sin egen hund selv (Denne hunden kommer aldri til å dra noe annet sted da hun er det beste jeg noengang har hatt - bare for de som måtte bli engstelige her).

Jeg setter stor pris på hjelp i fra oppdrettere, det er ikke det, men det er en del som påtar seg litt vel store rettigheter for det de faktisk har solgt. Jeg har hatt en hyggelig tone med alle mine oppdrettere, for de som måtte lure på det, men jeg setter altså umåtelig stor pris på selv å få være den som avgjør skjebnen til min hund. Om jeg hadde måtte omplassere noen av mine hadde jeg ALDRI overlatt det til oppdretter - jeg ville selv hatt kontroll for å være sikker på at den kom til et godt hjem. Men samtidig, for folk som ikke er som meg, er det selvsagt veldig flott at oppdretter er villig til å hjelpe - men det er noe annet å være villig til å hjelpe enn å kreve full kontroll over noe man har solgt...

Sorry, alle oppdrettere som blir provosert av dette, men jeg synes altså en del "seriøse" oppdrettere blir så seriøse at det går over alle støvleskaft...

Blir jo noe merkelig hvis du mener at hvis man virkelig skal eie sin egen hund så man man kjøpe av såkalt "useriøs" oppdretter. Tror nok de fleste oppdrettere er enig at han overtar eierretten til en hund når man kjøper den. Er jo faktisk det som er definisjonen av "kjøp". Synes det bare må sees på som positivt at oppdretterne har en genuin interesse av hva som skjer med valpene sine. Er jo dette som skiller de seriøse fra de useriøse. Jeg ville ihvertfall aldri kjøpt valp av noen som er ferdig med meg så fort de har fått pengene sine.

Når det er sagt ville jeg heller aldri overlatt en hund til oppdretter slik at den skulle finne et hjem til den. (eller til noen andre for den saks skyld) Har man kjøpt seg hund plikter man å følge opp de forpliktelser det medfølger. Men uforutsette ting kan skje så klart. :P En hund er uansett ikke noe en bare dumper til en ompl.organisasjon, oppdretter eller dyrlegen. Tror ingen oppdretter som er seriøs ville nekte meg å omplassere en hund til en som jeg mener passer for min hund, så lenge oppdretteren fikk være med i prosessen. Og gitt mulighet til å sjekke det ut. Hvorfor skulle en oppdretter være flinkere til å finne en som ville passe for min hund, enn jeg som har levd med den? Hvis man ikke finner noen i nærmeste omgangskrets, er det jo klart at oppdretterne har et større kontaktnett en en vanlig hunde eier. Seriøse oppdrettere har jo fokus på det beste for hunden, og ikke på egen vinning. (som det virker du insinuerer om) Men det finnes sikkert mange rare folk... både kjøpere og oppdrettere :P

Ble jo litt på siden av opprinnelig tråd.... men følte for å svare :rolleyes: Synes det har kommet mange flotte svar fra seriøse oppdrettere her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.......

Jeg har i kontrakten at jeg har forkjøpsrett dersom den skal selges/omplasseres - det betyr jo i praksis at jeg gjerne vil ha tilbudet, og de gangene det har vært aktuelt har jeg sagt ja...... Men skulle den dagen komme at jeg sa nei, så ville jeg allikevel tilbudt meg å hjelpe valpekjøper med å finne ett nytt hjem til hunden dersom det var ønskelig. Og også tatt den tilbake hit om valpekjøper ville det.

MEN - vi er dønn klare på en ting, skal hunden stå her under påvente av at man finner ett nytt hjem så skal stamtavle og ferdig undertegnet eierskifteskjema leveres sammen med hunden for da er den vårt ansvar og ikke valpekjøpers. Leverer man hunden tilbake så fraskriver man seg alle rettigheter i forhold til individet. Rett nok - tar vi betalt for hunden ved videresalg/omplassering får valpekjøper summen med fradrag for direkte kostnader. Det er ikke noe poeng for oss å selge en hund to ganger.

Jeg "opererer" også med et slikt system. Selv har jeg bare opplevd å få en hund til omplassering en gang, og da tok vi den inn hos oss og fikk stamtavle/ underskrevet eiereskifteprotokoll.

Jeg er tross alt glad alle valpene jeg leverer ut, og gjør midt beste for å skaffe dem et godt hjem. Dette ønsket endrer seg ikke selvom valpen har blitt voksen! Jeg føler et stort ansvar for at mine avkom skal ha det bra. Ved selv å ta meg av en eventuell omplassering (on jeg har mulighet). Føler jeg at det er det beste.

Men det er såklart ikke alltid man har mulighet til ¨ta inn et ekstra dyr, og da ville jeg prøvd å være behjelpelig med omplasseringen uten nødvendigvis å ta hunden inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass

Mange rosa skyer her,ja..

