Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva i alle dager feiler det Samojeden vår da???


Lazita

Recommended Posts

Snill som dagen er lang. Ja det kan en trygt si.

Er ute i hagen med dem og der står det pluttselig 2 hjort(mor og barn) på plassen (ja da dette har skjedd før 3 ganger faktisk med samojeden i hagen).

Småen er heldighvis i bånd og Tinka legger ikke merke til den før jeg løfter henne opp (hadde hun vært løs når hun så dem så hadde de vært over alle hauger det kan jeg garantere), Aiwa har jeg ikke sjangs til å holde igjen så hun løper bort for åsjekke dette greiene som står å ser på oss.

De løper ned i skogkanten igjen og blir ståendes mens Aiwa går rundt (på noen meters avstand) og snuser mens jeg tar de to andre hundene i hus og tenker de kommer til å knerte hunden , alle vet jo at de kan sparke i hel et menneske så en hund blir vell liten matsj for to hjorter.

Nei da Aiwa kommer opp igjen hun og jeg henter kamera for å se om jeg får tatt noen bilder, dessverre så er det litt for mørkt så får bare med konturene av de store fine "nye husdyrene våres" (kan nesten kalle dem det nå for det er ikke første gangen at de gresser i hagen vår).

Det merkelige er jo at ikke innstingte til Aiwa slår inn så hun begynner å jakte på dem, men neida hun skal bare bort å hilse på de store hundene hun også kommer hun tilbake med en gang jeg roper på henne.

er ikke det litt rart at en hund gjør slikt? hun jager dem ikke skla bare hilse på også retunere hun, hvis jeg da ikke kaller henne inn før hun kommer så langt at hun har dem på ca 1-2 meters avstand, og det kommer ikke et knyst i fra hunden hun er helt stille, bare veldig nysgjerrig. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn så er det andre gangen det har skjedd, at jeg har måtte kalle henne inn forde at det plutselig er hjort i hagen.

Rat å tenke på egentlig at det kommer slike dyr i hagen vår når vi bor så sentralt, men vi har jo en del skog rett utenfor her og ikke minst et fjell.

Men hjort har vi altså hatt i hagen før men da hadde jeg bare tatt Aiwa med meg ut og hun hadde da veldig lyst å sjekke ut de "rare hundene", men da også stoppet hun når (mor fikk panikk og skrek NEI) og så rart på meg for så å komme med en gang jeg sa hit til henne.

Det er jo litt rart at hun er så lydig, vi har jo aldri trent på slike situasjoenr som andre dyr og innkalling med henne, men hunden er jo dumsnill så det er kanskje derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...