Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du for å etablere ønsket respons i utfordrende situasjoner?


ida

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle prøve å fomulere noen tanker, etter å ha fulgt noen tråder de siste dagene der ulike synspunkter på grensesetting/avstraffelse i ulike situasjoner, har dukket opp. For å gi et innblikk i bakgrunnen for mitt syn, kommer jeg med noen eksempler som ikke dreier seg om hund.

Det er forbudt å gi barn fysisk avstraffelse. Det er risikosport å undergrave barna med spydigheter, trusler, kjefting og annen respektløs atferd. Ønsker du at barna dine skal vokse opp til å bli velfungerende, selvstendige mennesker, lærer du dem sosiale ferdigheter og bygger selvtillitt, ved å være annerkjennende og inkluderende. Hvis barnet ditt blir traumatisert på noen måte, ville du vel aldri "kurere" det med å straffe det? F.eks. Gutten din har fått juling av noen store gutter på skoleveien flere ganger. En dag ser ham dem (eller noen som likner) og tar en stein og kaster den på en av dem. Du ser det hele og fillerister gutten din. Tror du det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at gutten din sin skolevei er trygg for både ham og andre!

Når du skal temme en hest, eller ri den inn, gjør du deg fortjent til hestens tillitt, ved å møte den der den er, og fader inn de kjedene som er nødvendig for å kunne bruke hesten. Hvis hesten din blir traumatisert på noen måte ville du vel aldri "kurere" den ved å straffe den? F.eks. Hesten din blir skikkelig skremt av en sykkel som velter i det du passerer den og går "bananas" bare den ser en sykkel etter dette. Ville du spore og piske hesten din forbi en sykkel og tro at det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at dere kan møte sykler med slakke tøyler og slapp kjeve!

Og så får du en hund........

Her hadde det vært interessant å se om det kom inn noen tenkte (eller erfarte) eksempler på problemstillinger dere har med situasjoner med hunden deres og hvordan dere ville løse dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har ett eller annet med biler. Vet ikke om hun er redd/heit/jager eller hva hun driver med, men hun hopper hvertfall etter dem. Jeg kunne sikkert nappet til med et strupehalsbånd, kløpet henne i øret eller noe sånt noe o tvunget henne til å fortvinge reaksjonen sin, men jeg vil heller at hun skal bli trygg på bilene. Eller slutte å jage dem, det er samme for meg hva hun driver med så lenge hun lærer å slutte med det ;) Så jeg gir henne sittkommando, og masse godbiter når det kommer bil. Og later som ingenting.

Var det noe slikt du tenkte på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble hjernetrim detta.. ;)

her er en situasjon jeg og ask befant oss i for noen mnd tilbake:

Vi var på tur og ruslet langs fortauet. det var lørdagskveld og egentlig altfor seint til å lufte hunden alene. mørkt var det å.plutselig kommer det en bil ut av intet med en fart som absolutt ikke sa seg enig i 40km skiltet i veikanten. føreren av bilen spiller så høy musikk at jeg er sikker på at alle i husene rundt våknet. den tok en skarp høyresving, skrenest med en lyd som ikke lignet noe, og forsvant. Jeg og ask gikk videre, jeg iakttok han, men det så på det tidspunktet ikke ut som han hadde blitt redd.

men neste dag måtte vi igjenn passere stedet, og det sto en del bilder der, siden dette var utenfor den lokale pizza-resturanten. Ask nøler og jeg ser det, og senker farten. Han setter seg. stritter mot med hele kroppen da jeg forsiktig legger vekt på båndet. Hadde jeg bare dradd han videre her, eller nykket han i båndet til han kom seg forbi bilene hadde jeg ike løst noen ting. Han ville tvert i mot bare blitt enda reddere. vi brukte en og en halv time tilsammen den dagen med de bilene. brukte godbiter å hev de vesidenav bilene, roste rolig når han tok dem. jeg gikk bort til bilene og snakket til dem, og tok på dem så han skjønte at det egentlig ikke var farlig. Til slutt kom vi frobi bilene, og ask var ikke like redd lenger. men han er fremdeles skeptisk til å passere biler på nært hold, men har ingenting i mot å kjøre bil. Slik vi trente denne dagen trener vi enda. mange av turene våre går til parkeringsplasser med masse biler.

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ble hjernetrim detta.. ;)

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Hjernetrim er lurt, har jeg hørt. He he..

