Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund er en hund?


Ulvinne

Recommended Posts

Og har derfor ingen betydning eller??

Hvis bikkja ikke fører glede og gode tider inn i en familie så har den ikke rett til og leve for den er bare en hund? Hva slags mennesker er det som påstår sånt??

Detter har jeg lest på div forumer og hørt av folk jeg har snakket med.

Min hund fungerer så langt som mulig som mitt barn,hadde min datter slått noen hadde jeg vel ikke kjørt henne til legen og satt en sprøyte gift på henne??

Derimot hadde jeg prøvd og finne årsaken til hennes voldlige utfall og jobbet derfra. Og nytter ikke det ville det for et menneske vært f.eks rett til et mental syke hus,tabletter osv.. Men en hund? Nei den kan vi tydeligvis ta bak låven og skyte uten og tenke to ganger først.. Hva er dette for en innstilling og ha til levende dyr??

´et hundehold skal ikke medføre åplager og sorg for en famile´. Nei,det skal ikke et barn heller.... Gjør de derimot? JA!

Jeg fatter ikke hva som er galt med folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg er også ask noe jeg er like glad i som om han hadde vørt sønnen min. og for meg er det ingenting som heter "bare en hund" bortsjett fra det nydelige diktet da :D

men den sammenligningen med datter som slår ned folk, som ikke blir avlivet, ble litt drøy :P

forstod ikke heelt hvor du ville med innlegget? :P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg elsker Serchaj høyere enn noe annet... MEN... Skader han seg såpass at store operasjoner osv osv er nødvendig, at han har det vondt lenge osv er nødvendig.. Ta drar jeg til dyrlegen og setter inn sprøyte.. Jeg er menneske han er hund og det er alt han er og noen gang kommer til å være, HAN skjønner ikke at jeg vil at han skal leve lenger, han skjønner bare at han har det vondt..

OG en hund tenker ikke som et menneske, man kan IKKE sammenligne en hund og et barn... Ja man kan elske like sterkt MEN.. Individene tenker ikke på samme måte, altså en hund tenker ikke som barnet, så barnet kan også forklare grunnen til hvorfor den slo, det kan ikke hunden.. Noen hunder har feks fått hjerneskade og blir agresive.. Man ikke jobbe ut ifra det, og en ting til... Hvis en hund biter en annen hund (altså de krangler) fjerner man dem bare fra hverandre, samme som barn vr barn... Det er pga at barn kan lese "hverandres" kroppspråk på samme måte som hund vr hund.. Så jeg skjønner ikke hvordan folk kan sammenligne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle synes det er like stuerent å sammenligne et hund med et barn.

Jeg synes det er reelt i flere sammenhenger, og bruker det gjerne for å provosere litt..

Brødhue :"skal ikke du tenke på å få barn snart, tiden går, og livet er ikke et liv uten barn"

meg :"det skjer når det skjer: og du da? skal ikke du få mening i livet ditt og skaffe valp??"

kan de, så kan jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er en hund en hund, hvorfor skulle vi ellers ha de?

Nei, jeg ville ikke avlivet barnet mitt om det viste seg å ha store atferdsproblemer selv om jeg har avlivet en hund fordi han beit.. Like lite som jeg ville gitt en giftsprøyte til min syke mormor, til tross for at jeg har avlivet en gammel hund fordi han var syk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er en hund er en hund etc... Jeg liker ikke barn (sånn, der er det sagt) og skal aldri ha barn men det kunne ikke falt meg inn å sammenligne det jeg føler for bikkja med det en normal mor føler for barnet sitt. Jeg avlivde min forrige hund (som jeg elsket over alt på jord) fordi det viste seg plutselig at han kunne utgjøre en livsfare for andres barn..fremmede barn... som jeg altså ikke kan fordra...

Og nei, jeg synes ikke en hund absolutt skal ha en rett til å leve, heller da en rett til å dø..en hund som er død har det ikke vondt, en hund ingen har tid til derimot har det litt ille...

Det jeg synes er synd er alle de som skal omplassere og "redde" alt som kan krype å gå av hunder. Det finnes ikke så utrolig mange gode hundehjem, men det finnes et utall av omplasseringshunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et dyr er ikke like mye verdt som et menneske og vil ikke bli like mye aksepter i dette samfunnet uansett. Et dyr et er dyr (en hund er en hund) og jeg tror nok at samfunnets syn på dyr gjør at dyr blir avlivet og ikke prioriert etc. Selv om kanskje noen dyrevenner mener at dyr er like mye verdt som folk, så er de ikke det i den store sammenhengen. De aller fleste har denne: det er jo bare dyr- holdningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne kanskje vært kjekt å omplassere barna, hvis de blir litt større ansvar en jeg var forbredt på. Eller la min mor "slippe" når hun blir gammel og dårlig til beins. :) Det er litt vanskelig å sammeligne hunder med mennesker, blir litt feil, liksom. Selvfølgelig burde det vært krav om minimum grunnkurs for alle nye hundeeiere, slik at bikkja fikk en fair sjanse til å lære litt av "menneskespråket". Jeg tror at hvis hunden ikke er skadet på noen måte, er det alltid menneskenes skyld hvis hunden biter. Kanskje vi skulle la dårlige hundeeiere "sovne inn".He he. :D Sorry, den var litt drøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...