Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skikkelig" trening - hvor ofte


Flash

Recommended Posts

Våren nærmer seg, og nå ser det endelig ut til at vi får ut fingeren og begynner å delta på kurs og organiserte treninger igjen.

Lurer bare på om dere med erfaring kan tipse om hvor ofte man ideellt sett bør trene (da snakker jeg om organiserte treninger, gjerne over litt tid og med andre hunder til stede) - både med tanke på best mulig framgang og ikke minst hva hunden tåler.

Vil tro at for mye av det gode er for mye av det gode også her, og vil ikke ende opp med en overstimulert og stressa hund heller.

Regner med vi får muligheten til å trene organisert på ting kanskje tre ganger i uka, i tillegg til småøkter på privaten - er dette for mye?

Hunden er snart to år, dersom det har betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i Oslo og jeg vet ikke hvilke hundeskoler dere har i Trondheim. Lurer litt på hva dere har gått på før? Hvis dere aldri har gått på kurs, kan det være greit å begynne med grunnkurs. (Eldste hunden vår var 4 år da vi begynte og hun lærte masse!!) Hvis det er videre kursing du tenker på, er det jo litt avhengig av hva du tenker. Lydighet? Agility? Søk? Uansett, så har de fleste store hundeskolene mange tilbud. Vi har nok truffet blink som har valgt Lundquist hundeskole på Hellerud. Vet at Din beste Venn også har bra tilbud. Kanskje de har en avdeling i Trondheim.

Det varierer jo hvor ofte man er på fellestreninger avhengig av hvilket kurs du tar, men man tar jo gjerne med seg det man jobber med på kurs hjem og trener videre der. Det er jo i hverdagen de viktige arenaene er. (Tenker ikke nå på de som konkurrerer i forskjellige grener). Vi går for tiden på agility og for å trene på framsending (?), altså jeg står stille og hunden skal løpe fra meg på instruks, har Fibi lært å finne Tarzan i skogen. Bare morsomt selvfølgelig, men når jeg spør hvor Tarzan er, løper hun til nærmeste tre og hopper opp på stammen.

Vi har også en hund som lett blir stressa. Trener masse ro innimellom, avleder (skåner) henne ved potensielle stress situasjoner, så godt vi kan, går utenom, kaster ikke baller og pinner etc.Er "uhellet ute" kan jeg godt bruke femten repitisjoner før hun mestrer å gå forbi en som måker snø uten utfall. Sukk, har god tid, jeg.. Har nok erfart at det og bygge selvtillitt er god medisin mot stress og usikkerhet! Bare tren du! Vi trener hver dag, vi. Turen er litt lek, litt snus og litt trening.

Vet ikke om noe av dette var til hjelp, men :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund med mye kapasitet og som "aldri" blir lei av å trene og han prøver jeg å trene minst 2 ganger i uka sånn organsiert.Men ellers så (etter planen, ikke alltid det blir sånn)trener jeg pittesmå økter flere ganger om dagen.Hadde jeg hatt en hund som ikke var så gira på å trene som Lokeliten så hadde jeg heller kuttet ned på den organsierte treningen og heller trent sporadisk i hverdagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly er også gira på å trene, så det står ikke på viljen :)

Til Ida:

Vi har gått grunnkurs agility og skal sannsynligvis gå både sporkurs samt appellmerkekurs i løpet av våren/tidlig sommer.

Tenkte mest på de påfølgende treningene, hundeklubben her har vel ukentlige treninger - i alle fall i agility og lydighet (mer usikker på spor).

I tillegg kommer ukentlige treninger med raseklubben, så jeg har vel mulighet til minst tre organiserte treninger i uka framover.

Nå blir det sikkert sånn etter hvert at man velger ut den "sporten" som passer best, og det blir neppe aktuelt å satse like hardt på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 ganger i uka høres bra ut. Men det jeg legger like mye vekt på er at hunden skal ha en "fridag" mellom hver treningsdag. Dette gjer jeg for å ikke få en stressa og kravstor hund. Men selvfølgelig så varierer jeg med treningsmengden i løpet av året. Øker mengden om jeg skal trene opp hunden, og minsker når jeg bare skal holde vedlike.

Men kan du fortelle litt om kva treningsopplegg du har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har treff med hundetrening 1 gang i uken. Dette er noe vi har tatt initiativ til her i byen vår, så nå gjenstår det bare å se hvor mange folk som blir med. Har erfart at folk er egentlig veldig uangasjerte faktisk.. At det er kun de mest "proffe" som driver aktivt med konkurranser etc. som er mer engasjert i dette. Og det er dette vi prøver å snu her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, en gang i uka, men når vi begynner på apellmerke kurs i april blir det to ganger i uka.

men! I sommer derimot, blir det vel nesten hver dag tipper jeg :) nidarosbanen er åpen, og det er alltid folk der, men det er ikke så veldig organisert det da. trener etter eget ønske. :D

hvor mye organisert trening en hund trenger trur jeg avhenger veldig av hunden. noen klarer fint trening nesten hver dag, andre syns det er helt greit med 1 eller 2 ganger i uken. men om man trener organisert med klubb eller slikt nesten hver dag synns jeg det er veldig viktig og variere treningen, så hund og eier ikke gpr lei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Tja... det varierer litt. Men lydighet i lære hos Instruktør er to ganger i uken. Ellers trener jeg hvertfall en time med lydighet hjemme. Ofte med min treningsvenninne med bc, så det er nokså organisert. Også trener jeg egentlig agility hvertfall en gang i uka, men nå har jeg rett og slett ikke nok tid. Men det blir snart håper jeg :) Helgene går også til mye organisert trening. Det syns jeg er allright :D Men tilsammen ville jeg hvertfall trent 1 time hver dag organisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...