Gå til innhold
Hundesonen.no

Er ikke så glad mer..


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

:huh: Jeg er så lei dette med angst, å fikk akkurat vite at man ikke blir 100% frisk.. man må leve med den :P jeg sitter å gråter nå å er helt iffra meg. jeg vet ikke engang hvorfor jeg fikk angst. jeg er så leii sååå lei! og vil så gjerne bli kvitt angsten. jeg prøver å tenke ut hva som har forårsaket det, men klarer ikke finne ut, jeg er så frustrert lei og trist idag at jeg ikke har ord :P

å så er mira så redd store hunder at det ødelegger for oss på treningen, hun blir helt ukonsentrert og hører ikke på meg, spytter tilogme gobiten ut :P

som sagt har jeg det ikke bra og kunne tenkt en og snakke med eller få meg en god latter.

Skrevet

Kjære deg da... Jeg har en slektning som sliter med angst. Hun gikk alene omkring med det i mange år, men så begynte hun å gå til psykolog, og hun fikk også noen medisiner som gjorde at hun kunne slappe av. Nå har hun det veldig fint! Hun er fortsatt engstelig for noen situasjoner, men hun blir stadig flinkere til å takle dem, hun er positiv og kjempeglad for at hun merker at hun blir stadig bedre.

Jeg vet at det er tøft, men det finnes hjelp, det er ingen grunn til å se svart på framtida!

Skrevet

Men jeg får ikke medisiner :huh: å den forrige jeg gikk på gjor sånn at jeg såvna! d het visst stesolid. å leen sa jeg kunne klare meg uten dette. kan en tante være som en phsykolog? jeg skal opp å snakke med henne nå for phsyokolgen bare sier at jeg skal ut å jobbe ut å jobbe

Skrevet

Men jeg får ikke medisiner :huh: å den forrige jeg gikk på gjor sånn at jeg såvna! d het visst stesolid. å leen sa jeg kunne klare meg uten dette. kan en tante være som en phsykolog? jeg skal opp å snakke med henne nå for phsyokolgen bare sier at jeg skal ut å jobbe ut å jobbe

Jada en tante kan meget godt være det! Det viktigeste sånn sett er å finne en person som man kan snakke fritt med om alle små og store ting i ens liv.

Skrevet

Huff da jenta mi. Håper du får noen å snakke med, du kunne kommet til meg hvis jeg ikke hadde bodd så langt fra deg :P Håper virkelig du blir bedre. Lykke til da Marlene :huh:

Skrevet

Frykt er naturens måte å gjøre oss klare til å flykte fra/møte fare. Uten angst, ville vi ikke overleve. Når frykten blir overveldende i stuasjoner fornuften din sier at du egentlig ikke trenger å være redd, kaller vi det kanskje angst. Det er veldig rart at du har hørt at du aldri kan bli frisk. Det er klart du kan!! Det er kjempefint at du har en tante å snakke med. Det er også mange kjempeflinke psykologer som kan hjelpe deg. Be om å få en annen!! Vær tålmodig med deg selv og vit at det fins hjelp selvom alt ser vanskelig ut nå! Klem fra meg! :huh:

Skrevet

Frykt er naturens måte å gjøre oss klare til å flykte fra/møte fare. Uten angst, ville vi ikke overleve. Når frykten blir overveldende i stuasjoner fornuften din sier at du egentlig ikke trenger å være redd, kaller vi det kanskje angst. Det er veldig rart at du har hørt at du aldri kan bli frisk. Det er klart du kan!! Det er kjempefint at du har en tante å snakke med. Det er også mange kjempeflinke psykologer som kan hjelpe deg. Be om å få en annen!! Vær tålmodig med deg selv og vit at det fins hjelp selvom alt ser vanskelig ut nå! Klem fra meg! :huh:

Ja, jeg er enig med Ida her. Klart man kan komme seg ut av dette vi kaller angst! Hos noen sitter "triggerne" mer gjemt enn hos andre og da må man bruke mer tid på å bli kjent med seg selv og hva man må arbeide med. Det er en møysommelig prosess, men man går ut av den prosessen mye mer sterk, enn når man "gikk" inn i den.

