Jump to content
Hundesonen.no

Hun tror hun er katt


Bee

Recommended Posts

I dag har pelsen tatt sitt første bytte. Riktignok langt fra planlagt og ikke under trening. Jentene ser ut av vindu og minstefrøkna sier "pip-pip, se!" og jammen har ikke pelsen tatt ei skjære. Er det mulig? Trodde det var katters jobb å renske opp for skjærer o.l. *lol* Pelsen er bare valpen, men har nok vært heldig å fått tak i den. Har aldri opplevd at noen av våre hunder har fått tak i fugl. Huskyen prøvde mange ganger, men var ikke mann til å få det til... :D Så nå må jeg ta på hansker å spa den døde i et-eller-annet *urk* og få den vekk før vi får besøk på tunet av katter....

Har noen andre opplevd at hunden tror den er katt? :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

I dag har pelsen tatt sitt første bytte. Riktignok langt fra planlagt og ikke under trening. Jentene ser ut av vindu og minstefrøkna sier "pip-pip, se!" og jammen har ikke pelsen tatt ei skjære. Er det mulig? Trodde det var katters jobb å renske opp for skjærer o.l. *lol* Pelsen er bare valpen, men har nok vært heldig å fått tak i den. Har aldri opplevd at noen av våre hunder har fått tak i fugl. Huskyen prøvde mange ganger, men var ikke mann til å få det til... :D Så nå må jeg ta på hansker å spa den døde i et-eller-annet *urk* og få den vekk før vi får besøk på tunet av katter....

Har noen andre opplevd at hunden tror den er katt? :rolleyes:

jeg hadde en hund, som trodde kattens kattunger var hans egne.

så han knurret til moren, når hun kom bort til de.. hehe..

ungen sov også på magen til hunden :-)

måtte flytte "katttesengen" under sofaen, så moren fikk matet de i fred.. hehe..

etter hun fikk de ungene, ble hun rimelig sur på hunden..

Link to comment
Share on other sites

Solo (mamman til Fibi) er rå på å ta fulgler. Hun kan gå i skogen, eller i byen, i bånd (!) også vrir hun hodet lynkjapt til siden og tilbake med en due i kjeften. Hun knekker nakken på dem i det hun tar dem, ellers er det ikke et merke på fuglen. Bare død... Vi har ikke engang sett at det sitter en fugl der. Hun hadde nok gjerne gjort det samme med katter er jeg redd, hvis hun bare hadde fått tak i dem, så det er nok heller jaktinstinktet som slår på automatgir, er jeg redd. :blush:

Link to comment
Share on other sites

Solo (mamman til Fibi) er rå på å ta fulgler. Hun kan gå i skogen, eller i byen, i bånd (!) også vrir hun hodet lynkjapt til siden og tilbake med en due i kjeften. Hun knekker nakken på dem i det hun tar dem, ellers er det ikke et merke på fuglen. Bare død... Vi har ikke engang sett at det sitter en fugl der. Hun hadde nok gjerne gjort det samme med katter er jeg redd, hvis hun bare hadde fått tak i dem, så det er nok heller jaktinstinktet som slår på automatgir, er jeg redd. :blush:

Hm, ja, hun har et rasetypisk jaktinnstinkt, vår også. Jager katter, men lar det være med det -ennå i alle fall *bank i bordet* Innendørs er katter kompis, men utendørs skal de jages. Heldigvis er hun lett å kalle inn og det terper vi på hver dag. Men fugl har hun ikke rørt før i dag. Den var bare død og mangla litt fjær :D

Link to comment
Share on other sites

Hm, ja, hun har et rasetypisk jaktinnstinkt, vår også. Jager katter, men lar det være med det -ennå i alle fall *bank i bordet* Innendørs er katter kompis, men utendørs skal de jages. Heldigvis er hun lett å kalle inn og det terper vi på hver dag. Men fugl har hun ikke rørt før i dag. Den var bare død og mangla litt fjær :D

Vel, får håpe at pelsen tok livet av den da... for hvis ikke, så snakker vi kanskje om fugleinfluensa viruset ;-)

Neida, skal ikke være ekkel..

