Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva i alle dager feiler det Samojeden vår da???


Lazita

Recommended Posts

Snill som dagen er lang. Ja det kan en trygt si.

Er ute i hagen med dem og der står det pluttselig 2 hjort(mor og barn) på plassen (ja da dette har skjedd før 3 ganger faktisk med samojeden i hagen).

Småen er heldighvis i bånd og Tinka legger ikke merke til den før jeg løfter henne opp (hadde hun vært løs når hun så dem så hadde de vært over alle hauger det kan jeg garantere), Aiwa har jeg ikke sjangs til å holde igjen så hun løper bort for åsjekke dette greiene som står å ser på oss.

De løper ned i skogkanten igjen og blir ståendes mens Aiwa går rundt (på noen meters avstand) og snuser mens jeg tar de to andre hundene i hus og tenker de kommer til å knerte hunden , alle vet jo at de kan sparke i hel et menneske så en hund blir vell liten matsj for to hjorter.

Nei da Aiwa kommer opp igjen hun og jeg henter kamera for å se om jeg får tatt noen bilder, dessverre så er det litt for mørkt så får bare med konturene av de store fine "nye husdyrene våres" (kan nesten kalle dem det nå for det er ikke første gangen at de gresser i hagen vår).

Det merkelige er jo at ikke innstingte til Aiwa slår inn så hun begynner å jakte på dem, men neida hun skal bare bort å hilse på de store hundene hun også kommer hun tilbake med en gang jeg roper på henne.

er ikke det litt rart at en hund gjør slikt? hun jager dem ikke skla bare hilse på også retunere hun, hvis jeg da ikke kaller henne inn før hun kommer så langt at hun har dem på ca 1-2 meters avstand, og det kommer ikke et knyst i fra hunden hun er helt stille, bare veldig nysgjerrig. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn så er det andre gangen det har skjedd, at jeg har måtte kalle henne inn forde at det plutselig er hjort i hagen.

Rat å tenke på egentlig at det kommer slike dyr i hagen vår når vi bor så sentralt, men vi har jo en del skog rett utenfor her og ikke minst et fjell.

Men hjort har vi altså hatt i hagen før men da hadde jeg bare tatt Aiwa med meg ut og hun hadde da veldig lyst å sjekke ut de "rare hundene", men da også stoppet hun når (mor fikk panikk og skrek NEI) og så rart på meg for så å komme med en gang jeg sa hit til henne.

Det er jo litt rart at hun er så lydig, vi har jo aldri trent på slike situasjoenr som andre dyr og innkalling med henne, men hunden er jo dumsnill så det er kanskje derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...