Gå til innhold
Hundesonen.no

rev


Kristina

Recommended Posts

Pusen min , Lotte, er oppkalt etter en rev som var kjæledyret tiil noen jeg kjente :huh:

De er som en blanding av hund og katt i måten å være på (litt nærmere katt) så hun ble aldri god på lineføring, men ellers så var hun bare trivelig..Du får ikke dressert de da..man kan lære de triks etc, de er ikke dumme, men det å ikke gå ned fra benken etc kan bli litt vanskelig.De har næringsvett..

Hun var renslig og grei å ha inne , men bodde mest ute fordi hun likte seg bedre der. Kan ikke huske at hun luktet noe spesiellt stramt, ikke verre enn en ilder i hvertfall, men det kan være fordi hun var så mye ute.

Hundegård er kjekt å ha..Kunne tenkt meg en rev jeg en gang jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk sier det er fangenskap å ha rever på pelsfarmer? Veit det er verre det enn å ha reven i ditt hus, men rever er jo ikke født til og holdes inne i et hus, uansett hvor bra han har det. mener ikke det er greit jeg.. Rev er jo et vilt dyr og tilpasset til å leve i det fri ikke sitte i en hundegård og bli tatt med på tur noen ganger om dagen? det er det jeg mener.. :) ikke vondt ment for dere som har hadd rever hjemme men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen vi pleier å gå, stinker det revepiss innimellom! Ville nok nødig ha den lukta inne, ja! Men den reven er nok rød, og ute på natterov. Skjønner ikke helt greia, jeg. Ønsker du deg en sølvrev som kjeledegge? Hadde det ikke vært bedre å ønske seg at det ble slutt på avl av pelsdyr som er så ødlagt at de ikke vil klare seg ute i naturen? Kjæledyr er det ihvertfall ikke!

Nei, jeg bare lurte på hvordan det gikk å ha rev som kjæledyr. Har ikke tenkt på med det første nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde rev som kjæledyr da hun var liten. Revemoren ble påkjørt og de tok til seg reveungen og gav henne mat. Hun gikk ut og inn som hun ville, men sov i senga til bestemor og bestefar. Gikk fint overens med buhunden deres også. Hun lukta visst litt, men det brydde de seg ikke om. Hun het Toppa og lød navnet sitt.

Men en dag kom naboen og skjøt henne fordi hun jaget katten hans opp i et tre!!! :angry2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ønsker du å vite om rev og adferd, ta kontakt med Morten Bakken på universitetet for miljø og Biologi(tidligere landbrukshøyskolen på Ås). Han har bl.a veiledet studenter på et reveforsøk vedr. tamhet etc. og en bekjent av ham som driver en større hundskole har en sølvrev som "husdyr".

Hvis det er av stor innteresse for deg, send meg et pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren til en jeg kjenner har en rev som han går tur med. Han bor rett med en hovedvei, også går han tur med den rundt ett vann som er rett her hvor det går mye hunder. Jeg ble ganske forbausa første gang jeg så den. Den så ganske redd ut, men den var ikke gammel da.

Jeg synes egentlig det er helt greit at vi bruker rev som kjæledyr så lenge vi ikke fanger dem inn fra det fri. Tenk hvor mange rever som står stuet inn i ett lite bur hele sitt liv til det blir flådd slik at vi kan bruke pelsen dens :) Da er det bedre at de får bo som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sto i se og hør her for en ukes tid siden, om noen som hadde fostret opp en rev som var skadet, og han gikk fint sammens med de andre dyrene, og var en koserev :)

de gruet seg til å slippe han ut til våren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og bli kvitt lukt på hannrever er det nok å kastrere de.

Men jeg tviler på at man får lov å ha rev som kjæledyr. Iogmed at det regnes som et vilt dyr. Du kan feks ikke ta inn et pinnsvin utenifra og sette det i bur og kalle det et kjæledyr.

Er ikke 100% sikker på åssen loven ville forholde seg til en sølvrev eller blårev

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meneh...igjenn: prater vi ikke om sølvrev her da? Så vidt jeg har forstått så er sølvrev en mutant avlet frem av menneker.Hvor finner man de i skogen? Den er et produksjonsdyr på lik linje som ei ku og jeg finner ingen som helst grunn til å ikke ha en som kjærledyr hvis man ønsker det.

Det er vel ingen som prater om å løpe å fange rødrev i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntest så lenge reven får gå inn og ut som den vil så hadde det ikke gjort noe om den hadde bodd hos mennesker da. Men dette måtte vært pga enten at mora var død eller bare at reven var svak og hadde lite næring osv.... Men ville ikke bare tatt en revunge liksom og tatt med meg hjem... Men det måtte ha vært av gode årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten så hadde bygda sin egen kjælerev.

Dette var en rømt sølvrev som holdt til i det lille byggefeltet vi bodde. Den var håndtam og kom når vi ropte på den. (den fikk det originale navnet Mikkel :rolleyes: )

Den ble også bestevenner med kattene våre og kom gjerne inn på kjøkkenet i ny og ne for å spise kattemat sammen med dem.

Den bodde ikke inne hos noen, men hadde sovesteder i de fleste garasjer. Den gikk fra hus til hus og fikk mat og kos og hver dag når toget fra Røros til Trondheim kom så stod han på perrongen og ventet, for han visste at konduktøren kom med vafler til han.

Hvordan det er å ha en rev boende inne hos seg hele tiden vet jeg ikke, men det er iallefall ikke noe problem å få de tamme og kjælne samt få de til å gå overens med både katter og hunder. (mine katter bli iallefall ikke spist av reven, de lå og sov sammen i garasjen istedet)

Det er IKKE ulovlig å ha sølvrev eller blårev som kjæledyr. Dette er, som flere har nevnt, ikke dyr som finnes naturlig i den norske fauna, så det er faktisk ulovlig å slippe dem løs i skogen. Likevel er de ikke så domestiserte som våre hunder og katter, og derfor vet jeg ikke helt om det er riktig å ha dem som kjæledyr heller.

Å temme sølvrev/blårev fra pelsfarm burde ikke være noe problem. Det gjøres jo med blandt annet ilder uten problem, og det er også mulig å temme mink fra pelsfarmer. (ilder er nok litt mer domestisert enn både mink og rev, men det skulle ikke by på store problemer med de heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...