Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du for å etablere ønsket respons i utfordrende situasjoner?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle prøve å fomulere noen tanker, etter å ha fulgt noen tråder de siste dagene der ulike synspunkter på grensesetting/avstraffelse i ulike situasjoner, har dukket opp. For å gi et innblikk i bakgrunnen for mitt syn, kommer jeg med noen eksempler som ikke dreier seg om hund.

Det er forbudt å gi barn fysisk avstraffelse. Det er risikosport å undergrave barna med spydigheter, trusler, kjefting og annen respektløs atferd. Ønsker du at barna dine skal vokse opp til å bli velfungerende, selvstendige mennesker, lærer du dem sosiale ferdigheter og bygger selvtillitt, ved å være annerkjennende og inkluderende. Hvis barnet ditt blir traumatisert på noen måte, ville du vel aldri "kurere" det med å straffe det? F.eks. Gutten din har fått juling av noen store gutter på skoleveien flere ganger. En dag ser ham dem (eller noen som likner) og tar en stein og kaster den på en av dem. Du ser det hele og fillerister gutten din. Tror du det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at gutten din sin skolevei er trygg for både ham og andre!

Når du skal temme en hest, eller ri den inn, gjør du deg fortjent til hestens tillitt, ved å møte den der den er, og fader inn de kjedene som er nødvendig for å kunne bruke hesten. Hvis hesten din blir traumatisert på noen måte ville du vel aldri "kurere" den ved å straffe den? F.eks. Hesten din blir skikkelig skremt av en sykkel som velter i det du passerer den og går "bananas" bare den ser en sykkel etter dette. Ville du spore og piske hesten din forbi en sykkel og tro at det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at dere kan møte sykler med slakke tøyler og slapp kjeve!

Og så får du en hund........

Her hadde det vært interessant å se om det kom inn noen tenkte (eller erfarte) eksempler på problemstillinger dere har med situasjoner med hunden deres og hvordan dere ville løse dem!

Skrevet

Min hund har ett eller annet med biler. Vet ikke om hun er redd/heit/jager eller hva hun driver med, men hun hopper hvertfall etter dem. Jeg kunne sikkert nappet til med et strupehalsbånd, kløpet henne i øret eller noe sånt noe o tvunget henne til å fortvinge reaksjonen sin, men jeg vil heller at hun skal bli trygg på bilene. Eller slutte å jage dem, det er samme for meg hva hun driver med så lenge hun lærer å slutte med det ;) Så jeg gir henne sittkommando, og masse godbiter når det kommer bil. Og later som ingenting.

Var det noe slikt du tenkte på?

Skrevet

ble hjernetrim detta.. ;)

her er en situasjon jeg og ask befant oss i for noen mnd tilbake:

Vi var på tur og ruslet langs fortauet. det var lørdagskveld og egentlig altfor seint til å lufte hunden alene. mørkt var det å.plutselig kommer det en bil ut av intet med en fart som absolutt ikke sa seg enig i 40km skiltet i veikanten. føreren av bilen spiller så høy musikk at jeg er sikker på at alle i husene rundt våknet. den tok en skarp høyresving, skrenest med en lyd som ikke lignet noe, og forsvant. Jeg og ask gikk videre, jeg iakttok han, men det så på det tidspunktet ikke ut som han hadde blitt redd.

men neste dag måtte vi igjenn passere stedet, og det sto en del bilder der, siden dette var utenfor den lokale pizza-resturanten. Ask nøler og jeg ser det, og senker farten. Han setter seg. stritter mot med hele kroppen da jeg forsiktig legger vekt på båndet. Hadde jeg bare dradd han videre her, eller nykket han i båndet til han kom seg forbi bilene hadde jeg ike løst noen ting. Han ville tvert i mot bare blitt enda reddere. vi brukte en og en halv time tilsammen den dagen med de bilene. brukte godbiter å hev de vesidenav bilene, roste rolig når han tok dem. jeg gikk bort til bilene og snakket til dem, og tok på dem så han skjønte at det egentlig ikke var farlig. Til slutt kom vi frobi bilene, og ask var ikke like redd lenger. men han er fremdeles skeptisk til å passere biler på nært hold, men har ingenting i mot å kjøre bil. Slik vi trente denne dagen trener vi enda. mange av turene våre går til parkeringsplasser med masse biler.

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Skrevet

ble hjernetrim detta.. ;)

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Hjernetrim er lurt, har jeg hørt. He he..

Utgangspunktet for tråden var at det har kommet fram litt forskjellige synspunkter på grensesetting/ avstraffelse i forskjellige tråder. Ville gjerne se eksempler på hvordan effekt dere har, eller ønsker å ha, ved bruk av ulike metoder. Så ditt svar var midt i blinken, det. Burde kanskje klargjøre dette i tråden. Redigerer litt, jeg. :rolleyes:

Lurt det du gjorde med biler, syns jeg :D .

