Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du for å etablere ønsket respons i utfordrende situasjoner?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle prøve å fomulere noen tanker, etter å ha fulgt noen tråder de siste dagene der ulike synspunkter på grensesetting/avstraffelse i ulike situasjoner, har dukket opp. For å gi et innblikk i bakgrunnen for mitt syn, kommer jeg med noen eksempler som ikke dreier seg om hund.

Det er forbudt å gi barn fysisk avstraffelse. Det er risikosport å undergrave barna med spydigheter, trusler, kjefting og annen respektløs atferd. Ønsker du at barna dine skal vokse opp til å bli velfungerende, selvstendige mennesker, lærer du dem sosiale ferdigheter og bygger selvtillitt, ved å være annerkjennende og inkluderende. Hvis barnet ditt blir traumatisert på noen måte, ville du vel aldri "kurere" det med å straffe det? F.eks. Gutten din har fått juling av noen store gutter på skoleveien flere ganger. En dag ser ham dem (eller noen som likner) og tar en stein og kaster den på en av dem. Du ser det hele og fillerister gutten din. Tror du det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at gutten din sin skolevei er trygg for både ham og andre!

Når du skal temme en hest, eller ri den inn, gjør du deg fortjent til hestens tillitt, ved å møte den der den er, og fader inn de kjedene som er nødvendig for å kunne bruke hesten. Hvis hesten din blir traumatisert på noen måte ville du vel aldri "kurere" den ved å straffe den? F.eks. Hesten din blir skikkelig skremt av en sykkel som velter i det du passerer den og går "bananas" bare den ser en sykkel etter dette. Ville du spore og piske hesten din forbi en sykkel og tro at det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at dere kan møte sykler med slakke tøyler og slapp kjeve!

Og så får du en hund........

Her hadde det vært interessant å se om det kom inn noen tenkte (eller erfarte) eksempler på problemstillinger dere har med situasjoner med hunden deres og hvordan dere ville løse dem!

Skrevet

Min hund har ett eller annet med biler. Vet ikke om hun er redd/heit/jager eller hva hun driver med, men hun hopper hvertfall etter dem. Jeg kunne sikkert nappet til med et strupehalsbånd, kløpet henne i øret eller noe sånt noe o tvunget henne til å fortvinge reaksjonen sin, men jeg vil heller at hun skal bli trygg på bilene. Eller slutte å jage dem, det er samme for meg hva hun driver med så lenge hun lærer å slutte med det ;) Så jeg gir henne sittkommando, og masse godbiter når det kommer bil. Og later som ingenting.

Var det noe slikt du tenkte på?

Skrevet

ble hjernetrim detta.. ;)

her er en situasjon jeg og ask befant oss i for noen mnd tilbake:

Vi var på tur og ruslet langs fortauet. det var lørdagskveld og egentlig altfor seint til å lufte hunden alene. mørkt var det å.plutselig kommer det en bil ut av intet med en fart som absolutt ikke sa seg enig i 40km skiltet i veikanten. føreren av bilen spiller så høy musikk at jeg er sikker på at alle i husene rundt våknet. den tok en skarp høyresving, skrenest med en lyd som ikke lignet noe, og forsvant. Jeg og ask gikk videre, jeg iakttok han, men det så på det tidspunktet ikke ut som han hadde blitt redd.

men neste dag måtte vi igjenn passere stedet, og det sto en del bilder der, siden dette var utenfor den lokale pizza-resturanten. Ask nøler og jeg ser det, og senker farten. Han setter seg. stritter mot med hele kroppen da jeg forsiktig legger vekt på båndet. Hadde jeg bare dradd han videre her, eller nykket han i båndet til han kom seg forbi bilene hadde jeg ike løst noen ting. Han ville tvert i mot bare blitt enda reddere. vi brukte en og en halv time tilsammen den dagen med de bilene. brukte godbiter å hev de vesidenav bilene, roste rolig når han tok dem. jeg gikk bort til bilene og snakket til dem, og tok på dem så han skjønte at det egentlig ikke var farlig. Til slutt kom vi frobi bilene, og ask var ikke like redd lenger. men han er fremdeles skeptisk til å passere biler på nært hold, men har ingenting i mot å kjøre bil. Slik vi trente denne dagen trener vi enda. mange av turene våre går til parkeringsplasser med masse biler.

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Skrevet

ble hjernetrim detta.. ;)

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Hjernetrim er lurt, har jeg hørt. He he..

Utgangspunktet for tråden var at det har kommet fram litt forskjellige synspunkter på grensesetting/ avstraffelse i forskjellige tråder. Ville gjerne se eksempler på hvordan effekt dere har, eller ønsker å ha, ved bruk av ulike metoder. Så ditt svar var midt i blinken, det. Burde kanskje klargjøre dette i tråden. Redigerer litt, jeg. :rolleyes:

Lurt det du gjorde med biler, syns jeg :D .