Utgangspunktet for tråden var at det har kommet fram litt forskjellige synspunkter på grensesetting/ avstraffelse i forskjellige tråder. Ville gjerne se eksempler på hvordan effekt dere har, eller ønsker å ha, ved bruk av ulike metoder. Så ditt svar var midt i blinken, det. Burde kanskje klargjøre dette i tråden. Redigerer litt, jeg. :rolleyes:

Lurt det du gjorde med biler, syns jeg :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs veldig...i situasjonen med Ask så ville jeg høyest sannsynlig bare dratt med meg bikkja eventuellt sluppet båndet og gått videre så fikk han komme etter hvis han tok til fornuft..Det er alltid en fare for at man kan bekrefte frykten til bikkja ved¨å "dille" for mye med han...Jeg skal tenke ut et mer fornuftig svar når jeg kommer hjem fra jobb ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer med et eksempel med hest jeg, der straff i gitt situasjon ikke løste noe:

Billy, en av sportsponniene ved ridesenteret hadde begynt å bråstoppe å rygge bakover. dette kunne enten være i full galopp eller i de andre gangartene. etter en del knall og fall ble billy tatt ut av rideskolen for at de skulle få bukt med ryggingen hans. Det de gjorde, og det de fikk alle elevene som i ettertid red han til å gjøre, var å piske å sparke helt til han gikk framover igjenn. stakkars billy, ble jo bare værre å værre. til slutt ble han tatt helt ut av skolen og satt ut for salg. Nå var det opp til forvertene og ri han, ellers fikk han ikke mosjon. jeg og min daværende bestevenn i stallen bestemte oss for at vi skulle droppe alt som het pisk og spark, og heller slakke helt på tøylene og lette rumpa litt opp fra salen de gangene han bråstoppet å rygget. på dette tidspunktet hadde billy også lagt inn både bukking og sparking i ryggingen sin. Det tok tid, lang tid, men til slutt etter måneder med jobbing og tillitstrening med billy, var han igjen den fødte ridehest. Vi viste va vi hadde utrettet med han til ledelsen på senteret å han ble igjenn satt inn i skolen. Der fortsatte stoppingen, piskingen og sparkingen. Billy ble igjenn satt over på meg og vennina mi, og etter at vi igjenn hadde jobbet utelukkende uten pisk og straff i lang tid, ble han solgt til privat bruk. vi fikk aldri mer tilbakemeldinger om at han stoppet, steilet eller bukket. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det må da ha vært noen usedvanlige store kronidioter på det ridesenteret? Unnskyld at jeg sier det men :D

Å slakke på tøylene (og ev.lene seg fremover hvis man rir) er "det eneste" som virker på hester som rygger, det er allmenn kjent i trav miljøet i det minste... Like elementært som å gi ut på tommen når hesten er redd for biler feks..

Men til trådstarters spørsmål. Det som skiller hunder fra barn og hest er at hesten er stor og dermed livsfarlig hvis den får panikk og barna kan etterhvert fortelle hvordan ting føles. Hunder derimot er sin egen værste fiende, de responderer ofte svært bra på å bli straffet fysisk (i motsetning til hesten som reagerer med flukt) og de oppfører seg jo rett etterpå som om de forguder deg i motsetning til barna som hyler og skriker og gjerne løper inn på rommet sitt. Altså det får ingen negative konsekvenser for eier og tilsynelatende ingen for hunden (som jo er den eneste arten som liker å bli straffet iflg veldig mange) og dermed er det ikke verdt å reflektere mer over... Med mindre man en dag plutselig sitter med en hund som ikke gir den ventede responsen eller som lar seg ødlegge totalt. Eller den dagen hunden plustelig lar det gå utover poden...Men da er det jo stort sett bikkja det er noe i veien med... :rolleyes:

I de fleste situasjonen som er nevnt hadde jeg som sagt bare dratt hunden med meg med en positiv og selvfølgelig mine (jeg har belger...), med mindre frykten allerede var befestet.Da ville jeg ha jobbet med å gjøre den mer selvsikker før jeg igjenn lot den møte hva det nå var den var redd for og da ville jeg latt den nærme seg i sitt tempo og brukt små økter av gangen.

Eks:hunden er redd for en tunnel.

Jeg trener ev balanse, spor og miljø med den før jeg tar den med på samme plassen og lar den bare løpe rundt som den vil en stund. Jeg lar den eventuellt få et godbitsøk rundt tunnelen el i nærheten før jeg gir meg for dagen..Neste dag setter jeg meg kanskje oppå tunnelen når hunden løper rundt å snuser etc..jeg lokker den aldri med godbiter, jeg prøver aldri å presse den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...