Gå til innhold
Hundesonen.no

god grunn til å skaffe seg hund?


henrikke

Recommended Posts

Helt ærlig så tror jeg ingen fremmede hadde turt å gått inn i huset her.

Bekjente nøler jo med å gå inn i huset, med mindre de er skikkelig hundevandte.

Dette hørtes litt drøyt ut, men når det er 4 hunder helt gira for det kommer folk i hus og de MÅ bare hilse på denne personen. Så derfor pleier jeg normalt å stenge de inne på ett rom til de har roet seg ned.

Med mindre det er Silje som kommer på besøk.. Hehe.. Stakkars Silje, blir overfalt av overlykkelige hunder.

Men nei, syns det blir litt feil grunn til å skaffe seg hund. ;)

Men jeg skal innrømme at jeg føler meg tryggere når jeg er ute og har med meg Cody enn hvis jeg hadde gått alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mange er litt kjapp med å rope "dårlig hunde eier" med en gang de svarer noe annet enn at "jeg skal kjøpe meg hund fordi at jeg vil trene utstilling,lydighet,agility,blodspor og gjøre den til redningshund"

For da må jo det bety med en gang at de ikke vet hva de går til anskaffelse av hvis de ikke har tenkt å bruke den til masse greier?

Jeg skal ikke være høy i hatten for jeg ble sur før når folk skaffa seg hund uten å ha klare mål med den. Men når jeg tenker meg om så kan hunden ha det like fint og hunde eieren kan være minst like flink til å ta vare på den selv om en av grunnene til at de ville skaffe seg den var enten at "den skal passe på meg" eller at "jeg vil ha en treningskompis"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mange er litt kjapp med å rope "dårlig hunde eier" med en gang de svarer noe annet enn at "jeg skal kjøpe meg hund fordi at jeg vil trene utstilling,lydighet,agility,blodspor og gjøre den til redningshund"

For da må jo det bety med en gang at de ikke vet hva de går til anskaffelse av hvis de ikke har tenkt å bruke den til masse greier?

Jeg skal ikke være høy i hatten for jeg ble sur før når folk skaffa seg hund uten å ha klare mål med den. Men når jeg tenker meg om så kan hunden ha det like fint og hunde eieren kan være minst like flink til å ta vare på den selv om en av grunnene til at de ville skaffe seg den var enten at "den skal passe på meg" eller at "jeg vil ha en treningskompis"

Enig :D Man trenger ikke nødvendigvis å drive med noen spesiell hundesport for å ha en lykkelig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart, hunder behøver ikke å aktiviseres 24/7 for å være tilfredse.

men en skal vite hva som bor i en hund, og å ta seg av skumlinger som vil bryte seg inn er ikke Passopp sin jobb..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dessuten er alle hunder forskjellig. Så en rottweiler, mastiff eller en shæfer kan like godt være en liten pyse. Individer er forskjellige. Men man går jo trygt med en slik hund uansett, siden folk ikke vet om hunden din er pyse eller ei.

Men mange tenker nok: åh ja må ha en cane corso, for da bli jeg tøff og er trygg hjemme, uten helt å vite hva en slik rase faktiskt trenger.. og tenker primært kun på dette.. Det blir dumt og da kan de mislykkes i hundeholdet.

Jeg tror de aller fleste vil føle seg tryggere med en hund som selskap enn helt alene, uansett rase. :D Men hund som kun ren beskyttelse vil jeg ikke anbefale, da finnes det mange andre hjelpemidler man kan skaffe seg. Gå på selvforsvarkurs, ha overfallsalarm, innbruddsalarm, pepperspray, + div som kan regnes som mer "pålitelig " enn en hund, hvis uhellet skulle være ute. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og skaffe seg hund KUN fordi man vil bli passet på blir litt feil. Det er din bestevenn(i noen tilfeller blir det barnet ditt) og slik er det. Men hunder er hunder. Noen er avlet til og vokte/passe på. Hvorfor ikke la de gjøre det?(innen for rimlighetens grenser selvfølgelig). Da jeg skaffet meg Kaisa var myen av grunnen at jeg ville ha en vakthund,jeg føler meg ikke trygg alene. Men det var ikke ene og alene derfor. Jeg ville ha en hund jeg kunne jobbe litt med mentalt og fysisk. Men jeg kan ikke si at jeg hadde hatt Kaisa hvis det ikke var for at jeg ville ha en vakthund. Jeg ser ikke noe galt i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...