Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leike opp hunden.


Mud

Recommended Posts

Selvølgelig skal jeg baklengskjede! Det er jo en av hovedgrunnen til at jeg klikkertrener!Jeg bruker allerede å få utføre en øvelse som belønning, jeg har feks nesten aldri belønnet sitt med annet enn at han får holde apporten, dekke, stå etc. Og nei, jeg tror overhodet ikke at veien til Elite er lett. Jeg kan heller ikke huske at jeg noensinne har bekymret meg over at han putter leken rett tilbake i hånda mi, jeg ser det som et tegn på at han synes det er morsomt å drakamp, og at det å vinne er underordnet. Bare positivt.Det jeg lurte på var hvordan jeg skal leke best mulig med han for å opprettholde den sterke kamplysten hans mest mulig..men det er sikkert vanskelig å si uten at noen har sett en video av han. Beskrivelsene mine gjorde visst ikke så mange noe klokere.. :D

Jeg tror egentlig ikke at å bruke en ny øvelse..eller moment som belønning for den foregående er helt maksimalt egentlig. Det er i baklengskjedigen ikke neste moment som er selve belønningen. Det er det jacpot etter siste moment som er. Det er dit hunden vil og momenter underveis er bare delmål for å komme helt fram. Det å løpe frem til en markør er altså ikke noe hunden ser på som belønning(hvorfor skulle det i seg selv være så gøy?) Du sier du nesten aldri har belønnet sitt med annet en at han får holde apporten, dekke, stå osv..Da skjønner jeg at det kanskje går litt tregt? Dens slags belønning er altså vanligvis ikke nok. Fram med de skikkelige godsakene så skal du se.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går tregt? Loke er da overhodet ikke treg hverken på sitten eller noen annen øvelse? Hvor har du det fra? Grunnen til at jeg ikke belønner sitt på trening er at den da kommer så himla langt frem på reportoaret hans...Vi sitter før vi får mat, går ut døren, får hilse på andre hunder etc så den atferden blir belønnet mer enn nok i hverdagen.Under trening trener jeg bare sitt før en annen øvelse . Feks :sitt, hold apport, klikk og belønning... Fungerer helt utmerket så langt i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke at å bruke en ny øvelse..eller moment som belønning for den foregående er helt maksimalt egentlig. Det er i baklengskjedigen ikke neste moment som er selve belønningen. Det er det jacpot etter siste moment som er. Det er dit hunden vil og momenter underveis er bare delmål for å komme helt fram.

Ingar (here we go again :P) jeg skjønner ikke helt at du kan si det. En øvelse kan jo være like mye belønning om du forteller det mange nok ganger at det er det, lik det du gjør når du holder på med en liten valp og læring av lek.

Det å løpe frem til en markør er altså ikke noe hunden ser på som belønning(hvorfor skulle det i seg selv være så gøy?)
*småhumrer* Hvordan vet du det?

Tilgi meg, jeg er ikke så god på å skrive, så igjen bruker jeg min egen hund som eksempel. Han har en øvelse som antageligvis er like artig som ballen, ballen er ren bonus virker det som. Dette er hans første innlærte øvelse og det var bare lek og morro. Ruta. Han løper ut til markøren så jeg får hvining i poter og tydlig sladding rundt den (ja såre poter), der står han å "gjeter" meg til jeg gir hans neste komando, da kommer en eksplosjon og han er i ruta før jeg rekker å si "pannekake". Derimot er dekk og innkalling fra ruta ikke like morsom, selv om han får belønningen til slutt der. Han gjør det han skal, men uten den siste spruten som jeg har på selve rutesendingen. At jeg kan bygge opp øvelser frem til ruta jeg er ikke i tvil om, siden manekengen er en relativ hektisk øvelse :P Litt høy og slurvete øvelser som økter i intensitet mot innkalling og rute (jobbes med. Jeg har heller ikke brukt baklengskjeding slik det er forklart. Jeg har belønnet mellom øvelsene, men kjørt de sammen. Vi trener alltid fri v. fot, manekeng, innkalling, rute etter hverandre.

Så jeg er overhodet ikke enig med deg.

Mvh

Margrete

ps; jeg kan ikke huske at Anette har klaget over trege momenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men har lurt på det lenge..Hvilken øvelse er mannekeng?

