Gå til innhold
Hundesonen.no

rev


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

det går det.. hadde en blå rev en gang for lenge siden.

det er ikke no særlig å ha de inne, for de lukter temmelig stramt.

ikke like lett å "temme", og mye vanskligere å lære opp en bikkjer.

Det er iallefall min erfaring

Skrevet

Pusen min , Lotte, er oppkalt etter en rev som var kjæledyret tiil noen jeg kjente :huh:

De er som en blanding av hund og katt i måten å være på (litt nærmere katt) så hun ble aldri god på lineføring, men ellers så var hun bare trivelig..Du får ikke dressert de da..man kan lære de triks etc, de er ikke dumme, men det å ikke gå ned fra benken etc kan bli litt vanskelig.De har næringsvett..

Hun var renslig og grei å ha inne , men bodde mest ute fordi hun likte seg bedre der. Kan ikke huske at hun luktet noe spesiellt stramt, ikke verre enn en ilder i hvertfall, men det kan være fordi hun var så mye ute.

Hundegård er kjekt å ha..Kunne tenkt meg en rev jeg en gang jeg :P

Skrevet

folk sier det er fangenskap å ha rever på pelsfarmer? Veit det er verre det enn å ha reven i ditt hus, men rever er jo ikke født til og holdes inne i et hus, uansett hvor bra han har det. mener ikke det er greit jeg.. Rev er jo et vilt dyr og tilpasset til å leve i det fri ikke sitte i en hundegård og bli tatt med på tur noen ganger om dagen? det er det jeg mener.. :) ikke vondt ment for dere som har hadd rever hjemme men...

Skrevet

Finner du en sølvrev ute i den norske natur så er du god...de klarer ikke ta vare på seg selv.Derfor er det bare idioter og dyremishandlere (såkalt dyrevernere) som slipper de ut.

Skrevet

Reven Lotte og Schäferen Hera var da perlevenner.Hun kom også godt overens med collien vår.Grunnen til at de kan lukte stramt har vel noe med duftkjertlene å gjøre antar jeg :unsure:

Skrevet

Synes nå at reven hører til ute i naturen jeg :D Å ha en rev som kjæledyr er jeg litt skeptisk til, da må man vite hva man gjør for å si det sånn...

Skrevet

Jeg er enig med MrsPowers i at rever hører til ute.. Det finnes ikke noe finere enn ville dyr, da også rever, i sitt rette element.. :D

Skrevet

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Skrevet

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Nei, jeg bare lurte på hvordan det gikk å ha rev som kjæledyr. Har ikke tenkt på med det første nei :)

Skrevet

Mamma hadde rev som kjæledyr da hun var liten. Revemoren ble påkjørt og de tok til seg reveungen og gav henne mat. Hun gikk ut og inn som hun ville, men sov i senga til bestemor og bestefar. Gikk fint overens med buhunden deres også. Hun lukta visst litt, men det brydde de seg ikke om. Hun het Toppa og lød navnet sitt.

Men en dag kom naboen og skjøt henne fordi hun jaget katten hans opp i et tre!!! :angry2:

Guest Gråtass
Skrevet

Ønsker du å vite om rev og adferd, ta kontakt med Morten Bakken på universitetet for miljø og Biologi(tidligere landbrukshøyskolen på Ås). Han har bl.a veiledet studenter på et reveforsøk vedr. tamhet etc. og en bekjent av ham som driver en større hundskole har en sølvrev som "husdyr".

Hvis det er av stor innteresse for deg, send meg et pm.

Skrevet

Faren til en jeg kjenner har en rev som han går tur med. Han bor rett med en hovedvei, også går han tur med den rundt ett vann som er rett her hvor det går mye hunder. Jeg ble ganske forbausa første gang jeg så den. Den så ganske redd ut, men den var ikke gammel da.