:D

Link to comment
Share on other sites

Vel, får håpe at pelsen tok livet av den da... for hvis ikke, så snakker vi kanskje om fugleinfluensa viruset ;-)

Neida, skal ikke være ekkel..

:D

Vet du, det tenkte jeg på. :D Det var like før hun havna i dusjen, som om det ville hjulpet he he

Link to comment
Share on other sites

hehe... ser det for meg...

hehe...

morro... trur pelsen at han er fuglehund? :D

Det spørs om hun gjør det ja, store bamsen vår. Synd jeg ikke så det, hun måtte ha vært kjapp. Det er nemlig sjelden mye futt og fart i henne ellers :D

Link to comment
Share on other sites

Det spørs om hun gjør det ja, store bamsen vår. Synd jeg ikke så det, hun måtte ha vært kjapp. Det er nemlig sjelden mye futt og fart i henne ellers :)

:)

irriterenes uten bilde kan jeg tenke meg? ;)

Link to comment
Share on other sites

Hunden min fanger mus. Han har til nå fanget 5 mus. Den første fikk jeg han til å slippe, men de neste 4 fikk litt hardere medfart. Han graver og stikker hodet ned i snøen og kommer opp med en mus i munnen. Foreldrene mine bruker å hente han noen dager da jeg er lenge på jobb. Og moren min som er livredd mus, blir ganske hysterisk når han begynner å stikke hodet ned i snøen :)

Link to comment
Share on other sites

Vet du, det tenkte jeg på. :) Det var like før hun havna i dusjen, som om det ville hjulpet he he

Hehe, vel-dusjing hjelper nok lite på det området. Men tanken var vel god :-) Egentlig, så er det jo ikke noe å være flau over at noen tenker da. Det er tross alt litt greit å "passe" på, når ståa er som den er. Men det er nok helst pelsen din som tok en flyvetur ;-)

Link to comment
Share on other sites

Frida tar også mus. I sommer fant hun et musehull ute på hytta. Lå og vokta på de og når de kom ut tok hun de å lekte med de til de døde. Da var de ikke interessante lenger og ventet på neste. Hun tok nok en fem-seks stykker.

Når det er lemmenår koser hun seg på fjellet. Da angriper hun som en puma (eller andre store kattedyr) og dreper alle lemmen på sin vei..

Skikkelig ekkelt altså :unsure:

Men chinchillaene mine bare sleiket hun på...

Link to comment
Share on other sites

Men chinchillaene mine bare sleiket hun på...

Er det fordi hun synes de er "store nok" til å behandles litt mer respektfullt eller fordi at hun senser at da ville det bli bråk?

Link to comment
Share on other sites

Er det fordi hun synes de er "store nok" til å behandles litt mer respektfullt eller fordi at hun senser at da ville det bli bråk?

Vet ikke kanskje fordi hun bare fikk snuse på de da de var inne i buret. Turde ikke ha de løs sammen med henne, da tror jeg jaktinstinktet hadde våknet igjen :)

Frida hadde hele hodet inne i bured deres og sleiket på de. Eller puttet labben mot sprinklene og lot de gnage på klørne hennes :D

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke kanskje fordi hun bare fikk snuse på de da de var inne i buret. Turde ikke ha de løs sammen med henne, da tror jeg jaktinstinktet hadde våknet igjen :)

Frida hadde hele hodet inne i bured deres og sleiket på de. Eller puttet labben mot sprinklene og lot de gnage på klørne hennes :D

Hehe, jeg trodde du hadde dem løs sammen med henne jeg. Ja, da er det sikkert bare mer tydelig for henne (hvis de er i buret altså) at de skal være der. Dessuten ser hun sikkert at du mater dem og diller med dem. Så de hører sikkert "til" av den grunn:-)

Jeg "sliter" litt med Sofus og kattene mine ser du.. han er litt for voldsom... Men snill altså, bare ikke rolig nok til at de får sjangs til å tenke "ah, han var rolig også så god å ligge på", eller noe i den duren B)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...