Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du for å etablere ønsket respons i utfordrende situasjoner?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle prøve å fomulere noen tanker, etter å ha fulgt noen tråder de siste dagene der ulike synspunkter på grensesetting/avstraffelse i ulike situasjoner, har dukket opp. For å gi et innblikk i bakgrunnen for mitt syn, kommer jeg med noen eksempler som ikke dreier seg om hund.

Det er forbudt å gi barn fysisk avstraffelse. Det er risikosport å undergrave barna med spydigheter, trusler, kjefting og annen respektløs atferd. Ønsker du at barna dine skal vokse opp til å bli velfungerende, selvstendige mennesker, lærer du dem sosiale ferdigheter og bygger selvtillitt, ved å være annerkjennende og inkluderende. Hvis barnet ditt blir traumatisert på noen måte, ville du vel aldri "kurere" det med å straffe det? F.eks. Gutten din har fått juling av noen store gutter på skoleveien flere ganger. En dag ser ham dem (eller noen som likner) og tar en stein og kaster den på en av dem. Du ser det hele og fillerister gutten din. Tror du det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at gutten din sin skolevei er trygg for både ham og andre!

Når du skal temme en hest, eller ri den inn, gjør du deg fortjent til hestens tillitt, ved å møte den der den er, og fader inn de kjedene som er nødvendig for å kunne bruke hesten. Hvis hesten din blir traumatisert på noen måte ville du vel aldri "kurere" den ved å straffe den? F.eks. Hesten din blir skikkelig skremt av en sykkel som velter i det du passerer den og går "bananas" bare den ser en sykkel etter dette. Ville du spore og piske hesten din forbi en sykkel og tro at det hjelper? Mål: Du skal være trygg på at dere kan møte sykler med slakke tøyler og slapp kjeve!

Og så får du en hund........

Her hadde det vært interessant å se om det kom inn noen tenkte (eller erfarte) eksempler på problemstillinger dere har med situasjoner med hunden deres og hvordan dere ville løse dem!

Skrevet

Min hund har ett eller annet med biler. Vet ikke om hun er redd/heit/jager eller hva hun driver med, men hun hopper hvertfall etter dem. Jeg kunne sikkert nappet til med et strupehalsbånd, kløpet henne i øret eller noe sånt noe o tvunget henne til å fortvinge reaksjonen sin, men jeg vil heller at hun skal bli trygg på bilene. Eller slutte å jage dem, det er samme for meg hva hun driver med så lenge hun lærer å slutte med det ;) Så jeg gir henne sittkommando, og masse godbiter når det kommer bil. Og later som ingenting.

Var det noe slikt du tenkte på?

Skrevet

ble hjernetrim detta.. ;)

her er en situasjon jeg og ask befant oss i for noen mnd tilbake:

Vi var på tur og ruslet langs fortauet. det var lørdagskveld og egentlig altfor seint til å lufte hunden alene. mørkt var det å.plutselig kommer det en bil ut av intet med en fart som absolutt ikke sa seg enig i 40km skiltet i veikanten. føreren av bilen spiller så høy musikk at jeg er sikker på at alle i husene rundt våknet. den tok en skarp høyresving, skrenest med en lyd som ikke lignet noe, og forsvant. Jeg og ask gikk videre, jeg iakttok han, men det så på det tidspunktet ikke ut som han hadde blitt redd.

men neste dag måtte vi igjenn passere stedet, og det sto en del bilder der, siden dette var utenfor den lokale pizza-resturanten. Ask nøler og jeg ser det, og senker farten. Han setter seg. stritter mot med hele kroppen da jeg forsiktig legger vekt på båndet. Hadde jeg bare dradd han videre her, eller nykket han i båndet til han kom seg forbi bilene hadde jeg ike løst noen ting. Han ville tvert i mot bare blitt enda reddere. vi brukte en og en halv time tilsammen den dagen med de bilene. brukte godbiter å hev de vesidenav bilene, roste rolig når han tok dem. jeg gikk bort til bilene og snakket til dem, og tok på dem så han skjønte at det egentlig ikke var farlig. Til slutt kom vi frobi bilene, og ask var ikke like redd lenger. men han er fremdeles skeptisk til å passere biler på nært hold, men har ingenting i mot å kjøre bil. Slik vi trente denne dagen trener vi enda. mange av turene våre går til parkeringsplasser med masse biler.

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Skrevet

ble hjernetrim detta.. ;)

vet ikke helt om det var slik du så for deg svarene, men skjønte ikke helt hva du spurte etter :D

Hjernetrim er lurt, har jeg hørt. He he..