Kanskje finner du aldri ut hva som forårsaket dette hos deg, men det jeg tror er viktigst er å forsøke å se sine "begrensninger". Når jeg setter hermetegn rundt begrensninger, er det fordi disse bare er midlertidige hos en som har angst. Mens man jobber med det man er redd for, så vil disse "begrensningene" stadig utvide seg. Nå og da kan man få "set-back's" som gjør at det kanskje kan få deg til å føle at du "aldri blir kvitt det". Men ikke gi deg, og husk å se myyyye opp på himmelen nå når den lysner og dra nytte av det lyset. Forsøk å smil ekstra når hunden din gjør noe i nærheten av det du ønsket den skulle gjøre ;-) Ta små steg om gangen, så går det møysommelig, men sikkert fremover.

Stor klem til deg, nå i natten fra meg!

Skrevet

Hei Marlene :)

Skjønner akkurat hva du mener. å ha angst er innmari slitsomt,tøft vondt,men jeg har levd med angsten fra jeg var 11 år(nå er jeg 22),å man lærer seg etterhvert noen knep når det er på det værste.Jeg fikk vite som 13 åring at jeg aldri vil bli 100% frisk,(jeg har andre diagnoser å da),men man må ikke gi opp for det! det er så viktig å finne lyspunktene i livet!

Snakk med en du føler deg 100%trygg på. viktig å snakke om det, ikke holde det inniseg,gjør bare værre.

Si ifra hvis du vil snakke med en som har "erfaring" på det å ha angst,du kan gjerne snakke med meg.

Når det gjelder Mira,kanskje du kunne fått en hundeinstruktør til å hjelpe deg litt?

Hun er ennå ung vet du,så hvis du får litt hjelp og gode råd,å får jobbet litt med det,så tror jeg det ordner seg. stor klem fra meg :D Stå på!

Skrevet

Jeg må ærlig talt si jeg ikke har så mye peiling innen dette emnet, men..

De fleste har mer "lyspunkt" i livet enn de vet, tror jeg da..

Som egen helse, familie, venner, eventuelle dyr og sist men ikke minst: tak over hodet :D

ps.. jeg vet ikke hvordan det er å ha angst.

Det er heller ingen skam å gå til psykolog, men om du føler deg bekvem å snakke med tanten din, er det jo hipp som happ.. en psykolog kan ikke utføre noe mer mirakel enn tanten din kan..

Det handler bare om at du kan få snakket om det du føler du vil snakke om og på den måten "venne deg til det", eller hva jeg skal si.

vet ikke om jeg fikk dette ut på samme måte som jeg tenkte det.. :)

Lykke til og husk: snart er det sommer, sol og grilling! :D

Skrevet

Jeg må ærlig talt si jeg ikke har så mye peiling innen dette emnet, men..

De fleste har mer "lyspunkt" i livet enn de vet, tror jeg da..

Som egen helse, familie, venner, eventuelle dyr og sist men ikke minst: tak over hodet :)

ps.. jeg vet ikke hvordan det er å ha angst.

*være streng med*

Lyspunkt har ingenting med angst å gjøre, en angstreaksjon, -sykdom eller -anfall er helt urasjonelt egentlig. Ta meg som eksempel da, hehe, jeg er en person som er flink å se lyspunktene, flink å hente fram det positive, men det har ikke gjort angsten mindre vanskelig. For dem som har opplevd det så vet man at det faktisk er det jævligste som finnes, kunne hatt mye fysisk smerte om jeg hadde sluppet angsten jeg hittil har slitt med.

Å si at angsten blir man 100% kvitt, er ikke så sikker på den, men å lære seg å mestre den gradvis mer og mer til den blir en forsvinnende liten del av hverdagen tror jeg går, eller, det vet jeg. Dog kan man få tilbakefall på de merkeligste tidspunkt.