Jeg synes egentlig det er helt greit at vi bruker rev som kjæledyr så lenge vi ikke fanger dem inn fra det fri. Tenk hvor mange rever som står stuet inn i ett lite bur hele sitt liv til det blir flådd slik at vi kan bruke pelsen dens :) Da er det bedre at de får bo som en hund.

Skrevet

sto i se og hør her for en ukes tid siden, om noen som hadde fostret opp en rev som var skadet, og han gikk fint sammens med de andre dyrene, og var en koserev :)

de gruet seg til å slippe han ut til våren...

Skrevet

For og bli kvitt lukt på hannrever er det nok å kastrere de.

Men jeg tviler på at man får lov å ha rev som kjæledyr. Iogmed at det regnes som et vilt dyr. Du kan feks ikke ta inn et pinnsvin utenifra og sette det i bur og kalle det et kjæledyr.

Er ikke 100% sikker på åssen loven ville forholde seg til en sølvrev eller blårev

Skrevet

Meneh...igjenn: prater vi ikke om sølvrev her da? Så vidt jeg har forstått så er sølvrev en mutant avlet frem av menneker.Hvor finner man de i skogen? Den er et produksjonsdyr på lik linje som ei ku og jeg finner ingen som helst grunn til å ikke ha en som kjærledyr hvis man ønsker det.

Det er vel ingen som prater om å løpe å fange rødrev i skogen?

Skrevet

for mange år siden brukte blandings hunden vår å leke med en rev.. han bode like opp for huset hvort.. men en dag blei han bare borte

Skrevet

Syntest så lenge reven får gå inn og ut som den vil så hadde det ikke gjort noe om den hadde bodd hos mennesker da. Men dette måtte vært pga enten at mora var død eller bare at reven var svak og hadde lite næring osv.... Men ville ikke bare tatt en revunge liksom og tatt med meg hjem... Men det måtte ha vært av gode årsaker.

Skrevet

jeg er enig i at de skal få være ute i naturen! kan ikke bare gå å ta piggsvin med hjem i ett bur heller liksom! Det var min mening!

Skrevet

Halo??

Det er ikke snakk om ville rever, men evt en rev fra en farm, som ikke kan greie seg ute i det fri uansett.

hvorfor føler jeg det er som å snakke til en vegg?

Skrevet

Da jeg var liten så hadde bygda sin egen kjælerev.

Dette var en rømt sølvrev som holdt til i det lille byggefeltet vi bodde. Den var håndtam og kom når vi ropte på den. (den fikk det originale navnet Mikkel :rolleyes: )

Den ble også bestevenner med kattene våre og kom gjerne inn på kjøkkenet i ny og ne for å spise kattemat sammen med dem.

Den bodde ikke inne hos noen, men hadde sovesteder i de fleste garasjer. Den gikk fra hus til hus og fikk mat og kos og hver dag når toget fra Røros til Trondheim kom så stod han på perrongen og ventet, for han visste at konduktøren kom med vafler til han.

Hvordan det er å ha en rev boende inne hos seg hele tiden vet jeg ikke, men det er iallefall ikke noe problem å få de tamme og kjælne samt få de til å gå overens med både katter og hunder. (mine katter bli iallefall ikke spist av reven, de lå og sov sammen i garasjen istedet)

Det er IKKE ulovlig å ha sølvrev eller blårev som kjæledyr. Dette er, som flere har nevnt, ikke dyr som finnes naturlig i den norske fauna, så det er faktisk ulovlig å slippe dem løs i skogen. Likevel er de ikke så domestiserte som våre hunder og katter, og derfor vet jeg ikke helt om det er riktig å ha dem som kjæledyr heller.

Å temme sølvrev/blårev fra pelsfarm burde ikke være noe problem. Det gjøres jo med blandt annet ilder uten problem, og det er også mulig å temme mink fra pelsfarmer. (ilder er nok litt mer domestisert enn både mink og rev, men det skulle ikke by på store problemer med de heller)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...