Utgangspunktet for tråden var at det har kommet fram litt forskjellige synspunkter på grensesetting/ avstraffelse i forskjellige tråder. Ville gjerne se eksempler på hvordan effekt dere har, eller ønsker å ha, ved bruk av ulike metoder. Så ditt svar var midt i blinken, det. Burde kanskje klargjøre dette i tråden. Redigerer litt, jeg. :rolleyes:

Lurt det du gjorde med biler, syns jeg :D .

Skrevet

Det spørs veldig...i situasjonen med Ask så ville jeg høyest sannsynlig bare dratt med meg bikkja eventuellt sluppet båndet og gått videre så fikk han komme etter hvis han tok til fornuft..Det er alltid en fare for at man kan bekrefte frykten til bikkja ved¨å "dille" for mye med han...Jeg skal tenke ut et mer fornuftig svar når jeg kommer hjem fra jobb ;)

Skrevet

kommer med et eksempel med hest jeg, der straff i gitt situasjon ikke løste noe:

Billy, en av sportsponniene ved ridesenteret hadde begynt å bråstoppe å rygge bakover. dette kunne enten være i full galopp eller i de andre gangartene. etter en del knall og fall ble billy tatt ut av rideskolen for at de skulle få bukt med ryggingen hans. Det de gjorde, og det de fikk alle elevene som i ettertid red han til å gjøre, var å piske å sparke helt til han gikk framover igjenn. stakkars billy, ble jo bare værre å værre. til slutt ble han tatt helt ut av skolen og satt ut for salg. Nå var det opp til forvertene og ri han, ellers fikk han ikke mosjon. jeg og min daværende bestevenn i stallen bestemte oss for at vi skulle droppe alt som het pisk og spark, og heller slakke helt på tøylene og lette rumpa litt opp fra salen de gangene han bråstoppet å rygget. på dette tidspunktet hadde billy også lagt inn både bukking og sparking i ryggingen sin. Det tok tid, lang tid, men til slutt etter måneder med jobbing og tillitstrening med billy, var han igjen den fødte ridehest. Vi viste va vi hadde utrettet med han til ledelsen på senteret å han ble igjenn satt inn i skolen. Der fortsatte stoppingen, piskingen og sparkingen. Billy ble igjenn satt over på meg og vennina mi, og etter at vi igjenn hadde jobbet utelukkende uten pisk og straff i lang tid, ble han solgt til privat bruk. vi fikk aldri mer tilbakemeldinger om at han stoppet, steilet eller bukket. ;)

Skrevet

;) Det må da ha vært noen usedvanlige store kronidioter på det ridesenteret? Unnskyld at jeg sier det men :D

Å slakke på tøylene (og ev.lene seg fremover hvis man rir) er "det eneste" som virker på hester som rygger, det er allmenn kjent i trav miljøet i det minste... Like elementært som å gi ut på tommen når hesten er redd for biler feks..

Men til trådstarters spørsmål. Det som skiller hunder fra barn og hest er at hesten er stor og dermed livsfarlig hvis den får panikk og barna kan etterhvert fortelle hvordan ting føles. Hunder derimot er sin egen værste fiende, de responderer ofte svært bra på å bli straffet fysisk (i motsetning til hesten som reagerer med flukt) og de oppfører seg jo rett etterpå som om de forguder deg i motsetning til barna som hyler og skriker og gjerne løper inn på rommet sitt. Altså det får ingen negative konsekvenser for eier og tilsynelatende ingen for hunden (som jo er den eneste arten som liker å bli straffet iflg veldig mange) og dermed er det ikke verdt å reflektere mer over... Med mindre man en dag plutselig sitter med en hund som ikke gir den ventede responsen eller som lar seg ødlegge totalt. Eller den dagen hunden plustelig lar det gå utover poden...Men da er det jo stort sett bikkja det er noe i veien med... :rolleyes:

I de fleste situasjonen som er nevnt hadde jeg som sagt bare dratt hunden med meg med en positiv og selvfølgelig mine (jeg har belger...), med mindre frykten allerede var befestet.Da ville jeg ha jobbet med å gjøre den mer selvsikker før jeg igjenn lot den møte hva det nå var den var redd for og da ville jeg latt den nærme seg i sitt tempo og brukt små økter av gangen.

Eks:hunden er redd for en tunnel.

Jeg trener ev balanse, spor og miljø med den før jeg tar den med på samme plassen og lar den bare løpe rundt som den vil en stund. Jeg lar den eventuellt få et godbitsøk rundt tunnelen el i nærheten før jeg gir meg for dagen..Neste dag setter jeg meg kanskje oppå tunnelen når hunden løper rundt å snuser etc..jeg lokker den aldri med godbiter, jeg prøver aldri å presse den.

Skrevet

jepp, kronidioter var en meget treffende beskrivelse anette! :D Det værste av alt var at han som eier og driver gården er gammel trav-trener. uheldigvis har han lite med hestene å gjøre.

ellers, veldig bra innlegg :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...