Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skikkelig" trening - hvor ofte


Flash

Recommended Posts

Våren nærmer seg, og nå ser det endelig ut til at vi får ut fingeren og begynner å delta på kurs og organiserte treninger igjen.

Lurer bare på om dere med erfaring kan tipse om hvor ofte man ideellt sett bør trene (da snakker jeg om organiserte treninger, gjerne over litt tid og med andre hunder til stede) - både med tanke på best mulig framgang og ikke minst hva hunden tåler.

Vil tro at for mye av det gode er for mye av det gode også her, og vil ikke ende opp med en overstimulert og stressa hund heller.

Regner med vi får muligheten til å trene organisert på ting kanskje tre ganger i uka, i tillegg til småøkter på privaten - er dette for mye?

Hunden er snart to år, dersom det har betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i Oslo og jeg vet ikke hvilke hundeskoler dere har i Trondheim. Lurer litt på hva dere har gått på før? Hvis dere aldri har gått på kurs, kan det være greit å begynne med grunnkurs. (Eldste hunden vår var 4 år da vi begynte og hun lærte masse!!) Hvis det er videre kursing du tenker på, er det jo litt avhengig av hva du tenker. Lydighet? Agility? Søk? Uansett, så har de fleste store hundeskolene mange tilbud. Vi har nok truffet blink som har valgt Lundquist hundeskole på Hellerud. Vet at Din beste Venn også har bra tilbud. Kanskje de har en avdeling i Trondheim.

Det varierer jo hvor ofte man er på fellestreninger avhengig av hvilket kurs du tar, men man tar jo gjerne med seg det man jobber med på kurs hjem og trener videre der. Det er jo i hverdagen de viktige arenaene er. (Tenker ikke nå på de som konkurrerer i forskjellige grener). Vi går for tiden på agility og for å trene på framsending (?), altså jeg står stille og hunden skal løpe fra meg på instruks, har Fibi lært å finne Tarzan i skogen. Bare morsomt selvfølgelig, men når jeg spør hvor Tarzan er, løper hun til nærmeste tre og hopper opp på stammen.

Vi har også en hund som lett blir stressa. Trener masse ro innimellom, avleder (skåner) henne ved potensielle stress situasjoner, så godt vi kan, går utenom, kaster ikke baller og pinner etc.Er "uhellet ute" kan jeg godt bruke femten repitisjoner før hun mestrer å gå forbi en som måker snø uten utfall. Sukk, har god tid, jeg.. Har nok erfart at det og bygge selvtillitt er god medisin mot stress og usikkerhet! Bare tren du! Vi trener hver dag, vi. Turen er litt lek, litt snus og litt trening.

Vet ikke om noe av dette var til hjelp, men :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med mye kapasitet og som "aldri" blir lei av å trene og han prøver jeg å trene minst 2 ganger i uka sånn organsiert.Men ellers så (etter planen, ikke alltid det blir sånn)trener jeg pittesmå økter flere ganger om dagen.Hadde jeg hatt en hund som ikke var så gira på å trene som Lokeliten så hadde jeg heller kuttet ned på den organsierte treningen og heller trent sporadisk i hverdagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly er også gira på å trene, så det står ikke på viljen :)

Til Ida:

Vi har gått grunnkurs agility og skal sannsynligvis gå både sporkurs samt appellmerkekurs i løpet av våren/tidlig sommer.

Tenkte mest på de påfølgende treningene, hundeklubben her har vel ukentlige treninger - i alle fall i agility og lydighet (mer usikker på spor).

I tillegg kommer ukentlige treninger med raseklubben, så jeg har vel mulighet til minst tre organiserte treninger i uka framover.

Nå blir det sikkert sånn etter hvert at man velger ut den "sporten" som passer best, og det blir neppe aktuelt å satse like hardt på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 ganger i uka høres bra ut. Men det jeg legger like mye vekt på er at hunden skal ha en "fridag" mellom hver treningsdag. Dette gjer jeg for å ikke få en stressa og kravstor hund. Men selvfølgelig så varierer jeg med treningsmengden i løpet av året. Øker mengden om jeg skal trene opp hunden, og minsker når jeg bare skal holde vedlike.

Men kan du fortelle litt om kva treningsopplegg du har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har treff med hundetrening 1 gang i uken. Dette er noe vi har tatt initiativ til her i byen vår, så nå gjenstår det bare å se hvor mange folk som blir med. Har erfart at folk er egentlig veldig uangasjerte faktisk.. At det er kun de mest "proffe" som driver aktivt med konkurranser etc. som er mer engasjert i dette. Og det er dette vi prøver å snu her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, en gang i uka, men når vi begynner på apellmerke kurs i april blir det to ganger i uka.

men! I sommer derimot, blir det vel nesten hver dag tipper jeg :) nidarosbanen er åpen, og det er alltid folk der, men det er ikke så veldig organisert det da. trener etter eget ønske. :D

hvor mye organisert trening en hund trenger trur jeg avhenger veldig av hunden. noen klarer fint trening nesten hver dag, andre syns det er helt greit med 1 eller 2 ganger i uken. men om man trener organisert med klubb eller slikt nesten hver dag synns jeg det er veldig viktig og variere treningen, så hund og eier ikke gpr lei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Tja... det varierer litt. Men lydighet i lære hos Instruktør er to ganger i uken. Ellers trener jeg hvertfall en time med lydighet hjemme. Ofte med min treningsvenninne med bc, så det er nokså organisert. Også trener jeg egentlig agility hvertfall en gang i uka, men nå har jeg rett og slett ikke nok tid. Men det blir snart håper jeg :) Helgene går også til mye organisert trening. Det syns jeg er allright :D Men tilsammen ville jeg hvertfall trent 1 time hver dag organisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...