Marlene, bare pm'e meg om du trenger prate litt, ellers tror jeg at å prate med tanten din er veldig positivt, i hver fall om hun tar angsten din på alvor. Kanskje du kan be om å skifte psykolog også? Når det gjelder medisiner, så finnes det fryktelig mange andre alternativer enn Stesolid, som er et ganske sterkt medikament, og en dyktig psykiater kan finne et som hjelper deg uten å gi deg altfor mange bivirkninger. Ulempen er at man kan bli fysisk avhengig av dem, men de pleier være flinke å passe på at dette ikke skjer eller skjer kontrollert.

Skrevet

Så snille dere er :)

Jeg er bare så lei de fysiske plagene, jeg får så lett hodepine, nervene inni meg er aldiri ro, jeg kjenner d utvendig, sånne små hopp, blir KJEMPE fort sliten, får banking i hode, kjenensut som det skal sprenges, får så utrolig mange begrensinger md dette, gruer meg å begynne på skolen :D

Skrevet

Har du noen som du kan snakke ut med?

Isåfall kan det sikkert hjelpe deg en del i de verste tidene...

(jeg har ingen peiling på angst da...)

Skrevet

Har du noen som du kan snakke ut med?

Isåfall kan det sikkert hjelpe deg en del i de verste tidene...

(jeg har ingen peiling på angst da...)

Problemet er at jeg ikke vet hva jeg skal snakke om. er ikke av den snakkesalige personen og er utroligsjenert dårlig selvtilit osv :)

Skrevet

Jeg hvet åssen du har det marlene har slit med angst i 1.5 år nå. Klarer ikke finne roen å nå er jeg inne i en dårlig periode da :D men har veldig gode venner jeg kan snakke med så det hjelper meg en del:) Jeg hvet ikke åssen jeg skal bli kvitt det men håper en dag at det kanskje går over da. Har funnet ut at det ikke hjelper å snakke med psykolog å medisiner hjelper meg heller ikke så...Men det viktigste er å snakke med noen du stoler på å kanskje har gått gjennom det selv da..Det er så mange så sliter med angst i dag at vi ikke er alene om det, Har ikke peiling hvorfor det akoratt skulle skje med meg da egentlig pga at jeg har det kjempe fint rundt meg. Har heller ikke hatt noe plager i ungdomstiden og barndommen alltid hatt gode venner osv...Men marlene du kommer nok gjennom det skal du se :) Faktisk så hvet ingen folk som ikke har hatt angst selv åssen vi går igjennom dette som er det største ******* på jort...

Skrevet

Jeg hvet åssen du har det marlene har slit med angst i 1.5 år nå. Klarer ikke finne roen å nå er jeg inne i en dårlig periode da :D men har veldig gode venner jeg kan snakke med så det hjelper meg en del:) Jeg hvet ikke åssen jeg skal bli kvitt det men håper en dag at det kanskje går over da. Har funnet ut at det ikke hjelper å snakke med psykolog å medisiner hjelper meg heller ikke så...Men det viktigste er å snakke med noen du stoler på å kanskje har gått gjennom det selv da..Det er så mange så sliter med angst i dag at vi ikke er alene om det, Har ikke peiling hvorfor det akoratt skulle skje med meg da egentlig pga at jeg har det kjempe fint rundt meg. Har heller ikke hatt noe plager i ungdomstiden og barndommen alltid hatt gode venner osv...Men marlene du kommer nok gjennom det skal du se :) Faktisk så hvet ingen folk som ikke har hatt angst selv åssen vi går igjennom dette som er det største ******* på jort...

Jeg erhelt enig, ansgt er et *******. og de som ikke har det skjønner ikke hvordan vi har det, ta bestevennina mi, jeg sa at jeg hadde d å så sja jeg hva som sjedde da og da sa hun, da har jeg også det. men det har hun ikke, hun skulle bare VIST hvor ****** det er! :D

Men vi skal komme oss igjennom dette! er dere enig?