Skrevet

Det spørs veldig...i situasjonen med Ask så ville jeg høyest sannsynlig bare dratt med meg bikkja eventuellt sluppet båndet og gått videre så fikk han komme etter hvis han tok til fornuft..Det er alltid en fare for at man kan bekrefte frykten til bikkja ved¨å "dille" for mye med han...Jeg skal tenke ut et mer fornuftig svar når jeg kommer hjem fra jobb ;)

Skrevet

kommer med et eksempel med hest jeg, der straff i gitt situasjon ikke løste noe:

Billy, en av sportsponniene ved ridesenteret hadde begynt å bråstoppe å rygge bakover. dette kunne enten være i full galopp eller i de andre gangartene. etter en del knall og fall ble billy tatt ut av rideskolen for at de skulle få bukt med ryggingen hans. Det de gjorde, og det de fikk alle elevene som i ettertid red han til å gjøre, var å piske å sparke helt til han gikk framover igjenn. stakkars billy, ble jo bare værre å værre. til slutt ble han tatt helt ut av skolen og satt ut for salg. Nå var det opp til forvertene og ri han, ellers fikk han ikke mosjon. jeg og min daværende bestevenn i stallen bestemte oss for at vi skulle droppe alt som het pisk og spark, og heller slakke helt på tøylene og lette rumpa litt opp fra salen de gangene han bråstoppet å rygget. på dette tidspunktet hadde billy også lagt inn både bukking og sparking i ryggingen sin. Det tok tid, lang tid, men til slutt etter måneder med jobbing og tillitstrening med billy, var han igjen den fødte ridehest. Vi viste va vi hadde utrettet med han til ledelsen på senteret å han ble igjenn satt inn i skolen. Der fortsatte stoppingen, piskingen og sparkingen. Billy ble igjenn satt over på meg og vennina mi, og etter at vi igjenn hadde jobbet utelukkende uten pisk og straff i lang tid, ble han solgt til privat bruk. vi fikk aldri mer tilbakemeldinger om at han stoppet, steilet eller bukket. ;)

Skrevet

;) Det må da ha vært noen usedvanlige store kronidioter på det ridesenteret? Unnskyld at jeg sier det men :D

Å slakke på tøylene (og ev.lene seg fremover hvis man rir) er "det eneste" som virker på hester som rygger, det er allmenn kjent i trav miljøet i det minste... Like elementært som å gi ut på tommen når hesten er redd for biler feks..

Men til trådstarters spørsmål. Det som skiller hunder fra barn og hest er at hesten er stor og dermed livsfarlig hvis den får panikk og barna kan etterhvert fortelle hvordan ting føles. Hunder derimot er sin egen værste fiende, de responderer ofte svært bra på å bli straffet fysisk (i motsetning til hesten som reagerer med flukt) og de oppfører seg jo rett etterpå som om de forguder deg i motsetning til barna som hyler og skriker og gjerne løper inn på rommet sitt. Altså det får ingen negative konsekvenser for eier og tilsynelatende ingen for hunden (som jo er den eneste arten som liker å bli straffet iflg veldig mange) og dermed er det ikke verdt å reflektere mer over... Med mindre man en dag plutselig sitter med en hund som ikke gir den ventede responsen eller som lar seg ødlegge totalt. Eller den dagen hunden plustelig lar det gå utover poden...Men da er det jo stort sett bikkja det er noe i veien med... :rolleyes:

I de fleste situasjonen som er nevnt hadde jeg som sagt bare dratt hunden med meg med en positiv og selvfølgelig mine (jeg har belger...), med mindre frykten allerede var befestet.Da ville jeg ha jobbet med å gjøre den mer selvsikker før jeg igjenn lot den møte hva det nå var den var redd for og da ville jeg latt den nærme seg i sitt tempo og brukt små økter av gangen.

Eks:hunden er redd for en tunnel.

Jeg trener ev balanse, spor og miljø med den før jeg tar den med på samme plassen og lar den bare løpe rundt som den vil en stund. Jeg lar den eventuellt få et godbitsøk rundt tunnelen el i nærheten før jeg gir meg for dagen..Neste dag setter jeg meg kanskje oppå tunnelen når hunden løper rundt å snuser etc..jeg lokker den aldri med godbiter, jeg prøver aldri å presse den.

Skrevet

jepp, kronidioter var en meget treffende beskrivelse anette! :D Det værste av alt var at han som eier og driver gården er gammel trav-trener. uheldigvis har han lite med hestene å gjøre.

ellers, veldig bra innlegg :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...