Kopierte like godt fra NKK sine sider jeg: I denne øvelsen skal ekvipasjen gå fri ved foten rundt en firkant på ca. 10 x 10 meter, med hunden inn mot firkanten. Øvelsen startes og avsluttes på samme side av firkanten. Stå, sitt og dekkmomentene utføres fortløpende på de øvrige sidene av firkanten, på anviste plasser. Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling midt på anvist side av firkanten. Ved avtalte markeringer, på firkantens øvrige tre sider, kommanderes hunden til henholdsvis stå, sitt og dekk under marsj. Hver gang føreren er på høyde med hunden, kommanderes den på plass mens marsjen pågår. Marsjen fortsetter til det gis ordre om holdt.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går tregt? Loke er da overhodet ikke treg hverken på sitten eller noen annen øvelse? Hvor har du det fra? Grunnen til at jeg ikke belønner sitt på trening er at den da kommer så himla langt frem på reportoaret hans...Vi sitter før vi får mat, går ut døren, får hilse på andre hunder etc så den atferden blir belønnet mer enn nok i hverdagen.Under trening trener jeg bare sitt før en annen øvelse . Feks :sitt, hold apport, klikk og belønning... Fungerer helt utmerket så langt i det minste.

he he nei momenter går sikkert så det griner.Det vet jeg ikke noe om, men hang meg opp i hva du sa om veien til Elite og at du ikke trodde den var lett. Og at veien dit kan gå tregt og ikke er lett ja det er jeg enig med deg i. Kanskje du er i elite for alt jeg vet? Jeg uttrykte meg kanskje litt kjelkete der(som vanlig) :P men jeg mener at å få utføre lydighetsmomenter eller øvelsermomenter kan bli gode sekundærforserkere, men jeg skjønner ikke helt hva som tilsier at de skulle være en primærforserker i seg selv. Men du må gjerne forklare meg hvilket primærbehov man dekker ved å la hunden løpe ut til en ståmarkør for det vet jeg ikke. Slik jeg har forstått baklengskjeding, så er de enkelte ledd bare delmål underveis mot hovedforerker når kjeden er slutt og som brytes om de ikke utføres slik de er lært inn. Men jeg ser jo også på mine hunder at momentene underveis er artige for de høyner forventingen mot jackpot.

Men man kan vel ikke si at momentene underveis er selve jackpotten? Det at du leverer lottokuponegn hver lørdag(om du gjør det da, men mange gjør) så er vel ikke det selve belønningen? Det er vel håpet på en gevinst? Jeg ser en direkte sammenligning med trening av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kopierte like godt fra NKK sine sider jeg: I denne øvelsen skal ekvipasjen gå fri ved foten rundt en firkant på ca. 10 x 10 meter, med hunden inn mot firkanten. Øvelsen startes og avsluttes på samme side av firkanten. Stå, sitt og dekkmomentene utføres fortløpende på de øvrige sidene av firkanten, på anviste plasser. Øvelsen starter med hunden i utgangsstilling midt på anvist side av firkanten. Ved avtalte markeringer, på firkantens øvrige tre sider, kommanderes hunden til henholdsvis stå, sitt og dekk under marsj. Hver gang føreren er på høyde med hunden, kommanderes den på plass mens marsjen pågår. Marsjen fortsetter til det gis ordre om holdt.

Mvh

Margrete

Takk, trodde den øvelsen het stå, sitt og dekk under marsj jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, trodde den øvelsen het stå, sitt og dekk under marsj jeg :P

*ler* Joda, men bare for å forvirre kaller noen den for manekeng :P Og dessuten føles det jo litt som om man går der for å vise seg frem, for man trasker og trasker. Skulle jo nesten fått poeng for egen gange :P

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en øvelse som antageligvis er like artig som ballen, ballen er ren bonus virker det som.
Ja der kan du se. Ballen er ren bonus..altså jacpot og det er mest sannsynlig derfor han utfører øvelsen. Jacpot er primærforserkeren.

Dette er hans første innlærte øvelse og det var bare lek og morro. Ruta. Han løper ut til markøren så jeg får hvining i poter og tydlig sladding rundt den (ja såre poter), der står han å "gjeter" meg til jeg gir hans neste komando, da kommer en eksplosjon og han er i ruta før jeg rekker å si "pannekake".
Ja selvfølgelig..flott.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja der kan du se. Ballen er ren bonus..altså jacpot og det er mest sannsynlig derfor han utgører øvelsen. Jacpot er primærforserkeren.

Ja selvfølgelig..flott.

oki da, så du mener fortsatt at hunden løper i ruta kun for ballen sin del? Jeg tenker litt slik jeg; vi lærer jo valpen å leke (stort sett), så hvorfor kan ikke jeg da lære hunden at det er rasende festlig å løpe i ruta ? Altså at det blir en lek i seg selv? *tenker så det knaker* Jeg tør jo ikke helt å stole på at det er ruta som er belønning. Vil han løpe ut i like raskt tempo om jeg ikke belønner der et par ganger, altså avslutter der ute. Ville tippe at han løp ut en 3-4 ganger og så ville tempoet bli dårligere. Pokker heller <_< jeg tror jammen meg du har rett jeg, Ingar. Ikke noe gøy å diskutere med deg.... :P

red: Blir litt som å vanne ut klikker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Joda, men bare for å forvirre kaller noen den for manekeng :P Og dessuten føles det jo litt som om man går der for å vise seg frem, for man trasker og trasker. Skulle jo nesten fått poeng for egen gange :P

Och i Sverige kallas den för "dumrutan" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...