Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hann hund i samme hus


Cecilia

Recommended Posts

Skrevet

Hvis man har en tispe og en hann hund i samme hus...

Hvordan gjør man det da vis tispa får løpetid og man ikke ønsker valper i det øyeblikket?

Skrevet

Hvis man har en tispe og en hann hund i samme hus...

Hvordan gjør man det da vis tispa får løpetid og man ikke ønsker valper i det øyeblikket?

Veeeeeeeeeel - du må passe på som søren :icon_redface: Selv har jeg hannhund og to tisper i samma hus.

Slik jeg har løst det er at på dagtid når vi ikke er hjemme, så står tispene og hannhunden atskilt i hundegården. Når vi er hjemme så har jeg øyne i nakken. På det verste - når tispa "står", så lot jeg enten henne eller hannen stå for seg selv i hundegården - det skjer så innmari fort når de først bestemmer seg for å hoppe i høyet <_<

En annen løsning er jo å sette vekk en av dem i den perioden - la noen andre passe dem. Det kommer litt an på din bosituasjon det. For min egen del var det uaktuelt å sette en av dem bort; jeg var derimot ekstremt påpasselig og hadde dem sjelden sammen når det stod på som verst.

Èn ting er jo at du vil unngå valper, en annen ting er at hannen blir stressa. I alle fall ble min det; han tenkte kun damer døgnet rundt, og han slutta å spise. Gikk ned flere kg faktisk. Så det hadde nok vært en ide å sette ham vekk nettopp pga det; men det lar seg ikke gjøre i min situasjon. Det er heller å leve med det.

Skrevet

Vell jeg har vell vært heldig for hannhunder som jeg har hatt har ikke brydde seg om tispen før hun har vært klar, og når tispen er klar så har vi skilt dem av men alikavell passet på at de har kontakt ene og alene for at hannhunden ikke skal stresse for mye.

Har hatt hannhunde i bur og tispen løs og omvendt og dette er noe som har funket veldig bra her hos oss.

Ikke har hannhunden stresset noe særlig og mat har han spist godt av så noe matnekting på grunn av løpetid har vi aldri hatt her i huset, derimot så har Astrix(som no er flyttet til stavanger) forandret atferd etter at damene her hadde løpetid, mot andre hannhunder og grunnet for mye ekstra jobbing med han på grunn av dette så ble det etter mye om og men bestemt at dette går for mye ut over de andre hundene så han måtte ut av huset(så no er det bare 3 damer her hjemme).

Skrevet

De går sammen når vi er hjemme og har mulighet til å følge med. Ellers er de 50/50 i bur hver. Jeg hadde forventet meg et *******, men det er ikke en brøkdel så ille som jeg hadde regnet med. Men man kan selvfølgelig være uheldig å få en hannhund som uler konstant og nekter å spise.

Skrevet

...hannhund som uler konstant og nekter å spise.

Første gangen Amigo opplevde løpetid var det ikke så ille; han var ikke blitt kjønnsmoden selv og tok det ikke så tungt. Men kom igjen nå i januar når gamla sjølv begynte på sin løpetid - Amigo gikk alldeles i frø! Han var konstant urolig og grein og sutra når Sonny ikke var i samma rommet, og han ville aller helst ligge med nasen i rumpa hennes HELE tiden <_< Selv lenge før hun var klar; hun var overhodet ikke interessert i ham, men han fikk alldeles spader. Det var 3 uker med skikkelig pining, og jeg var enormt letta den dagen løpinga var over og han kunne bli normal igjen.... så for min del vurderer jeg kjemisk kastrering; for Amigo sliter seg alldeles ut av dette.

Skrevet

Er ikke for å ta fra deg håpet Helga Mari men det er ikke sikkert at kjemisk kastrering har den virkningen på Amigo som du håper på... :icon_redface:

Skrevet

Er ikke for å ta fra deg håpet Helga Mari men det er ikke sikkert at kjemisk kastrering har den virkningen på Amigo som du håper på... :icon_redface:

<_< Så kjekke du e då! :P Nå kommer jeg til å sitte og gråte hele resten av kvelden jeg :P

Skrevet

Nei, man bør ikke la de gå sammen - hvis man ikke ønsker valper...

En tispe kan bli drektig etter hver løpetid - og hvis man sier at hun har løpetid to ganger i året så vil hun kunne bli drektig hver gang - fra 6-7 mndr alder til 13-14-15 års alder. Men hun lever neppe så lenge etter en slik "rovdrift" selvsagt...

Pluss det faktumet av at etter noen hundre valper (hvis tispen overlever så lenge) vil man få akutte problemer med å bli kvitt alle valpene.

Så, som oppdretter, anbefaler jeg folk til å IKKE ha både hannhund og tispe. Dette bør være noe for de mere "spesielt interesserte" som kanskje skal drive med oppdrett, og greier å legge opp livet sitt (og huset/leiligheten) til å kunne sperre de vekk fra hverandre de tre ukene løpetiden varer.

Jeg har tre tisper og en hannhund (som også er brukt endel i avl). Heldigvis er han ganske "cool" med tispene, og blir ikke sånn skikkelig ivrig før de faktisk "står" (dvs er parringsklare). Da blir han boende på soverommet mitt, mens jentene bor på kjøkkenet (og vi har stua imellom). Det fungerer helt greit, og jeg låser soveromsdøren når jeg er på jobb (man vet jo aldri når de kan lære seg å åpne dører!).

Susanne

Skrevet

Okey :D

Hvordan merker man når tispa har løpetid tid da?

Får man no forvarsel føre hu er "klar" lizom?

Sånn at man vet når man burde sette bort en av dem vis man har et av hvert kjønn.

Skrevet

<_< Så kjekke du e då! :P Nå kommer jeg til å sitte og gråte hele resten av kvelden jeg :D

Uff da!! Var ikkje meininga det... ( ;) )

Skrevet

Jeg har en helt desperat hann hund. Så det er ikke mulig å ha han i huset. Han er rett og slett på ferie hos ei venninne av meg, som selv ikke har mulighet til å ha hund :D Jeg vil ha tispen hjemme pga at jeg vil ha kontoll over henne ;)

Skrevet

Okey :D

Hvordan merker man når tispa har løpetid tid da?

Får man no forvarsel føre hu er "klar" lizom?

Sånn at man vet når man burde sette bort en av dem vis man har et av hvert kjønn.

Liksom. Liksom. Liksom. Liksom. Liksom. LIKSOM

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...