Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge lever undulater?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Har hatt 5 undulater i livet mitt nå...

Og..Hvor gammel kan en undulat egentlig bli? :D

Har en følelse over at jeg har eid undulaten min i 6 år nå ;)

Skulle den ha vært død, eller kan de leve lengre?

Skrevet

Mine barndoms dyrevenner var undulater.

Min erfaring er at 6 år ikke egentlig er noen alder for en sånn fjørball.

Mine fugler ble rimelig :D gamle de :

Putte : 17 år!

Spirrevippen : 2 år ( var sykelig)

Pontus : 7 år

(min søsters Bimbo : 4 år)

Jonatan ( 7 år)

Guest Christine
Skrevet

Tusen Takk :P

Trudde at de bare kunne bli 3-5 år jeg... Begynte og bli bekymret for lille Willy... :D

Noen jeg kjenner kjente noen som fant en undulat i hagen sin..Han kom veldig fort og satte seg på hånda..En løs undulat kommer og tilbyr seg og bli fanget :P

De tok hånd om han, og hadde i han 2-3 før de fant ut at jenta i huset var ellergisk...

Fuglen som var over 4-5 år fra før ble gitt til noen venner av meg..De hadde han i enda 3 år, før de fant ut at han ikke hadde det bra, fordi at de andre fuglene mobbet han..Da kom han til oss, og fra dag en ble vi beste venner :P

Fløy ofte ned på gulvet, og gikk rundt der :P

Ville alltid sitte på skulderen min og nappe meg forsiktig i øret..

Blåmann ble gammel, og jeg viste at han var nær døden...

Stelte ekstra godt med de en kveld, for jeg visste at det ville skje noe snart..Jeg merket det på de..Lå håndduk over buret så han skulle få dø i fred...Og neste morgen, da jeg kom neg og løftet av håndduken...

Lå Blåmann der død ;) *cry*

Hvil i fred kjære venn !:P

Skrevet

Venninnen min har en undulat som lever i beste velgående og den er nå 10 år gammel... Har hørt om en som ble 15 år også... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...