Gå til innhold
Hundesonen.no

rev


Kristina

Recommended Posts

Pusen min , Lotte, er oppkalt etter en rev som var kjæledyret tiil noen jeg kjente :huh:

De er som en blanding av hund og katt i måten å være på (litt nærmere katt) så hun ble aldri god på lineføring, men ellers så var hun bare trivelig..Du får ikke dressert de da..man kan lære de triks etc, de er ikke dumme, men det å ikke gå ned fra benken etc kan bli litt vanskelig.De har næringsvett..

Hun var renslig og grei å ha inne , men bodde mest ute fordi hun likte seg bedre der. Kan ikke huske at hun luktet noe spesiellt stramt, ikke verre enn en ilder i hvertfall, men det kan være fordi hun var så mye ute.

Hundegård er kjekt å ha..Kunne tenkt meg en rev jeg en gang jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk sier det er fangenskap å ha rever på pelsfarmer? Veit det er verre det enn å ha reven i ditt hus, men rever er jo ikke født til og holdes inne i et hus, uansett hvor bra han har det. mener ikke det er greit jeg.. Rev er jo et vilt dyr og tilpasset til å leve i det fri ikke sitte i en hundegård og bli tatt med på tur noen ganger om dagen? det er det jeg mener.. :) ikke vondt ment for dere som har hadd rever hjemme men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Nei, jeg bare lurte på hvordan det gikk å ha rev som kjæledyr. Har ikke tenkt på med det første nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde rev som kjæledyr da hun var liten. Revemoren ble påkjørt og de tok til seg reveungen og gav henne mat. Hun gikk ut og inn som hun ville, men sov i senga til bestemor og bestefar. Gikk fint overens med buhunden deres også. Hun lukta visst litt, men det brydde de seg ikke om. Hun het Toppa og lød navnet sitt.

Men en dag kom naboen og skjøt henne fordi hun jaget katten hans opp i et tre!!! :angry2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ønsker du å vite om rev og adferd, ta kontakt med Morten Bakken på universitetet for miljø og Biologi(tidligere landbrukshøyskolen på Ås). Han har bl.a veiledet studenter på et reveforsøk vedr. tamhet etc. og en bekjent av ham som driver en større hundskole har en sølvrev som "husdyr".

Hvis det er av stor innteresse for deg, send meg et pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren til en jeg kjenner har en rev som han går tur med. Han bor rett med en hovedvei, også går han tur med den rundt ett vann som er rett her hvor det går mye hunder. Jeg ble ganske forbausa første gang jeg så den. Den så ganske redd ut, men den var ikke gammel da.

Jeg synes egentlig det er helt greit at vi bruker rev som kjæledyr så lenge vi ikke fanger dem inn fra det fri. Tenk hvor mange rever som står stuet inn i ett lite bur hele sitt liv til det blir flådd slik at vi kan bruke pelsen dens :) Da er det bedre at de får bo som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sto i se og hør her for en ukes tid siden, om noen som hadde fostret opp en rev som var skadet, og han gikk fint sammens med de andre dyrene, og var en koserev :)

de gruet seg til å slippe han ut til våren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og bli kvitt lukt på hannrever er det nok å kastrere de.

Men jeg tviler på at man får lov å ha rev som kjæledyr. Iogmed at det regnes som et vilt dyr. Du kan feks ikke ta inn et pinnsvin utenifra og sette det i bur og kalle det et kjæledyr.

Er ikke 100% sikker på åssen loven ville forholde seg til en sølvrev eller blårev

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meneh...igjenn: prater vi ikke om sølvrev her da? Så vidt jeg har forstått så er sølvrev en mutant avlet frem av menneker.Hvor finner man de i skogen? Den er et produksjonsdyr på lik linje som ei ku og jeg finner ingen som helst grunn til å ikke ha en som kjærledyr hvis man ønsker det.

Det er vel ingen som prater om å løpe å fange rødrev i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntest så lenge reven får gå inn og ut som den vil så hadde det ikke gjort noe om den hadde bodd hos mennesker da. Men dette måtte vært pga enten at mora var død eller bare at reven var svak og hadde lite næring osv.... Men ville ikke bare tatt en revunge liksom og tatt med meg hjem... Men det måtte ha vært av gode årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten så hadde bygda sin egen kjælerev.

Dette var en rømt sølvrev som holdt til i det lille byggefeltet vi bodde. Den var håndtam og kom når vi ropte på den. (den fikk det originale navnet Mikkel :rolleyes: )

Den ble også bestevenner med kattene våre og kom gjerne inn på kjøkkenet i ny og ne for å spise kattemat sammen med dem.

Den bodde ikke inne hos noen, men hadde sovesteder i de fleste garasjer. Den gikk fra hus til hus og fikk mat og kos og hver dag når toget fra Røros til Trondheim kom så stod han på perrongen og ventet, for han visste at konduktøren kom med vafler til han.

Hvordan det er å ha en rev boende inne hos seg hele tiden vet jeg ikke, men det er iallefall ikke noe problem å få de tamme og kjælne samt få de til å gå overens med både katter og hunder. (mine katter bli iallefall ikke spist av reven, de lå og sov sammen i garasjen istedet)

Det er IKKE ulovlig å ha sølvrev eller blårev som kjæledyr. Dette er, som flere har nevnt, ikke dyr som finnes naturlig i den norske fauna, så det er faktisk ulovlig å slippe dem løs i skogen. Likevel er de ikke så domestiserte som våre hunder og katter, og derfor vet jeg ikke helt om det er riktig å ha dem som kjæledyr heller.

Å temme sølvrev/blårev fra pelsfarm burde ikke være noe problem. Det gjøres jo med blandt annet ilder uten problem, og det er også mulig å temme mink fra pelsfarmer. (ilder er nok litt mer domestisert enn både mink og rev, men det skulle ikke by på store problemer med de heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...