Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyenlysning på NKK utstilling


mokken

Recommended Posts

Hei

Vil tro det koster 500-600 kr å få hunden øyenlyst. Om du skal benytte deg av tilbudet er det lurt å lyse etter du har stilt! Pupillene blir helt utvidet så hunden kan se litt dårligere til virkningen av øyendråpene er over. Husk å ta med stamtavle.

Før der var godkjent vetrinær som øyenlyste i Bergen, fikk vi lyst Labradorene våre på NKK utstillinger.

Etter at Monsen på Stend ble autorisert, benyttet vi oss av henne.

Norsk Puddelklubb avd Vest har hatt felles øyenlysning i mange år. Dette gjør at vi får prisen ned (gruppe rabatt) De siste årene har vi brukt Ina Nilsen på Myrbø. Hun holder på med å få sin autorisasjon. Hun har med seg vetrinær fra vetrinærhøyskolen, så resultatene er godkjent.

Man øyenlyser for å se om hunden har PRA bl. Dette er avlskrav både på Labrador og alle Puddelvariantene. Og en rekke andre raser.

På Puddel kan man nå genteste også. Da kan man finne de hundene som er bærer av PRA også. Det kan de ikke se på en øyenlysning. Der ser de kun om hunden har PRA eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Vil tro det koster 500-600 kr å få hunden øyenlyst. Om du skal benytte deg av tilbudet er det lurt å lyse etter du har stilt! Pupillene blir helt utvidet så hunden kan se litt dårligere til virkningen av øyendråpene er over. Husk å ta med stamtavle.

Før der var godkjent vetrinær som øyenlyste i Bergen, fikk vi lyst Labradorene våre på NKK utstillinger.

Etter at Monsen på Stend ble autorisert, benyttet vi oss av henne.

Norsk Puddelklubb avd Vest har hatt felles øyenlysning i mange år. Dette gjør at vi får prisen ned (gruppe rabatt) De siste årene har vi brukt Ina Nilsen på Myrbø. Hun holder på med å få sin autorisasjon. Hun har med seg vetrinær fra vetrinærhøyskolen, så resultatene er godkjent.

Man øyenlyser for å se om hunden har PRA bl. Dette er avlskrav både på Labrador og alle Puddelvariantene. Og en rekke andre raser.

På Puddel kan man nå genteste også. Da kan man finne de hundene som er bærer av PRA også. Det kan de ikke se på en øyenlysning. Der ser de kun om hunden har PRA eller ikke.

Du er jo puddeldame, hehe.

Så da tar jeg meg den frihet å spørre deg et par spørsmål:

Faren til Felix hadde PRA (eller en ller annen øyensykdom) B (eller sånn at han ikke kan få det selv men kan gi det videre til sine avkom), så om Felix skal brukes i avl, så må han skjekkes for dette, og få fri. Han skal mest sannsynelig brukes i avl av oppdretteren min, så da er det jo veldig aktuelt. Faren heter N UCH Pandorans X-Cite To Ankaru hvis det skulle være til hjelp.

Takk på forhånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg jeg spørre om en ting også?

Hvis man øyenlyser én gang, kan hunden "leve" på resultatet resten av livet da eller må man øyenlyse etter noen år/mnd fordi at det kan forandre seg?

Jeg tror ikke det holder livet ut (men ikke hør på meg, jeg bare tror jeg vet det :) )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Line

Om faren til din er B, er han gentest. Han er bærer men vil ikke utvikle PRA.

Øyenlysning skal gjøres årlig etter fylte 2 år og så lenge en hund er i avl. (dette gjelder for puddler)

Gentesting er ikke et avlskrav ennå.

Min oppdretter gentester nå alle avlshundene sine og bruker kun hunder som er A (genetisk fri)

En A hund kan aldri gi valper som utvikler PRA.

Her i Danmark er det fler og fler som ser nytten av å gen teste hundene sine også. Og det hadde vært fint om dette ble et avlskrav.

PRA trenger ikke en hund å utvikle før seint i livet. Derfor er en øyenlysningsatest kun gyldig i 1 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, faren til felix har B, han ble testet etter han ble brukt i avl.

EDIT: Er det sannsynelig at Felix kommer til å få dette?

Hvis faren til Felix er bærer så er moren helt sikkert genetisk fri for PRA. Hvis ikke så ville det kunne få store følger for kullet. Og hvis moren er fri, og faren er bærer - så er Felix i verste fall bare bærer og vil ikke utvikle sykdommen. Hvis han skal avles på, så er det ikke noen krise at han er bærer, men han bør selvfølgelig parres med en fri tispe.