Jeg syns det er flott å høre at de som ikke er oppdettere har så fine intensjoner. Men er det egentlig realiteten? Jeg har motsatt erfaring med flere såkalte seriøse oppdrettere; Når jeg har ringt og sagt at denne hunden må omplasseres/selges / avlives, så har jeg fått beskjed om å kvitte meg med den selv. De har knapt nok vært intr i å få vite hvem ny eier er. Den ene tispen jeg solgte (med HD) hadde opprinnelig en avelsklausul, så da oppdretter ikke var intr i å ta tilbake tispa, solgte jeg hunden som familiehund, det gikk 1 mnd så ringte oppdretter meg fly forbannet fordi jeg ikke hadde solgt hunden (fortsatt med HD ) videre med avls klausulen.. Så det gleder meg hvis verden har forandret seg :D

Oooops så nå at det var en "gammel tråd" ja,ja så mye for mine 5 cents..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange rosa skyer her,ja..

Jeg syns det er flott å høre at de som ikke er oppdettere har så fine intensjoner. Men er det egentlig realiteten? Jeg har motsatt erfaring med flere såkalte seriøse oppdrettere; Når jeg har ringt og sagt at denne hunden må omplasseres/selges / avlives, så har jeg fått beskjed om å kvitte meg med den selv.

Hva er det som skurrer her da? At du har kvittet deg med flere hunder og attpåtil forsøkt å overlate "problemene" til oppdretterne - eller at du har kjøpt hund uten å undersøke oppdretternes seriøsitet godt nok gang på gang?

De har knapt nok vært intr i å få vite hvem ny eier er. Den ene tispen jeg solgte (med HD) hadde opprinnelig en avelsklausul, så da oppdretter ikke var intr i å ta tilbake tispa, solgte jeg hunden som familiehund, det gikk 1 mnd så ringte oppdretter meg fly forbannet fordi jeg ikke hadde solgt hunden (fortsatt med HD ) videre med avls klausulen.. Så det gleder meg hvis verden har forandret seg :D

Oooops så nå at det var en "gammel tråd" ja,ja så mye for mine 5 cents..

Og du solgte hunden fordi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva er det som skurrer her da? At du har kvittet deg med flere hunder og attpåtil forsøkt å overlate "problemene" til oppdretterne - eller at du har kjøpt hund uten å undersøke oppdretternes seriøsitet godt nok gang på gang?

Og du solgte hunden fordi?

At jeg har kvittet meg med hunder enten ved omplassering / salg eller avliving, hva har det med topicen og gjøre??! Jeg har kjøpt en hund som jeg ikke lenger ønsker å ha, oppdretteren har da fått tilbudet om å ta tilbake hunden (vederlagsfritt). Noe h*n ikke ønsket, da den ikke kunne avles på. Det andre tilfellet beskrev jeg i det første innlegget mitt. Så i de to tilfellene jeg har vært borti så har det vært store ledende oppdrettere på de aktuelle rasene (som jeg i min naivitet og på andres anbefalinger, trodde var seriøse). Hvorfor jeg solgte hunden er vel revnende likegyldig for denne diskusjonens tema..

Du snakker jo litt mot deg selv her da Lotta, i mitt tilfelle så var jeg frekk nok til å overlate "problemene" som du kaller det til oppdretteren, mens i andre innlegg tidligere i tråden så akker du deg over valpekjøperenes manglende ønske om å involvere oppdrettere.. Har du egentlig bestemt deg for på hvilken side av gjerdet du vil sitte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At jeg har kvittet meg med hunder enten ved omplassering / salg eller avliving, hva har det med topicen og gjøre??! Jeg har kjøpt en hund som jeg ikke lenger ønsker å ha, oppdretteren har da fått tilbudet om å ta tilbake hunden (vederlagsfritt).

Det har med din innstilling til hund å gjøre - og til oppdrettere. Du har ingenting til overs for hundeoppdrettere som takker nei til tilbud om å kjøpe tilbake hunder de har solgt - samtidig som du tydeligvis har et ganske lettvint forhold til hunder som bruk og kast-objekter. Kanskje en ide å begynne å feie for egen dør?

Noe h*n ikke ønsket, da den ikke kunne avles på. Det andre tilfellet beskrev jeg i det første innlegget mitt. Så i de to tilfellene jeg har vært borti så har det vært store ledende oppdrettere på de aktuelle rasene (som jeg i min naivitet og på andres anbefalinger, trodde var seriøse).

En oppdretter kan selvsagt være seriøs fordi om h*n ikke står med åpen dør klar til å kjøpe tilbake enhver hund som eieren måtte ønske å kvitte seg med.

Hvorfor jeg solgte hunden er vel revnende likegyldig for denne diskusjonens tema..

