Gå til innhold
Hundesonen.no

rev


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

det går det.. hadde en blå rev en gang for lenge siden.

det er ikke no særlig å ha de inne, for de lukter temmelig stramt.

ikke like lett å "temme", og mye vanskligere å lære opp en bikkjer.

Det er iallefall min erfaring

Skrevet

Pusen min , Lotte, er oppkalt etter en rev som var kjæledyret tiil noen jeg kjente :huh:

De er som en blanding av hund og katt i måten å være på (litt nærmere katt) så hun ble aldri god på lineføring, men ellers så var hun bare trivelig..Du får ikke dressert de da..man kan lære de triks etc, de er ikke dumme, men det å ikke gå ned fra benken etc kan bli litt vanskelig.De har næringsvett..

Hun var renslig og grei å ha inne , men bodde mest ute fordi hun likte seg bedre der. Kan ikke huske at hun luktet noe spesiellt stramt, ikke verre enn en ilder i hvertfall, men det kan være fordi hun var så mye ute.

Hundegård er kjekt å ha..Kunne tenkt meg en rev jeg en gang jeg :P

Skrevet

folk sier det er fangenskap å ha rever på pelsfarmer? Veit det er verre det enn å ha reven i ditt hus, men rever er jo ikke født til og holdes inne i et hus, uansett hvor bra han har det. mener ikke det er greit jeg.. Rev er jo et vilt dyr og tilpasset til å leve i det fri ikke sitte i en hundegård og bli tatt med på tur noen ganger om dagen? det er det jeg mener.. :) ikke vondt ment for dere som har hadd rever hjemme men...

Skrevet

Finner du en sølvrev ute i den norske natur så er du god...de klarer ikke ta vare på seg selv.Derfor er det bare idioter og dyremishandlere (såkalt dyrevernere) som slipper de ut.

Skrevet

Reven Lotte og Schäferen Hera var da perlevenner.Hun kom også godt overens med collien vår.Grunnen til at de kan lukte stramt har vel noe med duftkjertlene å gjøre antar jeg :unsure:

Skrevet

Synes nå at reven hører til ute i naturen jeg :D Å ha en rev som kjæledyr er jeg litt skeptisk til, da må man vite hva man gjør for å si det sånn...

Skrevet

Jeg er enig med MrsPowers i at rever hører til ute.. Det finnes ikke noe finere enn ville dyr, da også rever, i sitt rette element.. :D

Skrevet

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Skrevet

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Nei, jeg bare lurte på hvordan det gikk å ha rev som kjæledyr. Har ikke tenkt på med det første nei :)

Skrevet

Mamma hadde rev som kjæledyr da hun var liten. Revemoren ble påkjørt og de tok til seg reveungen og gav henne mat. Hun gikk ut og inn som hun ville, men sov i senga til bestemor og bestefar. Gikk fint overens med buhunden deres også. Hun lukta visst litt, men det brydde de seg ikke om. Hun het Toppa og lød navnet sitt.

Men en dag kom naboen og skjøt henne fordi hun jaget katten hans opp i et tre!!! :angry2:

Guest Gråtass
Skrevet

Ønsker du å vite om rev og adferd, ta kontakt med Morten Bakken på universitetet for miljø og Biologi(tidligere landbrukshøyskolen på Ås). Han har bl.a veiledet studenter på et reveforsøk vedr. tamhet etc. og en bekjent av ham som driver en større hundskole har en sølvrev som "husdyr".

Hvis det er av stor innteresse for deg, send meg et pm.

Skrevet

Faren til en jeg kjenner har en rev som han går tur med. Han bor rett med en hovedvei, også går han tur med den rundt ett vann som er rett her hvor det går mye hunder. Jeg ble ganske forbausa første gang jeg så den. Den så ganske redd ut, men den var ikke gammel da.

