Gå til innhold
Hundesonen.no

småhunder uegnet for familier?


henrikke

Recommended Posts

Skrevet

Ingen hunder er barnesikre, det er det som er utgangspunktet, en hund er et dyr, og barn er nå engang impulsive.

Men er det så at det er best å ha stor hund om det er småfolk i hus, da disse er mer robuste, i størresle og gemytt.?

Klart, jeg skjønner problemet med de aller minste rasene at de vil lide under "bære og løfte" stadiet sånne småsneiper liker å pusle med men...

Hørte nemlig noen ytre forleden at cavalier ikke er den beste familiehunden, nettopp på grunn av størrelse..

jeg ville si tvert i mot, men... :unsure:

Skrevet

Jeg syntes egentlig at alle barn har godt av å lære seg helt fra starten av at hunden er et levende individ som behandles med respekt og som IKKE skal rases med.

Hjemme hos oss fikk vil aldri lov til å rase med hundene, leke var lov, men fikk ikke lov til å herse eller være høylytte med dem.

Dette krever at foreldrene holder lek og samvær med hunden og barna under oppsikt i begynnelsen og setter grenser for barna når det gjelder herjing.

Så jeg syntes en familie kan ha små hunder dersom man har hundevett i familien. :)

Skrevet

Jeg syns at pommen er en forsåvidt godt egnet familie hund så lenge hunden er vant med unger. Problemet er vel helst at det er HUNDEN som blir litt usikker på barn enn omvent. Unger kan lære seg at hunder ikke skal bæres når de er så små, men jeg tror at små hunder vil ha det i sin "natur" å være litt usikker på småtasser som tråkker rundt og er mye større enn dem.

Skrevet

Nja, dersom hundene får den rette behandlingen av alle familiens medlemmer (og andre selvfølgelig), tror ikke jeg småhunder i utgangspunktet er "dårligere" familiehunder enn de litt større rasene.

Selv er jeg oppvokst med to stk. tibetansk spaniels, som sikkert kan sammenlignes med størrelsen på cavalieren. Disse var mor og datter, hvorav datteren var glad i alt og alle som kunne krype og gå, mens moren var litt engstelig overfor småbarn etter at hun en gang ble løftet opp etter halen av en gutt i klassen min (første klasse barneskolen)... Småhunder er jo litt mer utsatt for bøllete oppførsel enn de litt større...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...