Skrevet

Jeg erhelt enig, ansgt er et *******. og de som ikke har det skjønner ikke hvordan vi har det, ta bestevennina mi, jeg sa at jeg hadde d å så sja jeg hva som sjedde da og da sa hun, da har jeg også det. men det har hun ikke, hun skulle bare VIST hvor ****** det er! :D

Men vi skal komme oss igjennom dette! er dere enig?

jepp! bare å stå på;) bare å ta kontakt på msn hvis du vil snakke. klemmer

Skrevet

Du er iallfall ikke alene om å ha angst! Det er jo tydelig, siden det er flere bare her på sonen som plages med angst selv og derfor vet hvordan du har det... Og som flere har sagt: Det går an å lære seg å takle angst, selv om du ikke blir 100% kvitt det, så kan det bli en veldig liten del av livet ditt etterhvert hvis du jobber med saken og får riktig hjelp. Jeg ønsker deg lykke til Marlene!

  • 3 weeks later...
Skrevet

ser dette er litt gammelit! men! jeg støtter alle som sliter med angst! har angst selv og INGEN fårstår det utenom de som har det selv... jeg sliter også selv men mye av det skyldes ting jeg har opplevd og er redd for å oppleve det igjen.. det er noe dritt!!

Håper det går bramed deg ellers og at du komme igjennom det! kan bare kontakte meg på msn viss du sliter med noe og trenger å snakke med noen som har opplevd det samme!

Skrevet

angst er en fæl ting og slite med,slitt med sosial angst i flerfoldige år jeg,med hjelp fra lykkepille og psykiater,ble jeg såpass ,at jeg klarer nå og gå tur med hundene helt alene,noe jeg aldri turte før,jeg tørr ta mer sjanser,og føler meg litt tryggere på meg selv,jeg går ikke på lykkepiller nå lengre da.Men de var faktisk til god hjelp,til å dempe ned de verste følelsene litt,sånn at jeg kunne konsentrere meg om å bli frisk,og tørre å gå ute blant folk igjen,er fryktelig slitsomt å ha det slik,og jeg hadde aldri kommet meg igjennom det uten noen å prate med.Det er den absolutte beste medisinen.

Og jo man kan nok bli kurert fra angst,jeg selv føler meg litt bedre for hver ting jeg tørr å gjøre,så regner med til slutt,kommer jeg ikke til å tenke på det engang..jeg setter meg små mål,og gjør så godt jeg kan for å nå dem..du blir nok bedre du også en dag,bare du får noen du stoler på til å prate med deg,å få ut følelser og tanker hjelper masse..lykke til

Skrevet

Hei Marlene:

Du sier du ikke helt vet hva du skal snakke om.

Men du trenger ikke ha noe spesielt tema å prate om.du kan jo Prate om det som faller deg inn.Er du lei deg og trist,så kan du jo prøve å sette ord på tristheten.

Det viktigste er at du får pratet med noen du kan stole på. Jeg vet med sikkerhet at det beste midlet er å få pratet mye om deg selv og dine problemer,på denne måten lærer du å kjenne deg selv og sette ord på problemene.

Om du enda er her inne på hundesonen ,ville jeg gjerne ha vist hvilke situasjoner som skaper angst for deg,eller er det kanskje en en snikenede sak som kommer når du minst venter det?

Uansett,du må forstå at dette er vanskelig å løse alene,så prøv å få hjelp så fort som mulig.

Du kan faktisk bli kvitt angsten eller redusere den slik at du kan leve et hekt normalt liv:)

Skrevet

Jeg kan ingenting om angst, men jeg oppdaget en brosjyre på venterommet hos fysioterapeuten.

Den handlet om angst, og gikk ut på støtte og oppfølging. Nettsiden deres kan kanskje inneholde

nyttig lesing for dere som er rammet?

Angstringen.no

Lykke til.

Skrevet

Det hørtes ikke ut som om du hadde det så lett, jeg har ingen større erfaringer med det og ha angst, men jeg håper at du har noen og prate med og muligens kanskje også gå til en psykolog, det kan kanskje hjelpe deg til å takle angsten :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...