Nei. Ikke i det hele tatt. Det er vanvittig irriterende (men det finner du muligens ut selv en dag når du skal begynne å produsere valper) at det blir stadig mer vanlig BÅDE å se på en oppdretter som en vanlig kjøpmann som driver i kjøttbransjen - OG som en lettvint og trygg plass å deportere hunden sin når man av en eller annen grunn ikke gidder å ha den lenger likevel. (Ble ikke fin nok, ungen fikk allergi, den nye mannen liker ikke sånne hunder, leiligheten ble for liten, "skal finne meg sjæl", har ikke råd, fått ny jobb, jobber for mye, har for lang vei til jobben, passer ikke fordi jeg skal begynne med yoga, hunden er blitt slitsom, trassete, aggressiv, vanskelig å ha med å gjøre, you name it - oppdretterne har hørt ALLE unnskyldningene i boka, pluss et par til...).

Du snakker jo litt mot deg selv her da Lotta, i mitt tilfelle så var jeg frekk nok til å overlate "problemene" som du kaller det til oppdretteren, mens i andre innlegg tidligere i tråden så akker du deg over valpekjøperenes manglende ønske om å involvere oppdrettere.. Har du egentlig bestemt deg for på hvilken side av gjerdet du vil sitte?

Jeg har like lite til overs for useriøse samlebåndshundeeiere som jeg har for useriøse oppdrettere (som gjerne selger til den første og beste som kommer forbi, med en god historie om hvor mye bedre det skal gå med DENNE hunden.) På diverse diskusjonsforum ser jeg ofte at valpekjøpere er særs ambivalente i forhold til oppdretterne sine - de vil ikke ha noen forpliktelser, bare rettigheter, og gjemmer seg bak kjøpsloven - men i det øyeblikket det passer dem skal oppdretterne stå klar og løse problemene for dem.

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du fortalte det veldig bra her Lotta.

Det er IKKE lett å være oppdretter heller i slike saker. Man vil jo at sine valper skal ha det godt, men det hender jo at man enten "bommer" når det gjelder valpekjøpere, eller at valpekjøperen får reelle problemer som gjør at hunden må "ofres".

De aller, aller fleste hunder som omplasseres er ikke supre avls/utstillings/brukshunder. De er helt normale mer eller mindre veloppdratte hunder (ofte unghunder - særlig i pelsskiftet, i min rase - sikkert i kjønnsmodning i mange andre raser..)

Oppdretteren er en sleiping hvis den ønsker å hjelpe til - og useriøs hvis den ikke vil... Tusen takk!

Da må jeg nok innrømme at jeg tilhører den første kategorien - selv om jeg synes det er mer enn fornærmende nok.

Jeg har omplassert noen av "mine valper" opp igjennom årene. INGEN av dem har blitt fødemaskiner hos verken meg eller andre. Jeg stilte riktinok frem den ene til champion, da han hadde flere cert, før jeg ga han bort som kosehund til et voksent par. Men jeg tror ikke han led noen nød, eller følte seg særlig "misbrukt" av det.

Men noen har vært mer eller mindre problematiske f.eks. med pelsstellet.. Da hjelper det ikke den nye eieren særlig å få hjelp av hundens tidligere eier - for DEN har jo allerede vist at de ikke fikset det.

Ergo blir det oppdretteren som blir kontaktet (forhåpentligvis). Som oppdretter og kanskje erfaren eier av rasen kan det hende at man hadde tenkt seg om både to og tre ganger før man hadde overlevert en hund som har visse problemer til tilfeldige andre - før man har hatt hunden hjemme litt selv, og vurdert hvor stort "problemet" er, og hva slags folk som skulle passe best til nettopp denne hunden - med DET problemet.

Men man (som valpekjøper) har nok illusjonen om at INGEN annen i hele verden skjønner seg på min hund, som jeg gjør. Det er bare JEG som greier å finne et godt nok hjem, etc.. (Og ja - det er jo mulig at du har rett - oppdretteren "bommet" jo på deg, ikke sant?)

Men AKKURAT slik tenker nok mange oppdrettere også. Og hvis det er en oppdretter som holder kontakt med valpekjøpere, så vil den jo nå få en ny valpekjøper i sin "gjeng" som den faktisk ikke har godkjent selv. Men blitt "prakket på" av en valpekjøper - og hvis man da skal hjelpe denne nye gjennom et helt hundeliv, så hadde det jo vært hyggelig å bli spurt først...

Dessuten finnes det faktisk endel oppdrettere som allerede har supre hjem klare for evt. voksne omplasseringshunder. Hvorfor en valpekjøper IKKE skulle ville dra nytte av dette er for meg en gåte.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min kjøpskontrakt står det at min oppdretter har førsterett på Tia hvis jeg skal selge eller omplassere henne. Da har hun krav på å kjøpe igjen Tia for kr. 2000.

Jeg synes dette er helt greit da spesielt chis er ettertraktet og jeg fikk henne relativt billig i forhold til hennes stamtavle og det andre oppdrettere tar. Uten den kontrakten kunne jeg feks. lett ha solgt Tia til 10 000 kr mer. I tillegg viser det at mitt kjøp var nøye gjennomtenk (ettersom en chi koster uhorvelig mange tusen...) og at oppdretter alltid har kontroll over hvordan hunden har det og hvor den befinner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...