Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hann hund i samme hus


Cecilia

Recommended Posts

Hvis man har en tispe og en hann hund i samme hus...

Hvordan gjør man det da vis tispa får løpetid og man ikke ønsker valper i det øyeblikket?

Veeeeeeeeeel - du må passe på som søren :icon_redface: Selv har jeg hannhund og to tisper i samma hus.

Slik jeg har løst det er at på dagtid når vi ikke er hjemme, så står tispene og hannhunden atskilt i hundegården. Når vi er hjemme så har jeg øyne i nakken. På det verste - når tispa "står", så lot jeg enten henne eller hannen stå for seg selv i hundegården - det skjer så innmari fort når de først bestemmer seg for å hoppe i høyet <_<

En annen løsning er jo å sette vekk en av dem i den perioden - la noen andre passe dem. Det kommer litt an på din bosituasjon det. For min egen del var det uaktuelt å sette en av dem bort; jeg var derimot ekstremt påpasselig og hadde dem sjelden sammen når det stod på som verst.

Èn ting er jo at du vil unngå valper, en annen ting er at hannen blir stressa. I alle fall ble min det; han tenkte kun damer døgnet rundt, og han slutta å spise. Gikk ned flere kg faktisk. Så det hadde nok vært en ide å sette ham vekk nettopp pga det; men det lar seg ikke gjøre i min situasjon. Det er heller å leve med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell jeg har vell vært heldig for hannhunder som jeg har hatt har ikke brydde seg om tispen før hun har vært klar, og når tispen er klar så har vi skilt dem av men alikavell passet på at de har kontakt ene og alene for at hannhunden ikke skal stresse for mye.

Har hatt hannhunde i bur og tispen løs og omvendt og dette er noe som har funket veldig bra her hos oss.

Ikke har hannhunden stresset noe særlig og mat har han spist godt av så noe matnekting på grunn av løpetid har vi aldri hatt her i huset, derimot så har Astrix(som no er flyttet til stavanger) forandret atferd etter at damene her hadde løpetid, mot andre hannhunder og grunnet for mye ekstra jobbing med han på grunn av dette så ble det etter mye om og men bestemt at dette går for mye ut over de andre hundene så han måtte ut av huset(så no er det bare 3 damer her hjemme).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De går sammen når vi er hjemme og har mulighet til å følge med. Ellers er de 50/50 i bur hver. Jeg hadde forventet meg et *******, men det er ikke en brøkdel så ille som jeg hadde regnet med. Men man kan selvfølgelig være uheldig å få en hannhund som uler konstant og nekter å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...hannhund som uler konstant og nekter å spise.

Første gangen Amigo opplevde løpetid var det ikke så ille; han var ikke blitt kjønnsmoden selv og tok det ikke så tungt. Men kom igjen nå i januar når gamla sjølv begynte på sin løpetid - Amigo gikk alldeles i frø! Han var konstant urolig og grein og sutra når Sonny ikke var i samma rommet, og han ville aller helst ligge med nasen i rumpa hennes HELE tiden <_< Selv lenge før hun var klar; hun var overhodet ikke interessert i ham, men han fikk alldeles spader. Det var 3 uker med skikkelig pining, og jeg var enormt letta den dagen løpinga var over og han kunne bli normal igjen.... så for min del vurderer jeg kjemisk kastrering; for Amigo sliter seg alldeles ut av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke for å ta fra deg håpet Helga Mari men det er ikke sikkert at kjemisk kastrering har den virkningen på Amigo som du håper på... :icon_redface:

<_< Så kjekke du e då! :P Nå kommer jeg til å sitte og gråte hele resten av kvelden jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man bør ikke la de gå sammen - hvis man ikke ønsker valper...

En tispe kan bli drektig etter hver løpetid - og hvis man sier at hun har løpetid to ganger i året så vil hun kunne bli drektig hver gang - fra 6-7 mndr alder til 13-14-15 års alder. Men hun lever neppe så lenge etter en slik "rovdrift" selvsagt...

Pluss det faktumet av at etter noen hundre valper (hvis tispen overlever så lenge) vil man få akutte problemer med å bli kvitt alle valpene.

Så, som oppdretter, anbefaler jeg folk til å IKKE ha både hannhund og tispe. Dette bør være noe for de mere "spesielt interesserte" som kanskje skal drive med oppdrett, og greier å legge opp livet sitt (og huset/leiligheten) til å kunne sperre de vekk fra hverandre de tre ukene løpetiden varer.

Jeg har tre tisper og en hannhund (som også er brukt endel i avl). Heldigvis er han ganske "cool" med tispene, og blir ikke sånn skikkelig ivrig før de faktisk "står" (dvs er parringsklare). Da blir han boende på soverommet mitt, mens jentene bor på kjøkkenet (og vi har stua imellom). Det fungerer helt greit, og jeg låser soveromsdøren når jeg er på jobb (man vet jo aldri når de kan lære seg å åpne dører!).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en helt desperat hann hund. Så det er ikke mulig å ha han i huset. Han er rett og slett på ferie hos ei venninne av meg, som selv ikke har mulighet til å ha hund :D Jeg vil ha tispen hjemme pga at jeg vil ha kontoll over henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...