Farfaren til Lisa er også bærer, så det er en mikroskopisk sjans for at Lisa er bærer. Ingen krise i det hele tatt, jeg finner uansett et fri hannhund, og noen av valpene blir i aller verste fall bærere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren hans er fri i hvertfall :)

Det er en mulighet for at han er B hund. Dette vil du jo få svar på om du velger å gen teste.

Det som også er en fordel med gen testing er at det kan taes når de er valp. Da unngår man at man bruker en som har PRA.

Grunnen til at min oppdretter bruker A hunder er at da slipper man å gen teste valpene. De vil være A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en mulighet for at han er B hund. Dette vil du jo få svar på om du velger å gen teste.

Det som også er en fordel med gen testing er at det kan taes når de er valp. Da unngår man at man bruker en som har PRA.

Grunnen til at min oppdretter bruker A hunder er at da slipper man å gen teste valpene. De vil være A.

Er det en slik test som koster 500-600 kr.? Har hørt det er mye dyrere jeg. Faren ble testet etter bruk i avl, ellers hadde han ikke blitt brukt hvis de visste han var bærer. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La merke til at det gikk an å få hunden øyenlyst på NKK Bergen.

Noen som vet hva dette evnt koster?

for et år siden ca gikk jeg og Benedicte inn og skulle øyelyse Cita på en NKK utstilling.. Cita ble sjekket og alt virket fint sa damene som utførte øyelysningen.. Vi var på vei ut døren vi, og gjett om vi ble forskrekket når damen sa: "ja, det blir 500 kroner det!" Vi som trodde det var gratis og greier :icon_redface::P

sorry at jeg ødelegger diskusjonen din, men vi fikk hvert fall beskjed om at d kostet noen rundt 500,- så :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for et år siden ca gikk jeg og Benedicte inn og skulle øyelyse Cita på en NKK utstilling.. Cita ble sjekket og alt virket fint sa damene som utførte øyelysningen.. Vi var på vei ut døren vi, og gjett om vi ble forskrekket når damen sa: "ja, det blir 500 kroner det!" Vi som trodde det var gratis og greier :icon_redface::P

sorry at jeg ødelegger diskusjonen din, men vi fikk hvert fall beskjed om at d kostet noen rundt 500,- så :P

:P ...du ødlegger ingen ting! Lo godt av der :P ..men ikke på en onskapsfull måte!

Bare ser dere for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for et år siden ca gikk jeg og Benedicte inn og skulle øyelyse Cita på en NKK utstilling.. Cita ble sjekket og alt virket fint sa damene som utførte øyelysningen.. Vi var på vei ut døren vi, og gjett om vi ble forskrekket når damen sa: "ja, det blir 500 kroner det!" Vi som trodde det var gratis og greier :icon_redface::P

sorry at jeg ødelegger diskusjonen din, men vi fikk hvert fall beskjed om at d kostet noen rundt 500,- så :P

:P Bladde dere opp penger da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha :P

nei, vi bladde ikke opp noe som helst :P hentet bare ett stykk pappa, vi :icon_redface:

Alltid godt å ha en pappa!.....jeg kan fremdelse snurre min rundt lillfingen i en alder av 37!

PS! Husk å ta vare på en sånn far! (det gjør jeg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg jeg spørre om en ting også?

Hvis man øyenlyser én gang, kan hunden "leve" på resultatet resten av livet da eller må man øyenlyse etter noen år/mnd fordi at det kan forandre seg?

Retningslinjene i sheltieklubben sier ihvertfall at man skal øyelyse

a ) alle valper ved ca. 7-8 ukers alder

b ) alle hunder som ikke brukes i avl ved 1, 4 og 7 års alder (for PRA spesielt, da dette vises etterhvert som hunden blir eldre)

c ) alle avlstisper øyenlyses før hvert kull (altså før paring) ellers gjelder det samme som for andre hunder

d ) alle hanner som blir brukt i avl øyenlyses 1 gang i året

Tror det ble ganske riktig :icon_redface:

Her kan man lese om øyensykdommer som er kjent på bla. sheltie (og flere raser):

Øyensykdommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid godt å ha en pappa!.....jeg kan fremdelse snurre min rundt lillfingen i en alder av 37!

PS! Husk å ta vare på en sånn far! (det gjør jeg :D )

hehe, ja sant det :P Men så var det Benedictes pappa da.. Så hun får ta vare på han istedet, kanskje ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...