Jeg synes egentlig det er helt greit at vi bruker rev som kjæledyr så lenge vi ikke fanger dem inn fra det fri. Tenk hvor mange rever som står stuet inn i ett lite bur hele sitt liv til det blir flådd slik at vi kan bruke pelsen dens :) Da er det bedre at de får bo som en hund.

Skrevet

sto i se og hør her for en ukes tid siden, om noen som hadde fostret opp en rev som var skadet, og han gikk fint sammens med de andre dyrene, og var en koserev :)

de gruet seg til å slippe han ut til våren...

Skrevet

For og bli kvitt lukt på hannrever er det nok å kastrere de.

Men jeg tviler på at man får lov å ha rev som kjæledyr. Iogmed at det regnes som et vilt dyr. Du kan feks ikke ta inn et pinnsvin utenifra og sette det i bur og kalle det et kjæledyr.

Er ikke 100% sikker på åssen loven ville forholde seg til en sølvrev eller blårev

Skrevet

Meneh...igjenn: prater vi ikke om sølvrev her da? Så vidt jeg har forstått så er sølvrev en mutant avlet frem av menneker.Hvor finner man de i skogen? Den er et produksjonsdyr på lik linje som ei ku og jeg finner ingen som helst grunn til å ikke ha en som kjærledyr hvis man ønsker det.

Det er vel ingen som prater om å løpe å fange rødrev i skogen?

Skrevet

for mange år siden brukte blandings hunden vår å leke med en rev.. han bode like opp for huset hvort.. men en dag blei han bare borte

Skrevet

Syntest så lenge reven får gå inn og ut som den vil så hadde det ikke gjort noe om den hadde bodd hos mennesker da. Men dette måtte vært pga enten at mora var død eller bare at reven var svak og hadde lite næring osv.... Men ville ikke bare tatt en revunge liksom og tatt med meg hjem... Men det måtte ha vært av gode årsaker.

Skrevet

jeg er enig i at de skal få være ute i naturen! kan ikke bare gå å ta piggsvin med hjem i ett bur heller liksom! Det var min mening!

Skrevet

Halo??

Det er ikke snakk om ville rever, men evt en rev fra en farm, som ikke kan greie seg ute i det fri uansett.

hvorfor føler jeg det er som å snakke til en vegg?

Skrevet

Da jeg var liten så hadde bygda sin egen kjælerev.

Dette var en rømt sølvrev som holdt til i det lille byggefeltet vi bodde. Den var håndtam og kom når vi ropte på den. (den fikk det originale navnet Mikkel :rolleyes: )

Den ble også bestevenner med kattene våre og kom gjerne inn på kjøkkenet i ny og ne for å spise kattemat sammen med dem.

Den bodde ikke inne hos noen, men hadde sovesteder i de fleste garasjer. Den gikk fra hus til hus og fikk mat og kos og hver dag når toget fra Røros til Trondheim kom så stod han på perrongen og ventet, for han visste at konduktøren kom med vafler til han.

Hvordan det er å ha en rev boende inne hos seg hele tiden vet jeg ikke, men det er iallefall ikke noe problem å få de tamme og kjælne samt få de til å gå overens med både katter og hunder. (mine katter bli iallefall ikke spist av reven, de lå og sov sammen i garasjen istedet)

Det er IKKE ulovlig å ha sølvrev eller blårev som kjæledyr. Dette er, som flere har nevnt, ikke dyr som finnes naturlig i den norske fauna, så det er faktisk ulovlig å slippe dem løs i skogen. Likevel er de ikke så domestiserte som våre hunder og katter, og derfor vet jeg ikke helt om det er riktig å ha dem som kjæledyr heller.

Å temme sølvrev/blårev fra pelsfarm burde ikke være noe problem. Det gjøres jo med blandt annet ilder uten problem, og det er også mulig å temme mink fra pelsfarmer. (ilder er nok litt mer domestisert enn både mink og rev, men det skulle ikke by på store problemer med de heller)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...