Skrevet

Det spørs veldig...i situasjonen med Ask så ville jeg høyest sannsynlig bare dratt med meg bikkja eventuellt sluppet båndet og gått videre så fikk han komme etter hvis han tok til fornuft..Det er alltid en fare for at man kan bekrefte frykten til bikkja ved¨å "dille" for mye med han...Jeg skal tenke ut et mer fornuftig svar når jeg kommer hjem fra jobb ;)

Skrevet

kommer med et eksempel med hest jeg, der straff i gitt situasjon ikke løste noe:

Billy, en av sportsponniene ved ridesenteret hadde begynt å bråstoppe å rygge bakover. dette kunne enten være i full galopp eller i de andre gangartene. etter en del knall og fall ble billy tatt ut av rideskolen for at de skulle få bukt med ryggingen hans. Det de gjorde, og det de fikk alle elevene som i ettertid red han til å gjøre, var å piske å sparke helt til han gikk framover igjenn. stakkars billy, ble jo bare værre å værre. til slutt ble han tatt helt ut av skolen og satt ut for salg. Nå var det opp til forvertene og ri han, ellers fikk han ikke mosjon. jeg og min daværende bestevenn i stallen bestemte oss for at vi skulle droppe alt som het pisk og spark, og heller slakke helt på tøylene og lette rumpa litt opp fra salen de gangene han bråstoppet å rygget. på dette tidspunktet hadde billy også lagt inn både bukking og sparking i ryggingen sin. Det tok tid, lang tid, men til slutt etter måneder med jobbing og tillitstrening med billy, var han igjen den fødte ridehest. Vi viste va vi hadde utrettet med han til ledelsen på senteret å han ble igjenn satt inn i skolen. Der fortsatte stoppingen, piskingen og sparkingen. Billy ble igjenn satt over på meg og vennina mi, og etter at vi igjenn hadde jobbet utelukkende uten pisk og straff i lang tid, ble han solgt til privat bruk. vi fikk aldri mer tilbakemeldinger om at han stoppet, steilet eller bukket. ;)

Skrevet

;) Det må da ha vært noen usedvanlige store kronidioter på det ridesenteret? Unnskyld at jeg sier det men :D

Å slakke på tøylene (og ev.lene seg fremover hvis man rir) er "det eneste" som virker på hester som rygger, det er allmenn kjent i trav miljøet i det minste... Like elementært som å gi ut på tommen når hesten er redd for biler feks..

Men til trådstarters spørsmål. Det som skiller hunder fra barn og hest er at hesten er stor og dermed livsfarlig hvis den får panikk og barna kan etterhvert fortelle hvordan ting føles. Hunder derimot er sin egen værste fiende, de responderer ofte svært bra på å bli straffet fysisk (i motsetning til hesten som reagerer med flukt) og de oppfører seg jo rett etterpå som om de forguder deg i motsetning til barna som hyler og skriker og gjerne løper inn på rommet sitt. Altså det får ingen negative konsekvenser for eier og tilsynelatende ingen for hunden (som jo er den eneste arten som liker å bli straffet iflg veldig mange) og dermed er det ikke verdt å reflektere mer over... Med mindre man en dag plutselig sitter med en hund som ikke gir den ventede responsen eller som lar seg ødlegge totalt. Eller den dagen hunden plustelig lar det gå utover poden...Men da er det jo stort sett bikkja det er noe i veien med... :rolleyes:

I de fleste situasjonen som er nevnt hadde jeg som sagt bare dratt hunden med meg med en positiv og selvfølgelig mine (jeg har belger...), med mindre frykten allerede var befestet.Da ville jeg ha jobbet med å gjøre den mer selvsikker før jeg igjenn lot den møte hva det nå var den var redd for og da ville jeg latt den nærme seg i sitt tempo og brukt små økter av gangen.

Eks:hunden er redd for en tunnel.

Jeg trener ev balanse, spor og miljø med den før jeg tar den med på samme plassen og lar den bare løpe rundt som den vil en stund. Jeg lar den eventuellt få et godbitsøk rundt tunnelen el i nærheten før jeg gir meg for dagen..Neste dag setter jeg meg kanskje oppå tunnelen når hunden løper rundt å snuser etc..jeg lokker den aldri med godbiter, jeg prøver aldri å presse den.

Skrevet

jepp, kronidioter var en meget treffende beskrivelse anette! :D Det værste av alt var at han som eier og driver gården er gammel trav-trener. uheldigvis har han lite med hestene å gjøre.

ellers, veldig bra innlegg :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...