Gå til innhold
Hundesonen.no

rev


Kristina

Recommended Posts

Pusen min , Lotte, er oppkalt etter en rev som var kjæledyret tiil noen jeg kjente :huh:

De er som en blanding av hund og katt i måten å være på (litt nærmere katt) så hun ble aldri god på lineføring, men ellers så var hun bare trivelig..Du får ikke dressert de da..man kan lære de triks etc, de er ikke dumme, men det å ikke gå ned fra benken etc kan bli litt vanskelig.De har næringsvett..

Hun var renslig og grei å ha inne , men bodde mest ute fordi hun likte seg bedre der. Kan ikke huske at hun luktet noe spesiellt stramt, ikke verre enn en ilder i hvertfall, men det kan være fordi hun var så mye ute.

Hundegård er kjekt å ha..Kunne tenkt meg en rev jeg en gang jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk sier det er fangenskap å ha rever på pelsfarmer? Veit det er verre det enn å ha reven i ditt hus, men rever er jo ikke født til og holdes inne i et hus, uansett hvor bra han har det. mener ikke det er greit jeg.. Rev er jo et vilt dyr og tilpasset til å leve i det fri ikke sitte i en hundegård og bli tatt med på tur noen ganger om dagen? det er det jeg mener.. :) ikke vondt ment for dere som har hadd rever hjemme men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Nei, jeg bare lurte på hvordan det gikk å ha rev som kjæledyr. Har ikke tenkt på med det første nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde rev som kjæledyr da hun var liten. Revemoren ble påkjørt og de tok til seg reveungen og gav henne mat. Hun gikk ut og inn som hun ville, men sov i senga til bestemor og bestefar. Gikk fint overens med buhunden deres også. Hun lukta visst litt, men det brydde de seg ikke om. Hun het Toppa og lød navnet sitt.

Men en dag kom naboen og skjøt henne fordi hun jaget katten hans opp i et tre!!! :angry2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ønsker du å vite om rev og adferd, ta kontakt med Morten Bakken på universitetet for miljø og Biologi(tidligere landbrukshøyskolen på Ås). Han har bl.a veiledet studenter på et reveforsøk vedr. tamhet etc. og en bekjent av ham som driver en større hundskole har en sølvrev som "husdyr".

Hvis det er av stor innteresse for deg, send meg et pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren til en jeg kjenner har en rev som han går tur med. Han bor rett med en hovedvei, også går han tur med den rundt ett vann som er rett her hvor det går mye hunder. Jeg ble ganske forbausa første gang jeg så den. Den så ganske redd ut, men den var ikke gammel da.

Jeg synes egentlig det er helt greit at vi bruker rev som kjæledyr så lenge vi ikke fanger dem inn fra det fri. Tenk hvor mange rever som står stuet inn i ett lite bur hele sitt liv til det blir flådd slik at vi kan bruke pelsen dens :) Da er det bedre at de får bo som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sto i se og hør her for en ukes tid siden, om noen som hadde fostret opp en rev som var skadet, og han gikk fint sammens med de andre dyrene, og var en koserev :)

de gruet seg til å slippe han ut til våren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og bli kvitt lukt på hannrever er det nok å kastrere de.

Men jeg tviler på at man får lov å ha rev som kjæledyr. Iogmed at det regnes som et vilt dyr. Du kan feks ikke ta inn et pinnsvin utenifra og sette det i bur og kalle det et kjæledyr.

Er ikke 100% sikker på åssen loven ville forholde seg til en sølvrev eller blårev

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meneh...igjenn: prater vi ikke om sølvrev her da? Så vidt jeg har forstått så er sølvrev en mutant avlet frem av menneker.Hvor finner man de i skogen? Den er et produksjonsdyr på lik linje som ei ku og jeg finner ingen som helst grunn til å ikke ha en som kjærledyr hvis man ønsker det.

Det er vel ingen som prater om å løpe å fange rødrev i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntest så lenge reven får gå inn og ut som den vil så hadde det ikke gjort noe om den hadde bodd hos mennesker da. Men dette måtte vært pga enten at mora var død eller bare at reven var svak og hadde lite næring osv.... Men ville ikke bare tatt en revunge liksom og tatt med meg hjem... Men det måtte ha vært av gode årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten så hadde bygda sin egen kjælerev.

Dette var en rømt sølvrev som holdt til i det lille byggefeltet vi bodde. Den var håndtam og kom når vi ropte på den. (den fikk det originale navnet Mikkel :rolleyes: )

Den ble også bestevenner med kattene våre og kom gjerne inn på kjøkkenet i ny og ne for å spise kattemat sammen med dem.

Den bodde ikke inne hos noen, men hadde sovesteder i de fleste garasjer. Den gikk fra hus til hus og fikk mat og kos og hver dag når toget fra Røros til Trondheim kom så stod han på perrongen og ventet, for han visste at konduktøren kom med vafler til han.

Hvordan det er å ha en rev boende inne hos seg hele tiden vet jeg ikke, men det er iallefall ikke noe problem å få de tamme og kjælne samt få de til å gå overens med både katter og hunder. (mine katter bli iallefall ikke spist av reven, de lå og sov sammen i garasjen istedet)

Det er IKKE ulovlig å ha sølvrev eller blårev som kjæledyr. Dette er, som flere har nevnt, ikke dyr som finnes naturlig i den norske fauna, så det er faktisk ulovlig å slippe dem løs i skogen. Likevel er de ikke så domestiserte som våre hunder og katter, og derfor vet jeg ikke helt om det er riktig å ha dem som kjæledyr heller.

Å temme sølvrev/blårev fra pelsfarm burde ikke være noe problem. Det gjøres jo med blandt annet ilder uten problem, og det er også mulig å temme mink fra pelsfarmer. (ilder er nok litt mer domestisert enn både mink og rev, men det skulle ikke by på store problemer med de heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...