Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva i alle dager feiler det Samojeden vår da???


Lazita

Recommended Posts

Skrevet

Snill som dagen er lang. Ja det kan en trygt si.

Er ute i hagen med dem og der står det pluttselig 2 hjort(mor og barn) på plassen (ja da dette har skjedd før 3 ganger faktisk med samojeden i hagen).

Småen er heldighvis i bånd og Tinka legger ikke merke til den før jeg løfter henne opp (hadde hun vært løs når hun så dem så hadde de vært over alle hauger det kan jeg garantere), Aiwa har jeg ikke sjangs til å holde igjen så hun løper bort for åsjekke dette greiene som står å ser på oss.

De løper ned i skogkanten igjen og blir ståendes mens Aiwa går rundt (på noen meters avstand) og snuser mens jeg tar de to andre hundene i hus og tenker de kommer til å knerte hunden , alle vet jo at de kan sparke i hel et menneske så en hund blir vell liten matsj for to hjorter.

Nei da Aiwa kommer opp igjen hun og jeg henter kamera for å se om jeg får tatt noen bilder, dessverre så er det litt for mørkt så får bare med konturene av de store fine "nye husdyrene våres" (kan nesten kalle dem det nå for det er ikke første gangen at de gresser i hagen vår).

Det merkelige er jo at ikke innstingte til Aiwa slår inn så hun begynner å jakte på dem, men neida hun skal bare bort å hilse på de store hundene hun også kommer hun tilbake med en gang jeg roper på henne.

er ikke det litt rart at en hund gjør slikt? hun jager dem ikke skla bare hilse på også retunere hun, hvis jeg da ikke kaller henne inn før hun kommer så langt at hun har dem på ca 1-2 meters avstand, og det kommer ikke et knyst i fra hunden hun er helt stille, bare veldig nysgjerrig. :?

Skrevet

nei, det er vel ikke så rart egentlig. Om hun ikke er trent på å bruke jaktinstinktet sitt så ligger det bare latent. :)

Skrevet

Ganske deilig at hun ikke var over alle hauger og fint at hun hørte på deg når du kallte hun inn.

Man kan bli litt :? på instingtene dems en gang i blandt.

Skrevet

For å si det sånn så er det andre gangen det har skjedd, at jeg har måtte kalle henne inn forde at det plutselig er hjort i hagen.

Rat å tenke på egentlig at det kommer slike dyr i hagen vår når vi bor så sentralt, men vi har jo en del skog rett utenfor her og ikke minst et fjell.

Men hjort har vi altså hatt i hagen før men da hadde jeg bare tatt Aiwa med meg ut og hun hadde da veldig lyst å sjekke ut de "rare hundene", men da også stoppet hun når (mor fikk panikk og skrek NEI) og så rart på meg for så å komme med en gang jeg sa hit til henne.

Det er jo litt rart at hun er så lydig, vi har jo aldri trent på slike situasjoenr som andre dyr og innkalling med henne, men hunden er jo dumsnill så det er kanskje derfor.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...